Til sammen skal tre plattformer og en flytende lagringsenhet, FSO (Floating Storage and Offloading unit), ferdigstilles på gassfeltet som ligger på britisk sokkel.
Nøkkelpersonell fra Omega er stasjonert i Singapore hvor plattformene er under bygging, og vil sammen med ressurser fra Omegas avdeling i Singapore jobbe i et team med Maersk Oil for å forberede og planlegge jobben offshore.
Maersk Oil benytter Omegas Pims-system i stor utstrekning for gjennomføring av sine prosjekter både innen teknisk, administrativ og prosjektkontroll. Nå benyttes systemene også på Culzean-prosjektet.
– Entreprisekontrakten med Maersk Oil løfter Omega inn i en ny divisjon hvor vi tar et større ansvar for arbeidsprosessene som er integrert i vårt system, sier avdelingsleder i Omega, Thomas Sundsøy i en melding.
Gassfeltet Culzean har en estimert verdi på opptil 250-300 millioner oljefat. Feltet ble oppdaget i 2008 og drives av Maersk Oil. Planlagt oppstart for produksjon er 2019 hvor produksjonen er estimert til å fortsette i 13 år framover. Per dag skal det utvinnes mellom 60 000- 90 000 fat.
Det ble eksportert 138.000 tonn sjømat til en verdi av 6,7 milliarder kroner fra Norge i juli.
– Juli var en god sommermåned for norsk sjømateksport. Lakseeksporten alene kom på 5 milliarder kroner, som er en økning på 7 prosent fra juli i fjor. Vekst i eksportvolumet av laks i juli kombinert med fortsatt høye laksepriser ga rekord i eksportverdien, sier analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd.
I juli ble det eksportert 74.200 tonn laks, så langt i år er det eksportert 524.200 tonn laks. I juli lå gjennomsnittsprisen på hel, fersk laks på 64,32 kroner, mot 66,03 kroner i juli 2016.
Verdien og volumet i ørreteksporten er kraftig redusert, mens fersk og fryst torsk ha hatt økning.
Så langt i år har Norge eksportert 1,4 millioner tonn sjømat til 53,1 milliarder kroner. Det er 5 prosent mer i volum og har 8 prosent høyere verdi enn eksporten i samme periode i fjor.
Det er anslått at investeringen vil skape 4.000 arbeidsplasser. Selskapene skal satse like mye i fabrikken som først og fremst skal forsyne det amerikanske markedet. Fabrikken vil få en årsproduksjonen på 300.000 biler.
Toyota skal produsere sine Corolla-modeller, mens Mazda skal satse på nye modeller. Toyota opplyser at planene om å produsere Corollaer i Mexico dermed endres. Heretter skal det lages lettere lastebiler i Mexico, mens volummodellen Corolla skal produseres i USA.
President Donald Trump har tidligere kritisert Toyota for å flytte produksjon og arbeidsplasser til Mexico.
– Kontrakta på Njord som Rolls-Royce fekk tidlegare i år og som vi har ein stor del av, er kjærkomen. Den skal leverast andre kvartal neste år og gir oss beskjeftigelse fram til det, seier adm. direktør Morten Hopland til Nett.no.
Njord-plattformen vert no oppgradert på Stord.
Ingen oppseiingar
I.P. Huse leverer i hovedsak vinsjar til reiarlag, skipsverft og oljeselskap. All marknadsføring, sal og service blir gjennomført i samarbeid med Rolls-Royce Marine.
Morten Hopland.
Dei opplever at marknaden fortsatt er krevande.
– Vi ser litt positiv bevegelse i marknaden – frå å ha vore heilsvart. Vi har vore gjennom tøffe periodar tidlegare og vi har som strategi å balansere produksjonen ved hjelp av innleige av folk og underleverandørar slik at vi kan vere ein stabil arbeidsgjevar i eit lite samfunn, seier han.
Dermed har det ikkje vore nødvendig og aktuelt å gå til oppseiingar og permitteringar. Selskapet har 140 tilsette.
Kraftig omsetningsnedgong
I 2015 tok dei store nedskrivingar og enda på eit lite minusresultat. Ifjor slapp dei nedskrivningar, men måtte konstantere ein omsetningsnedgong på over 250 millioner kroner.
