Det sier Bård Misund, førsteamanuensis innenfor havøkonomi ved Universitetet i Stavanger, til Stavanger Aftenblad.
To næringer har i dag såkalt grunnrenteskatt, som legges på naturressurser for å sikre at ressursene kommer fellesskapet til gode; petroleumsbransjen og kraftbransjen.
Les også:
Høy skatt gjør at vannkraftutbygginger settes på vent
– Skjerpet oljeskatt kan føre til at lønnsomme utbyggingsprosjeklter blir liggende
Nå kan det bli aktuelt for havbruk og fiskeri å få denne særskatten. Et utvalg er satt ned også her for å se på skatteleggingen av havbrukssektoren. Havbruksskatteutvalget leverer sin innstilling 1. november.
Fakta
Grunnrenteskatt er en særskatt som legges på naturressurser, som petroleumsindustri og vannkraftbransjen, for å sikre at ressursene, som anses som fellesskapets eiendom, kommer fellesskapet til gode i form av skatteinntekter.
Store ambisjoner
– Blir det innført en grunnrenteskatt her, vil vi se noen av de samme problemene som petroleumsbransjen og kraftbransjen sliter med, nemlig at ambisjonene om vekst kan bli vanskelig å oppnå.
Bransjen er avhengig av investeringer og ny teknologi for å vokse, men investeringer blir mindre lønnsomme dersom skatteleggingen blir tøffere, forklarer Bård Misund.
Les også: Slik ser fremtidens oppdrett ut
De siste årene har det vært gode tider innenfor oppdrettsnæringen. Den relativt høye lønnsomheten har gjort at politikere og Finansdepartementet har fått øynene opp for at dette kan være en bransje som kan skattelegges hardere for at fellesskapet skal få mer penger.
Men ambisjonen om vekst innenfor havbruk og samtidig høyere inntjening går nødvendigvis ikke sammen, mener Bård Misund. Han trekker fram fem hovedutfordringer bransjen står overfor:
Politikernes vekstambisjoner: De ønsker en femdobling av sjømatnæringen.
Mer bærekraft. Veksten i havbruk skal skje på en mer bærekraftig måte. Regjering og stortingspolitikere har store ambisjoner.
Løse dagens miljøutfordringer i havbruk (lus, utslipp, reker, rømning).
Skape vekst og verdiskapning i distriktene.
Mangfold: Politikerne ønsker at det også finnes små, familieeide oppdrettere (i tillegg til de store oppdretterne).
Ole Brumm-holdning?
Misund påpeker at for å løse de utfordringene som oppdrettsnæringer står overfor, og de forventninger politikerne har til sjømat som arvtager etter oljen, må det investeres store beløp for å utvikle ny produksjonsteknologi. I dag er verdiskapningen og sysselsetningen i havbruksnæringen langt mindre enn olje og gass.
– Spørsmålet er hvordan oppdrettsnæringen kan løse utfordringene og møte politikernes forventningene hvis det blir innført en særskatt etter modell fra petroleumsskatt og vannkraftskatten også i havbruk. Er dette Ole Brumm politikk: Ja takk, begge deler? Det spørs om det kan være det. Basert fra erfaringene fra petroleums- og vannkraftsnæringene kan det bli svært vanskelig å få i både pose, med økte skatteinntekter, og sekk, vekst og bærekraft, sier Misund.
Ekstra skatt på oppdrett har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
– Det eksisterende skattesystemet gjør at oppgraderinger av vannkraftverk som er lønnsomme for samfunnet, ikke er lønnsomme for investorene. Resultatet blir da at det ikke investeres, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar energi i Energi Norge, til Stavanger Aftenblad.
Det som vurderes innført av skatteskjerpelser i petroleumsbransjen kan på enkelte områder sammenlignes med det som kraftbransjen har hatt siden 2007. Kraftbransjen har i flere år påpekt hvordan skatteskjerpelsene slår negativt inn i bransjen, spesielt når det gjelder å regne hjem nye kraftutbygginger, men også oppgraderinger av eksisterende kraftverk.
Vannkraftprodusentene betaler seks ulike typer skatt: Selskapsskatt, grunnrenteskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Mens selskapsskatten er redusert fra 28 til 22 prosent de senere årene, er grunnrenteskatten økt fra 27 til 37 prosent. Dette har gitt en netto skatteskjerpelse for vannkraftprodusentene på 800-900 millioner kroner årlig.
