Den 31. juli publiserte Sysla ein artikkel som tok for seg driftsproblem med den elektriske bilferga MF «Ampere» som har gått i rute over Sognefjorden sidan 2015.
Som vestlending og flittig ferjebrukar kan eg skjøna dei reisande sin frustrasjon over innstillingane Sysla skriv om, men artikkelen gir ikkje eit rett bilete av dagens situasjon.
Dette er og eit tilsvar til alle som i ulike kommentatorfelt brukar nemnde artikkel som eit bevis på at batteriteknologien ikkje er klar.
Unik
MF Ampere var verdas fyrste heilelektriske ferje, og er difor unik i maritim samanheng. Slike store utviklingsprosjekt skaper alltid utfordringar, som ein løyser undervegs.
Problema ein opplevde i fjor vart i stor grad løyst i februar ved å setja inn meir batterikapasitet og auke ladeeffekten frå land – og det er eit mindretal av innstillingane i 2017 som skuldast batterisystema. I perioden mai-juli har også Ampere fleire dagar gått i A-ruta, som i praksis betyr at ferja utfører opptil 12 fleire avgangar dagleg enn dei kontraktsfesta 34. Eit sterkt bevis på at teknologien fungerer!
Ein kan og nemna at ein ved innføringa av Ampere auka talet på ferjer på sambandet frå to til tre, for å redusera risikoen for oppdragsgivar og reisande. Til tross for ein noko mindre driftsregularitet på ei av dei tre ferjene, har ein difor likevel hatt eit betre tilbod på sambandet etter innføringa enn det som var tilfellet før Ampere.
Strengare miljøkrav
Som ein av dei som har følgd Ampere-prosjektet frå byrjinga, meiner eg vidare at ein ikkje kan snakka om Ampere utan å nemne den store verdiskapinga ferja har hatt for den norske maritime industrien.
Då idéen om verdas fyrste heilelektriske ferje tok form i 2012, var elektrifisering av skip berre ein visjonær tanke i store delar av det maritime miljøet. Ved sjøsettinga i 2015 vakte MF Ampere difor stor merksemd over heile verda. Etter berre kort driftstid beviste ferja for industrien at batteriteknologi gir store reduksjonar i både energikostnader og utslepp.
Ved å demonstrera at batteriteknologien var kome så langt at den var blitt et alternativ, var Ampere ein direkte årsak til at regjeringa sette strengare miljøkrav i ferjeanboda frå 2014. Som følgje av dei nye krava vil i overkant av 50 bilferjer med batteripakker vil være i drift i løpet av 2020. Ampere har også lagt grunnlaget for teknologi og løysingar som har komme til nytte i fleire andre sektorar, som til dømes offshoresektoren der fleire og fleire båtar no får installert batteri om bord.
Store verdiar
Det som i 2012 var ein visjonær tanke, er i dag ein realitet. Batteri til skip er blitt ei ny næring, og Noreg med Vestlandet i front er på mange måtar blitt ein spydspiss for elektrifiseringa av skipsfarten. Det seier seg sjølv at dette gir stor verdiar for norsk industri i form av eksporterbar teknologi, som er med på å sikre både noverande og framtidige arbeidsplassar.
Eit mål for alle oss som utgjer den norske maritime klynga er å gjera norsk shipping til eit utstillingsvindauga og ein plattform for eksport av miljøteknologi og grøne transporttenester. Dette oppnår me gjennom å utvikla nye løysingar som verda treng, og som er banebrytande for teknologiutviklinga i næringa. MF Ampere er for meg eit av dei beste eksempla på korleis me har lukkast i dette arbeidet.
Oljevirksomheten har vært gjennom en stor nedtur, og ennå er det langt frem til den er oppe igjen, selv om OPEC-reduksjonene har hjulpet noe.
Nå kommer Solberg med utspill om at Høyre vil stimulere oljevirksomheten med skatteendringer for å få fart i utbyggingen av modne felt. Dette har stått i regjeringserklæringen helt siden de tiltrådte. Og hadde vært et ypperlig tiltak under nedturen for å få opp aktiviteten. Flere ville da kunne unngått å miste jobbene sine.
Solberg selv sier det slik til NTB:
«Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber.»
Kommer først nå
Helt enig. Det vil skape nye jobber. Økt produksjon fra produserende felt er et viktig tiltak som også Arbeiderpartiet vil gjennomføre. Men hvorfor kommer hun først nå?
Da jeg var leder i Industri Energi tok vi ved en rekke anledninger opp dette med regjeringen, og ba dem gjennomføre forslaget som de hadde i regjeringserklæringen. Men nei, hverken dette, utviding av permitteringsregelverket, eller satsing på plugging av brønner var de villige til å pushe frem. Blant annet tok jeg opp spørsmålene i møte med Siv Jensen 16. september 2015.
