Resultat etter skatt er på 494 millioner kroner, en økning på 78 millioner fra andre kvartal i fjor.
– Vi forventer imidlertid at Norden vil være preget av kraftoverskudd og relativt lave priser i årene som kommer. BKK opplever et økende konkurransepress, omgivelsene er mer uforutsigbare og endringstakten er høy. For konsernet er det derfor viktig å legge vekt på kostnadsreduksjoner og effektivisering, samtidig som vi styrker endrings- og innovasjonsevnen, sier konsernsjef Jannicke Hilland i en pressemelding.
BKK kvartalsresultat (i mill. kr.)
2017 2. kv. 2016 2. kv.
Driftsinntekter22262040
Driftsresultat886678
Resultat før skatt898692
I går protesterte ansatte mot at endringene i BKK går for fort.
Wärtsilä skal levere forskjellig type utstyr til de seks containerskipene. I tillegg er det opsjoner for ytterligere seks fartøy.
Blant det Wärtsilä skal levere er propeller, thrustere, generatorsystemer, gassrensesystemer og ballastvann-systemer. I tillegg skal skipene leveres med vannrensesystemer fra Wärtsilä, som skal redusere SOx-utslippene.
Dagratene til Viking Vanquish ble redusert tidligere i år. Restoppgjøret for kontraktsendringen utgjør i dette kvartalet 72 millioner kroner. Samtidig er verdien på skipet skrevet ned, melder Eidesvik Offshore i kvartalsrapporten.
Eidesvik Offshore kvartalsresultat (i mill. kr.)
2017 2. kv.2016 2. kv.
Driftsinntekter215,8180
Driftsresultat (ebitda)
125,789,6
Resultat før skatt203,9339
300 meter lange Christophe de Margerie er verdens første kombinerte gasstanker og isbryter og kan ta seg gjennom is som er opptil 2,1 meter tykk, ifølge BBC.
President Vladimir Putin møtte selv opp i Sabetta på Jamalhalvøya for å gratulere mannskapet om bord med rekordseilasen.
Den spesialbygde gasstankeren, som tilhører russiske Sovcomflot, var lastet med norsk gass som skulle til Sør-Korea.
Issmelting
Skipet er det første i en planlagt flåte med 15 slike skip og holdt en snittfart på 14 knop under seilasen gjennom Nordøstpassasjen, til tross for at isen enkelte steder var over en meter tykk.
Den globale oppvarmingen har ført til issmelting i Arktis, og ved å bruke Nordøstpassasjen, reduseres tiden det tar for skip å seile fra Europa til Asia med mellom 12 og 15 dager.
Dette innebærer en betydelig reduksjon i fraktkostnader, og det vil også kunne redusere skadelige klimautslipp ettersom skipsfart er en stor synder når det gjelder dette.
Stor risiko
Miljøvernere advarer imidlertid mot risikoen knyttet til skipsfart gjennom sårbar arktisk natur.
– Dette er ikke det samme som å seile i åpent farvann, og selv om man har skip som er klassifisert for bruk i is, så øker risikoen dramatisk, sier John Maggs i organisasjonen Seas at Risk til BBC.
Foruten fare for ulykker og utslipp frykter Maggs også at noen av skipene som trafikkerer Nordøstpassasjen, vil benytte tyngre og mer forurensende drivstoff, noe som kan forurense snø og is og bidra til ytterligere issmelting.
– Miljørisikoene er enorme, mener Maggs.
I ti år bygde Ulstein Verft i Møre og Romsdal offshorefartøyer nærmest på samlebånd. Det samme gjorde de fleste naboverftene.
For to år siden sa det stopp. Med over 100 offshorefartøyer i opplag, er det ingen som bygger slike skip lenger. Verftene måtte finne andre markeder. Svaret ble blant annet luksusfartøyer.
– Før vi begynte å dukke ned i dette markedet, trodde vi nok ikke at det skulle være så mange muligheter der, sier direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft til Aftenposten.
Blant mulighetene er små cruiseskip som drar til steder de store ikke kan gå, som polare strøk. Nå er norske verft i gang med bygging av minst ni slike skip. I tillegg har verftene sikret seg kontrakter på superyachter og forskningsskip.
– Jeg er imponert over hvordan mange av verftene har klart å tilpasse seg. De har vunnet kontrakter i markedet som de tidligere ikke var inne i, sier professor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole.
Nytt cruisemarked
Cruiseskipene som nå bygges, er rundt 120–130 meter lange og har plass til 200–300 passasjerer. På fagspråket beskrives de som såkalte «explorer»-skip – for de mer utforskende og eventyrlystne cruisepassasjerene.
Det har vært en økning i etterspørselen av slike cruiseferier de siste årene. Dette har ført til at flere rederier har økt, eller er i ferd med å øke, kapasiteten. Ett av disse rederiene, Hapag-Lloyd Cruises i Hamburg, har to skip i ordre hos verftsgruppen Vard.