– Vi har tilfeller hvor enkelte vannkraftanlegg faktisk har en skatteprosent på over 400 prosent. For mange er det et problem at jo svakere resultatet er for et lånefinansiert kraftverk, jo høyere blir skattesatsen, på grunn av finanskostnadene, påpeker Heløe til Aftenbladet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vannkraftbeskatningen omfatter ordinær overskuddsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. I tillegg betaler næringen konsesjonsavgifter og avgir konsesjonskraft.
Grunnrenteskatt er en særskatt som legges på naturressurser, som petroleumsindustri og vannkraftbransjen, for å sikre at ressursene, som anses som fellesskapets eiendom, kommer fellesskapet til gode i form av skatteinntekter.
Skjermingsrenten brukes til å gi fradrag for kapitalkostnader i grunnrenteinntekten. Dette skal kompensere for at ikke alle investeringer kommer til fradrag umiddelbart, men må skrives av i løpet av 67 år. Siste fastsatte skjerminsgrente var 0,4 prosent for inntektsåret 2017.
Lyse merker problemer
Med kraftskattereformen i 1997 ble det innført en modell med grunnrenteskatt hvor alt overskudd utover det som en kunne oppnå i andre bransjer ble ekstra beskattet. Denne modellen ble betydelig skjerpet i 2007 da det ble gått over til å beskatte all avkastning utover risikofrie pengeplasseringer med grunnrenteskatt.
– I praksis har vi en effektiv skattesats som langt overstiger marginalskattesatsen. Den høye skatteleggingen fører direkte til at kraftutbygginger eller store rehabiliteringsprosjekt ikke kan gjennomføres, sier økonomisjef Hans Wilhelm Vedøy i Lyse.
Vedøy viser til at NVE har pekt på at det de neste 40 årene kreves rundt 150 milliarder kroner i investeringer for å rehabilitere eldre vannkraftverk. Med dagens grunnrentesats påpeker han at dette vil være vanskelig å gjennomføre.
– Det er krevende å regne hjem nye prosjekter, sier Vedøy.
Skatter mest
Eivind Heløe i Energi Norge understreker at ingen andre næringer i Norge skattlegges hardere enn vannkraftbransjen. Det økende skattetrykket svekker også vannkraften i konkurranse med andre teknologier og land. Til sammenligning besluttet nylig Sverige å fjerne særskatten på vannkraften.
-Vi syns det er et paradoks at den fornybare kraften, som alle ønsker mer av, skattelegges hardere enn alle andre bransjer, inkludert petroleumssektoren. Resultatet er at investeringer vris bort fra vannkraft, Vi ønsker at den effektive skattesatsen reduseres og vi får et system hvor skattesatsen ikke påvirker investeringsbeslutninger. I så måte ser vi fram til det nedsatte utvalget leverer sin rapport i oktober, sier Heløe.
I sommer bestemte regjeringen å sette ned et ekspertutvalg som skal se på hvordan skatteleggingen slår ut for kraftbransjen. Spesielt ble utvalget bedt om å vurdere om dagens beskatning av vannkraft er til hinder for samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekt. Utvalgets innstilling skal være klar 1. oktober i år.
Norse Oilfield Services har drevet oljerelatert virksomhet i Risavika utenfor Stavanger siden 1991. Selskapet med 78 ansatte driver med salg, utleie og service av mekanisk utstyr til offshoreindustrien.
Mandag ble selskapet kjøpt opp av amerikanske National Oilwell Varco Norway (NOV). Selskapet har datterselskapet National Oilwell Varco Norway i Norge, som driver i en rekke norske byer, blant annet i Stavanger, Trondheim og Kristiansand.
NOV: – Norse har en kapasitet vi ikke har
CTO Hege Kverneland er leder av teknologiutviklingen i NOV, og sier hun er svært fornøyd med oppkjøpet.
– Norse Oilfield Services er veldig gode på maskinering og har den nødvendige kapasiteten vi trenger i Nordsjøen. De blir et godt supplement til vårt drilling-lag, sier Kverneland til Stavanger Aftenblad.
– Hva vil skje med arbeidsplassene til tidligere Norse-ansatte?
