Forfatterarkiv: Adrian Broch Jensen

Disse prosjektene har styggest budsjettsprekk

Dagens nyheter Martin Linge er ikke bare en jobb, men blir også et ruvende symbol i bybildet på at oljebyen Stavanger er på vei ut av dvalen. Det skriver Aftenbladet få dager før Total-plattformen ankommer Rosenberg-kaien. Over 300 personer vil gå i rotasjon på Rosenberg for å jobbe på plattformmodulene de neste månedene. Selskapet har nå litt over 800 ansatte, men skal trappe opp ytterligere til over 1000 ansatte i løpet av året. For verftet er Martin Linge som å bli tatt med tilbake til 90-tallet, med travle tider og bemanningsoppgave de ikke har sett på årevis. For andre forbindes kanskje plattformen i større grad med sin trøblete vei mot ferdigstillelse. Per i dag seiler prosjektet inn på førsteplass i budsjettsprekk. Det siste anslaget for Martin Linge-prosjektet er en sprekk på 12,1 milliarder kroner, eller 42 prosent, ifølge oversikten i statsbudsjettet. Prisen er nå oppgitt til 41,3 milliarder kroner. Dette er etter at valutaeffekt er tatt med. Prisen i 2011-kroner da prosjektet ble vedtatt av Stortinget i mars 2012, var på 25,6 milliarder kroner. Prosjektet er avhengig av en oljepris på 59 dollar per fat for at det skal lønne seg. Planen nå er en produksjonsstart i løpet av første halvdel av 2019, mot siste kvartal i 2016 ut fra opprinnelig plan for utbygging. Men det er fremdeles mye arbeid som gjenstår, og prosjektet kan bli enda dyrere enn dagens anslag. Det er derfor usikkert hvor lønnsomt prosjektet blir. Nummer to på listen er Aasta Hansteen, med en busjettsprekk på over 4 milliarder per i dag. Deretter følger: Flyndre, med 777 millioner sprekk. Gina Krog, som blir 157 millioner dyrere. Byrding, med budsjettsprekk på 82 millioner kroner. Prosjektet som kommer desidert best ut er Sverdrup, byggetrinn 1, med en reduksjon i kostnader på drøye 22 milliarder 2017-kroner. Få også med deg: To aktivister fra Greenpeace har bordet riggen West Hercules i Skipavika i protest mot oljeboring i Arktis. Statoil tildeler kontrakt for rørlegging til Subsea 7 og for marine operasjoner til Ocean Installer i Askeladd-utbyggingen i Barentshavet. Plattformprosjekter fra asiatiske verft har de siste årene hatt overskridelser for 70 milliarder kroner og kommer langt dårligere ut enn prosjekter gjennomført ved norske verft. Med nesten 2000 tonn stål om bord havarerte et norskeid fartøy etter en kollisjon i Den engelske kanal. Med kjølen opp taues skipet til havn i Le Havre i Frankrike. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har mottatt en rekke trusler fra motstandere av EUs energiunion og energibyrået Acer. Det første av 18 skip med komponenter til Europas største landbaserte vindkraftprosjekt, har lagt til ved Monstad kai. 1400 Rolls-Royce-ansatte på Sunnmøre venter spent på hvem som blir ny eier. Verdens største klasseselskap for shipping, DNV GL, hadde et fryktelig år i 2017. Det kommende året blir også hardt, og trimmingen av selskapet er sannsynligvis ikke over, sier finansdirektør Thomas Vogth-Eriksen. (Shippingwatch) Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet at Havtare AS gis tilsagn om tillatelse til oppdrett av makroalger ved lokaliteten Flatøyna i Gulen kommune i Sogn og Fjordane.  (kyst.no) Stiftelsen Det Norske Veritas overtok eierandelen på 36,5 prosent som det tyske selskapet Mayfair hadde i DNV GL Group. Kjøpesummen er finansiert med et banklån på inntil 8 milliarder kroner, mens stiftelsen betalte resten av egne midler. (Finansavisen) Hardt pressede Oceanteam åpner for å omgjøre gjeld til egenkapital for å berge selskapet. (Finansavisen) Hva har Magnus Carlsen, Jan Haudemann-Andersen og Kristian Siem til felles? Alle tre spytter inn penger i et fond som skal investere hos norske teknogründere. (DN) Riggselskapet Ocean Rig har betalt ned 100 millioner dollar på et terminlån som totalt var på 450 millioner dollar. (Finansavisen) Siden september i fjor har en container med vel 20 tonn laks stått i arrest i containerhavnen på Sjursøya etter at lasten ble sendt i retur fra Japan etter funn av tarmbakterier. (kyst.no)

