Wilson har inngått en avtale om å kjøpe seks 90-talls-bulkskip for 94 millioner kroner.
Bergensrederiet kjøper skipene fra Strømberg Gruppen, og salgssummen gjøres opp i aksjer i det børsnoterte selskapet.
Les også: Wilsons driftsresultat opp 70 prosent
«Brutto kjøpesum er forhandlet fram basis verdsettelse av tilsvarende secondhandtonnasje. Nettoprovenyet, avtalt kjøpesum fratrukket gjeld, er 39 millioner kroner», står det i meldingen
Selskapet skriver at de vil overta eller innfri gjelden på skipene. Derfor mottar selger aksjer tilsvarende netto-verdien av skipene. Samlet pantegjeld er på 55 millioner kroner, skriver rederiet.
Les også: Wilson bygger to nye bulkskip
Wilson skal etter planen gjennomføre transaksjonen gjennom en rettet emisjon mot selger. Avtalt kurs er 23,72 kroner per aksje. Dette er nesten fire kroner høyere enn den volumvektede snittprisen den siste måneden ved avtaletidspunktet.
Les også: Kjøper flere bulkskip i tro på markedet
Strømberg Gruppen blir dermed eier av 3,75 prosent av aksjene i selskapet.
Etter planen skal overtagelsen av alle de seks bulkskipene skje før året er ferdig, og vil bære Wilson-navnet. Skipene er i størrelsesorden 2350 til 2850 dødvekttonn. Etter kjøpet eier rederiet totalt 114 skip, hvor 88 er eiermessig kontrollert av selskapet.
Klikk play over for å høre vår rykende ferske podcastepisode om hvordan batteriene påvirker bransjen, eller åpne podcasten i avspilleren din ved å klikke her.
Songa Bulk Group som startet opp i 24. august 2016 la onsdag morgen ut årsrapporten for fjoråret. Det ser lovende ut for Arne Blystad-selskapet.
I oppstartperioden i 2016 registrerte selskapet et tap på 9,2 millioner kroner før skatt.
Første fartøy levert i desember
Det kommenteres i rapporten at resultatet var preget av oppstartskostnader og et redusert antall aktive operasjoner, siden det første fartøyet ble levert så sent som i desember.
Ett skip ble levert i 2016, supermax-bulken Songa Marlin. Denne solgte de igjen i 2017, som var året selskapet skulle bruke til få flåten opp på et ønsket nivå. I alt kjøpte Songa Bulk 14 fartøy i fjor, og har dermed 14 totalt i flåten.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Forventer betraktelig bedring
Selskapet mener tørrbulkmarkedet i fjor var preget av en alt i alt sunn økning i etterspørsel, kombinert med moderat økning i tonnasje-tilbud.
Resultatet ble at etterspørsel oversteg tilbud, noe som ifølge selskapet er en katalysator for betraktelig bedring i fraktratene.
Med en omsetning på 224,7 millioner kroner, endte resultatet før skatt på 3,1 millioner kroner for Songa Bulk i 2017.
Rederiet i Torangsvåg i Austevoll drev i fjor med overskudd på ti millioner kroner med sine fire frakteskip, skriver Bergens tidende.
Bulkmarkedet – det vil si frakt av tørrlast som kull, korn og malm – har slitt de siste årene. Flere av de store rederiene har fått svi med altfor stor kapasitet på markedet.
For vesle Vestfrakt Shipping A/S har kurvene pekte oppover, og selskapet leverte sitt beste resultat noen gang i fjor.
Etter salgsinntekter på 60 millioner kroner, satt rederiet igjen med 10 millioner kroner i pluss.
Gravemaskin på dekk
– Vi har stått på og forsøkt å drive så nøkternt som mulig. Våre bulkbåter er utstyrt med gravemaskin og går i trafikk i Norge, Danmark og de baltiske landene. Om vinteren fraktes mye asfalt og stein. Resten av året mye korn til Felleskjøpet. Trafikken i fjor var god, og vi forventer at den øker, sier Balestrand.
