I januar i år la forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» fra kai i Chile og satte kursen sørover til Antarktis. Målet var å undersøke hvor mye krill det er i området av Sørishavet der det drives kommersielt fiske.
Havforskningsinstituttet hadde ansvar for det internasjonale toktet, som ble utført av seks fartøy. Det norske skipets tokt varte i 46 dager og dekket over 4.600 nautiske mil – med om lag 70 prøvestasjoner.
Antarktisk krill blir ikke større enn 6 centimeter og veier opp til 2 gram, men spiller likevel en avgjørende rolle i økosystemet i Sørishavet. Av den grunn er det avgjørende at det ikke fiskes mer krill enn det som er forsvarlig.
Beregningen skal nå kvalitetssikres og blir en del av kunnskapsgrunnlaget for kvotesettingen i fremtiden. Gjeldende årlig kvote er på 620.000 tonn og det blir fisket om lag halvparten av dette.
I dag er det hovedsakelig Norge, Kina, Sør-Korea og Chile som fisker etter krill i området.
Knapt noen steder i Norge står oppdrettsanleggene like tett som i Hardanger. Samtidig tilhører fjordsystemet den produksjonssonen med oppdrettslaks som har størst problemer med lus.
– Vi må finne løsninger for tettheten av oppdrettsanlegg i fjorden. Jo flere verter som finnes for lus, jo større sannsynlighet er det for at det blir stort påslag med lus. Jeg er innstilt på å se på mange forskjellige løsninger for å bedre situasjonen, sier Nesvik.
Der millioner av oppdrettslaks er samlet, produseres lus som igjen truer villfisken.
Et alternativ fiskeriministeren vurderer, er å flytte oppdrettsanlegg ut av den indre delen av Hardangerfjorden. Nesvik vil også vurdere å slå sammen anlegg, slik at gode lokaliteter med lite lus og sykdom blir enda større enn i dag.
– Dette kan være løsninger i en overgangsfase, sier Nesvik.
Innfører «trafikklyssystem»
Akkurat nå blinker det rødt lys over hele den såkalte produksjonssone tre – som strekker seg fra Karmøy til Sotra.
I høst setter myndighetene på det såkalte trafikklyssystemet etter å ha vurdert hvor mye villfisk som dør av lusepresset fra oppdrettsmerdene. Blir det rødt, må produksjonen ned seks prosent.
Blir det gult, kan produksjonen fortsette som før. Blir sonen grønn, får oppdretterne øke produksjonen inntil seks prosent.
– Trafikklyssystemet er et vekstregime. Sist lyste det rødt i produksjonssone tre og fire. Jeg håper i hvert fall at det blir gult når trafikklyssystemet skrus på, sier Nesvik.
Les også: Sykdom og lus trakk ned resultatene til Vestland-oppdretterne
Produksjonssone fire strekker seg fra Nordhordland til Stad.
Nesvik sier han har forståelse for at rød sone vil skape vansker for små og mellomstor oppdrettere som enten har alle, eller de fleste anleggene sin i sone tre.
– De største oppdretteren er i annen situasjon. De har kanskje produksjon i syv-åtte ulike soner, og kan flytte produksjonen til andre steder. Derfor er vi opptatt av å ta spesielle hensyn til de små og mellomstore, sier Nesvik.
Mowi (tidligere Marine Harvest) og Lerøy Seafood er de to største oppdrettsselskapene i Norge. Norge er delt inn i 13 ulike produksjonssoner.
Flere kan få unntak
Fiskeriministeren mener også mange oppdrettere har nytte av en unntaksbestemmelse i trafikklyssystemet.
– De oppdrettslokalitetene som kan dokumentere at de ikke sprer lus og ikke overskrider lusegrensen, kan likevel få vekst. Ganske mange har søkt om unntaket. Selv om produksjonssone tre blir rød, kan enkelte oppdrettere likevel få vekst, sier Nesvik.
