Lars Ursin
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Ekstremværet Harvey herjet Texas forrige helg, før den beveget seg inn over nabostaten Louisiana mot midten av uken.
Harvey antas å bli blant de dyreste naturkatastrofene USA har opplevd, og torsdag kveld ble det meldt at minst 38 mennesker er omkommet – et tall som ventes å stige.
I India, Nepal og Bangladesh er dødstallene langt høyere: Så langt regner man med at minst 1200 mennesker er omkommet som konsekvens av det kraftige monsunregnet.
Interessant nok får dårlig byplanlegging deler av skylden for at ødeleggelsene i både Mumbai og Houston er blitt så store: I begge byer kan ukontrollert utbygging og ineffektiv drenering ha bidratt til å forsterke flomskadene.
Bjerknessenterets direktør Tore Furevik, skrev her tidligere i uken at selv om man neppe kan gi skylden for Harvey på klimaendringene, henger styrken på ekstremværet antakelig sammen med den globale oppvarmingen.
Flere amerikanske forskere har kommet med liknende uttalelser, eller vært mer kategoriske. Samtidig beskylder amerikanske miljøvernmyndigheter disse samme forskerne for å forsøke å «politisere» katastrofen. Chris Mooney fra Washington Post har laget en gjennomgang av diskusjonene som har pågått om global oppvarming og stormer langs USAs kyst siden Katrina i 2005.
Ikke så lett å fase ut kjernekraft
Både Frankrike og Tyskland planlegger å fase ut kjernekraft, men begge sliter med å nå målene sine. Frankrike vil at kjernekraft skal fylle bare halvparten av landets energibehov innen 2025, ned fra tre fjerdedeler idag.
Tyskland har planer om å fase ut all kjernekraft innen 2022. Disse ambisiøse målene kommer imidlertid i konflikt med de minst like ambisiøse utslippsmålene begge land har satt seg gjennom Paris-avtalen.
Ifølge Bloomberg New Energy Finance vil Tyskland neppe kunne opprettholde energiforsyning hvis de faser kjernekraft ut så aggressivt som planlagt. Ikke uten å samtidig skru opp fossile kraftverk og dermed øke klimagassutslippene.
Også Frankrike vil få problemer – ikke bare med utslipp av klimagasser, men også ved å legge ned en industri som sysselsetter 450.000 franskmenn, ifølge Le Figaro.
Frankrikes miljøminister, den profilerte kjernekraftmotstanderen Nicolas Hulot, gjentok imidlertid ambisjonene denne uken om å legge ned kjernekraftverk.
Australske delstater kappes om fornybar-mål
Mange har kanskje hørt om Den amerikanske klimaalliansen, der et utvalg amerikanske delstater har gått sammen om å opprettholde målene i Paris-avtalen. Dette til tross for president Trumps planer om å trekke USA fra den samme avtalen.
Uten sammenlikning for øvrig har også de fleste australske delstatene hver for seg satt seg ambisiøse klimamålsetninger.
Nå bygger de ut spesielt vind- og solkraft i høyt tempo, nok til at 70 prosent av landets husholdninger kan forsynes med strøm bare fra fornybare kilder.
Delstatene leder derfor an i arbeidet med å utvikle Australias fornybare energiindustri, ifølge en ny rapport.
Dette til tross for motstand fra den føderale regjeringen, som blant annet har kritisert delstatene for å gjøre seg for avhengige av fornybar energi og ikke ta høyde for forsyningssikkerhet. Regjeringen må på sin side tåle kritikk for å ha gjort for lite for å fornye energipolitikken.
Klimaendringer snur opp-ned på strømåret
Det er som regel når det er kaldt at strømforbruket er på topp i vår del av verden. Men dersom klimagassutslippene fortsetter som før, og den globale oppvarmingen fortsetter å øke, vil dette snu, viser ny forskning.
Selv om det totale forbruket forblir omtrent som i dag, vil topplasten, den maksimale belastningen på strømnettet, bli høyest om sommeren i Sør-Europa.
Dette fordi man antar at bruken av klimaanlegg til nedkjøling av bygninger vil bre enda kraftigere om seg, og at belastningen på de varmeste dagene vil bli høyere enn belastningen til oppvarming på de kaldeste dagene.