Nå når nedturen ser ut til å ha stoppet opp, kommer forslaget på nytt. Men hvorfor gjorde man ikke noe med det da vi sto midt oppi nedturen. Da hadde også vi behov for å skape nye jobber istedet for å kaste 50.000 mennesker ut i arbeidsledighet.
Nyttårstalen
Men for Solberg var dette tydelig ønskelig, og det var det for hun sa dette i nyttårstalen sin 2015:
«Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferds-ordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsning på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. Noen familier vil likevel oppleve mer usikkerhet neste år. Derfor er det så viktig å skape flere nye arbeidsplasser. Derfor må vi ruste Norge for fremtiden. Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn.»
– Slag i ansiktet
Dette førte til at både jeg og lederen for Norsk Olje- og Gass, Gro Brækken, måtte gå ut mot henne fordi hun snakket ned oljevirksomheten. Erna ville ha omstilling fra oljen fordi det ga oss muligheter til å skape et bedre og grønnere samfunn. Det var det hun sa i klartekst, uten tanke for alle de som mistet jobben.
Jeg ser fortsatt på dette som det rene slaget i ansiktet på alle de som mistet jobbene sine i oljen. Regjeringen kan ikke lastes for nedturen, men de må ta ansvaret for håndteringen. Ingenting av det vi ba om, ville de høre på. Rett nok endret de noe på permitteringsreglene etter at Fellesforbundet truet med streik våren 2016, men det var alt.
Nå tre år etter, uten at det nær sagt er skapt nye jobber i industrien overhodet, så kommer forslaget opp igjen. Forrige gang de foreslo det, da vi virkelig trengte det, gjorde de ingenting med det. De hadde det nødvendige flertallet, det var bare å sette i gang, men nei. Ingenting ble gjort.
Jeg har derfor mye mer tro på oss i Arbeiderpartiet. Vi går til valg på at vil sikre aktivitet gjennom økt utvinning i produserende felt, og vi har tenkt å gjøre det.
Oljevirksomheten har vært gjennom en stor nedtur, og ennå er det langt frem til den er oppe igjen, selv om OPEC-reduksjonene har hjulpet noe.
Nå kommer Solberg med utspill om at Høyre vil stimulere oljevirksomheten med skatteendringer for å få fart i utbyggingen av modne felt. Dette har stått i regjeringserklæringen helt siden de tiltrådte. Og hadde vært et ypperlig tiltak under nedturen for å få opp aktiviteten. Flere ville da kunne unngått å miste jobbene sine.
Solberg selv sier det slik til NTB:
«Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber.»
Kommer først nå
Helt enig. Det vil skape nye jobber. Økt produksjon fra produserende felt er et viktig tiltak som også Arbeiderpartiet vil gjennomføre. Men hvorfor kommer hun først nå?
Da jeg var leder i Industri Energi tok vi ved en rekke anledninger opp dette med regjeringen, og ba dem gjennomføre forslaget som de hadde i regjeringserklæringen. Men nei, hverken dette, utviding av permitteringsregelverket, eller satsing på plugging av brønner var de villige til å pushe frem. Blant annet tok jeg opp spørsmålene i møte med Siv Jensen 16. september 2015.
Nå når nedturen ser ut til å ha stoppet opp, kommer forslaget på nytt. Men hvorfor gjorde man ikke noe med det da vi sto midt oppi nedturen. Da hadde også vi behov for å skape nye jobber istedet for å kaste 50.000 mennesker ut i arbeidsledighet.
Nyttårstalen
Men for Solberg var dette tydelig ønskelig, og det var det for hun sa dette i nyttårstalen sin 2015:
«Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferds-ordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsning på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. Noen familier vil likevel oppleve mer usikkerhet neste år. Derfor er det så viktig å skape flere nye arbeidsplasser. Derfor må vi ruste Norge for fremtiden. Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn.»
– Slag i ansiktet
Dette førte til at både jeg og lederen for Norsk Olje- og Gass, Gro Brækken, måtte gå ut mot henne fordi hun snakket ned oljevirksomheten. Erna ville ha omstilling fra oljen fordi det ga oss muligheter til å skape et bedre og grønnere samfunn. Det var det hun sa i klartekst, uten tanke for alle de som mistet jobben.
Jeg ser fortsatt på dette som det rene slaget i ansiktet på alle de som mistet jobbene sine i oljen. Regjeringen kan ikke lastes for nedturen, men de må ta ansvaret for håndteringen. Ingenting av det vi ba om, ville de høre på. Rett nok endret de noe på permitteringsreglene etter at Fellesforbundet truet med streik våren 2016, men det var alt.
