– Det har fungert kjempefint så langt, seier prosjektleiar Frode Jenset i Wärtsilä til Stord24.
Pionerprosjektet starta som eit forskningsprosjekt mellom med Wärtsilä, Apply TB, Cavotec, Fjellstrand og Haugaland Kraft, og er støtta av Innovasjon Norge.
Vegen var lang frå å utvikle etablerte teknologien for trådlaus lading, som då avgrensa seg mest til tannbørster og induksjonstopp på konfyren.
– Kvantesprang
– Skulle me bruke teknologien til ferjedrift måtte me gå langt utover teknologien som eksisterte. Me måtte gjere eit kvantesprang, og det har me klart, fortel Ingve Sørfonn som er ansvarleg for innovasjon og utvikling i Wärtsilä.
Resultatet er at MS Folgefonn er den nest største farkosten i verda som vert lada trådlaust, nest etter etter eit jernbaneselskap i Sør-Korea så er. Men til gjengjeld er det fire gonger så stor effekt på ladesystemet til MS Folgefonn. I tillegg er det snakk om ein heilt annan avstand enn i liknande ladesystem. Der det vanlegvis er snakk om centimeter, er det for MS Folkefonn ein halv meter avstand mellom ladestasjonen og ferja under lading.
– Det finst jo trådlaus lading i mange samanhenger. Men på ferjer og fartøy i denne størrelsesorden er det første gong dette har skjedd. Både på effekt og avstand ligg me ganske langt framføre alle andre i verda, uansett område fortel Jenset.
Slepp vedlikehald
Jenset fortel at ein av fordelane med trådlaus lading er at ein slepp det omfattande vedlikehaldet som trengs ved tradisjonell lading med kablar.
– På dette ferjesambandet er det rundt 30 anløp kvar dag. Grovt rekna snakkar me då 10.000 pluggingar i året. Ein vanleg ladeplugg held kanskje 2000 gonger før ein må reparere eller skifte ut delar.
– Pluggløysingar er ofte følsame for mekanisk påvirking og vêrpåvirking, og det er jo ikkje vårt system.
– Korleis vil de utvikle denne teknologien vidare?
– No skal me sjå på høgare effekter, og forsøke å få denne teknologien implementert på fleire ferjer. På denne ferja er det snakk om 1,2 megawatt, noko som er lite i høve til behovet me ser på marknaden. Me har planar om å vidareutvikle dette til mykje høgare effekt.
– Veldig spennande
Dei som allereie er i gang å sjå på nye prosjekt er Fjellstrand, som står bak Ampere-ferja og som no skal byggje elektrisk ferje mellom Halhjem og Våge. Førebels er distansen for stor for at det her vil bli nytta trådlaus lading, men salssjef Edmund Tolo ser ikkje bort i frå at dei vil nytte teknologien på andre prosjekt.
– Å vere med å utvikle kontaktfri straumoverføring har vore veldig spennande for oss. Me har nok ikkje sett det siste innan utviklinga her når det gjeld kapasitet og verkemåte.
– No held me på å utvikle Urban Water Shuttle saman med Wärtsilä. Det er ein kjempestor utfordring, spesielt sidan båtane er mykje mindre og skal gå fortare. Dei må ha høgare effekt og mindre plass til utstyr. Her kan det absolutt bli snakk om trådlaus lading, men her er det mange faktorar som skal avklarast, seier Tolo.
Les heile artikkelen på Stord24.
IEA ga denne uken ut sin månedlige oljemarkedsrapport for september. Der framkommer blant annet oppdaterte tall for verdens oljeetterspørsel og oljeproduksjon.
De siste tallene viser en vekst på 2,3 millioner fat per dag fra 2. kvartal 2016 til 2. kvartal 2017. Etterspørselen varierer gjennom året.
Gir store verdier
For kalenderåret 2017 forventes nå en vekst i oljeetterspørselen på 1,6 millioner fat per dag, fulgt av en vekst på 1,4 millioner i 2018. Tallene for 2017 som helhet er høyere enn tidligere anslått av IEA. IEAs anslag innebærer også at verdens oljeetterspørsel vil bryte den magiske grensen på 100 millioner fat per dag innen utgangen av 2018.
