– Det blir ikke ro om «Kielland»-saken før det siste spørsmål omkring ulykken er besvart. Å tro at presset om ny gransking går over av seg selv, er falsk og billig trøst, sier journalist og spesialrådgiver Bjørn Vidar Lerøen til Aftenbladet.
Han fulgte saken som journalist fra den kvelden i mars 1980 da den tragiske ulykken inntraff. Senere ble han spesialrådgiver for ledelsen i Statoil (dagens Equinor), deretter var han politisk rådgiver for ordfører Leif Johan Sevland i Stavanger og så spesialrådgiver i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
Fakta
Forlenge
Lukke
27. mars 1980: Boreriggen «Alexander L. Kielland», som ble brukt som boligrigg tippet rundt i Nordsjøen mens den lå ved Edda-feltet. 123 mennesker døde, 89 ble reddet i det som er norgeshistoriens verste industriulykke.
Eiere: Stavanger Drilling eide riggen, mens Phillips Petroleum Norway, i dag en del av ConocoPhillips, lånte riggen inn som boligplattform.
Årsaker: Den offentlig oppnevnte granskingskommisjonen slo i 1981 fast at årsaken var en sprekk i D6-staget på plattformen. Sprekken hadde utviklet seg over tid og oppsto som følge av sveisefeil. Årsaken la dermed all skyld på verftet CFEM i Frankrike som hadde bygget plattformen. De franske interessene tilbakeviste denne en-faktorforklaringen og så ulykkesårsaken som mer sammensatt.
Riksrevisjonen: Fredag 24. mai 2019 ble det klart at Riksrevisjonen skal gå gjennom «Kielland»-ulykken. Dette skjer etter krav fra pårørende, etterlatte og overlevende. De siste årene er det også kommet fram nye opplysninger om «Kielland»-ulykken i kraft av arbeidet som Universitetet i Stavanger har gjort og i omfattende artikkelserier i Stavanger Aftenblad.
Oljeveteran Bjørn Vidar Lerøen engasjerer seg i «Kielland»-saken for å få ny gransking. Foto: Fredrik Refvem
«Kielland»-ulykken: Hadde pålegg for sprekker og skader i stag, fikk likevel utsatt fireårskontrollen
Slipper ikke taket
I dag er han pensjonist, men har fortsatt stor aktivitet som foredragsholder, kommentator og forfatter. Han er fortsatt engasjert i og følelsesmessig berørt av «Kielland»-saken.
– Jeg har aldri sluppet tak i denne saken og saken har ikke sluppet tak i meg. Jeg har fått flere anmodninger fra oljeindustrien om å la saken ligge, men jeg følger min samvittighet og rettsoppfatning, sier han.
– Har ConocoPhillips bedt deg om å holde kjeft?
– Selskapet har i alle fall ikke oppmuntret meg til å snakke om saken, sier Lerøen.
Stig S. Kvendseth i ConocoPhillips svarer følgende:
– Dette er ukjent for oss. Vi har ingen interesse av å påvirke Bjørn Vidar Lerøens engasjement eller meninger.
«Kielland»-ulykken: Oljedirektoratet ga Veritas klar beskjed om konsekvensene av klasseutsettelser
Bjørn Vidar Lerøen jobbet som journalist i Bergens Tidende da «KIelland»-ulykken skjedde. I denne artikkelen uttalte en av de tidlige «Kielland»-varslerne seg kritisk til sikkerheten. Han fikk ikke komme ut i jobb igjen i Nordsjøen. Faksimile: BT
Lerøen tror ikke vi har mer å lære av saken med hensyn til sikkerhet på sokkelen. «Kielland» var et vendepunkt i vår tenking om sikkerhet.
– Vi har lært av den kostbare lærdommen da 123 menneskelig gikk tapt. Men det er ikke sikkerheten saken gjelder nå. Det er hensynet til de etterlatte som driver fram ny gransking. For disse handler det om uerstattelige tap, om ubesvarte spørsmål og om sterke følelser. Disse forhold må være overordnet selskapers og industriens ønsker om å skru historiens forseglede lokk over saken, sier han.
Store ressurser
Lerøen peker på de store ressursene som ble brukt for å granske og lære av Macondo-ulykken i Mexicogolfen i 2010. Boreriggen «Deepwater Horizon» kom i brann, 11 menneskeliv gikk tapt og olje spredte seg over et stort havområde. Lerøen mener at når ressursbruken fra norsk oljeindustri etter Macondo sammenlignes med uviljen mot ny gransking av «Kielland», er det noe som ikke stemmer helt.
Slik «Kielland»-saken står i dag med sine fortsatt mange ubesvarte spørsmål, kan den etter Lerøens mening ikke bli stående for framtiden og historien. Det har hele tiden kommet et tilsig av opplysninger og vurderinger av det som skjedde.