Fiskeriministeren har hatt flere møter med oppdrettsnæringen der de er blitt utfordret på å finne løsninger.
PD
– Dessverre har det vist seg vanskelig for oppdretteren å samle seg om noe. Det er for mange enkeltaktører, som har ulike vinklinger på utfordringer med trafikklyssystemet, sier Nesvik.
Fiskeriministeren har nå også til høring en ny plan for bekjempelse av fiskesykdommen PD – Pankreas Disease – som er svært utbredt i merdene på Vestlandet.
Nå skal reglene bli strengere for blant annet transport og håndtering av PD-syk fisk for å unngå at smitten sprer seg.
– Jeg er veldig opptatt av omdømmet til norsk laks og regnbueørret i utlandet, og vil ikke ta noen sjanser på at omdømmet svekkes. Eksporterer vi bare en PD-syk fisk til Kina igjen, er vi igjen ute av det markedet som vi har brukt år på å bygge opp, sier Nesvik.
Kina er et av flere land som sier nei til PD-syk fisk fra Norge. Kina har likevel opplevd at PD-laks har kommet etter feilmerking i Norge. Eksportselskapet Ocean Quality AS suspenderte i fjor to ansatte etter at Mattilsynet avdekket uriktig bruk av dokumenter.
Disse oppdretterne får unntaksvekst:
Skipet nådde 90 grader nord klokken 9.32 onsdag morgen, skriver Aftenposten.
KV Svalbard er på oppdrag fra Nansen-senteret i Bergen, og oppdraget består blant annet av å plassere måleinstrumenter på havbunnen som skal observere temperaturer og klimaet i havet i Arktis, ifølge TV 2.
– Det gikk langt raskere enn vi hadde trodd på forhånd. Vi trodde vi skulle møte tykkere is underveis og var klar over at vi kanskje ikke ville nå fram, sier sjef Ottar Haugen i Kystvakten til kanalen.
– For oss i Kystvakten er dette en milepæl og en bekreftelse på vi har et fartøy som kan operere opp til polpunktet og over hele Arktis, sier han.
KV Svalbard ble sjøsatt i 2001. Fartøyet er 103 meter langt, 19 meter bredt og veier 6.375 tonn.
Nansen satte i 1893 kursen nordover i polarskuta Fram, men kom aldri lenger nord enn 86 grader nord. Amundsen forsøkte å nå Nordpolen med Maud-ekspedisjonen i 1918, men nådde heller aldri målet om å la skipet drive over Nordpolen. I 1926 fløy han imidlertid over polpunktet i luftskipet Norge.
Utslippene fra selskapets produksjon ligger på rundt 9 kg CO? per fat olje, sammenlignet med 17 kg CO? per fat i resten av industrien. Utslippene fra Johan Sverdrup-feltet er bare 0,67 kg per fat. Dette er det eneste feltet de oppgir spesifikke tall for. Kanskje fordi disse tallene ser så fine ut.
Equinor har et mål om å kutte utslippene til 9 kg CO? per fat innen 2020, og til 8 kg CO? per fat innen 2030. Det forteller de ofte når de oppdaterer investorer og andre om strategien framover.
Olje for å få opp olje
Equinor skryter av Johan Sverdrup, men de er ikke like åpne om utslippene fra andre felt. Som det nylig åpnede Mariner på britisk sokkel.
Mariner er et tungoljefelt. Tungolje er mye vanskeligere å hente opp enn lettolje. Equinors sjef for offshore i Storbritannia, Hedda Felin, forklarte i en reportasje i Aftenbladet i forrige uke om den seige oljen som utgjør to tredeler av reservene i feltet. Denne er vanskelig å få opp, og mangelen på gass vil føre til både brenning av overskuddsgass de to første årene og så import av gass fra Norge.
Feltet skal med andre ord ikke elektrifiseres. Og det skal fakles. Over en kortere periode på rundt to år, men likevel.