Hva betyr så disse tallene? Oljeproduksjonen i verden er spredt på mange land. Tre store produsenter – USA, Russland og Saudi-Arabia – produserer alle over 10 millioner fat per dag. På norsk sokkel produseres det til sammenligning årlig om lag 2 millioner fat per dag. Vår samlede produksjon kan altså dekke om lag ett års økning i verdens oljeetterspørsel. Det gir store verdier til oss få nordmenn selv om vi bare står for om lag 2 prosent av verdensproduksjonen.
Etterspørselen øker i Europa
Et særpreg ved oljevirksomheten er at produksjonen fra et felt avtar over tid ettersom det tømmes ut. Vår oljeproduksjon er derfor vesentlig lavere i dag enn toppen for 15 år siden, selv om vi i Norge har bygd ut mange nye felt i denne perioden.
De nye tallene fra IEA viser at veksten i etterspørselen er mer spredt geografisk enn hva som har vært tilfelle i de siste årene. Særlig er det å merke seg at etterspørselen nå øker betydelig både i Europa og i USA – altså ikke bare i land utenfor OECD, som vi er blitt vant med har stått for nesten hele den globale etterspørselsveksten.
Trenger mer fakta
Hva betyr økt etterspørsel for oss her i Norge?
Rent konkret har den bidratt til en styrking av oljeprisen de siste ukene. Det gjør at verdiskapingen på norsk sokkel og de statlige inntektene derfra øker. Høyere priser gjør også at oljeselskapene lettere kan finansiere alle de lønnsomme tiltak og prosjekter de har i sin norske portefølje slik at de kan bli igangsatt. Det gir igjen tryggearbeidsplasser og grunnlag for verdiskaping og inntekter i tiårene framover.
De nye tallene er viktige for det offentlige ordskiftet om olje og gass her hjemme. Vi trenger mer fakta om Norges største og viktigste næring.
Regjeringens oljepolitikk er derfor å fortsette å legge til rette for god ressursforvaltning slik at vi kan opprettholde oljeproduksjonen på et høyt nivå i tiår framover. Dette er viktig for verdiskapingen, trygge arbeidsplasser og velferden vår.
Statoil har inngått et samarbeid med Techstars for å skape et nytt globalt akseleratorprogram for innovatører og gründere som ønsker å forme energifremtiden.
Techstars vil identifisere, rekruttere og velge ut verdens ti mest lovende innovatører og gründere innen energi for å delta i Techstars Energy Accelerator.
Det er disse selskapene som vil få en million kroner til utviklingsarbeid.
Vil være i forkant
Programmet skal drives i samarbeid med Statoil og vil bli gjennomført med utgangspunkt i selskapets kontor på Fornebu, i nær tilknytning til den verdensledende norske leverandørindustrien.
– Statoils visjon er å være et selskap som former energiframtiden. Dette krever at vi er i forkant når det gjelder teknologi og innovasjon. Samtidig innser vi at fremtidens ideer og løsninger like gjerne kommer fra utenfor selskapet som innenfra. Derfor er vi glade for å samarbeide med innovatører og gründere fra hele verden som jobber med å utvikle nye bedrifter, teknologier og forretningsmodeller, sier Statoils innovasjonsdirektør Ragnhild Ulvik i en melding.
Kan gå inn direkte
Akseleratorprogrammet er en del av Statoils satsing på innovasjon, og gir selskapet mulighet til å utforske nye ideer og teknologier for å løse konkrete forretningsutfordringer på en ny måte sammen med innovatører og gründere. I tillegg vil Statoil ha mulighet til å investere i de utvalgte selskapene direkte.
– Statoil er kjent for å være innovative og stå for en god samarbeidskultur. Det gjør selskapet til en god match med det globale Techstars-nettverket, og vi ser frem til å sammen rekruttere den første gruppen av innovatører og gründere til programmet, sier administrerende direktør for Techstars Energy Accelerator, Audun Abelsnes i meldingen.
Statoil og Techstars planlegger å offentliggjøre hovedtemaet for programmet i november 2017 og åpne søknadsprosessen i februar 2018. Det første Techstars Energy Accelerator-programmet i samarbeid med Statoil vil starte opp i andre halvdel av 2018.