– Det tapte gjenvinnes aldri, men det må ikke stå i veien for å søke svar på de ubesvarte spørsmål. Oljenasjonen har den nødvendige kapasitet og myndighet til en ny gjennomgang. Det vil styrke troverdigheten ved den norske oljemodellen ytterligere, sier Bjørn Vidar Lerøen.
– Flukt fra ansvar
Nylig ble det klart at pårørende og overlevende har vunnet en stor seier da det ble klart at Riksrevisjonen skal gå gjennom «Kielland»-ulykken. Dette er første skritt på veien til det som kan bli en ny gransking av saken.
Lerøen er svært glad for utviklingen.
– Noe av det som hefter ved «Kielland» er en flukt fra ansvar. Vi kan ikke ha stående et bilde av «Kielland»-ulykken som gjør at vi drar med oss en pyntet sannhet om ulykken videre med oss i historien, sier Lerøen videre.
Bildet viser den kantrede boligplattformen «Alexander L. Kielland» liggende like ved Edda-plattformen i Nordsjøen. Det avrevne plattformbenet sees nede til høyre. Klokken 09.00 om morgenen 28. mars i 1980 ble dette bildet tatt av Aftenbladets fotograf Knut Uppstad. Ulykken skjedde på kvelden 27. mars. Foto: Knut Uppstad
I Aftenbladets omfattende artikler de siste årene om «Kielland»-saken, har flere nye stemmer stått fram med nye vitneobservasjoner. Observasjoner som ikke ble hørt, tatt alvorlig eller ble holdt tett etter at ulykken skjedde.
Dette inntrykket befestes også i en omfattende offentlig minnedatabase, hvor intervjuer med mennesker som har tilknytning til «Alexander L. Kielland-ulykken» er publisert etter initiativ av Universitetet i Stavanger. Her forteller tidligere oljearbeider Ove Urheim og andre om at oljearbeidere var klar over at dersom de uttalte seg kritisk, ville de ikke få jobb i Nordsjøen mer.
LES HELE HISTORIEN OM «Kiellands dype hemmelighet»
– Ble advart av Phillips
Oljearbeider John Reidar Gard, som arbeidet for Loffland Brothers – en underleverandør til Phillips Petroleum, fortalte til Aftenbladet at like før han skulle inn til avhør av granskingskommisjonen, ble han oppringt fra Phillips og advart mot å si noe negativt om Phillips Petroleum.
En kollega av Urheim og Gard som uttrykte seg kritisk til sikkerheten, ble svartelistet og fikk ikke komme ut igjen i Nordsjøen.
– Det skremte meg at han ble svarteliste. Jeg la meg flat og valgte å ikke gå aktivt ut i noe media. Jeg svarte på spørsmål da folk spurte meg. Det virket som noen ikke ville vite hva vi hadde sett og hørt, sier Urheim i intervjuet i minnedatabasen.
39 år etter «Kielland»-katastrofen: – Har plaget meg at Phillips slapp så billig unna
Oljearbeidere på Edda-plattformen som «Alexander L. Kielland» lå inntil på Ekofisk-feltet. Bildet er tatt i februar 1980. John Reidar Gard til høyre.Foto fra John Reidar Gard.
En av de som uttalte seg kritisk like i etterkant av ulykken, var Tore Henriksen fra Bergen. I en artikkel i Bergens Tidende 31. mars 1980, påpekte han alvorlige mangler i sikkerhetsrutinene på Edda-plattformen, hvor Phillips Petroleum var operatør, og mangel på øvelser både der og på andre plattformer på Ekofisk-komplekset.
Allerede få dager etter ulykken bekreftet Henriksen i Bergens Tidende at livbåter fra Edda-plattformen ikke ble brukt i redningsaksjonen.
– Det var ingen som våget å sette i gang, nærmest i frykt for ledelsen. Jeg tror også at heller få av de ombordværende ville være i stand til å manøvrere livbåten med opplæringen som ble gitt på Edda-plattformen, sa Henriksen som fortalte at sikkerhetsøvelser var en form for tippekonkurranse hvor det gjaldt å sette rett kryss på spørsmålene.
«Alexander L. Kielland» ble snudd i Gandsfjorden i 1983. I November 1983 ble den senket i Nedstrandsfjorden. Foto: Egil Eriksson
Sterke argumenter for gransking
Bjørn Vidar Lerøen har jobbet for begge sider av oljebransjen. Han er klar på at argumentene for en ny gransking er sterkere enn motargumentene.
– «Kielland»-ulykken er fortsatt fersk og har trekkene til et åpent sår med mange ubesvarte spørsmål som trenger å bli besvart. Jeg tror vegringen fra bransjens side om å ta dette opp igjen, er sammensatt og går mye på ubehaget med hendelsen. Når en slik motvilje befester seg, oppstår samtidig en mistanke om at oljebransjen har noe å skjule.
