Cruiseskipet Viking Sky, meldte mayday klokken 14 lørdag ettermiddag. Skipet med 1300 passasjerer driver nå inn mot land.
Viking Sky befinner seg på Hustadvika knapt 2,5 nautiske mil fra land, ifølge VG. Det tilsvarer drøyt 4,6 kilometer.
– To helikoptre henger nå over skipet som driver inn mot Farstadstranden, sier fotograf Odd Roar Lange som er på stedet.
Innsatsleder Arnfinn Fedje sier til Romsdals Budstikke at de to helikoptrene som bidrar i redningsarbeidet frakter 20 til 30 passasjerer av gangen.
Det blåser kraftig i området på grunn av et lavtrykk som har rammet store deler av kysten lørdag.
Ifølge politiet skal skipet ha motorproblemer, og problemer med fremdriften.
Skipet evakueres
– Skipet kommer seg ikke videre, og har motorproblemer, sier operasjonsleder Tor André Franck Gram hos politiet i Møre og Romsdal til Romsdals Budstikke.
Ifølge en mann som bor like ved stedet der cruiseskipet har problemer, har skipet satt ut anker. Han har fulgt med skipet hele veien fordi han syntes det var merkelig at skipet skulle krysse Hustadvika i uværet, skriver Romsdals Budstikke.
Foto: Odd Roar Lange
Uvær
Det er dårlig vær langs store deler av kysten i Norge lørdag.
Lavtrykket fører til mye vind, høy vannstand og høye bølger. Det er også observert en del lyn langs kysten, skriver meteorologene på Twitter.
Det blåser kraftig i området på grunn av et lavtrykk som har rammet store deler av kysten lørdag.
Lavtrykket fører til mye vind, høy vannstand og høye bølger. Det er også observert en del lyn langs kysten, skriver meteorologene på Twitter.
Redningsskøyter måtte snu
Været er så dårlig i området at redningsskøytene RS «Erik Bye» og RS «Mærsk», som ble sendt ut for å assistere cruiseskipet, måtte snu og dra til kai igjen. Årsaken var hensynet til egen sikkerhet. «Men vi er i beredskap om situasjonen forverres,» opplyser de på Twitter lørdag ettermiddag.
På vei til Stavanger
– Skipet var sist i Bergen den 13. mars. Nå var det på vei til Stavanger, sier havnevakt Hans Skjønhaug i Bergen og omegn havnevesen til BT.
Denne opplysningen bekrefter havnevakten i Stavanger.
– Viking Sky var forventet til kai i Stavanger søndag klokken 13.00, og vi hadde booket kaiplass til det fra klokken 13.00 til klokken 18.00, sier Fredrik Skarbøvik.
Siste gang skipet var i Stavanger var den 4. mars i år.
Foto: Odd Roanr Lange/Scanpix
Skipet Viking Sky, har havn i Bergen og eies av rederiet Viking Cruises og cruisereder Torstein Hagen. Skipet er 230 meter langt, med plass til 900 passasjerer og 500 ansatte.
Viking Sky er søsterskipet til Viking Star som ble døpt i Vågen, foranledningen til den såkalte cruise-saken.
Bergens Tidende har vært i kontakt med rederiet Viking Cruises i London. De vil ikke gi noen informasjon om situasjonen.
Totalt tilsvarer utslippene av CO2 fra cruiseskipene omtrent 3 prosent av Norges årlige utslipp fra innenlandstransport, skriver Adresseavisen.
Aldri før har det vært beregnet hvor mye CO2 den internasjonale cruisenæringen i Norge slipper ut, fordi internasjonal skips- og luftfart ikke omfattes av reglene for hvordan stater rapporterer sine utslipp.
Forskningsinstituttet Vestlandsforskning har derfor fått i oppgave å gjøre beregningene, skriver avisen. Tallene er ennå ikke publisert vitenskapelig, men metoden er både publisert og kvalitetssikret.
Utslippet på omkring 170 millioner liter brennstoff, mer enn dobbelt så mye som Hurtigruten, skjer hovedsakelig til havs, med omkring 80 prosent, mens 20 prosent av utslippene skjer mens cruiseskipene ligger til kai.
– Vi lager en modell som gjør at man kan vite hvilke virkemidler som er rett å bruke de ulike stedene for å få en bærekraftig næring. Noen steder er landstrøm svaret, men det krever betydelige investeringer fra myndighetene. Andre steder må man redusere antall båter – eller senke farten. Dette er billigere virkemidler, sier seniorforsker Carlo Aall ved Vestlandsforskning til Adresseavisen.
Torsdag skulle bli dagen der Bergen havn endelig fikk innvilget nok midler til å bygge ut landstrømanlegg til cruiseskip på Skoltekaien.
Disse visjonene ble i dag møtt med kraftig motgang.
«Investeringsandelen blir for stor sammenliknet med gevinsten», lyder Enovas avslag.
– Avslaget betyr at vi enn så lenge må ta imot cruiseskip som trekker store mengder strøm og har store utslipp. Vi får ikke kommet videre i vår visjon om en miljøvennlig og god havnedrift i Bergen sentrum, sier Johnny Breivik, havnedirektør for Bergen havn.
SKUFFET: Havnedirektør Johnny Breivik sier at Bergen havn er avhengig av finansiell støtte for å kunne bygge ut et landstrømanlegg til cruiseskip. FOTO: BÅRD BØE
Forventer politisk handling
Dagens kunngjøring fra Enova viser at ingen prosjekter får innvilget tilskudd til landstrøm til cruiseskip.
Dette strider imot vedtaket Venstre fikk gjennomslag for i Stortinget i 2017, som sier at Enova skal legge til rette for utbygging av landstrømanlegg til cruiseskip.
