Så langt i år har kilosprisen for kjølt, fersk laks bare vært lavere én gang, i en treukersperiode senvinters, da den lå under 60 kroner. I løpet av de siste ti ukene har lakseprisen falt med drøyt 10 kroner – et prisfall på over 14 prosent.
Kilosprisen ligger nå på 62,11 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Årets foreløpig høyest registrerte pris var i uke 1, da den lå på 75,25 kroner.
Norske lakseprodusenter eksporterte 15.251 tonn fersk laks i uke 30 – 5,7 prosent mer enn i uka før, da volumet var 14.428 tonn. Det ble eksportert 190 tonn frossen laks i uke 30, Prisen var 62,37 kroner kiloen – 8,4 prosent lavere enn uka før.
Mens prisen på kjølt laks lå 4,5 prosent høyere enn i uke 30 i fjor, har frossen falt med hele 11 prosent i samme periode.
Også i fjor falt lakseprisene i løpet av sommeren – før de tok seg opp igjen til årsbeste den påfølgende høsten og vinteren.
Det skriver Dagens Næringsliv.
Firda-eier Ola Braanaas mener tross resultathoppet at de kunne gjort det mye bedre. Det er spesielt én ting han angrer på, nemlig at de satset på produksjon av regnbueørret framfor laks.
– I fjor produserte vi rundt 9.500 tonn laks og 7.000 tonn ørret, sløyd vekt. Mens prisene på laks gikk til himmels var prisene på ørret svært dårlige, spesielt i første halvår. Helst skulle vi kun ha produsert laks, sier han til Dagens Næringsliv.
Braanaas estimerer at resultatet ble svekket med 70 millioner kroner sammenliknet om selskapet kun hadde produsert laks.
Bekymret for kostnader
Braanaas sier selskapet i 2016 hadde en produksjonsvekst på 24 prosent, og at han er mest fornøyd med effektivitetsforbedringene.
Samtidig ser han med bekymring på at myndighetene stadig stiller tøffere krav til oppdrettsselskapene, særlig nye krav knyttet til lusebekjempelse.
Dette fordi det fører til en markant kostnadsøkning for selskapene i næringen.
Merker trykk fra oljeaktører
Braanaas sier videre at de får flere og flere henvendelser fra oljeaktører etter aktivitetsfallet i oljenæringen. De ønsker å innføre teknologi og prosedyrer i oppdrettsnæringen, blant annet gjennom utstrakt lobbyvirksomhet for å få innført sertifiseringsordninger for skip og utstyr.
Ifølge Firda-sjefen er dette både fordyrende og gir lite tilbake til oppdrettsnæringen, samt at det på sikt kan svekke konkurransekraften til bedriftene.
Over 250 millioner kroner av overskuddet blir overført til egenkapitalen, som nå er på over en halv milliard for konsernet som helhet.
Det skriver Dagens Næringsliv.
Firda-eier Ola Braanaas mener tross resultathoppet at de kunne gjort det mye bedre. Det er spesielt én ting han angrer på, nemlig at de satset på produksjon av regnbueørret framfor laks.
– I fjor produserte vi rundt 9.500 tonn laks og 7.000 tonn ørret, sløyd vekt. Mens prisene på laks gikk til himmels var prisene på ørret svært dårlige, spesielt i første halvår. Helst skulle vi kun ha produsert laks, sier han til Dagens Næringsliv.
Braanaas estimerer at resultatet ble svekket med 70 millioner kroner sammenliknet om selskapet kun hadde produsert laks.
Bekymret for kostnader
Braanaas sier selskapet i 2016 hadde en produksjonsvekst på 24 prosent, og at han er mest fornøyd med effektivitetsforbedringene.
Samtidig ser han med bekymring på at myndighetene stadig stiller tøffere krav til oppdrettsselskapene, særlig nye krav knyttet til lusebekjempelse.
Dette fordi det fører til en markant kostnadsøkning for selskapene i næringen.
Merker trykk fra oljeaktører
Braanaas sier videre at de får flere og flere henvendelser fra oljeaktører etter aktivitetsfallet i oljenæringen. De ønsker å innføre teknologi og prosedyrer i oppdrettsnæringen, blant annet gjennom utstrakt lobbyvirksomhet for å få innført sertifiseringsordninger for skip og utstyr.