Les også: Da de fortalte de ansatte hvor mye det kostet å fakle, skjedde det ting
Fakling og tankskip
Equinor har ikke rutinemessig fakling på norsk sokkel, og skriver på sine egne nettsider at de jobber for å stoppe med det også i resten av virksomheten innen 2030. Det er i tråd med World Bank Zero Routine Flaring-initiativet.
Ifølge Equinor er fakling den nest største kilden til CO?-utslipp i olje- og gassproduksjon etter selve energiproduksjonen, «og er en utfordring hvor vi har vist at vi ligger i forkant». Bare ikke på Mariner, da?
Tungoljen må i tillegg hjelpes opp med en pumpe og lettolje fra Åsgard-feltet på norsk sokkel. Lettoljen kommer ut med tankskip, som på veien også slipper ut CO?.
Så lenge andre felt er tilknyttet, må Equinor hente en lettere olje med dette tankskipet, forklarte Felin.
Høye utslipp
Felin sa også at Equinor bare oppgir CO?-avtrykk på porteføljenivå. Unntatt for Johan Sverdrup da. Men la til at utslippene per fat tungolje fra Mariner er det dobbelte av gjennomsnittet på norsk sokkel.
Til publikasjonen Upstream innrømmet selskapets utenlandsdirektør Torgrim Reitan tidligere i år at utslippene fra Mariner ville bli høyere enn det globale gjennomsnittet, men ville ikke si hvor mye høyere.
«Beslutningen om utbygging ble tatt før det var like stort fokus på miljø som det selskapet har i dag», er forklaringen, eller unnskyldningen.
Les også: Klimarapport fra Equinor: En bærekraftig fremtid blir stadig verre å få til
Mariner ble besluttet å bygge ut i 2012. Da var Equinors, den gang Statoils, utslippsmål for 2020 på 17 kg CO? per fat. Når feltet etter sigende nå skal slippe ut mer enn det, bryter Equinor med sine egne mål fra 2012.
Og på slutten av 2012 uttalte selskapet at de anerkjente de menneskeskapte klimaendringene. Og at de skulle være med på å prøve å redusere klimautslippene framover.
I 2015, da byggingen av Mariner startet, innførte selskapet målet om å redusere utslippene til 9 kg CO? per fat i produksjonen av olje og gass. Det målet har det altså nådd, men ikke på Mariner.
Ironisk
Det ironiske er at Equinor i sine egne annonser i Aftenbladet og andre medier selv har skrevet om denne type felt. I annonsørinnholdet fra selskapet heter det at «mange av olje- og gassressursene som er funnet i dag, har et høyt CO?-avtrykk. Det er blant annet tungolje og oljesand – som er svært dårlig for klimaet».
Videre skriver de: «Verden har ikke godt av at alle disse funnene blir bygd ut. Derfor ønsker vi å lete etter felt med bedre kvalitet, som for eksempel Johan Sverdrup.» Alle oljefat er ikke like, påpeker Abdelkarim Abbou, direktør for sikkerhet og bærekraft i avdelingen som jobber med leting etter nye olje- og gassfelt i Equinor, i annonsen.
Mariner-utbyggingen er et av de største industriprosjektene i Storbritannia i senere år, med en prislapp på 7,7 milliarder dollar, eller rundt 69 milliarder kroner. Plattformen Mariner A skal stå øst for Shetland i minst 30 år. Ingenting er bestemt ennå, men med levetidsforlengelser kan Mariner A bli et feltsenter, gjerne med ubemannede boreplattformer.
Mariner er ikke noe verre enn veldig mange andre felt, ifølge Felin. Men skifter man navn til Equinor for å vise verden at man flytter seg i mer klimavennlig retning, må ambisjonene ligge litt høyere enn det.
Ingen konkrete planer
Det hjelper ikke å si at «vår portefølje i Storbritannia skal følge Equinors ambisjoner», når det er lagt opp til både å brenne gass og frakte olje fra norsk sokkel til britisk, med de ekstra utslippene det vil medføre.
