Det såkalte ressursregnskapet er gjort opp ved årsskiftet, og gjelder kun den oljen og gassen det er mulig å utvinne.
Oljedirektoratet anslår at den totale mengden petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel er på rundt 15,6 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter.
Disse er fordelt på følgende måte:
* 7,3 milliarder er allerede solgt og levert.
* 8,3 milliarder gjenstår å produsere.
Blant den oljen og gassen som ennå ikke er hentet opp, anslår direktoratet at 47 prosent ennå ikke er funnet.
Det er funnet 4,4 milliarder kubikkmeter oljeekvivalenter som ennå ikke er blitt produsert.
Det gigantiske tankskipet ble funnet på 3461 meters dyp i den sørlige delen av Atlanterhavet, omlag 1800 nautiske mil fra Cape Town i Sør-Afrika.
Det melder Ocean Infinity, som ble leid inn av Sør-Koreanske myndigheter til å gjennomføre søket.
Det var skipet Seabed Constructor som ble brukt i forbindelse med letearbeidet. Skipet har registrert havn i Bergen, og var tidligere eid av det norske rederiet Olympic, da under navnet Olympic Athene.
I dag er det rederiet Swire Seabed, med hovedkontor i Sandviken i Bergen, som eier subsea-skipet.
Bare to overlevde katastrofen
Bulkskipet Stellar Daisy var lastet med jernmalm da det forlot Brasil på vei til Kina i mars 2017.
3700 kilometer utenfor kysten av Uruguay skjer en fatal ulykke som på kort tid senker skipet. Bare to av mannskapet på 24 overlevde katastrofen.
Skipet var med sine 148.000 bruttotonn, det desidert største skipet som sank i 2017, ifølge en rapport fra Allianz.
– Vi er glade for at vi nå kan melde at vi har funnet Stellar Daisy, spesielt for vår klient, myndighetene i Sør Korea, men også for de pårørende av mannskapet, sier administrerende direktør i Ocean Infinity i en melding.
Enorme havområder er gjennomsøkt i forbindelse med søket etter tankskipet. Her er det et australsk skip som leter ved hjelp av en selvgående undervannsfarkost (AUV), lik de Seabed Constructor brukte i sitt søk. Foto: Reuters
Skipet ble funnet av en av skipets fire autonome undervanns-farkoster, såkalte AUV, som tilsammen undersøkte 1300 kvadratkilometer av havbunnen.
Undervanns-farkostene er ifølge Ocean Infinity de mest avanserte i verden, og kan operere på havdybder mellom 5 og 6000 meter. Farkostene beveger seg helt fritt under søket, og er ikke koblet opp mot skipet med fysiske kabler eller lignende.
Deltok i søket etter det savnede flyet MH370
Seabed Constructor har blant annet deltatt i letingen etter det styrtede Malaysia Airlines-flyet MH370 som forsvant i mars 2014. Flyet har etter omfattende søk enda ikke blitt funnet.
I 2018 fant skipet den savnede ubåten «San Juan» utenfor kysten av Argentina som sank etter en implosjon. Ubåten ble funnet på 920 meters dyp.
– Vi mener det ligger en stor oppside i å påvise nye ressurser, samt å knytte inn andre funn i nærheten. Det ligger godt til rette for en levetidsforlengelse forbi 2040. Det er er ingen umulighet, sier Ola Borten Moe, direktør i Okea, til Petro.no.
Les også: Okea kjøper Shell-virksomhet for 4,5 milliarder
30 millioner fat skal komme fra økt utvinning fra allerede oppdagede ressurser, mens de gjenværende 27 millionene skal hentes opp fra nye funn og prospekter i nærheten, skriver avisen.
Les også: Slik kan nye aktører forlenge norsk sokkels liv
Prospektene som er attraktive for Okea skal være Skumnisse, Springmus, Dansemus, Infill og East flank.
– Vi ønsker å bore to av disse prospektene i år. Det krever beslutning i lisensen, men det er vårt ønske, sier Borten Moe til nettstedet.
I midten av 2018 kjøpte selskapet Shell sine lisensandeler i Draugen og Gjøa for 4,5 milliarder kroner. Okea ble dermed operatør på Draugenfeltet på Haltenbanken i Norskehavet.
Selskapet ble stiftet i 2015, men ble ikke en oljeprodusent før de kjøpte en liten andel i Ivar Aasen-feltet fra OMV i 2016. Den gang beskrev Ola Borten Moe selskapet som Norges minste oljeprodusent.
Oljeprisen nådde 66,78 dollar fatet natt til mandag før den sank ørlite ned til 66,20 dollar fatet mandag morgen.