Ifølge Firda-sjefen er dette både fordyrende og gir lite tilbake til oppdrettsnæringen, samt at det på sikt kan svekke konkurransekraften til bedriftene.
55-åringen er blitt mangemillionær gjennom sitt lakseimperium, Firda Seafood, med 150 ansatte og en årlig omsetning på over 600 millioner kroner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ola Braanaas
Norsk fiskeoppdretter, gründer og forretningsmann
Eier av Firda Seafood Group
Bosatt på sin egen øy, Svinøya i Gulen kommune, en kort båttur fra Skjerjehamn
Kilde: Aftenposten
Synes det er for mye byråkrati
Siden han startet opp i 1986 har forholdet til den statlige forvaltningen endret seg kraftig.
– Du hadde følelsen av at samfunnet ville at noe skulle gå fremover. Nå er alt blitt kontrollorganer, det synes jeg er trist. Jeg er redd for at de byråkratiske prosessene kan ødelegge skaperkraften og kreativiteten til dem som har lyst til å sette i gang med et eller annet, sa Braanaas til Aftenposten tidligere i sommer.
Over 250 millioner kroner av overskuddet blir overført til egenkapitalen, som nå er på over en halv milliard for konsernet som helhet.
Lundin Petroleums oljeproduksjon i andre kvartal økte til 89.500 fat per dag, fra 50.600 fat per dag i samme periode i fjor.
Dermed økte inntektene fra 209,7 millioner dollar til 464,4 millioner dollar i andre kvartal i år.
Ikke lenger underskudd
Resultat etter skatt steg til 204,8 millioner dollar i 2. kvartal 2017, mot minus 72 millioner dollar i samme periode året før.
– Kvartalet var karakterisert av sterk produksjon til lav driftskostnad, solid kontantstrøm fra driften, god fremgang i utviklingsprosjekter og organisk vekst i Barentshavet, sier konsernsjef Alex Schneiter i en melding.
Produksjonen i andre kvartal var i øvre enden av det som var guidet på forhånd. Schneiter viser til at spesielt Edvard Grieg-feltet har svært gode resultater, og at han venter en økning i reservene innen utgangen av året.
Venter økt produksjon
Dermed regner Lundin med å øke produksjonsnivået i år til et nivå på mellom 80.000 og 85.000 fat per dag.
– I august starter vi en svært aktiv borekampanje i det sørlige Barentshavet, der vi begynner med det betydelige Korpfjell-prospektet, sier Schneiter.
Han slår fast at oljeselskapet har et betydelig vekstpotensial.
Lundin Petroleums oljeproduksjon i andre kvartal økte til 89.500 fat per dag, fra 50.600 fat per dag i samme periode i fjor.
Dermed økte inntektene fra 209,7 millioner dollar til 464,4 millioner dollar i andre kvartal i år.
Ikke lenger underskudd
Resultat etter skatt steg til 204,8 millioner dollar i 2. kvartal 2017, mot minus 72 millioner dollar i samme periode året før.
– Kvartalet var karakterisert av sterk produksjon til lav driftskostnad, solid kontantstrøm fra driften, god fremgang i utviklingsprosjekter og organisk vekst i Barentshavet, sier konsernsjef Alex Schneiter i en melding.
Produksjonen i andre kvartal var i øvre enden av det som var guidet på forhånd. Schneiter viser til at spesielt Edvard Grieg-feltet har svært gode resultater, og at han venter en økning i reservene innen utgangen av året.
Venter økt produksjon
Dermed regner Lundin med å øke produksjonsnivået i år til et nivå på mellom 80.000 og 85.000 fat per dag.
– I august starter vi en svært aktiv borekampanje i det sørlige Barentshavet, der vi begynner med det betydelige Korpfjell-prospektet, sier Schneiter.
Han slår fast at oljeselskapet har et betydelig vekstpotensial.
Selskapet som holder til ved Engesund i Fitjarøyane, Fitjar i Sunnhordland, gikk fra minus 7,2 millioner kroner i 2015 til pluss 20,3 millioner kroner i 2016.
