Det bankes, måles, loddes og sveises i verkstedhallene til Aker Solutions på Eigerøy i Egersund. Fra radioapparatet, som er innstilt på Jærradioens FM-bånd, pumpes det ut toner fra Pink Floyds «Another brick in the wall, som snart avløses av George Harrisons «Got my mind set on you».
Muligens nynnes det litt med der bak sveisemaskene og innimellom verftsarbeidernes egen kjenningsmelodi hvor metall møter stål oppå en av de tre store modulene til Johan Castberg-prosjektet som er underveis, godt forankret i norsk verftsindustri motto: Leveres til avtalt tid, pris og kvalitet.
Internasjonalt miljø
Moduler til Johans Castberg, moduler til Troll fase 3 og ikke minst den ruvende giganten – den oppjekkbare boreriggen «Maersk Inspirer» – som moderniseres til Yme-feltet – er alle viktige vitner om de gode oljetidene som har kommet tilbake.
Blant arbeidsspråkene finner vi norsk, engelsk, polsk, slovakisk, rumensk og filippinsk. Arbeidsstokken ved Aker Solutions i Egersund har økt til rundt 2000. Utenlandske arbeidsgjenger bestående av fagarbeidere, framfor alt sveisere, platearbeidere, rørleggere og ingeniører er hentet inn. Det er også nye lærlinger som har tatt fatt på læretiden på verftet. 30 lærlinger, fordelt på to kull er inne for tiden, og lærlingene har grunn til å smile.
Thomas Tengesdal, Camilla Watne, Emil Mitschell og Fillip Anda utdanner seg alle til sveisere og startet nå i høst som ferske lærlinger. Læringskurven er bratt, men de er under kyndig og tålmodig veiledning under rutinerte Bjørn Zakariassen. Består de prøvelsene de skal gjennom, er utsiktene til fast jobb ved verftet gode. Noe de alle er interesserte i.
Thomas Tengesdal, Camilla Watne, Emil Mitschell og Fillip Anda er lærlinger med god tro på framtiden ved Akers Solutions i Egersund. Foto: Jon Ingemundsen.
Satser på ungdommen
Produksjonssjef Audun Pedersen ved verftet snakker seg raskt varm om viktigheten av å ta inn nye fagarbeidere og akademikere og han tror at det ligger store muligheter for ungdom som vil gjøre noe med hendene. Aker Solutions er alltid tidlig ute i talentjakten, og tidlig i studieløpet presenterer bedriften seg rundt på norske universiteter og distriktets fagskoler for, som Pedersen sier: «å fange ungdommene tidligst mulig».
Konkurransen om den unge arbeidskraften er nemlig tøff for hjørnesteinsbedriften i Egersund. Spesielt satser de på å nå fram til unge som har sin naturlige tilknytning til Dalane-området, da vet nemlig verftet at sjansen for å beholde de kompetente ungdommene ved verftet er gode.
Matpausen er dagens høydepunkt for mange av verftsarbeiderne. Her er noen på vei til kantinen. Foto: Jon Ingemundsen.
– Aller helst skulle vi kanskje ansatt halvparten gutter og halvparten jenter slik vi var sikre på at de fant seg partnere her og ble værende, sier Pedersen og smiler godt.
Det kan geofysiker Lars Refsland og Laila Aarstad Igeh, som har studert offshoreteknologi ved Universitetet i Stavanger, humre godt av. De har jobbet rundt ett år ved verftet og ser gode muligheter for faglig utvikling.
Den nagende bekymringen for oljesyklusens opp- og nedturer tar de med stoisk ro – det er en del av oljeindustriens natur – og de har god tro på framtiden ved verftet.
Produksjonssjef Audun Pedersen ved Aker Solutions i Egersund. Foto: Jon Ingemundsen.
Mye arbeid på gang
For det er ingen tvil om at Aker Solutions i Egersund har vært gjennom tøffe tider. Da oljenedturen slo inn i 2014 og 2015, var det 630 fast ansatte og 1500 arbeidere totalt ved verftet. Året etter, i 2016, var den faste arbeidsstokken falt til rundt 200.