Equinor har solgt seg ut av tungoljefeltet Alba tidligere i år. Men å selge seg ut av Mariner kan nok være ganske mye vanskeligere, siden det er så mye som henger sammen med Equinors installasjoner på norsk sokkel.
Men at Mariner vil svekke troverdigheten til Equinor som en lavutslippsprodusent, er sikkert. Når ambisjonen er å være en av verdens mest karboneffektive olje- og gassprodusenter, er det noe som skurrer når man ser på utslippene fra Mariner.
Så langt virker det heller ikke som om det er noen konkrete planer for å få utslippene ned på Mariner. Bare lovord.
Kan Equinor virkelig kalle seg et lavutslippsselskap med tungoljeutslippene fra dette feltet?
I 2016 presenterte verdens største lakseoppdretter, Mowi, planene for hvordan de ville bidra til å løse oppdrettsnæringens mange utfordringer.
Sammen med Hauge Aqua, skulle de bygge store eggformede anlegg som skulle ligge i sjøen, og fungere som helt lukkede oppdrettsanlegg.
– Dette kan være fremtidens måte å produsere fisk på, sa konsernsjef i Mowi, Alf-Helge Aarskog den gang.
På onsdagens presentasjon av resultatene for andre kvartal, måtte den samme Aarskog innrømme at prosjektet kanskje aldri blir noe av.
Slik har man sett for seg at «Egget» skal se ut når det ligger i sjøen. Illustrasjon: Hauge Aqua
Ville bygge i stål
Opprinnelig søkte selskapet om 14 utviklingstillatelser, og fikk til slutt seks.
På presentasjonen opplyste Aarskog at den opprinnelige planen om å bygge i komposittmaterialer ble så dyr at produksjonskostnadene ville være like høye som i dag. De søkte derfor om å få bygge i stål.
– Da vi fikk under halvparten av de omsøkte konsesjonene, så vi etter hvert at produksjonskostnaden ble for høy. Det er urealistisk å bygge slik de opprinnelige planene la opp til, sier Aarskog.
Søknaden om å bygge i stål ble avslått. Ifølge konsernsjefen var grunnen at stål ville bli for billig.
Fakta
Forlenge
Lukke
Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer innen oppdrettsnæringen.
Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som oppdrettsnæringen står overfor.
Kilde: Fiskeridirektoratet
– Trist
– Jeg synes dette er trist. Dette prosjektet skulle være et viktig bidrag for å finne løsningen på utfordringene med lus og rømninger, men samtidig er det viktig at produksjonskostnadene totalt sett går ned, sier Aarskog.
Han legger til at etter det endelig avslaget kom tidligere i sommer, står de igjen med to alternativer: Enten produsere eggene i kompositt som opprinnelig planlagt, eller skrinlegge prosjektet.
– Vi kommer til å ta en endelig beslutning i løpet av høsten, sier Aarskog.
Fakta
Forlenge
Lukke
Egget
Lukket oppdrettsanlegg, utviklet av teknologiselskapet Hauge Aqua og gründer Cato Lyngøy, med base i Lindås kommune.
Den lukkede teknologien vil ifølge Mowi gjøre det lettere å unngå både lus og rømming. I tillegg kan man samle opp avfallet i bunnen av egget, og bruke det som biobrensel for ny energi.
Mowi, tidligere Marine Harvest, søkte opprinnelig Fiskeridirektoratet om 14 utviklingstillatelser. Oppdrettsgiganten fikk imidlertid bare fire utviklingstillatelser.
– Må være behov for støtte
Seniorrådgiver Kjellaug Litland i Fiskeridirektoratet forteller at avslaget er basert på retningslinjene som ligger til grunn for behandling av søknader om utviklingstillatelser.