I februar i år startet Kleven byggingen av to nye skip for Hurtigruten.
Hurtigruten har inngått ordre om bygging av to skip som i utgangspunktet skal settes inn i cruisefart i polare strøk. Det kan bli to til.
– Vi jobber hardt inn mot dette markedet, og vi tror det skal være mulig å få flere slike kontrakter, sier konsernsjef Ståle Rasmussen hos Kleven, som skal bygge de nye skipene for Hurtigruten.
Én tydelig forskjell mot offshore
De norske verftene opplever ikke at cruiserederiene er skeptiske til å gi kontrakter til verft som har begrenset erfaring med slike skip. Tvert imot, ifølge direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft.
– Disse «explorer»-skipene har mye til felles med offshorefartøyene. At vi har vært sterkt involvert i offshore, har gitt oss troverdighet i dette markedet, sier han.
Men det er likevel forskjeller. Den mest synlige er trolig denne: Mens offshorerederiene har fokus på kraner og annet utstyr, er cruiserederiene langt mer opptatt av skipets interiør.
– Cruiserederiene legger mer vekt på innredningen og fasiliteter. Dermed har vi flyttet fokus fra kraner til lugarer og restauranter, forteller Sætre.
Vard har inngått en kontrakt på design og bygging av dette forsknings- og ekspedisjonsskipet. Illustrasjon: Vard Design
Tror ikke verftene er over kneika ennå
Omstillingen har ikke vært smertefri. Flere hundre ansatte har vært permittert eller blitt oppsagt de siste par årene. Situasjonen har også tæret på egenkapitalen til de største verftene.
– Men vi har lykkes med strategien vår, og cruisekontraktene vil gi mye arbeid til verftene våre i Romania og Norge, mener kommunikasjonssjef Hege Akselvoll i Vard.
Professor Ola H. Grytten ved NHH er ikke overbevist om at alle verftene vil komme i mål ved egen hjelp. Han vil ikke bli overrasket om noen av verftene får nye og flere eiere med på laget.
– Enkelte verft har likviditetsproblemer etter omstillingen, og jeg ser ikke bort fra at noen av dem må ha hjelp og får et utvidet eierskap.
Selskapet kunne for kort tid siden slippe nyheten om at de har sikret seg en kontrakt for levering til Johan Castberg-feltet verdt cirka 100 millioner kroner.
– Det er et viktig prosjekt for oss, som gir et godt fundament for 2018, sier daglig leder Tor Hellestøl til Sysla.
FPE Sontum leverer brannslukningssystemer først og fremst til oljebransjen. Selskapet har dermed merket oljenedturen godt.
– Det har vært utfordrende for oss, som for resten av industrien, sier den daglige lederen.
Sammenslåing
Selskapet hadde nærmere 150 ansatte på det meste, mens det nå er rundt 100 igjen. Nedbemanningene ble gjennomført både i fjor og i år, og fremdeles er noen ansatte permittert.
– Det er utfordrende å måtte si opp flinke folk og gode kolleger, men jeg opplever at det har vært håndtert på en god måte, i samarbeid med de tillitsvalgte, sier Hellestøl.
I mars fusjonerte FPE i Stavanger med Sontum Fire & Safety på Ågotnes utenfor Bergen, et grep som ble gjort for å håndtere utviklingen i bransjen bedre.
– Vi får en mer effektiv drift hos oss, og vi er nå i stand til gi våre kunder et bedre tjenestetilbud enn vi gjorde hver for oss. Vi hadde et tett samarbeid, men nå kan vi optimalisere driften på en bedre måte.
Fakta
Forlenge
Lukke
FPE Sontum
Hovedkontor i Stavanger, og avdeling på Ågotnes (tidligere Sontum Fire & Safety)
Har rundt 100 ansatte
Leverer brannslukningsutstyr blant annet til plattformer og skip
Er eid av Align, der Hitecvision er hovedeier.
Mer maritimt
FPE Sontum har rundt 35 ansatte tilknyttet aktiviteten på Ågotnes, mens resten jobber fra Stavanger. Fusjonen har gitt færre ansatte innen administrasjon og ledelse, men størsteparten av nedbemanningene ble gjort i forkant.
– Selve fusjonen har uansett ikke vært en hoveddriver for nedbemanning, det er det aktivitetsnivået som har vært, sier Hellestøl.
Rundt 85 prosent av leveransene er til olje- og gassnæringen. Resten leveres til maritim næring og landbasert virksomhet. Planen er å redusere oljeavhengigheten, og selskapet satser nå enda mer på maritim sektor enn før.
– Vi ønsker å bli mer robust i møte med svingningene i markedet, sier Hellestøl.