– Akkurat i dette oppkjøpet vet jeg ikke ennå. Normalt beholder ansatte i bedriftene vi kjøper opp arbeidsstedet og den oppkjøpte bedriftens identitet. Vi har kjøpt dem opp fordi de har en kapasitet som vi ikke har, så det er klart at vi trenger arbeiderne og deres egenskaper, sier Kverneland.
– Hva kjøpte dere Norse for?
– Jeg kan ikke si noe om det økonomiske i dette oppkjøpet på nåværende tidspunkt, sier Kverneland og legger til:
– Jeg vil ønske Norse-ansatte velkommen i NOV-familien. Vi ser veldig fram til å få dem med på laget, og vi tror oppkjøpet vil kunne gjøre mye for hva vi kan levere i Nordsjøen, sier hun.
Daglig leder Ove Sørheim i Norse Oilfield Services har foreløpig ikke besvart Aftenbladets henvendelser.
Har hatt tunge år
NOV i Norge fikk det svært tungt under oljenedturen, og måtte si opp flere tusen ansatte i løpet av få år. I nedbemanningsrundene gikk selskapet fra rundt 5000 ansatte til 1600. Bare i 2016 og 2017 gikk selskapet med et samlet tap på 7 milliarder kroner. Tapet kom imidlertid etter flere år med svært god lønnsomhet.
Norse Oilfield Services har gått med underskudd de siste par årene, med henholdsvis 14 og 13,5 millioner kroner i minus i 2016 og 2017. I årsberetningen for 2017 skrev styret at selskapets egenkapital var styrket i slutten av året og at de forventet en positiv utvikling i årene som kommer.
Det har vært et tøft år for CHC Helikopter Service.
– Etter restruktureringen og tilførsel av ny kapital, og ikke minst reduksjon i helikopterflåten vår, er vi nå på full fart opp igjen. Jeg mener at vi nå er svært godt posisjonert for framtiden, sa europasjef Mark Abbey i CHC-konsernet til Aftenbladet tidligere i år.
Årsberetningen for 2018 viser at det har vært tøffe tider i helikopterbransjen. I 2016 varslet selskapet at mellom 80 og 120 kunne miste jobben. Da hadde allerede 377 stillinger forsvunnet siden 2015. Ifølge årsregnskapet for 2018 er CHC Helikopter Selskap nå nede i 280 ansatte – mot 323 i 2017.
Årets regnskap viser den økonomiske situasjonen i selskapet mellom 1. mai 2017 og 30. april 2018 – et såkalt avvikende regnskapsår.
Mistet storkontrakt
Omsetningen har falt med 31 prosent fra 2017 til 2018. I fjor omsatte CHC Helikopter Selskap, datterselskapet til CHC Group, for 1,9 milliarder kroner. I 2018 kom inntektene totalt på 1,32 milliarder.
Hovedforklaringen på omsetningssvikten er at selskapet mistet en milliardkontrakt med Equinor til konkurrenten Bristow. Dermed måtte CHC Helikopter Selskap i 2017 legge ned basen i Bergen, som lenge hadde vært selskapets viktigste.
– Oljeprisen har holdt seg på et vesentlig lavere nivå enn tidligere, noe som har påvirket etterspørselen etter helikoptertjenester og ført til økt press på prisene, skriver direktørene i årsberetningen.
Selskapet har klart å redusere kostnadene med 23 prosent fra 2017 til 2018. Utgifter til lønn har blitt redusert med 28 prosent, noe som kommer av at 43 arbeidstakere har forlatt selskapet det siste året.
Nye kontrakter
I 2018 sikret CHC Helikopter Selskap seg en SAR-kontrakt med justisdepartementet på tre år – noe som betyr mer søk- og redningsarbeid. Kontrakten er en fornyelse etter at forrige kontrakt gikk ut i 2017, og betyr at CHC Helikopter Selskap nå har anledning til å bygge en mer variert portefølje, skriver direktørene.
Fakta
Forlenge
Lukke
CHC Helikopter Service driver transport og søk- og redningstjenester fra basene i Sola, Florø, Kristiansund og Brønnøysund. I tillegg har selskapet fire offshore-baser og korte oppdrag i Bergen, Hammerfest og Kirkenes.
Hovedkontoret ligger på Stavanger lufthavn, Sola.
Eies med 45 prosent av CHC Group, som har hovedkvarter i USA.