Asia-prosjekter 70 milliarder dyrere enn norske

En rapport fra Rystad Energy, som ble publisert i fjor høst, viste at fra 2009 til 2013 tildelte oljeselskaper i Norge 11 plattformkontrakter, skriver Aftenbladet. Fire gikk til norske verft og syv til verft i Sør-Korea og Singapore. Begrunnelsen for tildeling til asiatiske verft var at kontraktprisen var 25 prosent lavere. Konklusjonen i rapporten fra Rystad er at sluttregningen fra asiatiske verft i gjennomsnitt ble 75 prosent høyere enn fra norske verft. 22 prosent av dette er kostnadsoverskridelser, 42 prosent verditap knyttet til forsinkelser og lengre gjennomføringstid, og 11 prosent verditap som følge av produksjonavbrudd på grunn av kvalitetsproblemer på plattformdekket. 70 milliarder De totale merkostnadene for operatør og samfunn som følge av kostnadsoverskridelser, forsinkelser og lengre gjennomføringstid for asiatiske prosjekter er estimert til 70 milliarder kroner, ifølge Rystad-rapporten. Rystad fant også at gjennomføringstiden i Asia var i gjennomsnitt 40 prosent lenger enn i Norge. Etter oppstart har i tillegg flere plattformer hatt driftsavbrudd som følge av kvalitetsfeil relatert til plattformdekket. Fram til i dag har de asiatiskbygde plattformene hatt 13 prosent lavere oppetid. Til sammenligning hadde Lundins Edvard Grieg-plattform, som ble bygget i Norge, en oppetid på 96 prosent i gjennomsnitt det første året den var i produksjon. Martin Linge kommer verst ut Det siste anslaget for Martin Linge-prosjektet er at det sprekker med 12,1 milliarder kroner, eller 42 prosent, ifølge en oversikt over prosjekter på norsk sokkel i statsbudsjettet. Prisen er nå oppgitt til 41,3 milliarder kroner. Dette er etter at valutaeffekt er tatt med. Prisen i 2011-kroner da prosjektet ble vedtatt av Stortinget i mars 2012, var på 25,6 milliarder kroner. På denne oversikten er Martin Linge det prosjektet på norsk sokkel som er under bygging som kommer verst ut. Les hele saken hos Stavanger aftenblad.

Statoil vant kamp om razzia-funn

En langvarig sak har nå nådd en viktig avklaring. Høyesterett har forkastet anken fra den tidligere Statoil-ansatte. Dermed får oljeselskapet tilgang til datamaterialet som ble beslaglagt hjemme hos ham og to familiemedlemmer, skriver Teknisk Ukeblad, gjengitt av Aftenbladet. Det var i 2015 namsmannen slo til, etter begjæring fra mannens tidligere arbeidsgiver Statoil. Flere datamaskiner og harddisker ble kopiert. Statoil mener at mannen har brukt deres forretningshemmeligheter da han startet for seg selv. Forretningshemmeligheter Mannen er geolog, og i eget selskap laget han et geologisk atlas. Her ble også upublisert data fra Statoil med, noe han forklarte med et «arbeidsuhell», skriver Teknisk Ukeblad. Dataene skal ha blitt liggende på datamaskinen han tok med seg da han sluttet i Statoil. Geologen har også vist til at Statoil-dataene ble fjernet, at de utgjorde kun en liten del av atlaset – og at han selv ga beskjed til Statoil om hva som hadde skjedd. Selv har mannen bedt om at dataene namsmannen kopierte fra ham, ikke måtte bli gjort tilgjengelig for Statoil fordi de var forretningshemmeligheter. – Skremmer ansatte til taushet Først anmeldte Statoil saken i 2014, men den ble henlagt av politiet på grunn av manglende kapasitet. Bergens Tidende snakket da med mannen, som ga uttrykk for at han følte seg truet av sin tidligere arbeidsgiver. – Det som har skjedd er at jeg, etter å ha jobbet for Hydro og Statoil i 30 år, har startet for meg selv. I min nye virksomhet har jeg brukt offentlig publiserte data som stammer både fra Statoil og andre selskaper. Vi har forsøkt å komme i dialog med selskapet, men de vil ikke svare på henvendelsene fra min advokat. De har tydeligvis som prinsipp at de skal skremme tidligere ansatte til stillhet, sa han. Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.