Styreformann i Vestfrakt Shipping, Edvard Melingen, er daglig leder i oppdrettsselskapet Austevoll Melaks. Han er også medeier i rederiet sammen med sin nevø Nils Tore Øpstad Melingen.
– Hvorfor er bulkmarkedet i bedring?
– Historisk sett har shipping gått i tiårssykluser. I 2008 var sist markedet var på topp. Siden har det falt, men nå tror vi det har snudd. Fraktratene øker, sier Balestrand.
Nye oppkjøp venter
Vestfrakt Shipping eier skipene MS «Vestborg», MV «Imperator», MV «Vestbris» og «Superior».
Det er Lighthouse Ship Mangement, også adresse Austevoll, som med sine over 120 sjøfolk som står for den tekniske og maritime driften, og de bemanner blant andre Vestfrakts skip.
Wagle Chatering er rederiets befrakter.
– Wagle har kommisjon for hver last skipene våre frakter. De får betaling pr. tonn last, sier Balestrand.
Han har store planer for videre vekst.
– Nå gjelder det å handle raskt. Når fraktratene øker, stiger også verdien på skipene. Vi har nettopp vært i Canada og kjøpt enda et tørrlastskip. Nå planlegger vi i hvert fall et par oppkjøp til. Vi vil kapre ny tonnasje før prisene blir unaturlig høye, sier Balestrand.
Mandag investerte Njord Shipping i sitt tolvte skip siden tørrlastkrisen i 2016.
– Det var akkurat på denne tiden for to år siden at markedet nådde sitt bunnpunkt. Siden har vi kjøpt oss inn i tørrlast jevnt og trutt, sier Henrik Ness, daglig leder i Njord Shipping.
Mosvolds Rederi AS er investor i selskapet. De er eid av Farsund-familien Glastad, med Endre Glastad i spissen.
Glastad og Ness har investert rundt 20 prosent av egenkapitalen i alle de 12 prosjektene, med førstnevnte som majoritetseier, mens tyske og norske medinvestorer har stått for resten.
Les også: Det hugges som aldri før i tørrbulkmarkedet
Til sammen anslår de å ha investert om lag 120 millioner kroner i de ulike tørrlastprosjektene.
Legger man til medinvestorene og belåning er det samlede investeringsbeløpet på rundt 150 millioner dollar, tilsvarende 1,2 milliarder kroner med dagens kurs.
– Vi er opportunistiske
Selskapene påpeker at de ikke ønsker å bygge opp noe nytt tørrlastrederi.
– Vi er opportunistiske, og ønsker å dra nytte av oppgangen i fraktmarkedet for tørrlastvarer. Den gir utslag i skipsverdiene, sier Ness.
Han viser til at Njords første prosjekt, tørrbulkskipet «Nordic Malmoe», har steget i verdi med om lag 50 prosent siden skipet ble kjøpt i august 2016.
Det var deres eneste kjøp i 2016. Året etter var Glastad og Njord involvert i prosjekter med ti skip, hvorav åtte var av typen tørrlast.
– Vi har fortsatt forventning om en positiv verdi- og rateutvikling, sier Ness.
Les også: Satser på Bergen for å komme nærmere en helt egen tørrbulknisje
Tørrbulkindeksen Baltic Dry Index gir et samlet bilde av ratenivået innen tørrbulk. I 2016 nådde den et historisk bunnivå på 290 poeng. Ikke siden 80-tallet har fraktratene vært på samme nivå.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Historisk lav flåtevekst og ordrebok
Flere analytikere har spådd at 2018 blir et vendepunkt for tørrlastmarkedet, men hvor rask økningen kommer til å bli er det uenighet om.
Tidligere i år doblet Seamos Steamship salgssummen da de kvittet seg med et 11 år gammelt tørrbulkskip. Bjørn Bodding hos Clarksons Platou anslo da at etterspørselsveksten for tørrbulkskip økte med rundt 6 prosent fra 2016 til 2017, mens flåten økte med cirka 3 prosent i samme periode.