Oljebransjen er fortsatt svært viktig for CHC Helikopter Service. Tidligere i år fortalte europadirektør Mark Abbey at selskapet så for seg vindparker til havs som et viktig forretningsområde etter hvert som det blir mindre helikoptertrafikk til oljeriggene. I 2018 vant selskapet korttidskontrakter med Faroe, OMV, Wellesley og Wintershall.
Selskapet leverer et driftsresultat på minus 14,3 millioner kroner i 2018. Tilsvarende tall i 2017 var 177,7 millioner kroner. CHC Helikopter Service leverte et resultat før skatt på 6,58 millioner kroner i 2018. Det er langt lavere enn bunnlinjen for 2017, som viste et overskudd på 175,4 millioner kroner.
Til tross for at CHC-konsernet har redusert flåten sin kraftig, har bransjen totalt svært mange helikoptre i trafikk. Det gjør at prisene holdes på et lavt nivå. I årsberetningen skriver direktørene at de forventer flere timer i luften og at de er optimistiske med tanke på økt etterspørsel etter CHCs helikoptre.
Hans Mjelva
er fast kommentator i Bergens Tidende. Denne kommentaren er også publisert i BT.
Før jul var eg innom krafthandlarane til BKK, i eit avlangt kontorlokale inne i hovudkvarteret til kraftselskapet på Kokstad i Bergen. Bak doble dataskjermar kjøpte og selde dei straum. Kilowatt og kroner i milliontal flaug over skjermane og bytte eigarar.
Heile den eine kortveggen var fylt av ein diger skjerm der ein graf viste prisutviklinga for CO?-kvotar i EU.
For det krafthandlarane var mest opptatt av, var ikkje fyllingsgraden i norske kraftdammar. Eller det norske straumforbruket. Nei, det var prisen på CO?-kvotar i EU, og prisen på kol og gass.
Og dei prisane har gått kraftig opp. Sidan 2016 er kol blitt dobbelt så dyrt, gass har blitt tre gongar så dyrt og prisen på CO?-kvotar har auka frå 5 til 20 euro pr. tonn. Det vil du merke når neste straumrekning kjem.
Sjå til Tyskland
Straumprisen i desember er den høgaste sidan 2010. Ein kilowatt-time (KWh) kosta over 50 øre. Det er lett å tenkje at det berre skuldast at vinteren har vore tørr. For det har han vore. Fyllingsgraden i norske kraftdammar var rett før jul 4,5 terrawatt-timar (TWh) under normalen, noko som svarar til heile forbruket i Bergen, i over to år. Det har pressa prisen opp.
Men endå viktigare er det at prisen på kol, gass og CO?-kvotar har pressa tyske straumprisar opp frå 30 til 50 euro pr. megawatt-time (MWh) dei siste to åra.
Leiter du etter forklaring på opp- og nedturar i den norske straumprisen er det ikkje dumt å ta ein kikk på straumprisen i Tyskland. Ikkje sånn frå dag til dag, men over tid (sjå graf).
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["7Fs3e"]={},window.datawrapper["7Fs3e"].embedDeltas={"100":426,"200":426,"300":400,"400":400,"500":400,"700":400,"800":400,"900":400,"1000":400},window.datawrapper["7Fs3e"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-7Fs3e"),window.datawrapper["7Fs3e"].iframe.style.height=window.datawrapper["7Fs3e"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["7Fs3e"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("7Fs3e"==b)window.datawrapper["7Fs3e"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Den skarpe lesar vil sjå at det i grafen er tale om nordisk, og ikkje norsk kraftpris. Men Noreg, Sverige, Finland og Danmark er så tett samankopla at det er for ein kraftmarknad å rekne. Tyskland er indirekte kopla til Noreg, via Sverige og Danmark.
Difor følgjer den nordiske og tyske straumprisen kvarandre så tett, og difor betyr prisvariasjonane i Nord-Europa langt meir for norske straumkundar enn prisforskjellen mellom Tyskland og Noreg.
Skeivt ordskifte om Acer
Skjermane på Kokstad illustrerer kor skeiv fjorårets store ordskifte om Acer og EUs tredje energimarknadspakke vart. Motstandarane frykta for høgare straumprisar i Noreg, om Stortinget svelgde denne pakken med direktiv og forordningar.