Statnett avdekket i forrige uke at ansatte hos Valard Construction AS har jobbet under vilkår som El og IT Forbundet mener er slavekontrakter. Det ble kjent at bosnierne, som jobber på en kraftlinje i Rogaland og Vest-Agder, gjennom arbeidskontraktene sine har vært pålagt å sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia og forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid.
Statnett opplyser nå at Valard forplikter seg til at arbeiderne får tilbakebetalt all lønn de har innbetalt til sin bosniske arbeidsgiver UMEL, og er lovet videre langsiktige arbeidskontrakter hos Valard Construction. De vil få rettshjelp til å løse seg fra kontrakten med UMEL, og Valard vil også heve sin kontrakt med selskapet.
– Vi er svært glade for at denne saken har fått en god løsning. Valard Construction tar sitt ansvar og sørger for at de urimelige kontraktene oppheves, innbetalinger tilbakeføres fullt ut og bosnierne er lovet langtidskontrakter hos Valard Construction. Dette var et nødvendig og godt resultat, sier konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett.
Valard Construction AS er et canadisk entreprenørselskap som har kontrakt med Statnett.
– Vi vil følge opp Valard nøye i tiden fremover, ikke minst for å få dokumentert at den enigheten som nå foreligger blir effektuert. Vi er svært tilfreds med at vi på denne måten både har fått statuert og bekreftet at slike kontrakter ikke skal forekomme, og spesielt at dette har blitt gjort uten at de rammede arbeiderne blir skadelidende, understreker Vardheim.
For aller første gang bunkret Skangas sitt nye fartøy Coralius LNG til et annet fartøy, Fure West. Det er bare noen dager siden Coralius tok jomfruseilasen med flytende naturgass om bord.
– Bunkringen av Fure West bekreftet at Coralius leverer i tråd med det hun er bygget for, sier konsernsjef Kimmo Rahkamo i Skangas i en melding.
Han betegner dette som en milepæl i rederiets arbeid med å utvikle LNG-tilgjengelighet.
– Vi er glade for å jobbe sammen med vår kunde Furetank for denne første av flere kommende skip-til-skip-bunkringer, fortsetter han.
Fure West er en olje- og kjemikalietanker på 144 meter. Skipet opererer hovedsaklig i Østersjøen og Kattegat. I 2015 bygget Furetank Rederi om tankeren til bruk av naturgass.
Bruk av LNG reduserer NOx-utslipp med 85 prosent, og CO2-utslipp med minst 20 prosent ifølge Skangas. Rederiet venter økt etterspørsel etter LNG i årene som kommer ettersom rederier jakter på renere drivstoffalternativer.
For aller første gang bunkret Skangas sitt nye fartøy Coralius LNG til et annet fartøy, Fure West. Det er bare noen dager siden Coralius tok jomfruseilasen med flytende naturgass om bord.
– Bunkringen av Fure West bekreftet at Coralius leverer i tråd med det hun er bygget for, sier konsernsjef Kimmo Rahkamo i Skangas i en melding.
Han betegner dette som en milepæl i rederiets arbeid med å utvikle LNG-tilgjengelighet.
– Vi er glade for å jobbe sammen med vår kunde Furetank for denne første av flere kommende skip-til-skip-bunkringer, fortsetter han.
Fure West er en olje- og kjemikalietanker på 144 meter. Skipet opererer hovedsaklig i Østersjøen og Kattegat. I 2015 bygget Furetank Rederi om tankeren til bruk av naturgass.
Bruk av LNG reduserer NOx-utslipp med 85 prosent, og CO2-utslipp med minst 20 prosent ifølge Skangas. Rederiet venter økt etterspørsel etter LNG i årene som kommer ettersom rederier jakter på renere drivstoffalternativer.
Dagens nyhetsbrev
Tradisjonelt har selskapets virksomhet handlet om utleie av ingeniører til olje- og gassbransjen. Men allerede i 2014, da oljeprisens fall startet, fikk selskapet sin første kontrakt i offshore vind.
For bare noen dager siden sikret Head Energy seg to offshore vind-jobber for Vattenfall. Leikvoll har tidligere uttalt at veksten innen offshore vind kom raskere enn de hadde trodd.