Mens bare fem av 35 europeiske land i dag ser maksimal belastning av strømnettet på sommertid, anslår forskerne at dette vil skje i 24 av 35 land i fremtiden om utslippene ikke senkes.
Dette vil skape utfordringer for forsyningsberedskapen og kreve at man bygger ut kapasiteten for å håndtere dette. Samtidig advarer forskere mot utstrakt bruk av klimaanlegg for å kjøle bygninger, og viser til at annen teknologi er å foretrekke.
For Norge vil situasjonen bli noe mindre komplisert – ifølge modellen forskerne har brukt vil topplasten i snitt bli noe lavere her. Norge er uansett ett av ti land der man fortsatt venter å se den høyeste belastningen om vinteren.
Tunge (og lette) nyheter på veiene
Det er kanskje ikke så lenge før vi får se elektriske semitrailere på norske veier. Motorprodusenten Cummins, som også produserer generatorer og batteriteknologi, lanserte nemlig en helelektrisk trekkvogn tirsdag.
Den skal klare å trekke 22 tonn, men med en rekkevidde på beskjedne 160 kilometer vil den nok ha begrenset appell for norske speditører. I alle fall inntil en oppgradert batteripakke blir tilgjengelig.
I september lanserer også Tesla sin helelektriske trekkvogn, som ryktes å ha bedre rekkevidde. Tesla-gründer Elon Musk har tidligere hevdet at han har kjørt den selv, og at den kan «kjøres som en sportsbil». Formodentlig da uten en tilhenger på 22 tonn.
I den andre enden av bilspektret har Renault og Nissan gått sammen med sin kinesiske partner Dongfeng om et fellesforetak som skal produsere rimelige elbiler for det kinesiske markedet.
Nissans storselger Leaf har vært en heller begrenset suksess i Kina, først og fremst fordi den er priset relativt høyt sammenliknet med lokalt produserte fossilbiler i samme størrelsesklasse. I 2019 skal Nissan imidlertid lansere en ny modell, basert på Renaults mini-SUV Kwid, som skal selges for tilsvarende 8000 dollar (drøyt 62.000 kroner).
I tillegg skal de altså sammen med Renault og Dongfeng produsere flere billige elbiler.
De er ikke alene: Også Ford, Volkswagen, Daimler og BMW har funnet lokale partnere for å produsere kinesiske elbiler. Kina har et mål om at salget av elbiler skal utgjøre minst 20 prosent av nybilsalget innen 2025.
Kontrakten med Aker Solutions gjelder offshore verksteder, kontorer, lagring, røntgen og toalettmoduler.
Prosjektet starter opp mot slutten av året, og kontraktsperioden er opp til to år.
– Dette er en stor seier for vår Nordsjø-divisjon. Vi er glade for å støtte Aker med ulike produkter, og for å ha muligheten til å støtte dem med ytterligere inspeksjons- og testtjenester i prosjektperioden, sier kommersiell direktør Kjell Steine i Swire Oilfield Services Norway i en melding.
Selskapet opererer fra syv baser i Tanager, Florø, Bergen, Hammerfest, Kristiansund, Sandnessjoen og Mongstad. Hovedkontoret er i Stavanger.
Batteripakken vil bli installert om bord på Skansi Offshores forsyningsfartøy Sjoborg.
Den vil gi nok energi til å dekke hele skipets behov hvis en generator skulle feile under operasjon med dynamisk posisjonering.
Skipet vil kunne flyttes bort fra farlige situasjoner kun ved bruk av batteriet som energikilde, heter det i en melding fra Norwegian Electric Systems (NES).
Mange skeptiske
Ved hjelp av batteripakken skal behovet for antall aktive diesel generatorer under overfart reduseres. I tillegg vil batteripakken gjøre det mulig å benytte seg av landstrømlading når den ligger ved kai eller som et supplement hvis skipets behov skulle tilsi det.
– Energilagringsløsninger har lenge vært en del av NES sin strategi men det har ikke vært lett å overbevise redere til å oppgradere sine skip, sier Paul Winson, salgsdirektør i NES i meldingen.