Aker Solutions vil jobbe for flytende havvind på norsk sokkel

I februar meldte oljeserviceselskapet Aker Solutions at de hiver seg på flytende havvind. De har kjøpt seg inn i Principle Power Inc som leverer flytende vindkraft-teknologi. Nærmere bestemt et flytende fundament for vindturbiner offshore. Til å begynne med har de kjøpt opp fem prosent av selskapet, men skal øke andelen til ti prosent før året er omme, med opsjon på enda større oppkjøp. Vil overføre kompetanse til norsk sokkel Kapasiteten på offshore havvind er forventet å bli over det dobbelte innen 2022, sammenlignet med 2016-tall. Olje- og energidepartementet sin ambisjon er å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann, og i årets statsbudsjett la regjeringen penger i potten til en pilotpark. Det store spørsmålet for norske bedrifter er om en av storbedriftene vil trekke lasset, og spytte i midlene som kan få parken opp og stå, slik at de mindre bedriftene også får muligheten til å bli med i dette gryende globale markedet. Aker Solutions seiler muligens inn som svaret. Podcast link – Hva skal til for at det blir aktuelt for dere å være med på en demopark i Norge? – Vi har lang erfaring og bred kompetanse med å designe og levere flytende installasjoner offshore. Aker Solutions vil gjerne ta del i å overføre denne kompetansen til flytende havvind, også på norsk sokkel, svarer Hans Petter Øvrevik. Han er sjef for selskapets flytende havvind-satsing. – Bør drifte oljerigger med vindenergi – Slik vi ser det bør et pilotprosjekt i Norge basere seg på tekniske konsepter som har brede anvendelsesområder globalt, fortsetter Øvrevik. Aker Solutions mener at for å ta et steg lengre enn det som er gjort for pilotprosjekter for flytende vind andre steder, bør et prosjektet ha som mål å omfatte minst ett av følgende nyvinninger: Offshore vind til å drifte olje- og gassinstallasjoner. Ti eller flere enheter for å vise evne til å gjøre flytende vindprosjekter i større skala. Fordelen med flytende havvind er at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land. Her er vinden sterkere, faren for belastning fra krappe bølger er mindre, man slipper visuell forurensning tett på land og en del potensielle konflikter med skipsfart. Det er imidlertid fortsatt en problem at flytende havvind er mye dyrere enn bunnfast. Skal bidra til å kutte kostnader Aker Solutions er overbevist om at de er riktig selskap for å bidra til å kutte kostnader. – Vi har vist evne til å kutte kostnader ganske mye innen service til olje- og gassindustrien. Det skal vi også bidra med innen havvind, hvor trenden nå er at vindmøllene blir stadig større, sier Øvrevik. Han påpeker at industrien nå er inne i startfasen med å teste ut ulike havvind-løsninger, med Statoils pilotpark utenfor Skottland som den første. Statoil har vist interesse for enda større flytende havvind-prosjekter i nær fremtid. – Vi ser veldig klare trender i markedet, hvor offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktige med andre energiformer, også uten subsidier. Flytende havvind ligger lengre bak, men vi ønsker å ta en ledende rolle i utviklingen. Norwegian Energy Partners har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene. I 2016 dro norske redere inn over fire millioner kroner fra havvind.