Til Johan Castberg-feltet skal FPE Sontum levere aktive brannslukkesystemer, og arbeidet vil ha en varighet på halvannet år. Hellestøl er lettet over at de klarte å dra den i land.
– Det sikrer oss en fornuftig drift fremover. Vi har nylig avsluttet levering til Johan Sverdrup-feltet som vi har jobbet med i et par års tid. Det var derfor kjærkomment med et nytt stort prosjekt.
Positiv vind
FPE Sontums inntekter falt i fjor fra 193 millioner kroner til 188 millioner. Resultat før skatt løftet seg likevel fra et underskudd på nesten to millioner kroner til et overskudd på 7,5 millioner.
– Det er kostnadstilpasningene vi gjorde i fjor som har gitt oss den effekten, sier Hellestøl.
Om det blir pluss i år, kan han foreløpig ikke si, men sier at de jobber for få en positiv utvikling. FPE Sontum-sjefen tror at også 2018 blir et utfordrende år.
– Men jeg håper den positive utviklingen vi ser innen ettermarked, service og vedlikehold fortsetter. Og så ligger det noen prosjekter fremover som vi ønsker å jobbe mot, sier han.
Hvilke det er, vil han ikke si.
– Det er en mer positiv vind i markedet nå enn for ett år siden, men jeg tror ikke en skal friskmelde industrien helt, sier FPE Sontum-sjefen.
20162015
Driftsinntekter188,5193,4
Driftsresultat0,14- 7,1
Resultat før skatt7,55- 1,9
Dagens nyhetsbrev
Seadrill varsler at de trolig søker konkursbeskyttelse innen to og en halv uke. Mens konsernet gikk 267 millioner dollar i pluss etter skatt i andre kvartal i fjor, endte bunnlinjen i samme periode i år på -158 millioner dollar, tilsvarende et underskudd på 1,2 milliarder kroner med dagens kurs, skriver E24.
Ifølge DNs børskommentar lader Seadrill-eier John Fredriksen nå kanonen for en ny himmelferd med riggselskapet.
En del av planen er å hente inn en milliard dollar i ny egenkapital, tilsvarende oppunder åtte milliarder kroner.
Restruktureringen ble først varslet i februar i fjor, og allerede i mai skrev E24 at den er på overtid av overtiden.
De finansielle problemene i Seadrill ble i utgangspunktet utløst av en kombinasjon av høy gjeld og forverrede markedsforhold.
Få ellers med deg:
DNO får større andel i det store oljefeltet Tawke i Irak i oppgjør for oljegjeld.
Staten betalte 2 milliarder på leterefusjon for funnene som ble til Pil og Bue. Gjennom skattelegging får staten 16 milliarder tilbake.
Oljeselskapene venter å investere 141,7 milliarder kroner i 2018, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er noe lavere enn anslaget i mai.
Statoil lette etter olje, og fant gass i nærheten av Heidrun-feltet.
Kontrakter verdt flere hundre millioner kroner ble signert hos Statoil i Bergen onsdag. Syv forsyningsfartøy har fått langsiktige kontrakter verdt til sammen 3,1 milliarder kroner.
IKM-gründer Ståle Kyllingstad har satset 600 millioner kroner på ny teknologi for ernstyrte undervannsfarkoster på oljefelt. Nå advarer han mot at kostnadskutt kan stoppe fremtidig teknologiutvikling, skriver DN.
Ifølge Sparebank 1 Markets må det tre ganger så mange oljeutbygginger på plass enn det finnes nå for å møte den globale etterspørselen i 2020, skriver Finansavisen.
Nå skal de ansette!
Etter å ha opplevd en nedtur som førte til at rundt 1000 kolleger mistet jobben, begynner det nå å snu for riggselskapet North Atlantic Drilling. Snart trenger riggselskapet rundt 160 nye medarbeidere. Det letter i riggmarkedet, og fremover kommer det flere jobber som North Atlantic Drilling vil gi anbud på.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass for 2018 blir nå anslått til 141,8 milliarder kroner, ifølge SSB torsdag.
Det er 1,5 prosent lavere enn anslaget gitt i forrige kvartal, som antydet 144 milliarder kroner i oljeinvesteringer i 2018.
SSB forklarer nedjusteringen med at «lavere tall innenfor letevirksomheten mer enn veier opp for noe høyere estimater innenfor feltutbygging og felt i drift».
– Forsiktig optimisme
Investeringsanslagene for rørtransport og utvinning av olje og gass tyder også på at fallet i år blir noe lavere enn hva som var anslått i forrige kvartal. Årets investeringer anslås å bli 155,6 milliarder kroner for 2017, noe som er et lavere fall enn hva som ble antydet i forrige undersøkelse. Nedgangen er på 7,1 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2016, gitt i tredje kvartal i fjor. Da ble det anslått et fall på 9,1 prosent i år.
