Onsdag meldte bergensrederiet Forland at undervannsselskapet Fugro terminerer kontrakten med det ene av rederiets to skip. Subsea-båten Fugro Saltire har vært på kontrakt med Fugro siden skipet ble levert i 2008, og har de siste årene blant annet jobbet med å grave grøfter mellom plattformer i Nordsjøen og legge til rette for havgående vindmøller. Nå terminerer Fugro kontrakten ett år før tiden, med virkning fra oktober i år. Frode Bjørn Forland, som eier og er administrerende direktør i selskapet, tar ikke det så tungt. – Jeg tror ikke det vil bli nødvendig med rettslige skritt for å få pengene våre. Det går klart frem av kontrakten hva som skal skje i en slik situasjon, og beløpet er garantert for av morselskapet i Fugro, sier han. Skylder 300 mill. på båten Forland, andre generasjons reder i det tradisjonsrike offshore-rederiet (les mer om historien i faktaboksen under), har allerede planene klare for skipet. Fakta Forlenge Lukke E Forland rederi Ellen Marie Forland, Frode Bjørn Forlands mor, vokste opp på Huftarøy i Austevoll kommune. Etter realskole på hjemstedet Storebø reiste hun til Bergen for å ta examen artium, noe som ble unnagjort på to år. Deretter reiste hun til København for å studere kjemi. I 1953 kom hun tilbake til Bergen og giftet seg med Mikkal Reinart Forland fra Austevoll. Sammen startet de skipsmeklerfirma i Bergen. I 1973 startet Ellen Marie Forland eget rederi. Hun ble rederen og mannen skipsmekleren. Hun kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskabs gamle kystruteskip, MS «Ara» i 1973. Etter hvert ble spesialskip for seismiske undersøkelser (oljeletingsskip) en spesialitet. Forland-rederiet var det første som lette etter olje på norsk sokkel, med dynamitt som hjelpemiddel. Dynamitten ble sprengt, og lydbølgene avlest. Ellen Forland var en svoren tilhenger av norske sjøfolk og norsk flagg. Hun var kvinnen som reddet BMV, Laksevåg fra konkurs i tiden rundt årtusenskiftet. Hun hadde da tre skip liggende ved verftet for ombyggingsarbeider og til service og reparasjon. Etter Ellen Forlands død i 2010 begynte arbeidet med å omorganisere rederiet til et tradisjonelt shippingkonsern, og en tung satsing innen subsea. – Vi har vært i forhandlinger med Fugro ganske lenge, så vi visste om at dette kom. Nå vil det sannsynligvis bli en kort ombygging av skipet før vi går ut på nye oppdrag. Men ingenting er bekreftet ennå så jeg kan ikke si mer om det, sier han. Les også: Ny sjef i Forland Et nytt oppdrag vil være kjærkomment. Forland har et obligasjonslån med om lag 300 millioner kroner utestående, med 12 prosent rente og pant i skipet. De siste handlene med lånet, som forfaller til neste år, var gjort til kurs 90, for en drøy måned siden. Når et obligasjonslån handles til kurs under 100, sier det noe om aktørene i markedet sitt syn på risikoen for at obligasjonslånet ikke vil innfris. Jo lavere kurs, desto høyere kan man anta at den oppfattede risikoen for mislighold er. Opprinnelig var lånet på 525 millioner kroner, og Forland er ikke bekymret for om de vil klare å innfri det. – Det er rimelig godt nedbetalt. – Så dette er ikke slutten for rederiet? – På ingen måte, sier Forland. Oppdragsgiveren gikk konkurs Den andre båten i rederiets eie, subsea-skipert Forland Inspector fra 2013, har han nylig landet en kontrakt til, forteller han. – Den skal gjøre subsea-arbeid i ni måneder, med opsjon på ytterligere tre måneder. Også denne båten møtte problemer hos sin tidligere befrakter, EMAS-AMC, som ikke var i stand til å betale leie for skipet i november i fjor. Da skipet ble levert i 2013 fra Havyard, som forøvrig også var inne på eiersiden i fartøyet en periode, startet den på en femårskontrakt med EMAS-AMC, ifølge Skipsrevyen. Så gikk EMAS-AMC konkurs. – Bedre enn opplag I januar kom fartøyet av kontrakt, men nå er det altså sikret jobb igjen, ifølge sjefen, som ikke vil ut med betingelsene. – Det betaler bedre enn å ligge i opplag. Vi vil komme med flere detaljer om denne kontrakten senere, sier Forland, som har satt ut både teknisk drift og bemanning på skipene til selskapet OSM. Sjekk Opplagsregisteret her! Som alle andre i denne sektoren, har