– Mange selskaper er fremdeles skeptisk til å ta i bruk batteri om bord på skipene. Det er forståelig med tanke på oppmerksomheten media har skapt rundt batteribranner på fly, biler og mobiltelefoner, fortsetter han.
Skryter av Statoil
Han roser oljeselskapet Statoil i denne sammenhengen.
– Statoil har forstått potensialet som batteriløsninger har og at det kan øke sikkerheten til offshore fartøy. I tillegg til dette vil batteriløsninger gi store drivstoffbesparelser samt reduksjon i farlig utslipp. Vi er takknemlige for at Statoil har vært en drivkraft, ved hjelp av kontrakter, til å få redere til å investere i energilagring, sier Winson i meldingen.
Statoil gir blant annet halvparten av drivstoffbesparelsene rederne kommer med tilbake til dem.
Energilagringsløsningen NES leverer til Sjoborg vil være en enkel kontainerløsninger, noe som krever et minimum av oppgraderingsarbeid for det eksisterende elektriske systemet.
Har troen
Det blir gjort noen små endringer i skipets automasjonssystem, noe som vil gi mannskapet ombord informasjon om batteriets status i sanntid.
Lading og utlanding av batteriene vil bli kontrollert automatisk av skipets Energy Management System som installeres av NES. Støynivået reduseres også fordi antall aktive generatorsett under normal operasjon reduseres.
– Jeg har stor tro på at energilagringsløsninger vil bli en vanlig del av et fartøyets elektriske system, sier produktansvarlig for energilagringsløsninger i NES, Mikael Odland i meldingen.
DOF melder at de har fått to kontrakter som gjelder flerbruksskipet Skandi Skansen og forsyningsfartøyet Skandi Caledonia i Middelhavet.
Kontraktene starter opp i fjerde kvartal og sikrer Skandi Skansen jobb i 90 dager, pluss opsjoner, og 300 dager i tillegg til opsjoner for Skandi Caledonia.
Offshoreskipet «Highland Chieftain» befant seg 21. august i år utenfor kysten til Skottland. Her måtte skipet gjennom en rekke manøvre, som ble utført gjennom en kombinasjon av dynamisk posisjonering og en manuell joystick-kontroll.
Sistnevnte befant seg i Wärtsiläs kontor i San Diego.
Via satellitt
Det var nemlig Wärtsilä som stod bak testen, i samarbeid med Gulfmark Offshore. Wärtsilä utviklet muligheten for å fjernstyre skip tidlig i fjor, men dette var den første testen som ble gjort på et offshorefartøy.
Skipet er et 80 meter langt forsyningsfartøy med navigasjonsutstyr fra Wärtsilä om bord fra før. I tillegg ble ekstra programvare installert i systemet for dynamisk posisjonering slik at det kunne sende data via fartøyets satellittlink til California.
Testen ble gjennomført ved bruk av satellittkommunikasjon med standard båndbredde.
Som planlagt
Skipet ble kjørt både på høy og lav hastighet i den fire timers testen, og alle testprosedyrene gikk som planlagt, ifølge en melding fra Wärtsilä.
– I denne digitaliseringens æra vil det fremtidige Smart Marine-økosystemet involvere å knytte opp smarte fartøy med smarte havner for å kunne utnytte ressursene enda mer effektivt. Det vil også redusere påvirkningen på klima og øke sikkerheten, sier toppsjef Roger Holm i Wärtsilä Marine Solutions i meldingen.
Du kan se mer i denne filmen fra Wärtsilä:
Olvondo Industries har sitt hovedkontor og produksjonsfasiliteter på Rubbestadneset på Bømlo.
Selskapet ble etablert i 2012 etter et ledelsesinitiert oppkjøp av produksjonsaktivitene i Wärtsiläs tidligere fabrikk, og har i dag 58 ansatte.
Subsea-satsing
Med kjøpet av Olvondo Industries kan Westcon kombinere sin produksjon av større stål- og rørstrukturer til subseamarkedet med Olvondos mindre finmaskinerte komponenter og sammenstilling i det samme markedet. Dermed vil Westcon Group være en av svært få aktører som kan ta ansvar for hele leveransen av komplette subseaenheter, heter det i en melding.