– Vi hadde betydelige utfordringer med tilvekst og regelmessige avlusninger med Thermolicer, men selv med det fikk vi et greit resultat. Men vi er langt fra fornøyd med resultatet. Marginene skal være større med så høye priser, sier Gilje til iLaks.
Selskapet ble i 2015 truet med tvangsmulkt på grunn av høyt lakselusnivå.
Ber om hjelp fra myndighetene
Han påpeker likevel at bedriften er i en oppbyggingsfase hvor de bygger opp både biomasse og lokalitetstruktur. Men han sier det er problematisk å få utnyttet maksimalt tillatt biomasse (MTB), siden selskapet opererer i to ulike produksjonsområder.
– Nå ser vi at det blir en ny ting å gruble på hvordan man skal legge kabalen, når vi ikke kan drive de ordinære tillatelsene mellom to forskjellige produksjonsområder. Her må myndighetene gi oss en liten hånd slik at vi kan utnytte tillatelsene våre. Det er en kjempeutfordring. Det er tøft når man ikke får de ordinære tillatelsene på tvers av produksjonsområdene, spesielt for en liten oppdretter. Men vi ser lyst på framtida, vi må finne en løsning på det.
Rekordbesøk på visningsanlegg
Han melder om en betydelig omsetningsøkning så langt i 2017, men kan ikke si noe nærmere om tallene.
– Vi må få opp volumet. Vi er en av få oppdrettere med én konsesjon med en MTB på 780 tonn. Vi er i ferd med å utnytte den, det vil være en viktig bidragsyter for å få ned kostnadene, sier han.
Engesund Fiskeoppdrett var ett av selskapene som fikk såkalte mørkegrønne konsesjoner i forrige tildelingsrunde. Selskapet har i tillegg søkt om utviklingstillatelse til et flytende, lukket anlegg i betong.
I 2011 fikk selskapet tildelt en visningskonsesjon. Visningsanlegget ligger ved oppdrettsanlegget, og har vært godt besøkt i år.
– Ja, vi setter nye rekord med antall besøkende på visningssenteret. Jeg har ikke tallene foran meg her, men det er i stadig utvikling.
Styret har bevilget et utbytte på 1,4 millioner kroner.
Totalt var det gjennomsnittlige CO2-utslippet for nye biler i juli 87 gram per kilometer – hele 11 gram mindre enn i samme måned i fjor, viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.
34 prosent av de nye bilene som ble registrert forrige måned, hadde hybriddrift. Det ble registrert 3.901 nye hybridbiler, 984 flere enn i samme måned i fjor.
Ser vi på nullutslippsbiler, ble det registrert 1.824 nye slike i juli, 721 flere enn i juli 2016 – en økning på formidable 65,4 prosent. Tre av dem var hydrogenbiler, resten elbiler. Av alle nyregistrerte biler var 15,9 prosent nullutslippsbiler forrige måned. Andelen var 10 prosent i juli i fjor.
Totalt ble det registrert 11.476 nye biler i juli, 3,9 prosent flere enn i samme måned i fjor.
Marin Teknikk på Sunnmøre designer og prosjekterer skip og eig også to dotterselskap i Polen som utfører prosjekteringsarbeid.
Selskapet merker dei tøffe tidene innanfor olje- og oljeservice og måtte konstantere kraftig nedgong i omsetninga i fjor. Men dei finn nye segment og ventar ein tilfredsstillande aktivitet i andre halvår i år.
I fjor fekk selskapet driftsinntekter på 90 millioner kroner, mot 188 millioner kroner året før. Resultatet før skatt vart eit lite underskot på 200.000 kroner, mot eit overskot på 48 millioner kroner året før, skriv Nett.no.
Selskapet har hatt svært gode overskot i mange år, dei siste ti åra har det samla resultatet før skatt vore over 250 millioner kroner.
Vil styrke seg på andre segment
Styret skriv i årsmeldinga for 2016 at marknadsituasjonen innan olje og oljeservice var vanskeleg i fjor og at dei ikkje ventar vesentleg betring i denne marknaden i 2017.
– Spesielt første halvår i 2017 er venta å bli utfordrande med ein fortsatt avtagande ordrereserve, skriv styret.