ABB skal levere til nye lavutslipp-tankskip

ABB Norge har fått kontrakt for levering av styrings- og kraftsystem tilpasset nye energibærere ombord to skytteltankskip. Det skriver selskapet i en melding. Det sørkoreanske verftet Samsung Heavy Industries er i gang med byggingen av de to skipene, som skal i drift for Statoil i Nordsjøen og nærliggende områder. Skal sikres mot fremtidige miljøkrav AAB sine styrings- og kraftløsninger skal, ifølge selskapet, sikre skipene mot fremtidige miljøkrav. Blant annet ved å egne seg for integrasjon av hastighetsstyrte generatorer, energilagring og nye energikilder som brenselceller. Sistnevnte er ennå ikke en konkurransedyktig teknologi, men flere rederier er for tiden i gang med testing. AAB hevder at løsningene ved de to Statoil-skipene skal gi bedre effektivitet og lavere utslipp enn tilsvarende fartøy. Tankskipene har dobbelt kjøl på 125.000 tonn dødvekt, og skal leveres i 2019. De skal benyttes for transport av olje fra Statoils oljefelt på norsk og britisk sokkel inn til landbaserte terminaler. “En skytteltanker av tilsvarende tonnasje vil normalt bruke 8000-9000 tonn drivstoff årlig, mens ABBs løsninger kan bidra til årlige innsparinger på opptil 1000 tonn, eller mer enn ti prosent.”, skriver selskapet i en pressemelding. – Vil halvere kostnader i dokk   De mener også at ABB sine styringsløsninger vil redusere serviceoppdrag ombord med 70 prosent, og halvere kostnader i dokk.     Hoved- og hjelpemotorene på skytteltankerne skal kunne kjøres på to typer drivstoff, inkludert LNG-gass som har lavere utslipp enn konvensjonelt drivstoff. Twin-totaktsmotorer fungerer som hovedkraftkilde. Selskapet går ikke ut med verdien på denne kontrakten.

Equinor – markedsføring for å gjemme bort kjernebusinessen?