Dei frykta òg at EU kunne presse Noreg til å leggje fleire kraftkablar til utlandet, og dermed presse norske straumprisar opp.
Ingenting i pakken eller opprettinga av Acer gjev EU ei slik makt, og frykta for at Acer kan utvikle seg slik er ikkje særleg godt fundert (mellom anna fordi mange EU-land heller ikkje ønskjer det).
Les også: Dette handler Acer-striden om
Langt viktigare er det likevel at vi allereie har ein haug kablar til utlandet, hovudsakleg til Sverige, men òg til Danmark og Nederland.
Vil auke snittprisen
Men ein ting har kritikarane rett i: Nye kablar til utlandet kan føre til at norske straumprisar blir endå meir lik prisane i den andre enden. Statnett har to nye kablar under bygging, til Tyskland og England. Til saman kan dei frakte meir enn dobbelt så mykje straum som dei fem sjøkablane vi allereie har. I tillegg vil private NorthConnect i løpet av våren venteleg få grønt lys frå regjeringa til nok ein slik kabel, frå Eidfjord til Skottland.
Kablane vil auke snittprisen på straum i Noreg. Ifølgje NVE vil dei to Statnett-kablane auke prisen i Sør-Noreg med tre øre pr. KWh, noko som har gjort desse kablane svært upopulære i industriforbunda i LO.
Kan tene på eksport
Men tre øre er for det første lite i høve til endringane CO?-kvotar, kol og gass fører til. Auken i kolprisen dei siste to åra har til dømes åleine auka straumprisen med anslagsvis 3,8 øre pr. KWh.
Dessutan vil auka overføringskapasitet til utlandet truleg føre til meir utbygging av både vass- og vindkraft i Noreg, noko som vil presse prisane nedover.
Noreg kan jo òg importere kraft via desse kablane, til dømes billig vindkraft når det bles kraftig i Storbritannia eller Danmark. Fordi vasskraftverk kan skruast av og på raskt, er ho ideell til å utfylle vindkraft.
Dermed kan norske kraftselskap tene store pengar på eksport når vinden ikkje bles, og prisane difor er høge. Desse inntektene går i all hovudsak til folket, gjennom eigarskapet i kraftselskapa og store skatteinntekter.
Meir å vinne
BKK er eit godt døme. Dei taper pengar når det regnar mykje, fordi overføringskapasiteten ut av vårt område er for liten til at kraftverka kan gå for fullt. Kraftkabelen til Skottland kan til dømes betre på det.
Vindkraft er ei litt anna historie. Men dei har òg tilgang til eit knapt naturgode, og bør etter kvart skattleggjast på linje med vasskraftverka.
Lønnsomheten i vindkraft er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Framtida har mykje skummelt å by på, men straumkablar til utlandet er ikkje det som bør uroe folk mest. På skjermane på Kokstad blir nordiske straumkontraktar for levering heilt fram til 2029 prisa til rundt 30 euro pr. MWh, som vil seie rundt 30 øre pr. KWh i Noreg.
Statnett meiner kraftprisane i Sør-Noreg vil liggje på rundt 40 øre pr. KWh fram til 2030, som er noko under snittprisen i 2018. Og, til glede for dei som meiner det er viktig at norsk industri får behalde fordelen av billeg straum: Statnett reknar med at prisane framleis vil liggje under snittet på kontinentet, fordi ei kraftig utbygging av vindkraft i Norden vil auke kraftoverskotet.
Så vi har ikkje så mykje å frykte. Dess meir har vi å vinne:
Auka samankopling av straumnettet er heilt grunnleggjande om Europa skal klare den enorme oppgåva det er å erstatte fossile energikjelder med fornybar elektrisitet.
Klima-argumentet altså, for den som er interessert i det.
Les også tidligere kommentar fra Hans Mjelva: Kritikarane er næringslivets beste vener
For over to uker siden varslet Sjøforsvaret at hevingen av den sunkne fregatten måtte utsettes.
Dykkere hadde ikke fått plassert de fire siste løftekjettingene under fregatten. Årsaken var at en del av fartøyet berørte bunnen, og dermed ble det for trangt.
«Forsvarsmateriell ser derfor på andre muligheter for å løfte fartøyet i akkurat dette partiet», skrev Forsvaret 20. desember.