Det lille fallet skyldes meldingen om at Kinas salg av nye biler, som trenger fossilt drivstoff, sank med over 15 prosent i januar sammenlignet med januar i 2018, skriver Reuters.
På samme tid økte salget av utslippsfriebiler med 140 prosent, noe som fører til antakelser om at salget av fossile biler i Kina vil nå en topp i løpet av få år.
Venezuela drar opp
Videre slår nå også USAs sanksjoner mot Iran og Venezuela inn. Sanksjonene mot Venezuela, som har verdens største påviste oljereserver,
Før jul gjorde Opec, Organisasjonen av oljeeksporterende land, vedtak om å kutte oljeproduksjonen med 1,2 millioner fat daglig for å påvirke prisene og unngå for mye olje i markedet.
Saudi-Arabia har også meldt om ytterligere kutt i sin produksjon. Landet har over tid vært under press fra USAs president Donald Trump om å redusere sin oljeproduksjon.
Søndag ble det for øvrig klart at landet har signert en avtale om å forsyne Pakistan med råolje og petroleumsprodukter for å sikre sine landets drivstoffbehov.
Kronprins Mohammed bin Salman ankom Pakistan søndag og sa at Saudi-Arabia har inngått investeringsavtaler verdt 20 milliarder dollar under sitt besøk til landet.
Kven har skulda for at KNM «Helge Ingstad» gjekk ned etter ulykka i Hjeltefjorden?
Før jul sa Havarikommisjonen at fregatten ikkje tolte kollisjonen så godt som han skulle.
Tankaren «Sola TS» laga ei fleire titals meter lang flenge i skutesida. Skaden var likevel ikkje verre enn at skipet skulle halde seg flytande.
Propellakslingar gav lekkasje
Det ingen var klar over, var at gjennomgåande, opne propellakslingar førte til at vatnet fossa vidare inn i både girrom, aktre maskinrom og fremre maskinrom. Skipssjefen vart tvinga til å evakuere det synkande skipet.
Forsvarsmateriell har nå varsla det spanske verftet som bygde dei fem fregattane, Navantia, om at det kan kome rettslege krav etter kollisjonen og det påfølgjande havariet utanfor Stureterminalen.
Havarikommisjonen omtalte før jul funnet på propellakslingane som «sikkerheitskritisk».
Opp mot fem milliardar kroner
I eit brev frå juridisk direktør Johan W. Kvandal i Forsvarsmateriell til Navantia, varslar Noreg om at det kan bli aktuelt å nytte «alle rettslege steg eller rettar» mot både Navantia og underleverandørane.
Rekninga etter havariet er gigantisk: Fregatten er truleg i realiteten tapt, sjølv om han skal hevast. Innkjøpskostnaden for KNM «Helge Ingstad» er av Forsvaret estimert til 4,3 milliardar 2018-kroner. I tillegg kjem arbeidet med å berge havaristen. Dette er kostnadsrekna til i overkant av ein halv milliard kroner.
– Ikkje noko grunnlag for krav
Korrespondansen som har gått mellom Noreg og Spania viser at Navantia og selskapets toppsjef, Esteban Garcia Vilasanchez, ikkje set pris på påstandane om at fregattane er feilkonstruert.
«Navantia ser ikkje noko som helst grunnlag for krav frå Forsvarsmateriell mot Navantia», svarer Vilasanchez i eit brev 11. januar.
OGSÅ NORSK: Delar av fregattmodulane vart bygd i Noreg, blant anna her på BMV i Bergen. Samarbeidet med spanjolane var prega av langvarige konfliktar, blant anna om prisen. Foto: Ørjan Deisz
Han varslar at dei kan svare med rettslege steg mot Forsvarsmateriell, og skisserer fleire argument i ein slik strid:
At nordmennene har varsla for seint om eventuelle manglar.
At Forsvarsmateriell allereie har fråskrive seg rettar knytte til fregattane.
Reagerer på medieomtale
Navantia-direktøren reagerer også på den store merksemda som Havarikommisjonens funn fekk då desse vart lagt fram i desember.
«Forhold som blir knytte til Navantias arbeid» har vore offentleg omtalt av ulike organ på kjøparens side, og har fått «massiv medieomtale», skriv Vilasanchez. Han presiserer at selskapet kan kome til å slå attende rettsleg mot alle utspel «som kan påverke Navantias interesser».
Forvirring om hva som skal granskes etter fregatthavariet
Lovar konfidensialitet
Juridisk direktør Kvandal understrekar at Forsvarsmateriell er glade for – og avhengige av – godt samarbeid med spanjolane.
Dei «forstår fullt ut Navantias uro knytta til kommunikasjon og utsegner som kan skade Navantias rykte», skriv Kvandal.