I dag er grunnbemanningen på rundt 500, mens arbeidsstokken totalt teller vel 2000. Bare det siste året er det ansatt om lag 100 faste nye medarbeidere ved verftet.
Produksjonssjef Audun Svendsen forteller om at verftet har en «masse prosjekter» gående og god flyt i produksjonen fram til sommeren neste år. Men han legger også til at det har vært utfordrende å få kvalifiserte nordmenn til arbeidsoppgavene, noe som gjør at verftet at rettet blikket utenlands igjen.
Ifølge Pedersen kan det tyde på at etterspørselen etter fagarbeidere igjen er så stor i distriktet at det er vanskelig å få fatt i nok kvalifiserte fagfolk innenfor ulike disipliner. For Aker-verftet er det særlig kompetente sveisere som er etterspurt.
Pedersen innrømmer at prisene i anbudene har vært presset ned og at oljemarkedet ikke er «helt friskmeldt» – mange leverandører sliter fortsatt. Men likevel har ikke verftet gått inn på noen form for «sysselsettingskontrakter», og jobbene gir god avkastning, noe som også reflekteres i Akers Solutions relativt stabile konsernregnskap de siste årene.
Det er gode tider ved verftet til Aker Solutions i Egersund med mye å gjøre fram mot sommeren neste år. Foto: Jon Ingemundsen.
Har lært av nedturene
Johan Castberg er nå det foreløpig siste store enkeltprosjektet for de norske verftene. Framover er det ikke oppdrag av tilsvarende format å regne på, men selv om «de store elefantene» blir borte, skjer det mye spennende når det gjelder undervannsprosjekter og dessuten vil det være større modifikasjonsoppgaver å se på.
Oljenedturene opp gjennom årene har gjort Aker Solutions og produksjonssjef Audun Pedersen klokere. Kanskje har den aller største lærdommen fra de siste to oljenedturene vært at dersom det ikke ansettes nye medarbeidere og tas inn lærlinger selv i tunge perioder, vil bedriften slite med det i mange år framover.
– Vi har rekrutteringsplaner klare og har ambisiøse målsettinger om å opprettholde arbeidsmengde og den grunnbemanningen vi er på nå også videre framover. Framtiden for oss og næringen vil dreie seg om olje og gass, samt vridning over til grønt skifte, altså både og, slår Pedersen fast.
Hvordan skal oljebransjen klare å rekruttere unge i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
I forrige uke ble den første stålstrukturen til en såkalt sulfatfjerningsmodul til Johan Castberg-feltet heist på land ved Aker Solutions sitt verft i Egersund.
Det er Techouse, tidligere Halvorsen Tec, som skal levere modulen til feltet.
– Vår store test
I fjor flyttet oljeservicebedriften hovedkontoret til Forus etter å ha sikret seg sin største kontrakt noen sinne på Castberg-utbyggingen.
Kontrakten er verdt 450 millioner kroner.
Fakta
Johan Castberg
Oljefeltet ligger i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest.
Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet (FPSO) tilknyttet et havbunnsanlegg.
Totalt investeringsanslag til i underkant 50 milliarder kroner.
Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat olje.
Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år.
Castberg-feltet ligger i utvinningstillatelse 532. Partnere er Statoil 50 % (operatør), Eni Norge 30 %, Petoro 20 %.
– Dette er vår store test. Vi har aldri hatt en så stor leveranse, sier daglig leder Svein Helge Pettersen til Sysla.
Det blir en hektisk periode på verftet i tiden fremover hvor flere stålstrukturer skal sammenstilles, monteres og utstyret testes.
På det mest vil arbeidet sysselsette 150 personer frem mot levering i januar 2020, ifølge Pettersen.
Det er Techouse som har designet modulen og levert en arbeidsbeskrivelse til Egersundverftet, som bygger etter deres tegninger, forklarer Pettersen.
Verftet får utstyrsleveranser fra hele Europa til prosjektet.
Kritisk å levere tidsnok
Nå gjelder det å holde tidsfristen.
– Det er flere andre moduler til Castberg som skal bygges på samme verft etter at vi er ferdig med vår leveranse. En eventuell forsinkelse kan få store ringvirkninger, så vi har et voldsomt press fra Equinor på å levere til tiden, sier Pettersen.