Må detaljplanlegge
Fregatthevingen hadde allerede blitt utsatt én gang før kjettingproblemene oppsto.
De siste ukene har Forsvarsmateriell, som er en statlig etat, sett på flere alternative muligheter for å få løftet det problematiske partiet av fregatten. Etter det BT kjenner til, er etaten nå svært nær en løsning. Løsningen skal fortsatt innebære bruk av løftekjettinger.
I Forsvarets oppdateringer om aktivitetene på havaristedet, står det også at en kranlekter lørdag morgen «skal begynne å trekke de siste løftekjettingene under KNM Helge Ingstad».
– Om vi nærmer oss en løsning og hva den eventuelt blir, kan jeg ikke si noe om. Hevingen skjer når all detaljplanlegging er på plass og været er bra, sier Vigdis Hvaal, kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsmateriell.
Håper på midten av januar
Også andre opplysninger indikerer at Forsvarsmateriell har funnet frem til noe som gir håp om snarlig heving. I et intervju med NRK fredag sier sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, at de håper å starte hevingen i midten av denne måneden.
Onsdag viste undersøkelser at en av sikringsvaierne hadde røket etter slitasje i uværet. Et av landfestene viste også tegn til at fjellet sprekker opp.
Forsvarsmateriell sa at de ikke så veldig dramatisk på situasjonen. De har heller ingen indikasjoner på at fjellet skal være spesielt porøst.
Alt av sikringer er nå på plass igjen, og det er laget et nytt landfeste.
Les også:
Store deler av KNM Helge Ingstad ble bygget i Norge
Norsk selskap godkjente KNM Helge Ingstad før ulykken
Se de første undervannsbildene av skadene på KNM Helge Ingstad
– Retten har lagt til grunn at selgernes posisjon var svakere enn vi ble fortalt. Vi vurderer nå om vi skal anke, dette for å sikre våre verdier og investeringer, sier kommunikasjonssjef Ingeborg Tennes i Aker BioMarine til Dagens Næringsliv.
Striden mellom de to selskapene gjelder den patentbeskyttede teknologien på krilltråleren Juvel, som ble tvangssolgt da Emerald Fisheries gikk konkurs. Rimfrost eide krillrederiet og mener de også eide patentene. Aker-selskapet mener på sin side at patentene fulgte med på tvangssalget i mai 2017.
– Vi ønsket tilgang til en driftsklar krillbåt med tilhørende teknologi for å styrke vår flåte og for å begynne umiddelbar drift. Det var vår og selgernes forståelse at kjøpet av Juvel inkluderte både båten og tilhørende produksjonsteknologi, sier Tennes.
Fullt medhold
Krillselskapet får fullt medhold i dommen som ble avsagt i Søre Sunnmøre tingrett fredag der det også heter at Aker BioMarine har tapt på alle punkter.
I tillegg dømmes Aker til å erstatte Rimfrosts sakskostnader på 2,3 millioner kroner.
– Vi er svært tilfredse med tingrettens dom. Den fremstår som grundig og solid fundert. Vi merker oss at retten ikke har vært i tvil om resultatet, sier advokat Ronny Lund, som har vært prosessfullmektig for Rimfrost i saken.
Vil bygge ny krillbåt
Rimfrost og Remøy fikk i desember tildelt en av to nye krillkonsesjoner. Han varslet da at han var klar til å bygge ny krillbåt.
Den andre konsesjonen gikk til Aker BioMarine og Kjell Inge Røkke.
I dag er det bare Røkke-kontrollerte Aker BioMarine av norske aktørar som fangstar krill i Antarktis etter at Røkke overtok Stig Remøy sin tidlegare krilltrålar Juvel.
Aker BioMarine har en 130 meter lang krilltråler til bygging ved Vard Brattvaag.
Krilltråleren Juvel. Arkivfoto: Wikimedia Commons
I mørke og kraftig uvær ved Fedje fikk M/F «Bjørnefjord» motorstopp klokken 01.09 natt til 1. januar.
Da begge motorene stanset, måtte mannskapet kaste anker og få hjelp av taubåter, slepebåt og helikopter, skriver BT.
Mannskapet skulle flytte fergen fra Sunde i Sunnhordland til Lavik i Sogn da den stanset helt nord i Hjeltefjorden. Onsdag morgen, nesten halvannet døgn seinere, kom kaptein og mannskapet på fire endelig i land ved Steinestø kai.