– Den forsiktige oppjusteringen for 2017 og det SSB presenterer i disse tallene, gir grunnlag for forsiktig optimisme, sier direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og gass til E24.
Han mener det understøttes av at SSB er tydelige på at det i slutten av 2017 og starten av 2018 vil komme en rekke prosjekter som kommer til å øke investeringene.
Investeringsutsiktene
Nordea ventet på forhånd at tellingen skulle vise omkring nullvekst i oljeinvesteringene neste år.
– Da vil i så tilfelle en kraftig brems på norsk økonomi de siste årene være borte, sier analytiker Joachim Bernhardsen i Nordea Markets.
Kjersti Haugland i DNB Markets sa tidligere torsdag at de trodde oljeinvesteringsplanene kom til å bli jekket opp med 8 milliarder kroner, til 152 milliarder.
– Om utfallet blir høyere enn 160 milliarder kan det tolkes som at investeringsutsiktene er sterkere enn ventet. Blir det lavere enn 145 milliarder kan det tyde på at vi, og Norges Bank, har for optimistiske anslag på denne komponenten, sier Haugland.
Dagens nyhetsbrev
For oppdrettselskapene var det på forhånd ventet rekordresultater. Dette har slått til for både Marine Harvest og Lerøy Seafood. Også Grieg Seafood øker fra andre kvartal i fjor. Norway Royal Salmon meldte om gode tall i går.
Riggselskapet Seadrill går med milliardunderskudd og varsler at de trolig søker konkursbeskyttelse innen to og en halv uke. For DNO økte inntektene som ventet, mens ellers var det rødt hos oljeselskapet i andre kvartal, melder Hegnar.no.
På den maritime siden varsler rederiet Siem Offshore økt omsetning i andre kvartal, men også økt underskudd, mye på grunn av nedskrivninger av skip og negative finansposter, ifølge E24. Höegh LNG økte overskuddet, melder Hegnar.no, mens Odfjell SE fikk minusresultat. Det samme gjorde Bergen Group.
Ellers kan vi nevne at:
Riggselskapet North Atlantic Drilling snart trenger 160 nye medarbeidere.
Oljeselskapene tror de vil vil investere 141,7 milliarder neste år, som er et lavere anslag enn i mai, ifølge E24.
Hellesøy Verft lenge gjorde gode penger på seriebygging av offshore serviceskip. Men de tre siste årene har bedriften tapt 23,5 mill. kroner, skriver Finansavisen.
IKM-gründer Ståle Kyllingstad har satset 600 millioner kroner på ny teknologi for fjernstyrte undervannsfarkoster på oljefelt. Nå advarer han mot at kostnadskutt kan stoppe fremtidig teknologiutvikling, skriver DN.
DNB Markets tror fallet i offshoreinvesteringene kan flate ut neste år, under forutsetning av at oljeprisen ligger på 55 dollar fatet. Offshore ventes likevel å tape for onshore, skriver Finansavisen.
Ifølge Sparebank 1 Markets må det tre ganger så mange oljeutbygginger på plass enn det finnes nå for å møte den globale etterspørselen i 2020, skriver Finansavisen.
I går var det storstilt signering hos Statoil på Sandsli i Bergen da kontrakter verdt flere hundre millioner kroner ble undertegnet. I sommer delte den delstatlige oljegiganten ut langsiktige oppdrag verdt over tre milliarder kroner, inkludert opsjoner, til forsyningsskip som skal betjene installasjonene på norsk sokkel de neste tre til fem årene.
Meld deg på nyhetsbrevet her.
Boringen av undersøkelsesbrønn 6507/8-9 er i ferd med å avsluttes. Brønnen er boret om lag 9 kilometer nordøst for Heidrun-feltet i Norskehavet og om lag 270 kilometer sørvest for Sandnessjøen, melder Petroleumstilsynet.
Primært letemål for brønnen var å påvise petroleum. Det ble funnet gass, og foreløpig beregning av størrelsen på funnet er mellom 0,7 og 1,2 milliarder standardkubikkmeter (Sm3 ) utvinnbar gass.
Rettighetshaverne i utvinningstillatelse 124 vil vurdere å knytte funnet opp til eksisterende infrastruktur på Heidrun-feltet, ifølge Petroleumstilsynet.
Dette er den åttende letebrønnen i utvinningstillatelse 124. Tillatelsen ble tildelt i 10. konsesjonsrunde i 1986.
Havdypet er 358 meter. Brønnen blir nå permanent plugget og forlatt.
Brønnen ble boret av boreinnretningen Deepsea Bergen som nå skal bore undersøkelsesbrønn 33/9-22 S i utvinningstillatelse 881 i Nordsjøen, der Wellesley Petroleum AS er operatør.