Nå tre år etter, uten at det nær sagt er skapt nye jobber i industrien overhodet, så kommer forslaget opp igjen. Forrige gang de foreslo det, da vi virkelig trengte det, gjorde de ingenting med det. De hadde det nødvendige flertallet, det var bare å sette i gang, men nei. Ingenting ble gjort.
Jeg har derfor mye mer tro på oss i Arbeiderpartiet. Vi går til valg på at vil sikre aktivitet gjennom økt utvinning i produserende felt, og vi har tenkt å gjøre det.
ABB i Norge og Skagerak Nett skal sammen bidra til ytterligere digitalisering av distribusjonsnettet. Sammen med Norges nest største nettselskap vil ABB bidra til et styrket kraftnett og en mer pålitelig og stabil kraftforsyning, melder selskapene.
Målet til pilotprosjektet er å demonstrere at det autonome, eller selvkjørende, kraftnettet kan redusere konsekvensene av strømbrudd med såkalt FLISR-teknologi, det vil si rask feillokalisering og skadeavgrensning, samt funksjonalitet som gjenoppretter strømforsyningen så fort som mulig.
Mindre nedetid
Ved å raskere lokalisere og identifisere feilen vil nettselskapet kunne utføre nødvendig reparasjon tidligere enn før. Dette betyr i praksis mindre nedetid for sluttkundene og lavere kostnader for nettselskapene.
Dette neste skrittet i digitaliseringen av distribusjonsnettet er et mer fleksibelt og kostnadseffektivt smart nett. I prinsippet handler det om hvordan sensorer, datakraft, kommunikasjon og programvare gjør kraftnettet selvkjørende og i stand til å ta vare på seg selv.
Tenk deg at det oppstår en feil i kraftnettet nær huset ditt, for eksempel på grunn av lynnedslag på sommeren eller trær som blåser over kraftlinja i en storm på vinteren. I så fall vil effektbryteren i hovedtransformatorstasjonen åpne seg og kutte strømmen i hele distribusjonsnettet den forsyner. Det skjer ikke bare i den delen hvor feilen oppstod, men også i den friske delen av kratfnettet. Dette skjer fordi man vil hindre skade på utstyr, bygninger eller til og med mennesker.
Skal redusere sjansen for strømbrudd
Det nye systemet vil automatisk analysere situasjonen, lokalisere feilen og kople ut lastbryteren på hver side av feilen. Dette gjør at systemet kan legge effektbryteren inn igjen i hovedtransformatorstasjonen og gi strømmen tilbake til de delene av nettet som fortsatt kan brukes, eller til og med forsyne nettet med strøm fra en annen retning.
Systemet vil ikke bare redusere sjansen for strømbrudd, men vil også gjøre skadevirkningene av dem mindre. I det autonome nettet får industrikundene raskere tilbake den strømmen de trenger for å produsere varene sine, og private hjem får gjenopprettet strømmen de trenger for å varme opp huset på kalde dager.
ABB i Norge vil levere fire nettstasjoner, inkludert 24 kV SafePlus ringkabelanlegg, transformator og lavspenningsutstyr. Hver av de fire smarte nettstasjonene vil være utrustet med motorstyrte brytere, de mest moderne instrumentene på markedet, samt kontrollere og kommunikasjonsenheter fra ABB, som RIO600 FPI input/output-enheter og ARC600 trådløse kontrollere. En av nettstasjonene vil i tillegg ha en effektbryter på utgangen sin, for ytterligere beskyttelse ved bruk av ABBs REC615 vern.
ABB i Norge og Skagerak Nett skal sammen bidra til ytterligere digitalisering av distribusjonsnettet. Sammen med Norges nest største nettselskap vil ABB bidra til et styrket kraftnett og en mer pålitelig og stabil kraftforsyning, melder selskapene.
Målet til pilotprosjektet er å demonstrere at det autonome, eller selvkjørende, kraftnettet kan redusere konsekvensene av strømbrudd med såkalt FLISR-teknologi, det vil si rask feillokalisering og skadeavgrensning, samt funksjonalitet som gjenoppretter strømforsyningen så fort som mulig.
Mindre nedetid
Ved å raskere lokalisere og identifisere feilen vil nettselskapet kunne utføre nødvendig reparasjon tidligere enn før. Dette betyr i praksis mindre nedetid for sluttkundene og lavere kostnader for nettselskapene.
Dette neste skrittet i digitaliseringen av distribusjonsnettet er et mer fleksibelt og kostnadseffektivt smart nett. I prinsippet handler det om hvordan sensorer, datakraft, kommunikasjon og programvare gjør kraftnettet selvkjørende og i stand til å ta vare på seg selv.