– Men å ta dette opp igjen, har noe med respekten og moralen i samfunnet å gjøre. Vi har i dag et ansvar for de barna – de som i dag er i 40- og 50-årene – som aldri fikk muligheten til å vokse opp med en far, sier Lerøen.
1998 droppet han videre universitetsstudier. Sammen med kameraten Larry Page etablerte og utviklet han søkemotoren Google i en garasje.
I dag er 47-åringen, som emigrerte fra Sovjetunionen som seksåring, verdens niende rikeste mann, med en anslått formue på over 50 milliarder dollar, tross en noe mer beskjeden årslønn på 1 dollar.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dragonfly
Lengde: 73 meter
Pris: 80 millioner dollar
Byggeår: 2009
Fart: 25 knop
Mannskap: 16
Passasjerer: 14–18
Kaptein: Mike Gregory
Superyachten Dragonfly eies av verdens 9. rikeste mann: Sergey Brin.Foto: Jan Oddvar Eide
Yachten
Yachten som ble designet av nordmannen Espen Øino og bygd av Silver Yachts i Australia i 2009, kjøpte Brin i 2011 for 80 millioner dollar. Den er ikke høyere på listen enn verdens 163. største yacht. Til gjengjeld omtales den som den raskeste av de store mega-yachtene, med en topphastighet på 27 knop, skriver Fædrelandsvennen.
Sergey Brin (t.v.) og Larry Page etablerte og utviklet søkermotoren Google i en garasje i 1998. Nå er de blant verdens rikeste menn. Foto: Ben Margot/TT Nyhetsbyrån
Dragonfly
Dragonfly er ikke bare navnet på yachten til Sergey Brin. Det er også navnet på et av Googles mest kontroversielle prosjekter, som selskapet de siste årene har brukt over 100 ansatte til å utvikle i hemmelighet: En søkemotor utviklet spesielt for Kina og landets behov for å sensurere søk og overvåke sine innbyggere.
Arbeidet begynte opprinnelig i 2006, men ble avsluttet i 2010 etter at kinesiske hackere fikk hånd om kildekoden til Google, som blant annet gjorde det mulig å lokalisere og identifisere opposisjonelle i og utenfor Kina. Sergey Brin var mannen som offisielt trakk ut pluggen på prosjektet.
Fortsatte i skjul
Men å si fra seg et marked på 800 millioner internettbrukere i Kina har en økonomisk nedside. I 2015 ble det kjent at Google hadde fortsatt arbeidet med søkemotoren under kodenavnet Dragonfly.
I fjor før jul måtte administrerende direktør Sundar Pichai i Google svare på spørsmål om arbeidet i Kongressen, etter at over 1400 ansatte i Google protesterte skriftlig på det hemmelige prosjektet.
Men seinest i mars dokumenterte det velrenommerte gravenettverket The Intercept at Google fortsatt jobber og utvikler kildekoden til Dragonfly.
Dragonfly har to garasjer for mindre båter. Den ene er bak akterluken. Foto: Jan Oddvar Eide
«Snaisen» båt
Yachten har et mannskap på 16 og ni kabiner til passasjerene, inkludert en «master suite» og tre VIP-lugarer. Den har helikopterdekk, sauna, Beach Club, innendørs og utendørs kino, to garasjer for mindre båter, og selvsagt treningsrom, boblebad og det som følger med den slags aktiviteter.
Yachten kom til Kristiansand før helga fra Lürssen-verftet i Lemwerder i Tyskland, der den er blitt ombygd. Følgelig vil de kunne motta de gullkantede norske tollpapirene, som gjør det mulig for eieren å få refundert all moms på verftsarbeidet fra EU. Ifølge mannskapet reiser de videre med ukjent kurs mandag kveld. Los er imidlertid ikke bestilt før tirsdag.
Les også:
Norsk-tysk samarbeid om 100 meters yacht
Luksusyacht sparer 431 millioner på å ligge til kai i Stavanger
Skal bygge 78 meter med norskdesignet luksus
We live in uncertain times
Erna Solberg, under opninga av Nor-Shipping 2019
Seglskipa på Sørlandet har gjeve oss ein av dei mest kjente lærdomane i norsk økonomisk historie. Frå midten av 1800-talet, då dampskip framleis var ny og kostbar teknologi, satsa sørlandsreiarane tungt på seglskip.
Lenge gjekk det bra. I 1880 var Arendal landets største skipsfartsby, målt i tonnasje. Men seks år seinare markerte Arendalskrakket byrjinga på slutten. Dampskipa utkonkurrerte gradvis seglskipa på fart og pålitelegheit. Arendal gjekk frå velstand til djup krise.