I dag er om lag 70 prosent av selskapets aktivitet knyttet til olje og gass, 15 prosent til havvind og 15 prosent til landbasert infrastruktur. Målsettingen er at olje og gass skal utgjøre 50 prosent av totalen på lengre sikt.
Flere andre selskaper innen oljebemanning opplever nå lysere utsikter etter tøffe år.
Over 20.000 har mistet oljejobben i perioden med lav oljepris, men flere har funnet jobb i andre bransjer, skriver Aftenbladet i dag.
Få også med deg:
Havnearbeidere krever jobbene tilbake i Risavika. Håpet er at ny tariffavtale kan sikre havnearbeidere i norske havner arbeid.
Olje- og Energidepartementet har sagt ja til nytt vindkraftverk på Stokkfjellet i Selbu. Men det blir ingen utbygging om ikke TrønderEnergi finner det lønnsomt nok.
Wintershall får grønt lys i Norskehavet. Petroleumstilsynet har gitt klarsignal til leteboring i Balderbrå-funnet.
Vestlandsferja MF «Folgefonn» er den første i verda som ladar batteria sine trådlaust. Den nye løysinga gjer at hybridferja i Sunnhordland startar ladinga i det sekundet den har lagt til kai, skriv NRK.
Utrangerte borerigger kan bli oppdrettsanlegg. Nova Sea og partnere ønsker å utvikle en havfarm med en ombygd boreplattform som base, skriver Brønnøysunds Avis. Investeringskostnaden vil ligge på 650 millioner kroner, og kapasiteten på anlegget vil være på rundt 15.000 tonn laks.
Seismikkselskapet EMGS har sikret seg en avtale på 3D multiklientdata i Barentshavet til rundt 1,2 millioner dollar, skriver selskapet i en børsmelding.
Wilh. Wilhelmsen og Avance Gas dro opp resultatet i Bjarne Skeies investeringsselskap i fjor. Seriegründeren har økt eksponeringen i offshore og eier nå aksjer i flere riggselskaper, skriver Finansavisen.
– Inne i ny oppgangssyklus, mener SEBs analytikere. Deres ferske rapport om oljeservicebransjen «SEB’s E&P Spending Survey» viser klare tegn på at oljesektoren har klart å reise seg etter det dramatiske oljeprisfallet for noen år siden, skriver DN.
Familieeide Solid Vedlikehold var i knestående etter oljenedturen, men reiste seg igjen. Nå blir selskapet kjøpt opp av finske Kymppi Group, skriver Finansavisen.
Rognkjeksoppdretteren Atlantic Lumpus leverte en omsetning på 3,5 millioner kroner og fikk et driftsresultat på 2,4 millioner kroner i første halvår 2017, skriver iLaks.
Snart kommer en båt verden aldri har sett før
En selvstyrende, elektrisk båt skal frakte passasjerene til Ole Bulls gamle hjem på Lysøen utenfor Bergen.
– Det er ofte vanskeligere å tegne en liten enn en stor båt, det er så små marginer, sier Atle Ellefsen i DNV GL. Han fikk oppgaven med å designe den nye fergen.
Spesifikasjonene var klare: Et miljøvennlig fartøy, samt et utstillingsvindu som gir gjestene en god opplevelse. Valget falt på en elektrisk katamaran med vanlig motor som back-up og som er rigget for å kjøre helt autonomt.
– Jeg har tegnet båter siden jeg var fem år, og har prøvd å finne referansebåter. Underveis kom jeg til å tenke på at jeg ville lage noe som reflekterte Ole Bulls villa, at båten var en forlengelse av museet, sier Ellefsen.
GreenFlex kombinerer dataintelligens, utstyrsledelse og finansiering for å hjelpe kundene å håndtere sitt energiforbruk effektivt.
– Klimautfordringer er integrert i Totals strategi og vårt mål er å være det ansvarlige energiselskapet. Dette oppkjøpet innen energieffektiviserings-tjenester er helt i tråd med denne strategien, sier direktør Philippe Sauquet i Total i en melding.