Den juridiske direktøren lovar at all kommunikasjon frå Forsvarsmateriells side vil bli halden «på eit konfidensielt nivå», så sant ikkje anna er avtalt.
Her sprenger de torpedoene i Hjeltefjorden
Planar om møte
Navantia-sjefen ber også om eit møte for å drøfte saka.
Eit slik møte er planlagt i næraste framtid, men «endelig deltagelse er ikke avgjort», skriv fungerande kommunikasjonsdirektør Hilde Tank-Nielsen i Forsvarsmateriell i ein e-post til BT.
Ho opplyser at det norske varselet om moglege krav er sendt «for å unngå tap av rettslige posisjoner grunnet passivitet/ foreldelse».
Det er sett inn strakstiltak for å rette på feilen med propellakslingane på dei fire gjenverande fregattane. Permanente løysingar skal vere på plass innan mars.
Fryktet at skipet skulle synke
Nok ei interngransking
Av brevet til Navantia går det fram at Forsvarsmateriell har sett ned ei eiga, intern granskingsgruppe etter kollisjonen. Denne skal undersøkje alle moglege feil eller svakheiter ved Nansen-fregattane generelt, og KNM «Helge Ingstad» spesielt.
Gruppa føyer seg til ei lang rekkje organ som granskar ulike sider ved ulykka:
Statens havarikommisjon for transport, som har hovudansvaret for å kartleggje alle årsakssamanhengar bak ulykka.
Vest politidistrikt, som etterforskar dei strafferettslege sidene ved kollisjonen.
Statens havarikommisjon for Forsvaret, som granskar ulykka med tanke på å betre tryggleiken i Forsvaret.
Sjøforsvarets spesialoppnemnde interne granskingsgruppe, som både skal sjå på årsaker til ulykka og korleis liknande ulykker kan unngåast i framtida.
Selskapa som hadde forsikra «Sola TS»; eit Lloyds-syndikat og Britannia P&I, begge med base i London. Dei risikerer ei gigantrekning dersom det blir skulddeling mellom fregatten og tankskipet, og har eigne granskarar som bur seg på å forsvare deira interesser.
Hemmeleg gruppe
Medan dei andre offentlege granskingsgruppene er opne om kven dei er, vil Forsvarsmateriell ikkje fortelje kven som skal undersøkje havariet hos dei.
«Forsvarsmateriell ønsker ikke å gå ut med navn på våre ansatte i denne interne, tekniske undersøkelsen», skriv kommunikasjonsrådgjevar Vigdis Hvaal i ein e-post.
Ho opplyser at målet med undersøkinga er å sikre at «kunnskap blir gjort tilgjengelig for etatens læring etter ulykken». Dei skal rapportere til leiinga i Forsvarsmateriell, og vere ferdige til sommaren.
«Funn som blir avdekket i den tekniske undersøkelsen blir fortløpende delt med Havarikommisjonen, Politiet og Sjøforsvarets egen undersøkelse», skriv Hvaal.
– Sør-Korea har stort potensial og tilbyr attraktive muligheter innen havvind, sier Stephen Bull, direktør for vindkraft og karbonfangst i Equinor.
Les også: Gulen kan bli havvind-mekka
Selskapet skrev nylig under en intensjonsavtale med det koreanske oljeselskapet Korean National Oil Corporation for å undersøke mulighetene for havvind langs kysten av Sør-Korea.
Nå går selskapene igang med risikoreduksjonsstudier og forundersøkelser.
Les også: I dag åpner verdens første flytende vindpark
– Inngåelsen av en intensjonsavtale med Equinor blir en avgjørende mulighet som vil styrke stegene videre i arbeidet med flytende havvind i Korea, sier Jae-heon Shim direktør i KNOC i en melding.
Ønsker å redusere kraft fra kull og kjernekraft
Sør-Korea har en stor del av energien sin fra kjernekraft og kull, men skal ifølge Equinor legge om energimiksen til større andel fornybar-kraft. Innen 2030 er planen å øke andelen fornybar energi til 20 prosent av den totale energiproduksjonen.
Les også: Equinor ser store havvind-muligheter i USA
Totalt ønsker landet å øke kapasiteten på fornybar kraft til 49 GW. Solceller vil dekke omlag 63 prosent av dette, mens vindkraft skal stå for resten.
Det koreanske oljeselskapet er et 100 prosent statlig eid selskap, og har ifølge meldingen mandatet til å sikre Sør-Koreas energisikkerhet. Selskapet har allerede planer om å bygge et flytende havvindprosjekt på 200 MW ved Donghae-plattformen, som ligger 58 kilometer utenfor byen Ulsan.