bergensrederiet med fire ansatte merket nedturen (klikk på faktaboksen under for å se detaljer fra siste års regnskap). Fakta Forlenge Lukke I fjor ble driftsresultatet i det heleide Forland Subsea, hvor skipet Forland Inspector ligger, negativt med 55 millioner kroner. På dette skipet ble det gjort en nedskriving av skipsverdien på 81 millioner, til 557,5 millioner kroner (se flere regnskapstall i tabellen under). Tall i millioner kroner20162015 Inntekter126,3123,1 Driftsresultat-55,138,5 Nedskrivinger81,6 Resultat før skatt-76,714,5 Selskapet E Forland, hvor Fugro Saltire ligger, fikk i fjor et driftsresultat på 57,5 millioner kroner. Skipet er i regnskapet verdsatt til 361 millioner kroner (se flere regnskapstall i tabellen under). Tall i millioner kroner20162015 Inntekter90114 Driftsresultat57,542,9 Resultat før skatt29,412,6 Morselskapet Frode Bjørn AS, som eies av Frode Bjørn Forland, hadde ved utgangen av 2016 en langsiktig gjeld på 296 millioner kroner (se flere regnskapstall i tabellen under). Tall i norske kroner20162015 Inntekter00 Driftsresultat-88.000-107.150 Resultat før skatt-58.125.74122.250.337 – Jeg tenker at dette markedet skal ta seg opp igjen. Det vil ta en stund til den store oppturen, men vi ser mye optimisme fremover. – Dere er en ganske liten aktør nå. Hvordan er det å kjempe mot de store om oppdrag? – Produktet vi selger er skipet og operasjonen. Så lenge vi har gode skip og gode folk, går ryktet foran oss. Da spiller det ingen rolle hvor stor du er, sier Forland.

140 båter ligger i opplag. 17 milliarder i børsverdier er forsvunnet. Flere tusen har mistet jobben. Norsk offshore-næring befinner seg i den bratteste motbakken noensinne, og få har fått kjenne det mer på kroppen enn offshore-rederiene. Men situasjonen i dette segmentet er verre enn den hadde trengt å vært, ifølge Kristian Siem. – Sammenslåingene i offshore-sektoren kommer for sent, sier han til Sysla. Siem mener konsilderingene vi ser i offshore service-sektoren i Norge nå, skulle vært gjennomført før rederiene fikk pistolen mot tinningen. – For passive – Hvorfor har ikke det skjedd, etter ditt syn? – Den holdningen vi har sett i bransjen for offshore service-skip, spesielt i Norge, er at kontroll er det aller viktigste, sier 68-åringen. – Det har ført til at næringen ikke har konsolidert da de kunne gjort det på fritt grunnlag, som hadde vært en fordel for alle og industrielt riktig. Når man setter det som er industrielt riktig til side for eierkontroll, drives risikoen opp. Brannslukkingen etter at krisen var et faktum er han heller ikke begeistret for. – Bankene har vært for passive og ubesluttsomme i restruktureringen av offshore-rederiene, sier Siem. – Helt utenfor virkeligheten Han står selv godt plantet i denne sektoren, og har fått kjent nedturen på kroppen. De to siste årene har Siem Offshore, som han eier 83 prosent av, skrevet ned skipsverdiene i regnskapene med over 1,8 milliarder kroner. Akkurat det tallet er imidlertid ikke det som bekymrer rederen mest. – Verdianslagene som du får fra meglersektoren er unøyaktige. Jeg har sett noen verdianslag fra tid til annen som egentlig er helt utenfor virkeligheten, sier Siem. Ikke er det så viktig heller, mener han. Enten så betaler selskapet renter og avdrag, eller så gjør de det ikke. – Det er kontantstrømmen som betyr noe. Knallrød bunnlinje Som mange andre rederier i dette segmentet, har Siem Offshore omfattende kostnadskutt bak seg. Fortsatt holder driftsinntektene seg høyere enn driftsutgiftene. – Vi er av de bedre i klassen. Men det er en dårlig klasse. Og det betyr ikke at ikke også vi har høy gjeld, sier Siem. Det samlede driftsresultatet for 2015 og 2016 før av- og nedskrivinger (EBITDA) er positivt med rundt 2,1 milliarder kroner i rederiet. Men så er det altså disse nedskrivingene og finanskostnadene, som ødelegger bunnlinjen. Fakta Kristian Siem Siden starten av 1970-tallet har 68-åringen opparbeidet seg en milliardformue innen offshoreservice- og shippingselskaper. Har bygget seg opp gjennom industriell bygging, oppkjøp, konsilideringer, restruktureringer og investeringer i obligasjonsgjeld i gjeldstyngede