– Den opprinnelige søknaden bygget på at Egget skulle bygges i kompositt. Det ble gjort store endringer i søknaden da Mowi i stedet ønsket å bygge i stål, som gjorde at det økonomiske grunnlaget i søknaden ble såpass endret at man måtte gjøre en ny vurdering.
– Retningslinjene for utviklingstillatelser er klare på at det må være behov for støtte for å gjennomføre prosjekter. Det er de prosjektene som har størst behov for støtte som skal få det. I dette tilfellet ble det økonomiske grunnlaget svært endret da det ble søkt om å bygge i stål i stedet, og dermed ble det gjort en ny vurdering, sier Litland.
Hun har ingen kommentar til at Mowi nå vurderer å droppe hele prosjektet.
Cato Lyngøy er grunderen som står bak konseptet med «Egget». Arkivfoto: Marita Aarekol
EGGET: Cato Lyngøy er grunderen som står bak konseptet med «Egget».
Skal møte Mowi i september
Cato Lyngøy og selskapet han leder, Hauge Aqua, står bak konseptet «Egget». For tiden er selskapet i gang med å lansere planene for en liten utgave av egget, som skal produsere post-smolt.
Denne vil være om lag en tiendedel av størrelsen til det opprinnelige egget, ifølge Ilaks. Dette prosjektet er Mowi ikke involvert i.
Lyngøy vil ikke kommentere hva han tenker om at det høyprofilerte prosjektet med verdens største lakseoppdretter kan bli skrinlagt.
– Jeg har ikke noen annen kommentar til saken enn at vi skal møte Mowi i september, og sammen med dem vurdere veien videre for prosjektet, sier Lyngøy.
Årsaken er at det viser seg vanskelig å ta ut synergier mellom anleggene selskapet har i Skottland og Shetland. Grieg Seafood har i dag mesteparten av sin britiske produksjon på Shetland.
I Norge går det bedre. I børsmeldingen rapporterer administrerende direktør Andreas Kvame om fortsatt sterk vekst, kostnadsreduksjoner og biologiske forbedringer i Rogaland og Finnmark.
Totalt hadde Grieg Seafood et driftsresultat (ebit) før verdijustering av biomassen på 308,9 millioner kroner i årets andre kvartal, ned fra 426,3 millioner året før.
Ebitda-resultatet landet i samme periode på 408,6 millioner kroner, ned fra 482,6 millioner året.
Inntektene i andre kvartal var på 2,2 milliarder kroner i kvartalet, som er tilnærmet det samme som i tilsvarende periode i fjor.
Slaktevolumet er på 21.800 tonn, mot 22.570 tonn i andre kvartal 2018.
Beskjeden fikk de kun uker før MS Spitsbergen skulle starte den 15 dagers lange turen fra Tromsø til Frans Josefs land, via Murmansk nordvest i Russland. Det skriver Klassekampen.
Ifølge Hurtigruten har rederiet i lang tid hatt en fin dialog med lokale og sentrale russiske myndigheter.
– Vi avlyser to tokt med til sammen 250 passasjerer siden russiske myndigheter, svært overraskende, avslo søknaden vår om seilingstillatelse, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten til avisa.
Hun forteller at skipet oppfyller alle kravene til polarkoden og har tillatelse til å seile i disse områdene i Arktis, men at de fikk opplyst at det skal være en russisk øvelse i området samtidig som Hurtigruten har søkt om seilinger.
– Dialogen har vært god, og vi stiller oss derfor uforstående til avgjørelsen på russisk side. Særlig fordi Russland gjennom flere år har signalisert at de vil legge til rette for økt cruisetrafikk generelt, og Hurtigruten spesielt, i russisk farvann i nordområdene.
Kundene som hadde kjøpt turen, som kostet rundt 58.000 kroner per passasjer, blir kontaktet og tilbudt kompensasjon.
Les også: Offshore-flygninger i nord stanset på grunn av russisk øvelse
Kommunikasjonssjef Morten Eek i Equinor bekrefter at militærøvelsen er årsaken til at helikoptrene ikke flyr, ifølge Brønnøysunds Avis.