I alle år sidan har dette vore ei forteljing til skrekk og åtvaring: Den bedrifta som ikkje tør å satse på ny teknologi, sjølv om det på kort sikt verkar usikkert og dyrt, vil døy.
Eg vart påmint denne historia under opninga av den store skipsfartsmessa Nor-Shipping, som gjekk av stabelen i Lillestrøm og Oslo denne veka. Det var drama i lufta.
– 40 prosent av all olje, som de fraktar, går til transportsektoren. Alt det skal bort, sa professor Ramez Naam frå Singular University, til den internasjonale skipsfartseliten i salen.
– Takk for at du drap næringa vår, kvitterte president Lasse Kristoffersen i Norges Rederiforbund. Det var sikkert meint humoristisk, men eg såg ikkje noko smil.
Kåringa av «Color Hybrid» til årets skip under Nor-Shipping-konferansen viser at fornybar-vinden bles i skipsfarten. Ill: Color Line
Utfordringa skipsfartsnæringa står framfor no, er både teknologisk og regulatorisk. Klimakrisa driv fram stadige nye reguleringar, for å bremse klimautsleppa. Samstundes driv reguleringar og subsidiar fram eit ras av teknologiske nyvinningar, som i seg sjølv vil endre spelereglane.
I fjor vedtok til dømes den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO eit mål om å fjerne 50 prosent av CO?-utsleppa frå skipsfarten innan 2050. Målet er ambisiøst, men kanskje likevel for lågt. Den mykje omtalte rapporten frå FNs klimapanel som kom i fjor, viste at klimautsleppa må ned til null i 2050 om den globale oppvarming skal haldast under 1,5 grader.
Men det er ikkje berre framdrifta av skipa som må endrast. Næringa risikerar, som Naam er inne på, òg at oljefrakt og andre delar av marknaden forsvinn.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av.
Eit gjennomgangstema på opningskonferansen var at næringa sjølv må gripe fatt i utfordringane, og kome med løysingar. Underforstått: Viss ikkje risikerer ein at politikarane trer løysingar ned over hovudet på dei.
Den nobelprisvinnande økonomen Paul Romer brukte den vellykka kampen for å redde ozonlaget på 1980-talet som døme. Lærdomen til skipsfartsnæringa var: Lag reglane sjølve, og få styresmaktene til å handheve dei.
Mykje skil dagens utfordringar og overgangen til damp på 1800-talet. Likevel er det lærdom å hente frå dei for lengst døde seglskipsreiarane: Det kan vere svært vanskeleg å satse på noko nytt så lenge det går bra med det gamle.
Reiarar som satsar langsiktig på frakt av olje, gass og kol vil i det lengste tru, og kjempe for, at klimaendringane ikkje er noko ein treng å ta omsyn til. Fornekting er på mange måtar eit naturleg, om enn ikkje særleg rasjonelt, forsvar.
Les også: Hans K. Mjelva: Klimaløysing i havgapet
Sjølv om olje har teke over som Noregs viktigaste eksportnæring, er framleis skipsfarten svært viktig for landet. Ikkje minst langs kysten.
Skal ein dømme etter den dominerande rolla klima og teknologi har på Nor-Shipping, får ein tru at næringa tek utfordringane på alvor. I alle høve her i landet.
I messa på Lillestrøm var det flust med grøn skipsteknologi. Artig nok er seglskip igjen blitt eit alternativ. Det vil seie fleire moderne variantar som kombinerer motor med store loddrette blad, som kan fange vinden.
Les også: Om noen år kan dette bli et vanlig syn i norske fjorder
På ein annan stand stod NCE Maritime CleanTech, Vestlandets eiga grøne næringsklyngje for skipsfart, med hovudkontor på Stord. Noreg er allereie i front internasjonalt i grøne løysingar for skipsfarten, noko som lovar svært godt for framtida til norsk maritim næring.
For ikkje så lengje sidan fortalde ein kar høgt oppe i eit stort norsk selskap (ikkje shipping) at han var lei av at vi i Noreg heile tida skal redde verda. Tema var klimatiltak.
Viss ein hentar levebrødet frå fossilt brensel, direkte eller indirekte, er det sjølvsagt ikkje så rart at ein får slike tankar. At vi i Noreg er meir enn gjennomsnittleg opptatt av klima, og dermed legg press på næringslivet, er likevel ein stor fordel. Det er med på å setje norsk industri i førarsetet i ei omvelting som vil kome, same kor mykje ein skulle ønskje det motsette.
Så vil tida vise kven i norsk skipsfart som tilpassar seg den nye tida tids nok, og kven som følgjer strategien til 1800-talets sørlandsreiarar.
– Det er flere grunner til det. Sommeren nærmer seg brått, og flere går ut i ferie. Vi venter også på Havarikommisjonen sitt arbeid, sier påtaleansvarlig Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt til Teknisk Ukeblad.