GreenFlex startet opp i 2009, og er en av de europeiske lederne innen sin sektor, ifølge Total.
Selskapet har mer enn 600 kunder, vil ha inntekter på over 350 millioner euro i år og har 230 ansatte.
Transaksjonen ventes å være fullført i fjerde kvartal i år, så snart relevante myndigheter har godkjent den.
Olje og energidepartementet (OED) har i dag gitt konsesjon til utbygging av vindkraft på Stokkfjellet i Selbu.
– Vi er veldig glade for å motta denne tillatelsen. Det er et mangeårig og grundig arbeid som ligger bak både vår konsesjonssøknad og myndighetenes behandling av den, sier konsernsjef i TrønderEnergi, Ståle Gjersvold i en melding.
I konsesjonen fra OED står det at det kan bygges ut totalt 90 MW med vindkraft på Stokkfjellet.
For TrønderEnergi starter nå arbeidet med å finne ut hvordan dette prosjektet kan skrus sammen på best mulig måte, vurdere lønnsomhet, og avklare om det er potensielle partnere som ønsker å delta i prosjektet på en eller annen måte.
– Lønnsomhet blir viktig. Det blir ingen utbygging hvis vi ikke ser tilstrekkelig lønnsomhet i prosjektet. Men når det er sagt, jeg har stor tro på at vi både vil finne lønnsomhet, og at vi vil finne interessante partnere som vil gå sammen med oss for å realisere utbyggingen, sier Gjersvold.
Sendte klage
NVEs vedtak ble påklaget av reindriftsinteressene, interesseorganisasjoner og enkelte privatpersoner. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fremmet innsigelse til konsesjonssøknaden.
Departementet har i klagebehandlingen både vurdert hensynet til nærliggende reinbeitedistrikt og hensynet til landskap, friluftsliv og hyttebebyggelse.
– Stokkfjellet vindkraftverk er et teknisk/økonomisk meget godt vindkraftverk, med store muligheter for realisering. Prosjektet har oppslutning hos grunneierne og i Selbu kommune, og kan gi næringsutvikling lokalt både under anlegg og drift, sier olje- og energiminister Terje Søviknes i en melding.
Vindkraftverket kan ved full utbygging gi en årlig produksjon på om lag 250 gigawattimer årlig (GWh), tilsvarende årsforbruket til om lag 12.500 husstander.
– TrønderEnergi har gjennom mange år opparbeidet en solid kompetanse på både utbygging og drift av vindkraft, og dette håper vi nå å kunne bygge videre på i Selbu og på Stokkfjellet, sier konsernsjef Ståle Gjersvold.
Gode vindforhold
TrønderEnergi mener i tillegg at Trøndelag er et område godt egnet for vindkraft.
– For det første har vi vindforhold i verdensklasse i Trøndelag. Også i innlandet der Stokkfjellet ligger er det meget gode vindforhold. For det andre er Midt-Norge et underskuddsområde på kraft. Dette gir seg blant annet utslag i høyere energipriser her enn ellers i landet. For det tredje er Trøndelag som region i ferd med å bli en ledende aktør innenfor fornybar energi, og da trenger vi påfyll av prosjekter for å utvikle arbeidsplasser og regionens samlede kompetanse på området.
TrønderEnergi vil nå bruke tid på å modne frem prosjektet videre, og vil komme tilbake i løpet av 2018 med en oppdatering på dette arbeidet.
– Vi vil i denne perioden blant annet være opptatt av å gå i dialog med berørte aktører i området for å gjøre prosjektet best mulig innenfor rammene som konsesjonen setter. Disse aktørene vil være kommunen, grunneiere, næringsliv, samiske og andre interesser, sier produksjonsdirektør Tormod Eggan i TrønderEnergi.
Wärtsilä skal levere sitt integrerte brosystem til de to mega-yachtene på henholdsvis 85 og 91 meter.
I tillegg skal Wärtsilä levere prosjektledelse, engineering, forhåndskobling av konsollene og idriftssettelse av systemene.
Brosystemet, som har fått navnet Nacos Platinum, inkluderer blant annet et integrert navigasjonssystem. Designet har blitt tilpasset de nye yachtene.
Verdien på ordren er ikke oppgitt.