Driftsinntektene vart i fjor 299 millioner kroner og resultatet før skatt vart eit overskot på 5 millioner kroner. Under offshoreboomen og den mest aktive perioden for nokre få år tilbake, omsette dei i størrelsesorden 1,2-1,3 milliarder kroner.
– Vi klarte å skrape saman fjoråret i ein utfordrande marknad, seier Hopland.
Selskapet fekk i fjor nærare 75 prosent av driftsinntektene frå Norge. Året før var eksportandelen mykje større, då var den 65 prosent.
Solid balanse
Konsernet har også ein sterk balanse med ein bokført eigenkapital på 742 millionar kroner ved årsskiftet, tilsvarande 81 prosent eigenkapitaldel.
Selskapet hadde likvider på over 450 millionar kroner ved årskiftet og har heller ikkje langsiktig gjeld. Dermed har dei ein buffer som hjelper dei å stå i mot i tøffe tider.
Kontrakter og arbeid i fjor
Selskapet hadde i fjor blant anna ei stor kontrakt der dei skal levere vinsjar til verdens største kranskip, Sleipnir, og som mellom anna skal fjerne oljeplatformar.
– Dette arbeider vi med no og utover hausten. Vi fekk også ei stor kontrakt i forfjor og der vi skal levere utstyr til seks Maersk-skip for Kleven etterkvart som dei vert bygd. Vi har i tillegg fått oppdrag med å renovere vatnturbinar på Røssåga-kraftverka, og som er eit godt tilskot no. Vi har også fått ei bestilling på utstyr til eit anna kraftverk, sa Inge Huse til Nett.no i fjor sommar.
Han gjekk av som toppsjef tidlegare i år etter nesten 60 år i bedrifta. Det er Inge Huse og familien som er hovedaksjonærar i det tradisjonsrike familieselskapet.
Inntjeningen, målt i driftsresultat før avskrivninger (EBITDA), økte fra 381 millioner kroner til 568 millioner kroner fra 2015 til 2016.
– De ti største rederiene utgjør 66 prosent – to tredeler – av servicebåtnæringen. De 12 neste, som er rederi med produksjonsverdi over 20 millioner kroner, utgjør 354 millioner kroner, og er 20 prosent av servicebåtnæringen, utdyper Einar Stephansen, konsulent i Rambøll Norge, til iLaks.
Dominerer
Konsernet Frøy Akvaservice, med sine 48 fartøy, dominerer servicebåtnæringen. Konsernet oppnådde en produksjonsverdi på tett oppunder 400 millioner kroner, og står for 22 prosent av produksjonsverdien i næringen, og 24 prosent av inntjeningen målt ved EBITDA.
Produksjonsverdien har økt med 81 prosent, EBITDA med 122 prosent. I tillegg til produksjonsverdi, har Frøy-konsernet annen driftsinntekt med 20 millioner kroner.
– Regnskapstallene fra Frøy Akvaservice er satt opp på grunnlag av de offentlige regnskapene, som et simulert konsernregnskap. Interne poster er eliminert med grunnlag i Noter til regnskapene. Da jeg ikke har tilgang til de interne regnskapene, kan det forekomme avvik fra konsernets egne tatt, forklarer Stephansen.
Kapsitet
Nummer to på listen, AQS Holding viser en sterk lønnsomhetsforbedring ved at EBITDA øker 107 prosent, der produksjonsverdien øker 32 prosent.
Eneste rederi med negativ utvikling er Finnsnes Dykk og Anleggsservice, som har nedgang i EBITDA.
– Samlet er inntjeningen meget god i servicebåtnæringen, og inntjeningen er økende, men analysen viser store ulikheter i rederienes inntjening. Små rederi sliter.
De siste halvårsrapportene viser at de store selskapene gjennom kostnadskutt klarer å sikre en pen fortjeneste, selv med såpass lave oljepriser. De fem store – BP, Chevron, ExxonMobil, Shell og Total – hadde en netto fortjeneste på til sammen 23 milliarder dollar.