Politiet har tidligere satt som mål å bli ferdig før sommeren med å finne ut hva som skjedde da fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS utenfor Stureterminalen i Hordaland i november i fjor.
Nå kan beslutningen om det skal tas ut tiltale eller ikke i saken drøye til godt utpå høsten.
Tolv måneder
Havarikommisjonen har lovet å holde seg innenfor sine egne retningslinjer om å levere rapport senest tolv måneder etter ulykken. Ifølge avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth, som leder granskingen, vil det komme en helt eller nesten ferdig rapport på årsdagen for ulykken, 8. november.
Helge Ingstad fikk en stor flenge i skroget i sammenstøtet, og marinefartøyet ble liggende under vann i tre måneder før det ble hevet og fraktet til Haakonsvern. Bergingen av skipet kostet minst 640 millioner kroner.
Lerøy Midt var tiltalt for å ha brutt dyrevelferdsloven på grunn av skader lakselus hadde påført oppdrettslaks i 2016. Fredag kom dommen, og Lerøy Midt er frikjent for alle anklagene. De får også dekket sakskostnadene på 1,9 millioner kroner, skriver Adresseavisen.
Tvil om omfang
Fosen tingrett mener det er «betydelig tvil» tilknyttet omfanget av lakselusskader. Mattilsynet opererte med at minst 170.000 fisk hadde åpne sår. I dommen kommer det fram at rapporten var skrevet av folk i Mattilsynet som ikke var med på å gjennomføre selve tilsynet.
«Retten må anta at dette beror på muntlig formidling av de funn som er gjort. Foruten et fåtall bilder av sterkt skadd fisk er det heller ikke fremlagt dokumentasjon som viser omfanget, noe som i en besetning på halvannen million individer må være av betydning», heter det i dommen.
Retten mener også at noen av bildene som viser luseskadd laks, mangler dokumentasjon på når og hvor de er tatt.
Forventer at anklager legges bort
– Dommen er svært viktig for våre dyktige ansatte og gir oppreisning for den «heksejakt» som de har måttet gå gjennom, som følge av de urimelige og hensynsløse anklagene mot dem selv og selskapet de arbeider for, skriver Helge Singelstad, styreleder i Lerøy Seafood Group ASA, i en pressemelding.
Han legger til at Lerøy nå forventer at påtalemyndigheten og Mattilsynet nå legger anklagene bort.
Mattilsynet avdekket i august 2016 store luseskader på laksen ved anlegget Fjølværet til Måsøval fiskeoppdrett og Lerøy Midt på Langskjæra utenfor Frøya.
Etter nesten to års etterforskning ga Trøndelag politidistrikt et forelegg på nesten fem millioner kroner til Måsøval og fire millioner til Lerøy Midt. Politiet mente begge selskapene brøt både dyrevelferdsloven og matloven, skriver NRK.
Selv om Måsøval ikke var enige med Mattilsynet og politiet i at de hadde brutt loven, godtok de boten. Lerøy Midt nektet å betale, og dermed havnet saken i Fosen tingrett.
Må gå gjennom dommen
– Vi har nettopp fått dommen og må få lest den grundig før vi kan kommentere de enkelte delene, sier regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen i Mattilsynet til NTB.
På spørsmål om måten Mattilsynet har innhentet dokumentasjonen på, sier han følgende:
– Det er klart at i et stort oppdrettsanlegg med svært mange fisk, så vil det alltid være et spørsmål om hvilken måte som egner seg best for å sikre bevis. Den metodikken som er etablert for telling av lus, er kjent og grei, men vi må vurdere om den er tilfredsstillende for bruk i en rettssak, sier Knudtsen.
Equinor har mønstret sin beredskapsorganisasjon.
Det var 276 personer om bord på Statfjord A da kollisjonen skjedde. Det er ingen personskader om bord på plattformen, melder Equinor i en pressemelding.
Det nesten 80 meter lange supplyfartøyet PSV «Sjøborg» var i gang med lasteoperasjoner og hadde tolv personer om bord. Equinor opplyser ikke om noen av disse er skadet etter sammenstøtet eller hvordan det er gått med båten, men PSV «Sjøborg» er på vei til land for egen maskin.
Det totale skadeomfanget på plattformen blir nå undersøkt.
Skader på livbåter samt behovet for å avklare omfanget av sammenstøtet, gjør at personell er flyttet fra Statfjord A til nærliggende installasjoner.
To søk og redningshelikopter (SAR) samt et helikopter fra Hovedredningssentralen har fløyet folk fra Statfjord A til Statfjord B og C, og Gullfaks A.
Områdeberedskapsfartøyet «Stril Herkules» er på feltet og bistår installasjonen med å avklare skadeomfanget.