– De som skulle flys ut, har fått beskjed om dette. Flygingene lørdag settes i utgangspunktet opp som planlagt, men vi må forholde oss til operatøren og se om de lar seg gjennomføre, sier Eek.
Brønnøysund
Alle avganger og ankomster fra Brønnøysund Lufthavn i Nordland er innstilt fredag, ifølge heliport.no.
Avinor har sendt beskjed til helikopterselskapene om den russiske øvingsaktiviteten, opplyser pressetalsmann Lasse Vangstein.
– Den inneholdt også kontaktinformasjon til forsvaret. På grunnlag av dette har operatørene selv besluttet å innstille flygingene, det er ikke en beslutning vi har tatt, presiserer han.
Skarpe øvelser
Ifølge Aldrimer.no innebærer et slikt varsel at det innenfor disse sonene kan foregå skarpe missil- og skyteøvelser.
Oberstløytnant Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) sier at Forsvaret har fulgt med på den russiske flåteøvelsen og har så langt ikke registrert skarpskyting i disse områdene.
Russland varslet 6. august at de onsdag, torsdag og fredag denne uken vil etablere fire store øvingsområder i internasjonalt farvann utenfor kysten av Nordland og Troms. Ett av områdene befinner seg rett vest for Mo i Rana og de tre andre utenfor for Andøya.
Flere oppdrettere valgte å levere fisken sin til slaktebåten «Norwegian Gannet». Slaktebåten tar laksen direkte fra merdene og inn i EU til Hirtshals i Danmark, fremfor å frakte den til bedrifter på vestlandskysten, som på Sotra, for slakting og foredling.
– Nå er slaktebåten i drift. Det må vi bare forholde oss til, sier daglig leder Kjell Inge Eide i Sotra Fiskeindustri.
Les også: Slik fungerer den omstridte slaktebåten
Han sier bedriften har kjempet seg tilbake, og fått avtaler om levering av fisk fra andre oppdrettere.
Styreleder Ellen Pedersen og daglig leder Kjell Inge Eide ved ventemerdene utenfor slakteriet. Her leverer brønnbåter laks fra oppdrettsanlegg på Vestlandet, før fisken pumpes inn i slakteriet. Foto: Silje Katrine Robinson
Startet i kjelleren
Sotra Fiskeindustri ligger på Glesvær, som på 1700- og 1800-tallet det største og viktigste fiskeværet på Sotra utenfor Bergen. Gamle naust og bygninger er bevart og restaurert, men det er bare tyske turister å se i småbåtene som legger ut fra kaiene.
For 40 år siden startet Kjell Inge Eide med røykeri hjemme i kjelleren. Sammen med fire kamerater lykkes han for 29 år siden å kjøpe konkursboet etter Hordafisk. Nå heter bedriften Sotra Fiskeindustri, har eget havneanlegg like ved Glesvær, over 150 ansatte og driver med slakting av laks fra oppdrettsmerdene på Vestlandet.
Rundt 30 prosent av fisken bearbeides og brukes til filetering og røyking. Merkenavnet er Sotra Seafood.
Resten selges som hel og ubearbeidet fisk. Det meste sendes med vogntog til Polen og andre EU-land der den bearbeides, mens noe går til land utenfor EU.
Høye priser ga bratt fall i lønsomheten
I fjor opplevd laksefabrikken et bratt fall i lønnsomheten. Omsetningen gikk fra 460 millioner kroner i 2017, til 410 millioner i fjor. Overskuddet på 17,2 millioner i 2017, ble redusert til 3,3 millioner kroner i fjor.
– Det kan vi ikke laste «Norwegian Gannet» for, men svært høye innkjøpspriser på laks fra oppdretterne. Prisen var opp til 80 kroner kilo for fersk laks. Vi hadde budsjettert med en pris på rundt 65 kroner. Det betyr at vi tapte stort på den fisken vi selv bearbeidet – for eksempel røykelaksen, sier Eide.