Anne Jortveit Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte. EQUINOR: MARKEDSFØRING FOR Å GJEMME BORT OLJEN? Statoils navnebytte denne uken får oppmerksomhet i internasjonale medier. Det vekker interesse at et selskap som i all hovedsak driver med fossil energi ikke ønsker å bli assosiert med olje. The Telegraph skriver for eksempel følgende: «Statoil, which was founded in 1972 and has a turnover of around $60m (£43m), is merely the latest in a long line of oil companies using marketing to shift focus away from the fact they still pump thousands of barrels of the black stuff out of the ground». Mange av de internasjonale mediene som omtaler navnebyttet ser på operasjonen først og fremst som et markedsføringsgrep for å gi et tydeligere inntrykk av at selskapet har tatt sine første skritt inn i en fremtid der selskapet skal bli grønnere. The Wall Street Journal beskriver navnebyttet slik: «Norway’s state-backed oil company Statoil AS is changing its name to Equinor, part of its effort to recast itself as the world’s greenest oil company». WorldOil.com skriver at «Norway’s leading oil major rebrands to broaden its energy reach». I artikkelen forsikrer Equinors konsernsjef Eldar Sætre at «The Norwegian continental shelf will remain the backbone of our company, and we will use our Norwegian heritage in our positioning as we continue growing internationally within both oil, gas and renewable energy». Bloomberg skriver at «Statoil No Longer Wants ‘Oil’ in Its Name», mens nettstedet businessGreen skriver at «Norwegian firm becomes latest fossil fuels giant to ditch oil from name as it seeks to underline commitment to clean energy transition». Sistnevnte gjør et nummer av begrepet grønnvasking: «The companies continued investment in new oil and gas projects prompted some commentators on social media to characterise the rebrand as an exercise in «greenwash». Nå er det opp til Equinor å bevise at navnebyttet er mer enn et fiffig omdømmetiltak. Foreløpig er Equinors fornybarsatsing for lommerusk å regne sammenliknet med selskapets kontinuerlige nyinvesteringer i fossil energi. Min kollega Lars-Henrik Paarup Michelsen skrev i en kommentar om Statoil 11. februar i år at «Det var lite snakk om grønt skifte då Statoil presenterte 2017-resultatet i London, sjølv om fornybarstrategien blei omtalt. På ein av konsernsjefens plansjar kunne ein lese at Statoil skal bruke 15-20 prosent av investeringsmidlane i 2030 på fornybar energi, men Sætre presiserer at dette er ein ambisjon og ingen blankofullmakt». SAUDI ARAMCO FRYKTER KLIMASØKSMÅL I USA: Frykten for klimasøksmål kan føre til at Saudi Aramcos mulige børsnotering i USA kan havarere. Det skriver CNN Moneydenne uken. «Could Wall Street miss out on the biggest oil deal of all time?» spør nettstedet. Saudi-Arabia har lenge syslet med planene om å børsnotere den statlige oljegiganten, børsene i London og New York er mest aktuelle. Men på et besøk i London for noen dager siden sa Saudi-Arabias energiminister Khalid Al Falih til CNN Money at selskapet er for stort og for viktig for landet til at det kan utsettes for denne typen risiko. Ministeren refererte i samtalen særlig til New Yorks beslutning om å saksøke fem store oljeselskaper for kostnaden klimaendringene påfører byen. Selv om amerikanerne har en større tradisjon for denne typen søksmål er det Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney som for alvor har satt tema om klimarelaterte søksmål på agendaen – især i sin sagnomsuste tale «Tragedy of The Horizon» som han holdt i 2015 og der ansvarsrisiko i form av søksmål mot oljeprodusenter er en av de tre alvorlige klimarisikoer Carney trekker frem. Apropos klimasøksmål på amerikansk jord – denne uken skriver Washington-baserte The Hill at tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger vil saksøke oljeselskaper for «knowingly killing people all over the world». Klimaktivisten mener oljetoppene til forveksling likner tobakkstoppene som i årevis visste at tobakken tok liv av folk, og som tapte så det sang da de måtte i retten. TRE MILLIONER ELBILER – HVERT ÅR – FRA VW: Den tyske bilgiganten VW tar for alvor et kvantesprang inn i den elektriske verdenen. Ifølge en Bloomberg-artikkel har selskapet nå sikret seg leveranser av batterier til en verdi av om lag 20 milliarder euro – eller drøyt 190 milliarder kroner – for å sikre en aggressiv økning i sin produksjon av elektriske kjøretøy. I 2022 skal selskapet kunne produsere elbiler ved 16 egne fabrikker, målet er at Volkswagen fra 2025 skal kunne skyfle ut tre millioner elbiler på markedet – hvert år. VW utfordrer med dette Tesla som sliter med batteriproblemer for sin «folke-tesla» Model 3. Antall elbiler verden over øker, men er foreløpig forsvinnende lite sammenliknet med fossilbiler. I 2016 ble det registrert mer enn 460 000 helelektriske personbiler globalt. Det er en økning på 43 prosent sammenlignet med året før, ifølge Klimavakten. I desember 2017 skrev Nettavisens Side3 at det på hele verdensmarkedet ville bli registrert nærme én million nye elbiler i 2017. Når selskaper som VW øker kapasiteten så til de grader bør vi kunne se for oss en temmelig drøy eksponentiell økning verden over i løpet av få år. MICHAEL LIEBREICHS BRILJANTE FRAMTIDS-ANALYSE: Så til en definitiv «must read» fra Michael Liebreich – grunnleggeren av New Energy Finance – som denne uken har skrevet artikkelen «Beyond Three Thirds, The Road to Deep Decarbonization» publisert på nettopp Bloomberg New Energy Finance. I artikkelen redegjør han for hva han mener med det han kaller «Three-Third World». Innen 2040 mener Liebreich at en tredjedel av verdens elektrisitetsproduksjon vil komme fra vind og sol, at en tredjedel av alle verdens kjøretøy vil være elektriske og at hver mengde forbrukt energi vil bidra med en tredjedel mer i BNP enn i dag – med andre ord ser han for seg at betraktelig energiøkonomisering vil kunne gi gode resultater for verdensøkonomien. Energiguruen tar oss punkt for punkt gjennom de endringene som har skjedd innen energisektoren på veien mot lavkarbonsamfunnet – og hvordan nye hindre kan forseres. Han skriver: «The fact that we are on track for the Three-Third World is quite extraordinary. It certainly outstrips my expectations when I founded New Energy Finance in 2004. And it is probably unstoppable: wind, solar and battery costs will continue to fall faster than any mainstream energy forecasters expect, and there is nothing that makes me think President Donald Trump will succeed in his attempts to revive coal.» Det siste bringer meg over på neste sak: HVA BETYR DET AT TRUMP SPARKET TILLERSON? Denne uken kvittet Donald Trump seg med utenriksminister Rex Tillerson –  en av få medlemmer i Trump-regjeringen som anerkjente klimautfordringen og som prøvde å forhindre at Trump trakk USA ut av Paris-avtalen. Mannen som erstatter Tillerson – CIA-sjef Mike Pompeo – er reaksjonær klimafornekter og del av Tea Party-bevegelsen. Store deler av valgkampen hans er finansiert av Koch-brødrene som har sett det som sin oppgave å bruke store summer på å nær sagt stikke kjepper i hjulene på utbredelsen av elbiler. Brødrene, som har tjent seg rike innen fossil energi, jobber dessuten for å vrake vedtatte klimatiltak, motarbeide utbyggingen av mer fornybar energi og gjøre det enda billigere å forurense. Det er altså denne fossile bulkeduoen den nye utenriksministeren står i takknemlighetsgjeld til. Fra nå av er det Pompeo som i prinsippet skal ha ansvar for USAs deltagelse i internasjonale klimaforhandlinger og klimamøter – bekymringene rundt dette kan du lese mer om i blant annet Reuters’ artikkel «Greens fear climate backslide with Pompeo as top U.S. diplomat» og i Washington Posts artikkel «Trump just put a climate science doubter in charge of the department that leads international climate talks».