Kommunaldepartementet har gjennomgått Fylkesmannens behandling av saken etter at kommunen ba departementet om å omgjøre Fylkesmannens vedtak. Torsdag ble det klart at byggearbeidet fortsetter, noe som skuffer kommunen.
– Man blir alltid skuffet når man prøver en sak og ikke får medhold. Men dette er en meget spesiell sak. Vi mener vi har begrunnet godt at fristen for dispensasjonen var utløpt, sier Frøya-ordfører Berit Flåmo til Adresseavisen.
Hun vil nå lese gjennom den 17 sider lange begrunnelsen fra Kommunaldepartementet.
– Den skal jeg nå lese grundig for å skjønne begrunnelsen. Det samme gjør også vår advokat, og vi vil legge fram betraktninger om veien videre for formannskapet i møtet kommende tirsdag, sier Flåmo.
– Trønderenergi ble hindret
– Dette har først og fremst handlet om treårsfristen for å igangsette tiltak. Vi mener at Trønderenergi har forsøkt å sette i gang innen fristen, men er blitt hindret i det, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til NTB.
De har mottatt en rekke innspill i saken, som Mæland sier at de har lagt til grunn for vurderingen. Videre sier Mæland at Frøya kommune er en viktig stemme i saken.
– De er en aktiv part i saken. De sa ja, men så ombestemte de seg. Det er en ærlig sak. Men det har ført til situasjonen vi er i nå, sier hun.
Langvarig prosess
I april i år vedtok kommunestyret i Frøya at dispensasjonen de ga til utbygging i 2016, ikke lenger var gyldig. Dette vedtaket klaget Trønderenergi inn for Fylkesmannen, som 10. mai avgjorde at kommunens vedtak ikke var gyldig. Da Trønderenergi skulle begynne arbeidet, var aksjonistene på plass. Det har også vært hærverk på området.
Utbyggingen på Frøya har vært svært omstridt i mange år. Konsesjonen ble gitt for seks år siden etter mange utsettelser og reviderte konsesjonssøknader. Den første søknaden om konsesjon kom i 2005.
Protestene kom umiddelbart, og da kraftselskapene skulle markere starten på vindkraftutbyggingen i april 2013, tok aksjonister fra Nei til vindkraftverk på Frøya oppstilling og blokkerte anleggsstarten fysisk.
Delte meninger
Trønderenergi er fornøyde med torsdagens kunngjøring og varsler at de vil starte opp byggearbeidet så raskt som mulig.
– Kommunaldepartementet har hatt en grundig gjennomgang av saken, og vi er glade for at gjennomgangen bekrefter Fylkesmannens vedtak, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Trønderenergi til NRK.
Nå som utbyggingen starter opp igjen, varsler aksjonistene at de akter å fortsette kampen mot vindkraftutbyggingen.
– Vi kommer til å la advokaten vår se på svaret fra departementet for å se om det er noe mer vi kan gjøre der. Ellers er vi klare for ny kamp etter noen dager med hvile, sier Eskild Sandvik, som leder aksjonsgruppa Nei til vindkraftverk, til NRK.
Les også: Klimatopp: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur
De siste årene har utenlandske selskaper investert for 20 milliarder i norsk vindkraft. Hva er det de ser – som ikke norske investorer lar seg lokke av? Denne er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Få møllene ute på havet, sier mange. Hva er egentlig status for denne havvinden som mange har så store forhåpninger til?
– Dra til sjøs for noen muligheter. En vind-vinn-situasjon. Vi sparer vakker natur for store inngrep, og legger samtidig grunnlaget for et nytt, norsk industrieventyr.
Mange har stor tro på vindkraft til havs. Her er syv ting som er greit å vite om status og mulighetene for energiformen.
1. Norge har fantastiske vindressurser
Forholdene langs kysten er svært gode, men er enda bedre ute på havet. Her blåser det rundt ti meter i sekundet gjennom året, såkalt årsmiddelvind. Denne hastigheten gir den best mulige utnyttelsen av vinden til kraftproduksjon, turbinene er da på sitt mest effektive. Som vindkartet nederst i saken viser, er forholdene i Nordsjøen nesten perfekt til vindkraft.
Et areal på 80 ganger 80 km i Nordsjøen kan produsere like mye energi på årsbasis som all norsk vannkraft. Da står de 4125 turbinene, hver på åtte megawatt, med en avstand på 1250 meter.
2. Havdyp er en utfordring utenfor norskekysten
Mange steder i verden finnes det allerede store vindparker til havs. De aller fleste av disse er bunnfaste og står i grunne farvann – for eksempel lengst sør i Nordsjøen. Utenfor kysten av Norge er havet dypere. Derfor er det flytende vindturbiner som er aktuelt her. Dybder mellom 100 og 300 meter regnes som glimrende for flytende havvind.