Siden Techouse ble etablert i 2003 har selskapet vokst fra 23 til 75 medarbeidere.
I mars 2018 ble det tidligere morselskapet Halvorsen Group slått konkurs, og det hersket en viss usikkerhet om datterselskapene ville bestå. Noen dager senere ble det imidlertid klart at morselskapet gjenoppsto som Tratec Halvorsen. Techous er imidlertid i dag eid av Blue Water Energy.
– Dette er en flott mulighet for oss å vokse. Vi går inn i en veldig spennende og hektisk periode, sier Pettersen.
Johan Castberg-feltet ligger i Barentshavet, 240 kilometer nord for Hammerfest. Feltet skal utbygges med et produksjonsskip som er tilknyttet subsea-anlegget på havbunnen. Totalt vil Equinor bruke 50 milliarder kroner i investeringer på anlegget.
I slutten av november kuttet Kværner de første stålplatene til produksjonsskipet Johan Castberg. 2000 personer blir involvert i arbeidet.
Det fastslår konsernsjefen i verdas største oljeserviceselskap i samband med presentasjon av resultata for fjerde kvartal og året under eitt, skriv Nett.no.
Det er alltid stor spenning til korleis ålesundaren Kibsgaard-Petersen ser på framtida ettersom han leier eit konsern med over 100.000 tilsette fordelt på aktivitetar i meir enn 85 land.
2018-resultata vart ein opptur for Schlumberger, og totalt omsette selskapet for 32,8 milliardar USD, og hadde eit driftsresultat på 4,1 milliardar USD.
Omsetningsveksten var på åtte prosent i forhold til 2017, medan driftsresultatet auka med sju prosent.
Det var spesielt aktiviteten i Nord-Amerika som stod for auken.
Få også med deg denne episoden av Det vi lever av:
– Nesten ein perfekt storm
Men året slutta dårleg. I fjerde kvartal stoppa omsetninga på 8,1 milliardar USD, ned med fire prosent i forhold til fjerde kvartal 2017.
Driftsresultatet vart på 0,9 milliardar USD, ned heile ti prosent frå året før.
Kibsgaard-Petersen seier at ei rekkje negative forhold slo inn samstundes på slutten av året. For det første var det overraskande stor produksjon av skiferolje i USA, noko som presssa prisen ned samstundes som urolege geopolitiske forhold reduserte etterspørselen. Ein såg at også investorane vart meir forsiktige på grunn av usikkerheit rundt den framtidige veksten.
Dette kombinert med auka renter i USA og handelskrig, bidrog til at ein nesten fekk ein perfekt storm, i følgje Kibsgaard-Petersen.
Trur på løysing av handelskrigen
Men framover er Kibsgaard-Petersen meir optimistisk. Han trur at oljeprisen vil gradvis betre seg, spesielt når effekten av produksjonskutten til Russland og OPEC vil slå inn. Han trur også at det vert ein betre balanse i tilførsel- og etterspørsel-kjedene, og forventar at USA og Kina vil finne ei løysing på handelskrigen.
Men Kibsgaard-Petersen viser også til at svingningane i oljeprisen har ført til meir usikkerheit rundt investeringsnivået for 2019, og han seier at kundane er meir konservative i starten på året, og at dei teikn til ein omfattande investeringsoppgang ein spådde for seinaste tre månader sidan nok ein gong vert utsett i tid.
Uansett meiner Kibsgaard-Petersen at investeringane vil gå opp, spesielt fordi det har vorte små investeringar i vedlikehald og oppraderingar siste åra, og fleire stader er det behov for nye store investeringar berre for å oppretthalde dagens produksjonsnivå.
Oljeservicegiganten Technip FMC kjøpte tidligere i år opp 51 prosent i Island Offshore Subsea. Som en del av oppkjøpet skulle ansatte i Island Offshore overføres til dette selskapet, som nå er døpt om til TIOS, skriver Stavanger Aftenblad.
Da TIOS sa nei til å videreføre tariffavtalen de ansatte hadde hos sin tidligere arbeidsgiver – tarfiffavtalen som gjelder for flyttbare borerigger og fartøy som jobber med boring på sokkelen, den såkalte flyteriggavtalen – ga de ansatte først beskjed om at det var uaktuelt å bli med over til ny arbeidsgiver fra 1. januar. Da var de i tilfelle klare til å bli arbeidsledige.