Har snudd
Resultatene viser at de enten har økt sine overskudd eller omgjort underskudd til overskudd, en noe annen situasjon enn den som var på samme tid i fjor.
Men unntak av ExxonMobil har alle tjent på å øke produksjonen i forhold til samme periode i 2016. Viktigere for bunnlinjen har det vært at alle tjente på økte priser som følge av at OPEC og Russland ble enige om å begrense produksjonen.
Rundt 50 dollar
Prisen på basiskvaliteten Brent crude lå i gjennomsnitt på 51,7 dollar fatet gjennom første halvår, opp betydelig fra 39,8 dollar i samme periode i fjor.
Men om fortjenesten er milevidt unna det selskapene hanket inn da oljeprisen for tre år siden lå på 100 dollar fatet, viser tallene at de store kan tjene penger selv om prisen blir liggende på dagens nivå. Og det tror mange den blir framover.
– Det er tøffe tilstander, og slik kan det nok bli noen tid framover. Men vi er nå som selskap satt opp til å stå imot svingninger i prisen, sier BPs toppsjef Bob Dudley.
– Vi har fått inn meldinger om pukkellaks fra nesten 120 elver over hele landet, sier Eva Bonsak Thorstad til Bergens Tidende.
Hun er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina), og jobber i sommer med å registrere funn av pukkellaks langs norskekysten.
Stor økning
Den fremmede fiskearten er svartelistet i kategorien «høy risiko». Det er blant annet fordi den kan ta over laks- og ørretområder og bringe med seg sykdommer.
– Det har vært en enorm økning av antall pukkellaks i år, og all fisk vi har sjekket for kjønnsmodning har mye melke eller stor rogn, sier Thorstad.
Det betyr at det er en stor fare for at fisken vil gyte i år, og at vi dermed får en økt utbredelse av den svartelistede arten i Norge.
Nesten 100 funn i Hordaland
Tidligere er det kun registrert enkelttilfeller av pukkellaks i Sør-Norge (se fakta). På tre uker er det registrert over 120 tilfeller bare på Vestlandet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Stillehavslaks som hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet.
I perioden 1958–1989 ble det satt ut flere hundre millioner egg i elver på Kola, og de siste utsettingene skjedde i 2001. Det er etablert selvreproduserende bestander i elver på Kolahalvøya.
I norske elver ble det fanget opptil 50 tonn i 1973. Siden er det fanget langt mindre.
Pukkellaksen har en fast toårig livssyklus.
Arten er sannsynligvis fast etablert i flere elver i Øst-Finnmark. Registreringer de siste årene viser at bestandene i disse elvene gyter i år med oddetall.
Gytingen til pukkellaks skjer på omtrent samme sted som vanlig, norsk laksefisk og kan derfor påvirke rekrutteringen til disse artene.
Det er trolig begrenset konkurranse etter klekking, da pukkellaksens yngel vandrer til havs etter kort tid. Det kan imidlertid bli noe konkurranse om mat like etter klekking.
Kilde: Nina og Artsdatabanken.
– Så langt i år har vi nesten 100 funn i Hordaland og cirka 26 i Sogn og Fjordane. I tillegg har vi mange e-poster vi ikke har rukket å lese ennå, så vi kan trygt si at tallet er over 120, sier Thorstad.
Det kommer stadig inn meldinger om funn langs Oselva, som renner gjennom både Os og Bergen kommune. I Etneelva er det også blitt gjort flere funn den siste tiden.
– Vi har ikke full oversikt ennå, men på landsbasis har vi registrert over 800 pukkellaks de siste tre ukene. Særlig i sommer har dette skapt enormt engasjement. Det virker som folk nå plutselig ser laksen overalt, sier Thorstad.
Forskeren kan ikke si med sikkerhet hvorfor økningen er blitt så stor akkurat nå, men alt tyder på at det har vært et svært godt år for pukkellaksen.
De svarte flekkene på halefinnen er et typisk kjennetegn for pukkellaks. Foto: Kim André S. Herstad
Rekordfunn i Vossovassdraget
I forbindelse med redningsaksjonen for Vossolaksen, har forskere ved Uni Research Miljø satt ut kilenoter blant annet ved Trengereid og i Bolstadfjorden for å registrere villaks og rømt oppdrettslaks.