3. Flytende vindturbiner kommer
Det er krevende å utvikle konstruksjoner som både skal tåle de enorme påkjenningene fra rotorblader og samspillet med bølger og vind. Etter flere år med prøving og forskning, er teknologien kommet mange skritt videre. Hydro hadde en testurbin stående utenfor Karmøy i åtte år. Den var forløperen for verdens aller første kommersielle, flytende vindkraftverk utenfor Skottland som ble åpnet i 2017 av Equinor.
Nå ønsker Equinor å satse videre på konseptet som har navnet Hywind. Konstruksjonen ser nesten tåpelig enkel ut: en slank sylinder med en vindturbin på – men dynamikken er komplisert.
4. Vindkraft til havs er dyrere
Det er mye billigere å produsere kraft fra vindturbiner på land enn på havet utenfor norskekysten. Utbyggere kan nå kan bygge vindkraftverk på land uten støtteordninger fra staten. Prosjektene er blitt lønnsomme fordi turbinene blir stadig større, mer effektive og teknologien billigere.
På den annen side fremheves det ofte at vindkraft på land er billig fordi prisen på natur er satt til null, og at ulempene for naturen og andre næringer – som reiseliv – ikke er med i regnestykket.
Nå synker også prisen på flytende havvind. Etter hvert som teknologien blir videreutviklet og volumet øker, synker kostnadene. Størrelsen er dessuten på vei opp. General Electric lanserte i fjor en turbin med rotordiameter på hele 220 meter. Til sammenlikning har et passasjerfly av typen Airbus A380 et vingespenn på 80 meter.
Equinor vil bygge elleve vindmøller som skal forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med strøm. Illustrasjon: Equinor
5. Satser i Nordsjøen.
Når det sies at havvind ikke er lønnsomt i Norge, siktes det til at det er for dyrt å få kraften inn på fastlandsnettet og la den bli en del av kraftforsyningen. Et alternativ er å bruke kraften til å elektrifisere olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen.
Det er dette Equinor ønsker å gjøre i Tampen-området vest for Sogn. Prosjektet koster fem milliarder kroner. Selskapet har søkt om å få dekket halvparten av investeringene fra staten. Hvis alt går etter planen, kan Hywind Tampen være i drift fra 2022. Det vil kutte CO?-utslippene med 200.000 tonn per år. Det tilsvarer litt mer enn ti prosent av utslippene fra norske personbiler som kjører på bensin.
6. På pionérstadiet.
Kapasiteten i det norske vannkraftsystemet er fortsatt langt større enn alle havvindprosjektene som finnes i verden. Bortsett fra Hywind Scotland, var de seks øvrige flytende vindkraftprosjektene i verden ved utgangen av fjoråret demonstrasjonsanlegg.
7. Et mulig industrieventyr.
Mange mener Norge kan bli en stormakt fordi tiår med petroleumsvirksomhet har sendt oss til verdenstoppen på offshore-, kompetanse- og teknologi.
Ringvirkningene er anslått i én rapport å gi mellom 8000 og 15.000 årsverk og ha en verdi i Norge på opptil 17,6 milliarder kroner til og med 2030. Men det er flere om beinet. En rask utvikling av prosjekter som Hywind regnes som avgjørende hvis Norge skal være fremme i kappløpet om å erobre havet med vindturbiner på dypt vann.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Her blir de første Hywind-turbinene slept til havs fra Kværner Stord til havvindparken utenfor Skottland. Mange håper og tror at flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr for Norge. Foto: NTB/Scanpix
7. Ikke helt konfliktfritt.
Havet er stort, men har mange brukere. Fiskere har bekymret seg for mulige arealkonflikter og at viktige fangstområder kan bli beslaglagt. Ankerkjettinger og kabler kan legge begrensninger på bunntråling i havvindområdet.
Siden store skip ikke kan seile slalåm mellom turbinene, og det kan bli nødvendig å endre på seilingsruter.
Kilder: Professor Finn Gunnar Nielsen ved Geofysisk institutt på UiB, Bergen Offshore Wind Centre (Bow), Equinor, Sintef, Bloomberg, Multiconsult m.fl.
Slik er vindressursene fordelt til havs og på land i Norge i 80 meters høyde. Årsmiddelvind på 10–11 meter/sekundet regnes som perfekt for vindkraftproduksjon. Som det fremgår av kartet, er forholdene ypperlige i Nordsjøen. Illustrasjon: NVE
– Dette er en vanskelig sak som vil ha store konsekvenser for mange. Jeg tar bekymringene til kommunen og innbyggerne på alvor. Det er helt avgjørende at alle kan føle trygghet for at det er en reell prøving departementet gjør, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).
Selskapet Trønderenergi bemerker at departementet ikke har gjort noen realitetsvurdering av saken.
– Overrasket
– Vi er overrasket over vedtaket, men vi har fått forklart at utsatt iverksettelse i forkant av behandling av saker med naturinngrep er normal praksis i slike tilfeller, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i en pressemelding fra Trønderenergi.