Stor lettelse
På grunn av uværet måtte de vente med å legge til kai. I mellomtiden har de jobbet med å få maskinen i gang igjen. I 6.30-tiden onsdag morgen kunne de sette kursen mot Steinestø kai, der de gikk i land cirka tre timer seinere.
Mannskapet dro rett fra Steinestø til Norled-kontoret på Marineholmen i Bergen. Der hadde de samtaler med sikkerhetsavdelingen og bedriftshelsetjenesten.
Lettelsen er stor både hos mannskap og administrasjon over at ingen er skadet og alle er trygt i land.
– Jeg er veldig glad det ikke gikk verre. Hvor nært det var en alvorlig ulykke, får vi aldri vite, sier regionsjef for ferge, Inge André Utåker i Norled til BT.
Han roser mannskapets håndtering av situasjonen og mener de gjorde alt riktig. De kastet anker, varslet Fedje trafikksentral og fikk kjapt hjelp av taubåter og slepebåt. Et helikopter var også med en stund for ekstra sikkerhet.
– Diplom til Kystradioen
Like etter at ankeret var kastet i åpen sjø ved Fedje, kom vinden opp i storm styrke. I den sterke vinden røk slepetrossen tre ganger. I tillegg ble en puller, pålen der mannskapet fester trossene, ødelagt.
Kaptein Helge Andersen ønsker ikke å utdype opplevelsen til sjøs nå, men én ting vil han gjerne få frem:
– Jeg vil rose Hovedredningssentralen og Kystradioen. De skulle hatt diplom, sier han.
– Dominoeffekt
Ved kaien på Steinestø er maskinsjef Udo Olsen i gang med å sjekke motoren.
– Været medvirket nok til motorstansen. I sånt vær beveger ting seg om bord. Da oppstår det gjerne en dominoeffekt. Men det er for tidlig å si nøyaktig hva som er årsaken til stansen, sier han.
Selv om fergen er relativt gammel, er navigasjonssystemet hele tiden blitt oppdatert og maskinen blir jevnlig vedlikeholdt. Han regner med å få den snart 30 år gamle fergen opp å gå igjen.
Maskinsjef Udo Olsen er glad han ikke var om bord da fergen stanset. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Store oppkjøp, eksportrekord og notering på Oslo Børs. Det har vært et begivenhetsrikt år for både chilensk oppdrettsnæring og Salmones Camanchacas konserndirektør Ricardo García, skriver iLaks.
– Mottakelsen hos europeiske investorer har overgått våre forvetninger, sier García til den chilenske avisen La Tercera, og legger til at verdien på selskapet har økt verdien med mer enn 80 prosent siden Salmones Camanchaca gikk på børs i Oslo og i Chile.
García omtaler 2018 som «oppdrettsnæringens år» i Chile. Det har vært en rekordstor eksport av laks fra landet. Store oppkjøp har skjedd, som da Agrosuper tok over AquaChile. I november ble det også kjent at et kinesisk konglomerat kjøper opp Australis for 7,4 milliarder kroner. Dette altså på toppen av at Salmones Camanchaca gikk på børs.
Har bedre kontroll
Ifølge García har lakseprisene vært som forventet, og kostnadene har vært under kontroll. García mener også at næringen håndterer sykdommer bedre.
– I tillegg har myndighetene vist en veldig proaktiv holdning i arbeidet med en bærekraftig vekst for næringen i Chile, sier han, og legger til at dette har ført til en positiv respons i markedet.
Utover at chilensk laks har hatt sterk vekst i Brasil og USA, trekker han spesielt fram Tyskland som et viktig marked. Også land som Mexico, Russland og Kina blir stadig viktigere for chilensk laks, ifølge García.
Tar opp konkurransen med Norge
García forteller at spesielt oppkjøpet av AquaChile er viktig for å ta opp konkurransen med Norge. Det gjør Chiles nye oppdrettsgigant til verdens nest største lakseoppdretter.
– Vi vil fortsette å konkurrere, sier García.
Alt har ikke vært rosenrødt i chilensk oppdrettsnæring i 2018. I juli opplevde Marine Harvest en «betydelig rømming» etter et forrykende uvær. Nylig ble det også rapportert en rømming hos Ventisqueros.