I sommer samarbeider de tett med Nina om å registrere pukkellaks.
– Siden vi begynte registreringen ved Trengereid i år 2000 har vi kun fanget én pukkellaks. I år har vi allerede fanget ti, sier forskningsleder Bjørn Torgeir Barlaup.
I Bolstadfjorden har de fanget tre.
– Den siste vi tok i Bolstadfjorden forrige uke hadde begynt å utvikle pukkel, som betyr at den snart er klar til å gyte, sier Barlaup.
Les hele artikkelen på bt.no.
Den 31. juli publiserte Sysla ein artikkel som tok for seg driftsproblem med den elektriske bilferga MF «Ampere» som har gått i rute over Sognefjorden sidan 2015.
Som vestlending og flittig ferjebrukar kan eg skjøna dei reisande sin frustrasjon over innstillingane Sysla skriv om, men artikkelen gir ikkje eit rett bilete av dagens situasjon.
Dette er og eit tilsvar til alle som i ulike kommentatorfelt brukar nemnde artikkel som eit bevis på at batteriteknologien ikkje er klar.
Unik
MF Ampere var verdas fyrste heilelektriske ferje, og er difor unik i maritim samanheng. Slike store utviklingsprosjekt skaper alltid utfordringar, som ein løyser undervegs.
Problema ein opplevde i fjor vart i stor grad løyst i februar ved å setja inn meir batterikapasitet og auke ladeeffekten frå land – og det er eit mindretal av innstillingane i 2017 som skuldast batterisystema. I perioden mai-juli har også Ampere fleire dagar gått i A-ruta, som i praksis betyr at ferja utfører opptil 12 fleire avgangar dagleg enn dei kontraktsfesta 34. Eit sterkt bevis på at teknologien fungerer!
Ein kan og nemna at ein ved innføringa av Ampere auka talet på ferjer på sambandet frå to til tre, for å redusera risikoen for oppdragsgivar og reisande. Til tross for ein noko mindre driftsregularitet på ei av dei tre ferjene, har ein difor likevel hatt eit betre tilbod på sambandet etter innføringa enn det som var tilfellet før Ampere.
Strengare miljøkrav
Som ein av dei som har følgd Ampere-prosjektet frå byrjinga, meiner eg vidare at ein ikkje kan snakka om Ampere utan å nemne den store verdiskapinga ferja har hatt for den norske maritime industrien.
Då idéen om verdas fyrste heilelektriske ferje tok form i 2012, var elektrifisering av skip berre ein visjonær tanke i store delar av det maritime miljøet. Ved sjøsettinga i 2015 vakte MF Ampere difor stor merksemd over heile verda. Etter berre kort driftstid beviste ferja for industrien at batteriteknologi gir store reduksjonar i både energikostnader og utslepp.
Ved å demonstrera at batteriteknologien var kome så langt at den var blitt et alternativ, var Ampere ein direkte årsak til at regjeringa sette strengare miljøkrav i ferjeanboda frå 2014. Som følgje av dei nye krava vil i overkant av 50 bilferjer med batteripakker vil være i drift i løpet av 2020. Ampere har også lagt grunnlaget for teknologi og løysingar som har komme til nytte i fleire andre sektorar, som til dømes offshoresektoren der fleire og fleire båtar no får installert batteri om bord.
Store verdiar
Det som i 2012 var ein visjonær tanke, er i dag ein realitet. Batteri til skip er blitt ei ny næring, og Noreg med Vestlandet i front er på mange måtar blitt ein spydspiss for elektrifiseringa av skipsfarten. Det seier seg sjølv at dette gir stor verdiar for norsk industri i form av eksporterbar teknologi, som er med på å sikre både noverande og framtidige arbeidsplassar.
Eit mål for alle oss som utgjer den norske maritime klynga er å gjera norsk shipping til eit utstillingsvindauga og ein plattform for eksport av miljøteknologi og grøne transporttenester. Dette oppnår me gjennom å utvikla nye løysingar som verda treng, og som er banebrytande for teknologiutviklinga i næringa. MF Ampere er for meg eit av dei beste eksempla på korleis me har lukkast i dette arbeidet.