– Det er overraskende og svært skuffende at Regjeringen og en statsråd fra Venstre ikke følger opp sine egne beslutninger. Vi forventer at Venstres statsråd benytter sin myndighet til å endre den neste tilskuddsutlysningen fra Enova, sier Breivik.
Han ønsker at Enovas tildelingskriterier slik de foreligger i dag endres til å gjenspeile det politiske signalet fra Stortinget.
Lover landstrøm så snart som mulig
Ketil Kjenseth (V), leder i Stortingets energi- og miljøkomité, skriver i en e-post til BT at dette er en viktig sak for Venstre.
– Jeg har stor forståelse for utålmodigheten. Utslippene fra cruisenæringen må reduseres, og det er spesielt viktig for luftforurensingen i en stor havneby som Bergen, skriver han.
I arbeidet med revidert budsjett denne våren fikk Venstre gjennomslag for at regjeringen skal sikre at Enovas mandat omfatter utbygging av landstrøm for cruiseskip i kommunal eller privat regi.
– Det skal vi jobbe hardt for at blir en virkelighet så snart som mulig. Samtidig er det verdt å understreke at regjeringen nå sørger for at skip stadig flere steder langs kysten kan motta strøm fra land, skriver Kjenseth.
Vard skal designe og bygge to ekspedisjonscruiseskip for det franske selskapet Ponant, ifølge en pressemelding.
For tiden bygger Vard fire lignende skip for Ponant, fartøy som er designet for reiser til tropiske destinasjoner og havner som kun er tilgjengelige for skip med liten kapasitet.
De to nye fartøyene har plass til 180 passasjerer, og beskrives som «luksuriøse». Disse er såkalte isbrytende cruiseskip, og har en undervannslounge som gjør at passasjerene kan oppleve verden under vann.
Skrogene skal bygges i Romania. Skipene skal leveres i første og andre kvartal i 2020. I tillegg skal det leveres et isbrytende ekspedisjonscruiseskip til Ponant i 2021.
I ti år bygde Ulstein Verft i Møre og Romsdal offshorefartøyer nærmest på samlebånd. Det samme gjorde de fleste naboverftene.
For to år siden sa det stopp. Med over 100 offshorefartøyer i opplag, er det ingen som bygger slike skip lenger. Verftene måtte finne andre markeder. Svaret ble blant annet luksusfartøyer.
– Før vi begynte å dukke ned i dette markedet, trodde vi nok ikke at det skulle være så mange muligheter der, sier direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft til Aftenposten.
Blant mulighetene er små cruiseskip som drar til steder de store ikke kan gå, som polare strøk. Nå er norske verft i gang med bygging av minst ni slike skip. I tillegg har verftene sikret seg kontrakter på superyachter og forskningsskip.
– Jeg er imponert over hvordan mange av verftene har klart å tilpasse seg. De har vunnet kontrakter i markedet som de tidligere ikke var inne i, sier professor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole.
Nytt cruisemarked
Cruiseskipene som nå bygges, er rundt 120–130 meter lange og har plass til 200–300 passasjerer. På fagspråket beskrives de som såkalte «explorer»-skip – for de mer utforskende og eventyrlystne cruisepassasjerene.
Det har vært en økning i etterspørselen av slike cruiseferier de siste årene. Dette har ført til at flere rederier har økt, eller er i ferd med å øke, kapasiteten. Ett av disse rederiene, Hapag-Lloyd Cruises i Hamburg, har to skip i ordre hos verftsgruppen Vard.
I februar i år startet Kleven byggingen av to nye skip for Hurtigruten.
Hurtigruten har inngått ordre om bygging av to skip som i utgangspunktet skal settes inn i cruisefart i polare strøk. Det kan bli to til.
– Vi jobber hardt inn mot dette markedet, og vi tror det skal være mulig å få flere slike kontrakter, sier konsernsjef Ståle Rasmussen hos Kleven, som skal bygge de nye skipene for Hurtigruten.
Én tydelig forskjell mot offshore
De norske verftene opplever ikke at cruiserederiene er skeptiske til å gi kontrakter til verft som har begrenset erfaring med slike skip. Tvert imot, ifølge direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft.
– Disse «explorer»-skipene har mye til felles med offshorefartøyene. At vi har vært sterkt involvert i offshore, har gitt oss troverdighet i dette markedet, sier han.
Men det er likevel forskjeller. Den mest synlige er trolig denne: Mens offshorerederiene har fokus på kraner og annet utstyr, er cruiserederiene langt mer opptatt av skipets interiør.
– Cruiserederiene legger mer vekt på innredningen og fasiliteter. Dermed har vi flyttet fokus fra kraner til lugarer og restauranter, forteller Sætre.
Vard har inngått en kontrakt på design og bygging av dette forsknings- og ekspedisjonsskipet. Illustrasjon: Vard Design
Tror ikke verftene er over kneika ennå
Omstillingen har ikke vært smertefri. Flere hundre ansatte har vært permittert eller blitt oppsagt de siste par årene. Situasjonen har også tæret på egenkapitalen til de største verftene.
– Men vi har lykkes med strategien vår, og cruisekontraktene vil gi mye arbeid til verftene våre i Romania og Norge, mener kommunikasjonssjef Hege Akselvoll i Vard.
Professor Ola H. Grytten ved NHH er ikke overbevist om at alle verftene vil komme i mål ved egen hjelp. Han vil ikke bli overrasket om noen av verftene får nye og flere eiere med på laget.
– Enkelte verft har likviditetsproblemer etter omstillingen, og jeg ser ikke bort fra at noen av dem må ha hjelp og får et utvidet eierskap.