Han bekrefter at anleggsarbeidet nå stoppes i påvente av departementets behandling.
Utbyggingen på Frøya har vært svært omstridt i mange år. Konsesjonen ble gitt, etter mange utsettelser og reviderte konsesjonssøknader, i 2013, etter at første søknad om konsesjon kom i 2005.
Protestene kom umiddelbart, og da kraftselskapene skulle markere starten på vindkraftutbyggingen i april 2013, tok aksjonister fra Nei til vindkraftverk på Frøya oppstilling og blokkerte anleggsstarten fysisk.
Vil ferdigbehandle
I april i år, seks år senere, vedtok kommunestyret i Frøya at dispensasjonen de ga til utbygging i 2016 ikke lenger var gyldig. Dette klaget Trønderenergi inn for Fylkesmannen som 10. mai avgjorde at kommunens vedtak heller ikke var gyldig.
Da Trønderenergi skulle begynne arbeidet tidligere denne måneden, var dermed aksjonistene igjen på plass. Det har også vært hærverk på området.
Frøya kommune har bedt departementet om å omgjøre Fylkesmannens vedtak. I forlengelse av dette har kommunen også bedt om at arbeidene med vindkraftparken stanses til departementet har ferdigbehandlet kravet om omgjøring.
Les også: Klimatopp: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur
De siste årene har utenlandske selskaper investert for 20 milliarder i norsk vindkraft. Hva er det de ser – som ikke norske investorer lar seg lokke av? Denne er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Gjester er Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes. Programleder er Sigrid Haaland. Hør episoden her:
– Jeg har stor medfølelse med dem som står oppe i denne situasjonen. Jeg ønsker å møte dem for å se og høre hvordan de står på for å håndtere dette. I tillegg vil jeg forsikre meg om at vi fra myndighetenes side bidrar med den praktiske tilretteleggingen som er nødvendig, eller om det er noe mer vi kan gjøre nå, sier fiskeriministeren.
Tall fra Fiskeridirektoratet viser at de giftige algene har tatt livet av 13.200 tonn laks i Nordland og Troms. Det tilsvarer rundt 7,7 millioner laks. Det er fortsatt til dels høye konsentrasjoner av alger i flere områder i både Troms og Nordland, og myndighetene har full beredskap.
Fakta
Forlenge
Lukke
Chrysochromulina leadbeateri er et planteplankton som flyter fritt i vannmassene. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall.
En sjelden gang forekommer algene i mengder som kan omtales som oppblomstringer og som kan resultere i at fisk dør.
Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør. Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer atferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.
Algene forbruker næringssalter. Dermed vil økningen av alger reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp. Skulle algene derimot transporteres til nye områder som fortsatt har næring, vil de kunne fortsette.
Rundt 7,7 millioner oppdrettslaks har dødd som følge av algeoppblomstringen i Nordland og sør i Troms.
I Nordland er disse selskapene rammet: Ballangen Sjøfarm, Ellingsen Seafood, Mortenlaks.
I Troms er disse selskapene rammet: Sørrollnesfisk, Northern Lights Salmon, Kleiva Fiskefarm, Gratanglaks, Nordlaks og Salaks.
Mandag reiser fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) til Svolvær for å møte oppdrettere som er rammet av algeoppblomstringen.
Kilde: Havforskningsinstituttet /Fiskeridirektoratet
Les også: Nesten 800.000 laks ble evakuert fra dødsalgen
Møter medlemmer
Fiskeriministeren skal delta på et medlemsmøte i regi av Sjømat Norge. Her vil alle oppdretterne som er rammet, være representert. Nesvik skal også være med Fiskeridirektoratets båt Rind for å ta vannprøver og besøke et oppdrettsanlegg.
– Dette er en svært alvorlig situasjon. Det er store økonomiske verdier som går tapt i disse dager. I tillegg skal vi ikke glemme at algene gjør at fisken ikke får puste, og at dette også er en tragedie med tanke på dyrevelferden, sier Harald T. Nesvik.
Snart milliardtap
Et omtrentlig regnestykke som Fiskeridirektoratet har satt opp, viser at oppdretterne til nå har tapt over 800 millioner kroner på algedøden. Dette er basert på en kilopris på 62 kroner.
Sjømatbedriftene har bedt regjeringen om å opprette en erstatningsordning. Næringsorganisasjonen sammenligner algesituasjonen med tørkesommeren i landbruket i fjor.
– Den gang gikk regjeringen inn med om lag 2,5 milliarder kroner i erstatning til bøndene i det såkalte tørkeoppgjøret. Jeg mener det er en klar parallell til den situasjonen algerammede oppdrettere nå opplever i Nordland og Troms, sa administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene nylig.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