I en 2016-analyse fra sjøfartsorganisasjonen Bimco kommer det frem at etterspørselen på tørrlastskip vil stige med kun to prosent i året fra 2017 til 2023.
– Vi har forventning om fortsatt positiv utvikling på grunn av historisk lav flåtevekst, og historisk lav ordrebok på denne typen skip – under 6 prosent, sier Ness i Njord Shipping.
En verdensøkonomi i vekst er også en svært viktig årsak til investorenes entusiasme.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Korte kontrakter
– Helt enkelt skyldes prisøkningen i tørrbulkmarkdet generelt sterkere vekst i verdensøkonomien, som igjen har generert sterk vekst i tonnasjebehovet for bulkskip, forklarte tørrlastanalytiker Bjørn Bodding i januar.
Han pekte på at blant annet Kina har opplevd solid økonomisk vekst i 2017. I følge Reuters vil Kina ende med en vekst på cirka 6,8 prosent i 2017, og prediksjonene for 2018 er satt til 6,4 prosent.
Kina er svært viktig for tørrlastmarkedet, fordi landet står for mer enn 40 prosent av den totale tørrbulk-importen i verden.
Ti av skipene til Njord og Mosvolds rederi er bulkcarriere. Tre av dem er resalgskontrakter for nybygg, hvorav to er levert.
Alle tørrlastskipene er av typen handysize, altså rundt 35.000 dødvekttonn.
Njord beskjeftiger skipene på korte timecharter-kontrakter, som regel fire til seks måneder.
– Vi kjøper skipene og trader skipene i markedet på kortere certepartier for å dra nytte av et forventet høyere marked. Når ratene går opp, går også verdiene opp. Når vi skal selge er en løpende vurdering av fremtidsutsiktene, sier Ness.
Dagens nyheter
I en nylig utgitt rapport har Støttekomiteen for Vest-Sahara spurt 17 norske rederier om de har policy på å ikke handle med landet.
– Disse rederiene er av en størrelse som gjør det teoretisk mulig for dem å drive transport fra Vest-Sahara, sier komiteleder Erik Hansen.
Tre har svart ja, resten har enten ikke svart, eller har ikke en slik policy.
– Det er alt for dårlig, mener Hansen.
Ingen av selskapene er med i Rederiforbundet, som sammen med Utenriksdepartemeneter fraråder all handel med Vest-Sahara. Begrunnelsen er blant annet at dette kan være i strid med folkeretten.
Trosser UD-advarsler
Spar Shipping er ett av selskapene som har leid ut skip som har handlet med landet. I 2015 ble de konfrontert med dette i BT . I februar i år gjennomførte selskapets bulkfartøy Spar Lygra en ny fosfat-transport. Denne gangen til en verdi på rundt 42 millioner kroner.
– Dette er en skandale. Verdien på denne ene lasten tilsvarer anslagsvis all norsk bistand som er gitt til de saharawiske flyktningene i landet gjennom alle tider, sier Hagen.
Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975, og de enorme inntektene fra fosfathandelen kommer ikke landets innbyggere til gode.
I en SMS til Sysla skriver Spar-direktøren at det ikke er ønskelig med en egen policy for hver destinasjon eller type last. Etter gjentatte forsøk har det ikke lykkes Sysla å få selskapet til å kommentere saken ytterligere.
Få også med deg:
Da Yme-feltet sist skulle bygges ut, gikk prosjektet på en kraftig smell i utlandet og endte som skandale. Denne gangen satser operatør Repsol på norske leverandører.
Omsider fikk norske sjøfolk et nett-tilbud fra Sjøfartsdirektoratet. Å holde oversikt over sertifikater, gebyr, kvalifikasjoner og annet skal bli lettere enn noen gang.
Nordsjøolje nådde mandag sin høyeste notering siden sommeren 2015 etter at en rørledning på britisk side av sokkelen måtte stenge.