– Vi har truffet godt med satsingen inn mot subseamarkedet, og kjøpet av Olvondo styrker vår posisjon ytterligere. Ved å bli en komplett aktør kan vi levere prosjekter langt mer effektivt for kundene ved at de slipper å kostnadene ved å håndtere flere leverandører, sier Steinar Matre, leder for Subsea i Westcon-konsernet i meldingen.
Synergier
Han ser også Matre synergier mellom Westcon og Olvondo på flere andre områder.
– Vi utfyller hverandre forbausende innenfor blant annet leveranser og vedlikehold av utblåsningsventiler og annet kritisk utstyr, sier Matre.
Administrerende direktør i Olvondo Industries, Tore Kallevåg, mener at oppkjøpet styrker begge aktørene.
– Det å være en del av Westcon konsernet skaper økte muligheter, både inn mot eksisterende og nye kundesegmenter, sier Kallevåg.
Partene ønsker ikke å oppgi avtalens verdi. En forventer at effektuering av avtalen vil skje i løpet av fire til seks uker.
Seks studenter har jobbet på et prosjekt der de blant annet har hjulpet selskapet med ny datakunnskap som kan gjøre Statnetts systemer smartere og redusere utgiftene, skriver Dagens Næringsliv.
– Ja, jeg mener det. På 10–15 års sikt kan vi spare en halv milliard kroner, sier konsernsjef Auke Lont i statsforetaket som driver det sentrale strømnettet. Innsparingen er verdien av å utsette investeringer selskapet ellers måtte ha gjort de neste 10–15 årene.
Statnett har 150 transformatorstasjoner, hver med flere – og dyre – transformatorer. Studentene har systematisert store mengder data for å få bedre innsikt, redusere skadene og øke levetiden til transformatorene.
– Det handler om maskinlæring, som vi har forsøkt å utvikle til å kunne tas i praktisk bruk her, forklarer Hanna Lunde Steen, som studerer miljøfysikk og fornybar energi.
Lont er overbevist om at datakraft og kunstig intelligens kan bidra med ny innsikt og supplere erfaringen til selskapets ansatte.
Det nye kystruteanbudet skulle vært ute før sommerferien, men ligger an til å komme først om en måneds tid, skriver næringslivsnettstedet Nord24.
– Vi har selv ansvaret for at vi er noe sent ute, men det skyldes at vi har trengt noe mer tid på å forberede anbudskonkurransen godt. Vi har dialog med ESA om saken, og sender fredag eller mandag dokumentasjon for videre dialog og avklaringer. Vår ambisjon er at konkurransen blir utlyst i slutten av september, sier ekspedisjonssjef Fredrik Arnesen i Samferdselsdepartementet.
Mens Hurtigruten er alene om å drive dette tilbudet i dag, kan det bli delt mellom flere rederier i fremtiden, opplyser Arnesen. Foreløpig er det bare departementet som vet hvordan det nye anbudet kommer til å være utformet.
– Det er til vurdering om vi vil dele opp kontrakten i flere pakker, men det vil uansett være gjennomgående skip. Passasjerer skal ikke måtte bytte skip på reisen, sier ekspedisjonssjefen, som foreløpig ikke vil gå detaljert inn på kravene i anbudet.
Mellom fem og ti rederier har allerede meldt sin interesse, noe Arnesen sier er «overraskende mange». Også Hurtigruten vil være med og kjempe om jobben.
Hurtigruten har kontrakt med staten ut 2019, men staten kan forlenge med ett år.
Gjennomsnittsprisen for Sør-Norge ble 24,98 øre/kWh i engrosmarkedet (snittpris Oslo) for august, noe som er 0,35 øre høyere enn snittprisen for juli måned.
Vått i Norge, men…
Sammenlikner vi med gjennomsnittet for augustprisene de siste 10 årene, så ligger snittet for årets augustpriser 10 prosent høyere.
Som de Norgesferierende turistene forlengst har merket seg: Vi hadde et relativt vått sommervær med over normale nedbørsmengder.
Og det skal sies: En nedbørsrik sommer fører vanligvis til et prisfall. Hvorfor ble ikke prisene lavere denne gang?