Tjente ti millioner på fire frakteskip

Rederiet i Torangsvåg i Austevoll drev i fjor med overskudd på ti millioner kroner med sine fire frakteskip, skriver Bergens tidende. Bulkmarkedet – det vil si frakt av tørrlast som kull, korn og malm – har slitt de siste årene. Flere av de store rederiene har fått svi med altfor stor kapasitet på markedet. For vesle Vestfrakt Shipping A/S har kurvene pekte oppover, og selskapet leverte sitt beste resultat noen gang i fjor. Etter salgsinntekter på 60 millioner kroner, satt rederiet igjen med 10 millioner kroner i pluss. Gravemaskin på dekk – Vi har stått på og forsøkt å drive så nøkternt som mulig. Våre bulkbåter er utstyrt med gravemaskin og går i trafikk i Norge, Danmark og de baltiske landene. Om vinteren fraktes mye asfalt og stein. Resten av året mye korn til Felleskjøpet. Trafikken i fjor var god, og vi forventer at den øker, sier Balestrand. Styreformann i Vestfrakt Shipping, Edvard Melingen, er daglig leder i oppdrettsselskapet Austevoll Melaks. Han er også medeier i rederiet sammen med sin nevø Nils Tore Øpstad Melingen. – Hvorfor er bulkmarkedet i bedring? – Historisk sett har shipping gått i tiårssykluser. I 2008 var sist markedet var på topp. Siden har det falt, men nå tror vi det har snudd. Fraktratene øker, sier Balestrand. Nye oppkjøp venter Vestfrakt Shipping eier skipene MS «Vestborg», MV «Imperator», MV «Vestbris» og «Superior». Det er Lighthouse Ship Mangement, også adresse Austevoll, som med sine over 120 sjøfolk som står for den tekniske og maritime driften, og de bemanner blant andre Vestfrakts skip. Wagle Chatering er rederiets befrakter. – Wagle har kommisjon for hver last skipene våre frakter. De får betaling pr. tonn last, sier Balestrand. Han har store planer for videre vekst. – Nå gjelder det å handle raskt. Når fraktratene øker, stiger også verdien på skipene. Vi har nettopp vært i Canada og kjøpt enda et tørrlastskip. Nå planlegger vi i hvert fall et par oppkjøp til. Vi vil kapre ny tonnasje før prisene blir unaturlig høye, sier Balestrand.