selskaper. På 90-tallet var Siem hoveddriveren bak restruktureringen av norsk riggbransje. Kom også på 90-tallet inn i cruiseselskapet Vard, og var aktiv i konsolideringen av Norwegian Cruise Line. Gjennom Siem Industries Inc. er han storeier i undervannsentreprenøren Subsea 7 (21,3 %) og offshorerederiet Siem Offshore (83%). Siem Industries Inc. eier også blant annet Star Reefers Inc. (81.2%), Siem Car Carriers (100%) og Siem Capital AB (64%). Holding-selskapet har en egenkapital på i overkant av 2 milliarder amerikanske dollar. De to siste årene har rederiet med en flåte på 46 skip et netto tap på nesten 3 milliarder kroner. Kuttet staben med 1300 Og det er ikke bare gjennom Siem Offshore 68-åringen er eksponert mot offshore-sektoren. Gjennom Siem Industries Inc. eier han også 21,3 prosent av undervannsentreprenørselskapet Subsea 7. Også her merker de utfordringene etter oljeprisfallet på kroppen: I løpet av fjoråret reduserte rederiet arbeidsstokken med 1300 ansatte, til 8500. Ifølge planene skal ytterligere 500 vekk. Selskapet skrev ned sine flåteverdier med drøye 850 millioner kroner i 2016, på sine 36 hel- og deleide skip: Nypris på den avanserte konstruksjonsskipflåten var drøye 5 milliarder dollar, mens den bokførte verdien på skipene ved utgangen av fjoråret var knappe 3,5 milliarder dollar (se note 15 på side 76 i årsregnskapet). – Jeg tror ikke det er så mange som har noen meningsfull verdiansettelse på våre driftsmidler i Subsea 7. De er så spesialiserte for våre produksjonssystemer at vi ser det som de verktøy vi trenger for å gjøre jobben. Rik på konsolideringer 68-åringen har gjort en karriere av å slå sammen og restrukturere selskaper. – Vi har vist fleksibilitet til å skape større og mer økonomiske enheter, selv når det går på bekostning av kontroll, sier Siem. Subsea 7, som oppsto i sin siste versjon i januar 2011 gjennom en sammenslåing av de to selskapene Acergy SA og Subsea 7, Inc. er et godt eksempel på det. I dagens Subsea 7, hvor Siem er styreformann, finnes restene av en rekke selskaper. Acergy har røtter tilbake til Stolt Nielsen Seaway, et selskap i den norske Stolt-Nielsen Gruppen, som satset på dykkertjenester i Nordsjøen. Subsea 7, Inc. ble før storfusjonen etablert som et av en rekke fusjoner over lengre tid mellom DSND, Halliburton Subsea, Subsea Offshore og Rockwater. Kvittet seg med 9 skip I juli 2005 ble Kristiansand-baserte Siem Offshore etablert, som en avlegger av Subsea 7 i forbindelse med at Halliburton ble kjøpt ut. Selskapet startet med 16 fartøy. Like etter oppstart kjøpte Siem sunnmørsrederiet Rovde Shipping, med fire splitter nye forsyningsskip, Etter knappe to år var flåten økt til 34 båter, inkludert 13 nybygg under bestilling, mange ved norske verft. Etter en topp på 55 skip, er rederiet nå nede i 46. For første gang siden oppstarten i 2005 har de ingen under bygging. – Vi har bygget for mye – Hele industrien lider av overkapasitet. Vi hadde allerede et tilbudsproblem da vi gikk inn i denne nedturen. Det ble ikke bedre av at etterspørselen forsvant. – Hvem har ansvaret for problemet på tilbudssiden, slik du ser det? – Det er ikke tvil om at det er de som eier utstyret som har bygget for mye. – Du må jo sies å være en av dem? – Ja, absolutt. Og vi må ta ansvaret for det. Spesielt er det mange som har bygget offshore service-skip med uforsvarlig høy belåningsgrad, mener Siem. – Tenker du da på bruken av usikrede obligasjonslån for å delfinansiere nybygg? – Ja, blant annet. Og det gjør at de er særdeles dårlig rustet. – Det er vår forpliktelse å betale gjelden Til sammen skylder Siem Offshore nesten 13 milliarder kroner. På lik linje med andre offshore-rederier, har rederiet måttet skyve på gjeld for å holde seg flytende. – Vi betaler fortsatt bortimot 100 millioner dollar årlig i avdrag, sier Siem. Bankene har gått med på å skyve på forfallet og lempe på lånebetingelsene. Långiverne i to obligasjonslån gikk med å få utbetalt mindre i renter og utsette forfallet med nesten tre år. – Det hjelper ikke å være best i klassen, hvis hele klassen er elendig. Men vi har en situasjon hvor vi håper å greie oss uten sanering