Tenk deg at det oppstår en feil i kraftnettet nær huset ditt, for eksempel på grunn av lynnedslag på sommeren eller trær som blåser over kraftlinja i en storm på vinteren. I så fall vil effektbryteren i hovedtransformatorstasjonen åpne seg og kutte strømmen i hele distribusjonsnettet den forsyner. Det skjer ikke bare i den delen hvor feilen oppstod, men også i den friske delen av kratfnettet. Dette skjer fordi man vil hindre skade på utstyr, bygninger eller til og med mennesker.
Skal redusere sjansen for strømbrudd
Det nye systemet vil automatisk analysere situasjonen, lokalisere feilen og kople ut lastbryteren på hver side av feilen. Dette gjør at systemet kan legge effektbryteren inn igjen i hovedtransformatorstasjonen og gi strømmen tilbake til de delene av nettet som fortsatt kan brukes, eller til og med forsyne nettet med strøm fra en annen retning.
Systemet vil ikke bare redusere sjansen for strømbrudd, men vil også gjøre skadevirkningene av dem mindre. I det autonome nettet får industrikundene raskere tilbake den strømmen de trenger for å produsere varene sine, og private hjem får gjenopprettet strømmen de trenger for å varme opp huset på kalde dager.
ABB i Norge vil levere fire nettstasjoner, inkludert 24 kV SafePlus ringkabelanlegg, transformator og lavspenningsutstyr. Hver av de fire smarte nettstasjonene vil være utrustet med motorstyrte brytere, de mest moderne instrumentene på markedet, samt kontrollere og kommunikasjonsenheter fra ABB, som RIO600 FPI input/output-enheter og ARC600 trådløse kontrollere. En av nettstasjonene vil i tillegg ha en effektbryter på utgangen sin, for ytterligere beskyttelse ved bruk av ABBs REC615 vern.
Centrica har gitt Hydrawell en tre års rammekontrakt på «A-feltene». Operatøren har levert forslag til britiske myndigheter om å avvikle disse feltene, som inkluderer de Centrica-opererte feltene Ann, Audrey, Alison og Annabel. Totalt vil 23 brønner bli plugget og forlatt.
Avtalen inneholder også to ettårs-opsjoner. Centrica har også en opsjon til å utvide kontrakten til å gjelde på alle selskapets øvrige felt på britisk sokkel.
Centrica har tidligere brukt Hydrawells PWC-teknologi (perforate, wash and cement) på andre felt på britisk sokkel og i Nederland.
Hydrawell fikk nylig ny toppsjef.
Centrica har gitt Hydrawell en tre års rammekontrakt på «A-feltene». Operatøren har levert forslag til britiske myndigheter om å avvikle disse feltene, som inkluderer de Centrica-opererte feltene Ann, Audrey, Alison og Annabel. Totalt vil 23 brønner bli plugget og forlatt.
Avtalen inneholder også to ettårs-opsjoner. Centrica har også en opsjon til å utvide kontrakten til å gjelde på alle selskapets øvrige felt på britisk sokkel.
Centrica har tidligere brukt Hydrawells PWC-teknologi (perforate, wash and cement) på andre felt på britisk sokkel og i Nederland.
Hydrawell fikk nylig ny toppsjef.
Oljeserviceselskapet Expros kontrakt med Maersk Oil gjelder to offshoreenheter i Nordsjøen og omfatter brønnavslutningstjenester på to rigger.
Kampanjen gjelder 26 brønner i områdene Janice, James, Affleck og Leadon North i sentrale Nordsjøen.
Oljeserviceselskapet Expros kontrakt med Maersk Oil gjelder to offshoreenheter i Nordsjøen og omfatter brønnavslutningstjenester på to rigger.
Kampanjen gjelder 26 brønner i områdene Janice, James, Affleck og Leadon North i sentrale Nordsjøen.
Så langt i år har kilosprisen for kjølt, fersk laks bare vært lavere én gang, i en treukersperiode senvinters, da den lå under 60 kroner. I løpet av de siste ti ukene har lakseprisen falt med drøyt 10 kroner – et prisfall på over 14 prosent.
Kilosprisen ligger nå på 62,11 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Årets foreløpig høyest registrerte pris var i uke 1, da den lå på 75,25 kroner.
Norske lakseprodusenter eksporterte 15.251 tonn fersk laks i uke 30 – 5,7 prosent mer enn i uka før, da volumet var 14.428 tonn. Det ble eksportert 190 tonn frossen laks i uke 30, Prisen var 62,37 kroner kiloen – 8,4 prosent lavere enn uka før.
Mens prisen på kjølt laks lå 4,5 prosent høyere enn i uke 30 i fjor, har frossen falt med hele 11 prosent i samme periode.
Også i fjor falt lakseprisene i løpet av sommeren – før de tok seg opp igjen til årsbeste den påfølgende høsten og vinteren.