Ny lynladingsteknologi er tatt i bruk i Sveits. Nå lader de en av verdens største el-busser på 20 sekunder.
SolstadFarstad kvitter seg med eldre skip, og har solgt ankerhåndteringsfartøyet Far Grip ut av opplag.
Det Kypros-baserte tørrbulkrederiet FrontMarine har ifølge bransjenettstedet Splash247, bestilt åtte nye tørrbulkskip av typen Ultramax ved New Times-verftet i Kina. Meglere anslår at nybyggene ble bestilt for 26 millioner dollar per stykk. (Hegnar.no)
Selskapet har lavere inntekter enn ventet, og behov for mer kapital, samt lettelser i lånebetingelsene. Visse aksjonærer vil lansere et frivillig tilbud om å kjøpe obligasjoner for 60 mill. (Hegnar.no)
Gründerselskapet Elasy Group hentet inn 4,16 millioner til et prosjekt som ble til luft. Nå blir aksjonærene i stedet forsøkt lokket over til et nytt selskap. (Finansavisen)
Det ligger an til å bli politisk flertall for at Oljefondet får selge seg ut av olje- og gassaksjer. (DN)
Kristian Eidesviks rederi, Wilson, la fredag frem sine resultater i kvartalsrapporten for andre kvartal.
Det bergensbaserte selskapet viser til et resultat før skatt for kvartalet på 652 millioner euro, opp fra 649 millioner euro i samme periode i fjor. Brutto fraktinntekter øker også, fra 59,5 til 63,4 millioner.
Tall i millioner euroAndre kvartal 2017Andre kvartal 2016Endring i prosent
Brutto fraktinntekter63,459,56,5
Resultat før avskrivninger (EBITDA)8,37,215,3
Resultat før skatt0,70,616,7
Flere innleide skip
Rederiet opplever, til tross for bedringen i regnskapet, noe færre oppdrag enn tidligere.
– Kontraktsdekningen i andre kvartal 2017 ble på 54 prosent, hvilket var 2 prosentpoeng lavere enn både tilsvarende kvartal i fjor og forrige kvartal. Aktivitetsnivået, målt i antall seilingsdager, var i andre kvartal 7 prosent høyere enn i andre kvartal 2016. Økningen var et resultat av flere innleide skip, heter det i kvartalsrapporten.
Tredje kvartal byr heller ikke på noen massive løft i forhold til andre kvartal, ifølge forventningene i rapporten. Likevel ser rederiet tendenser til bedring i markedet sammenlignet med i fjor.
Fakta
Forlenge
Lukke
Wilson ASA
Tørrlastrederi med befraktning og operasjoner av mindre tørrlastfartøy i størrelsen 1500-8500 dwt i europeisk fart.
Hovedkontor i Bergen, med agenturkontor i Tananger, Reykjarvik, Rotterdam, Hamburg og Murmansk
Konsernet sysselsetter nesten 1600 hvorav 1500 er seilende.
Wilsonsystemet opererer 114 skip hvorav 79 er eiermessig kontrollert. Har tre skip under bygging.
– Aktiviteten er som ventet lav ettersom aktivitet under kontrakt går ned som følge av ferieperiode i Europa. Selskapet opplever imidlertid markedet å være bedre enn i fjorårets sommerperiode. For kommende kvartal forventer styret derfor et svakere driftsresultat enn forrige kvartal, men over det for tredje kvartal 2016, melder styret i Wilson.
Svakere spotmarked i fjor
Da selskapet la frem sine tall for 2016 i februar i år viste man også til at fraktvolumene hadde økt i fjoråret, men inntjeningen hadde gått ned. Et svakere spotmarked sammelignet med 2015 reduserte omsetning og fraktinntekter for det bergenske tørrlastrederiet i fjor.
Wilson operer i dag rundt 114 skip, hvor rederiet eier 79 selv. Selskapet har også et pågående byggeprogram i Kina på tre skip, hvor de to siste leveres i løpet av året.