av gjeld, og at vi klarer å betale den tilbake. Det er vår forpliktelse å tilbakebetale gjeld til bankene, og vi har satt inn mer egenkapital for å få en balansen som vi kan leve med. Så får vi se hvor lang tid dette tar, sier Siem. Oppsiden større enn nedsiden Det avhenger blant annet av oljeprisen. – Og hvor den går, ja det er det mange meninger om. Men de meningene er ikke verdt så mye. – Hva tror du? – Jeg tror faktisk oppsiden er større enn nedsiden på oljeprisen. Men ingen vet. Flere jobber å by på Siem mener han merker tegn til bedring både for Siem Offshore og Subsea 7. – Det er et lysningens tegn, absolutt. Men vi må ikke lure oss til å tro at vi får balanse i markedet på kort sikt. For det første er det lang “lead time” fra du byr på en jobb til du skal ut og utføre den jobben offshore. Det er typisk ett par år. Og for det andre har du det jeg nevnte, at overskuddet i næringen på utstyr, er altfor stort. Det positive er at kostnadsnivået ved utbygging av oljefelt har også falt. – Og derfor ser vi nå at en del felt blir regningssvarende igjen, og det betyr at oljeselskapene nå setter i gang med utbygging slik at vi faktisk ser at volumet på prosjekter som vi byr er gått vesentlig opp fra det lavnivået det var for  et år siden, sier Siem. Ville konsolidere igjen Når markedet kommer tilbake, for det tror Siem det gjør, skulle han gjerne hatt en enda større flåte enn han har i dag. – For å stå bedre rustet i nedgangstiden, er ytterligere konsolidering av det gode, sier Siem. Det har han allerede prøvd å få til. For ganske nøyaktig ett år siden gikk han sammen med hedgefondet Elliot ut og annonserte at han ville restrukturere norsk offshorebransje. – Vi gikk ut for to år siden og sa at markedet ville bli veldig vanskelige tider for næringen. Og i en slik situasjon må vi tenke annerledes, vise vilje til fleksibilitet og være åpne for å samarbeide. Står vi sammen er det større sjanse for at vi kommer gjennom tunnelen enn hvis vi står hver for oss. Avtalen falt i grus Valget falt på Farstad, og i november i fjor inngikk de to en intensjonsavtale om at Siem og Elliot skulle gå inn med egenkapital i Ålesund-rederiet. – Farstad hadde gått inn i restruktureringsmodus i begynnelsen av fjoråret, så var det gått seks måneder uten at det var kommet noen planer som var gangbare. Vi ble spurt av en av bankene om vi kunne se på det, så lagde vi en plan, sier Siem. Men etter et halvt år, falt intensjonsavtalen i grus. I disse dager er Farstad i ferd med å bli en del av gigantrederiet Solstad Farstad, med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding som største eiere. – Bankene må ta eieransvaret Kristian Siem mener bankene – og spesielt obligasjonseierne – har mye av skylden for at det ikke ble noen avtale med Siem og Elliot. – En ting er at bankene har problemer med beslutningsprosesser, og så skal det i tillegg koordineres banker imellom. Det er ikke lett, altså. Hele prosessen der var ineffektiv, mener Siem. – Og fordi den var ineffektiv, så kom bankene og andre stakeholders inkludert aksjonærer og obligasjonseiere dårligere ut enn de trengte. – Hva skulle de gjort annerledes, mener du? – Det som skal til er sterkt lederskap. Når bankene er de faktiske eierne, så må de ta eieransvaret. – Overraskende komplisert – Mener du at de skal sette sine egne folk inn i rederiledelsen? – Riktig, de må styre ledelsen, og sette inn bankens mann fra egen organisasjon eller finne en nøytral person som på fritt grunnlag kan gjøre det som er riktig, uten historisk belastning eller alternative motiver. Det er oppskriften etter min mening. DNBs shippingsjef Kristin Holth svarte på kritikken under Nor Shipping i Lillestrøm i slutten av mai. – Jeg har snakket med Kristian Siem om dette temaet før. Jeg er enig med han at nedturen i offshore-bransjen har vært ekstremt utfordrende. Jeg tror mange av oss er blitt overrasket over hvor komplisert alt har vært, med mange stakeholders med forskjellige agendaer og mange rådgivere. Og ikke alle selskaper har klart å håndtere prosessen heller, så ja, bankene kan kanskje ta en mer aktiv rolle, sa hun fra talerstolen, gjengitt i Finansavisen.