Den Bryne-baserte leverandøren av plast- og stålmerder, Akva Group, endte med en omsetningen på 726 millioner kroner i årets fjerde kvartal. Dette er en oppgang på nesten 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, og gir en samlet årsomsetning på nesten 2,6 milliarder kroner.
Les også: Tidenes resultat for Akva Group
Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport.
Årsresultat er selskapets beste noensinne.
Dårligere bunnlinje
Driftsresultat (EBITDA) endte på 56,5 millioner, noe som er en nedgang fra fjerde kvartal i fjor som ble på rundt 60 millioner. Totalt for året ble driftsresultatet 237,7 millioner, som er en nedgang fra 2017 på rundt 2 millioner.
Les også: Akva Group fullfører oppkjøp av Egersund Net
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Resultatet før skatt ble 20,2 millioner for siste kvartal av 2018, som er ned 13 millioner fra samme periode i 2017. Årsresultatet før skatt ble 111,5 millioner, ned fra 135,5 millioner i fjor.
Rekordstor ordrebok
Ordreinngangen i fjerde kvartal er det høyeste selskapet har sett noensinne. Ifølge meldingen hentet selskapet inn ordrer for 997 millioner kroner i fjerde kvartal. Dette er en solid oppgang fra samme periode i fjor hvor selskapet hadde ordrer for 557 millioner kroner.
Les også: Akva group leverer fôrflåte til Island
Totalt for 2018 hadde Akva Group ordrer for 2,555 milliarder kroner. Dette er en liten oppgang fra 2,471 milliarder i 2017.
– Innen den nordiske regionen har ordreinngangen utviklet seg bra i fjerde kvartal. Dette vil ha en påvirkning på omsetningen fremover, skriver selskapet i rapporten.
Bygger flåter for Grieg NL i Canada
Etterspørselen etter selskapets produkter er økende i Chile, skriver Akva Group. Selskapets operasjons-marginer i landet har økt signifikant som følge av et forbedringsprogram i året som gikk.
På østkysten av Canada skal selskapet levere flåter for Grieg NL. Dette legger grunnlaget for fremtid forretning i området, mener selskapet.
– Kontrakten sikrer en god plattform for å fortsette utviklingen i området, skriver selskapet.
I tillegg har selskapet signert en landbasert kontrakt i fjerde kvartal.
– Dette segmentet fortsetter å utvikle seg sterkt i både i Norden og de amerikanske landene, skriver selskapet.
Det var bore-riggen Deepsea Bergen som boret brønnen 35/11-22 S som ligger ti kilometer fra Fram-feltet i den nordlige delen av Nordsjøen.
Resultatene etter den foreløpige beregningen viser en størrelse på mellom 0,2 og 0,7 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, skriver Oljedirektoratet. Dette tilsvarer omtrent mellom 1,3 og 4,4 millioner fat utvinnbar olje.
Ikke lønnsomt å utvinne
Direktoratet melder at rettighetshaverne ikke anser det som lønnsomt å utvinne oljen slik situasjonen er i dag. Samtidig vil det bli gjort en vurdering i sammenheng med andre funn og prospekter i nærheten, står det i meldingen.
Riggen Deepsea Bergen skal etter denne jobben plugge en eldre letebrønn i nærheten av Veslefrikk-feltet nord i Nordsjøen. Equinor er oppdragsgiver også for denne brønnen.
Det er verftet Vard Breivik som i august 2018 fikk oppdraget å bygge det selvkjørende skipet for Yara. Selskapet har nå tildelt PG Flow Solutions kontrakt for å bygge maskinrom-pumpene til skipet.
Les også: Her kuttes stålet til verdens første selvkjørende containerskip
Yara Birkeland blir det første av sitt slag i verden, og har en prislapp på 250 millioner kroner.
Pumpepakken til fartøyets maskinerom består av kjølere, lenspumper, ballastvannpumper og brannvannpumper. I tillegg skal produsenten levere utstyr, reservedeler og tjenester forbundet med pumpene.
Les også: PG Flow Solutions med kontrakt i Brasil
– Vi har levert nærmere 2.000 maskinromsystemer de siste fire tiårene, men å bli valgt som leverandør til verdens første selvkjørende og elektriske containerskip er et spesielt stolt øyeblikk for oss. Et autonomt fartøy krever det mest pålitelige, høykvalitetsutstyret tilgjengelig i markedet, sier Steve Paulsen, konsernsjef i PG Flow Solutions.
Les også: Dette selvkjørende norske skipet vekker oppsikt
Selskapet skriver at systemet skal leveres innen april 2019. Skipet skal leveres fra Vard Breivik i første kvartal av 2020. Fra 2022 skal skipet gå fullstendig autonomt.