– Taper 25 000 arbeidsplasser
Det er spådd at «Norwegian Gannet» kan revolusjonere oppdrettsindustrien i Norge. Men det har oppstått problemer. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) har krevd at den såkalte produksjonsfisken, fisken av dårligste kvalitet som hentes i oppdrettsmerdene, skal bli igjen i Norge. Det har «Norwegian Gannet» protestert mot.
Nå har «Norwegian Gannet» fått dispensasjon frem til 1. juli neste år for å sortere produksjonsfisk i Danmark, og sende den tilbake med danskebåten for bearbeiding i Norge. Etter det må slaktebåten selv levere produksjonsfisken i Norge.
Vanskelig å henge med i all ståheien rundt den omstridte slaktebåten? I denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av oppsummerer vi stridighetene og hva som står på spill:
Fiskeriminister Harald T. Nesvik regnet med at en del foredlingsbedrifter ville miste råstoff da «Norwegian Gannet» kom i drift. Men han tror det mulig for Sotra Fiskeindustri å tilpasse seg med ny drift og nye markeder. Foto: Silje Katrine Robinson
Fiskeriminister Nesvik besøkte denne uken Sotra Fiskeindustri, og ga et tips for hvordan produksjonen av foredlet fisk kan økes i Norge, uavhengig av «Norwegian Gannet».
En utregning viser at Norge i dag taper over 25.000 arbeidsplasser fordi det ikke er lønnsomt at norske bedrifter selv bearbeider oppdrettslaksen – fileterer den eller røyker den.
Les også: Rapport: Slik kan fiskerinæringen tjene mer og skape flere arbeidsplasser
Tollsatsene på bearbeidet laks er så høy inn til EU, at Norge i hovedsak er en råvareleverandør også på laks.
– Tollfrihet til Storbritannia
Fiskeriministeren tror det snart kan det bli slutt på den høye tollsatsen på bearbeidet fisk inn til Storbritannia, der et marked på 56 millioner mennesker venter.
– Blir det en hard Brexit 31. oktober, betyr det at Norge får samme tollregime til Storbritannia som andre EU-land. I dag selger Norge svært mye hel fisk til Polen, Danmark og Frankrike. De bearbeider den og kan siden selge den til andre EU-land uten tollsatser. Nå kan også Norge få tollfrihet inn til Storbritannia. Det er en kjempesjanse for norske foredlingsbedrifter, sier Nesvik.
I fjor betalte Sotra Fiskeindustri opp til 80 kroner kiloet for fersk laks. Foto: Silje Katrine Robinson
Sotra Fiskeindustri eksporterer også i dag røykelaks til Italia og Australia, men produserer mest for det norske markedet.
– Sotra Fiskeindustri kan doble produksjonen ganske raskt ved å endre skiftordningene. Dessuten har vi planert ut et område på 16.000 kvadratmeter som vi kan ta i bruk til nybygg. Slakterikapasitet har vi nok av, men det er mulig å bygge enda et produksjonslokale for foredling og røykeri, sier Eide.
– Vi vil overleve
For ti år siden solgte gründerne bak Sotra Fiskeindustri 23 prosent av selskapet til Coast Seafood i Måløy, som forhandler fisken til utlandet.
Styreleder i selskapet er Ellen Pedersen, tidligere seksjonsleder i Falck-Nutec, og selv bosatt på Glesvær. Hun mener laksefabrikken ute i havet vil overleve.
– Vi er en av Norges mest fremtidsrettede næringer. Historien viser at alle næringer og produksjonsmåter endrer seg. Vi vil tilpasse oss, vokse, og har plassen nok til å bli større, sier hun.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Her bearbeides laksen. Det meste av laksen som produserer i Norge eksporteres til utlandet uten at den bearbeides. Foto: Silje Katrine Robinson