Stortinget dropper “tvangsplan” for små energiselskaper

90 selskaper vil ifølge KS Bedrift unngå kravet om å innføre et såkalt funksjonelt skille når KrF og resten av opposisjonen etter alt å dømme slutter seg til et forslag fra Senterpartiet. Konkret ber Stortinget om at nettselskap med under 30.000 abonnenter gis fritak fra endringene i energiloven som etter planen skal tre i kraft i 2021. – Vedtaket sikrer at de mindre selskapene kan fortsette den gode jobben de gjør i dag. Det er i tråd med ønskene fra kraftbransjen. Opposisjonen fortjener honnør for at de lyttet til oss, sier leder Jan Olav Andersen i LO-forbundet EL og IT. – Syltynn begrunnelse Funksjonelt skille innebærer at nettselskapet skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Dermed kan ledere i nettselskapene ikke delta i ledelsen i andre selskap i konsernet. – Motivet bak kravet var tvangssammenslåing av nettselskaper, men realiteten var at det skulle innføres for å fikse noe som ikke var ødelagt, sier Andersen. Han sier det ikke er dokumentert at større selskap driver energiforsyningen bedre enn små- og mellomstore selskaper. – Der sammenslåing er hensiktsmessig, finner selskapene best ut av dette på egen hånd. Regjeringspartienes tvangsplan hadde rett og slett en syltynn begrunnelse, hevder Andersen. Han mener kravet om funksjonelt skille ville skapt mer byråkrati og tvunget fram sammenslåinger og bruk av innleide energimontører. – Gledelig Det var i 2016 at Stortinget vedtok å innføre funksjonelt skille i energisektoren for alle selskaper. Tidligere gjaldt dette kun for selskaper med mer enn 100.000 kunder. – Skillet vil være byråkratisk og dyrt å gjennomføre, en kostnad som til sjuende og sist legges over på kundene. Når de mindre distriktsverkene slukes av større energibedrifter i byene, vil resultatet være at distriktene tappes for viktige kompetansearbeidsplasser, framholdt direktør Asle Strand i KS Bedrift Energi da det før jul kom signaler om nyorientering i dette spørsmålet på Stortinget. – Dette er en sak vi har jobbet iherdig med. Det er gledelig for bransjen å se at dette arbeidet bærer frukter, sa han.

En av ti nordmenn sier ja til Acer

 Ifølge nettavisen Fri Fagbevegelse sier 52,3 prosent av de spurte nei til at Norge skal bli en del av energiunionen, mens 38,9 svarer vet ikke. Meningsmålingen er utført av Sentio på oppdrag fra en privatperson. Flere medier har den siste tiden skrevet at norske strømkunder kan risikere høyere strømpriser dersom Norge blir med i Acer. Arbeiderpartiet ga tidligere denne uken et betinget ja til norsk tilslutning til Acer. Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide tror frykten for høyere strømpriser er hovedårsaken til motstanden mot energiunionen. – Det har vært en stor mobilisering, som vi bare må anerkjenne, av folk som har laget en kobling mellom strømprisen og tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Den koblingen mener jeg ikke eksisterer. Kabler skal vi bestemme over her i Norge, som før. Derfor må vi forklare at det ikke henger slik sammen. Det er en stor jobb vi har foran oss som vi skal ta på største alvor. Det er jobb som så vidt har startet, sier Espen Barth Eide til Fri Fagbevegelse. Mer om Acer: 65.000 i facebook-gruppe mot Acer Betinget ja til Acer i Arbeiderpartiet EU: Norge får fortsatt bestemme selv