Selskapet har i løpet av fjoråret fortsett si bevisste satsing på å styrke seg innanfor sine øvrige marknadssegment, fortrinnsvis cruise/yacht og offshore mining. Dei ventar at det vil bli inngått nye ordrer i desse segmenta i 2017, og saman med eksisterande ordrereserve ventar dei at selskapet vil ha ein tilfredsstillande aktivitet for andre halvår.
Ikkje renteberande gjeld
Marin Teknikk eig også aksjer i andre selskap og styret skriv at investeringane er i aksjer og selskap som er vurdert til å ha begrensa risiko og god likviditet.
Selskapet har ein bokført eigenkapital på 56 millioner kroner, noko som gir ein bokført eigenkapitaldel på ca. 54 prosent. Marin Teknikk har ikkje renteberande gjeld.
Selskapet hadde 61 tilsette ved årsskiftet.
Eigd av Marin Group
Marin Teknikk er eigd av Marin Group i Tjørvåg, der Svein Rune Gjerde er majoritetseigar. I tillegg eig Myrthle Jorunn Gjerde, Dagrun Wiik Gjerde og Richard K. Gjerde 15 prosent kvar gjennom sine investeringsselskap.
Marin Group hadde bokførte eigedeler ved årsskiftet på 90 millioner kroner og ein bokført egenkapitaldel på 99 prosent.
Marin Group har blant anna gått inn med pengar i det nye selskapet Olympic Subsea til Stig Remøy i vinter.
Leppefiske er ettertraktet av oppdrettsnæringen og mandag åpnet fisket nord for Stad. Regiondirektør i Norges Råfisklag, Jan Erik Støm, sier til NRK at det er bra regjeringen legger til rette for et bærekraftig leppefiske.
– Myndighetene legger nå til rette for å finne et nivå som er bærekraftig over tid. Da er det også viktig at reguleringa tar hensyn til at vi har en bærekraftig bestand framover, sier Strøm.
StartupLab bidrar til å skape flere vekstkraftige teknologibedrifter innen disse sektorene. ABB går nå inn som hovedpartner i StartupLab og støtter inkubatoren.
– ABB blir hovedpartner med StartupLab for å bidra til å støtte it- og teknologiselskaper i oppstartsfasen. Det vil fremme næringsutvikling og innovasjon, som står høyt på dagsorden hos oss. Formålet med samarbeidet er å skape verdi for begge parter, inklusive våre kunder, sier Borghild Lunde, leder for olje- og gassvirksomheten i ABB i Norge i en melding.
Industriell kompetanse
Samarbeidet med StartupLab skal blant annet bidra til å sikre best mulig vilkår for tidligfase- selskaper, skape positive assosiasjoner og bidra med, og til, toveis idéskaping. Over 200 selskaper har vært medlemmer i StartupLab siden oppstarten i 2012, og tre av fire av disse vokser fortsatt.
– ABB representer høyteknologisk, industriell kompetanse med lange tradisjoner. For StartupLab og gründerbedriftene blir ABB en viktig partner for å få frem flere suksessfulle selskaper innenfor tingenes internett (Internet of Things, IoT), robotikk og andre teknologier rettet mot industrien, sier Per Einar Dybvik, partner i StartupLab.
Tingenes internett
Ifølge Borghild Lunde har flere av oppstartsselskapene i inkubatoren paralleller til ABBs storsatsing på økt industriell digitalisering gjennom ABB Ability, som blant annet inkluderer skybaserte tjenester via IoT. Flere av oppstartsselskapene hos StartupLab er aktive innen programvareutvikling og tingenes internett, og til høsten etablerer inkubatoren en IoT-lab, hvor ABB blir en av deltagerne.
– IoT-laboratoriet kan øke partnerens mulighet for å forstå, tilpasse seg og utnytte mulige disruptive endringer innen tingenes internett, forteller Lunde.
Hittil har over 200 oppstartsselskaper hatt sin arbeidsplass på StartupLab, og drøyt 80 er til enhver tid lokalisert der. Gründerne representerer over 65 ulike nasjoner, aldersspennet er mellom 15 og 64 år, og hvert femte medlem er kvinne. Siden oppstarten i 2012 har selskapene i StartupLab bidratt til å etablere over 1100 arbeidsplasser i Norge.