Som vanlig finner vi årsakene på den andre siden av globusen: Kullprisene er på vei opp i Asia, mest drevet av ubalanser i Kina. Dette påvirker i sin tur det europeiske prisnivået, som igjen påvirker det nordiske prisnivået.
Flom og hetebølge
Ubalansene i Kina har denne sommeren hatt to viktige årsaker: Flom og hetebølger.
Kina opplevde en real storflom i sommer og de store demningene tettet straks lukene for å begrense flomskader videre nedover i vassdraget. Det ble dermed stopp i vannkraftproduksjonen også i anlegget «De tre kløfter», som alene står for 9 prosent av vannkraftproduksjonen i Kina.
Det omdiskuterte anlegget hindret en flom-katastrofe denne gangen, og tapet av vannkraft måtte erstattes med kullkraft.
Som en nordisk vinter
Samtidig med flommen oppsto en hetebølge i Kina, og kjølebehovet ble dekket av kullkraftverkene.
Og når kineserne skrur på kjøleanleggene for fullt, ser vi at sommeren ender som en nordisk vinter – med årets høyeste kraftproduksjon
Høy kraftproduksjon betyr høyere pris på kull, og dominoeffekten kjenner vi allerede – også på Nordens høye områdepriser i august.
Det blir hevdet i debatten om formuesskatten at den ikke har negativ effekt for bedriftene og at de ikke prioriterer å få den redusert. Det fremste forsvarsverket er at forskere og embetsverk ikke ser formuesskatten som særlig skadelig for bedriftene. Hva med å spørre de som faktisk betaler denne skatten?
Det er en grunnplanke i det norske samfunnet at alle skal bidra etter evne. Slik er skattesystemet bygget opp og det er bra. Hvem er disse rikingene som henges ut i rikspressen?
Verdien av mangfold
Det er i stor grad bedriftseiere, som må tappe bedriften for kapital for å kunne betale formuesskatt. For et familieeid selskap kan det være tredjegenerasjons eiere, gjerne titalls personer som er lærere eller sykepleiere.
For at de skal kunne eie sin del av familiearven må bedriften betale utbytte som skal beskattes for at disse eierne skal være i stand til å betale sin formuesskatt. I andre tilfeller er det mennesker med evne til å betale formuesskatt uten å tappe bedriften de eier. Uansett er det en skatt som kun treffer norske skattebetalere. Både staten og utenlandske eiere slipper unna.
Verdien av mangfold i hvem som eier bedriftene og skaper verdiene er avgjørende. Stammen av bedrifts-Norge består av små og mellomstore bedrifter langs hele norskekysten.
Vi vil trenge utenlandske eiere i norske bedrifter, vi ønsker også et statlig eierskap i deler av norsk næringsliv, men hvorfor skal norske private eiere straffes?
Langtidseffekten er en tapping av privateide norske bedrifter, man legger sten til byrden for disse bedriftene i nedgangstider og vi reduserer eiermangfoldet.
Langsiktig tenkning
For de som måtte være usikre på verdien av norsk, privat eierskap, så vil jeg anbefale en tur til den maritime klyngen på Vestlandet.
I Bergen, Haugesund, Skudeneshavn, Fosnavåg og Austevoll, har de bygget et av verdens aller sterkeste maritime miljøer, med dominerende globale markedsposisjoner og med stor lokal verdiskaping og sysselsetting.
Alt er drevet frem og finansiert av lokale, private eiere med vilje til langsiktig tenkning og verdibygging.
Bidrar til omstillingen
Det er disse som «tar støyten» i perioder med sviktende inntjening og krevende tider. Men det er også disse som tør å satse.
Det ligger i praksis en helt annen dedikasjon og forpliktelse i å eie en bedrift du selv har bygget opp og som har ansatte fra ditt eget nærmiljø.
Private, langsiktige og kompetente kapitaleiere bidrar også i avgjørende grad til den omstilling, knoppskyting og utvikling av næringslivet som vi er helt avhengig av.
Det er disse man bør heie på i dag – ikke sette fotlenke på eller harselere med som «nullskatteytere» og «rikinger».