Saken er viktig for fagforbundet Safe, fordi frykten var at hvis en slik tariffendring skjedde i TIOS, ville flere selskap følge etter.
Island Wellserver er et såkalt brønnitervensjonsfartøy som opereres av Island Offshore Subsea – nå blir det TIOS. Foto: Equinor
Likevel «ja»
Etter kontakt mellom partene har de ansatte nå likevel sagt ja til å bli virksomhetsoverført til TIOS, uten at den nye arbeidsgiveren har gått inn på ny avtale. De ansatte beholder sine rettigheter, slik de har krav på i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse – men bedriften er ikke bundet av en tariffavtale.
TIOS har tidligere gitt uttrykk for at de ønsker å knytte seg til tariffatavtalen til Norsk Industri, Industrioverenskomsten. Administrerende direktør Odd Strømsnes forteller at de er glade over siste utvikling i saken.
– Ellers er det ikke noe nytt i saken for vår del. Vi står på de samme prinsippene, sier han.
– Måtte endre strategi
Forbundsleder Hilde-Marit Rysst viser til at situasjonen endret seg, slik at det ble naturlig å anbefale medlemmene i Island Offshore å gå med på en overføring til TIOS.
– Alternativet var å stå uten jobb fra 1. januar, mens bedriften hadde gått for fullt. Bedriften har malt fanden på veggen og vi endret strategi. Kravet om tariffavtalen er like sterkt, og det tar vi med oss mot vårens tarifforhandlinger hvis ikke det blir løsning før det. Vi mener at aksjonen har fungert med at vi har fått bedriften tilbake til forhandlingsbordet, allerede tidlig i januar , og de har signalisert at de ønsker å finne løsninger, sier Rysst.
Sekretær og styremedlem Vegard Risberg i Safe-klubben i Island Offshore – snart TIOS – er fornøyd med at de ikke havner på en tariffavtalen til Norsk Industri, men beholder rettighetene fra sin nåværende tariffavtale.
– Så står vi fortsatt fast på kravet om at TIOS skal bli medlem i Norges Rederiforbund og forplikter seg på tariffavtalen som gjelder der, sier Risberg.
Kværner hadde en omsetning på 1,71 milliarder kroner i tredje kvartal, mot 1,73 milliarder på samme tid i fjor.
Det viser resultatene som oljeservicekonsernet slapp tirsdag.
Svakere
Selskapet fikk et resultat før skatt på 53 millioner kroner.
På forhånd var det ventet et resultat før skatt på 63,4 millioner kroner, skriver DN.
Brutto driftsresultat falt fra 262 millioner kroner i fjor til 90 millioner kroner for samme periode i år.
Ordreinngangen i tredje kvartal var i overkant av 1,1 milliarder kroner.
Bedre markedsutsikter
Det er nesten dobbelt så høyt som i samme kvartal i fjor da ordreinngangen var 588 millioner kroner, opplyser selskapet.
Per 30. september 2018 var Kværners ordrereserve 10,6 milliarder kroner, opp fra 8,2 milliarder på samme tid i fjor.
Oljeservicekonsernet skriver at tredje kvartal var i tråd med forventningene, både når det gjelder prosjektgjennomføring og finansielle resultater.
I slutten av juli leverte selskapet stålunderstellet til P1-plattformen til Johan Sverdrup, og i slutten av september ble utstyrs- og boligplattformen til samme felt mekanisk ferdigstilt.
– Begge milepælene ble nådd i henhold til plan og budsjett, sier Karl-Petter Løken, Kværners konsernsjef.
De beskjedne kontorene på Sandsli i Bergen skriker egentlig offentlig sektor. De furubrune trappegelenderne og likeså cellekontor oser ikke av et av Norges ledende teknologiselskaper.
Men her har altså Linda Litlekalsøy Aase kontor, den mektige styrelederen for et av Norges største leverandørselskap til oljenæringen. Engasjert forteller 52-åringen fra Arna i Bergen om hennes og Aker Solutions’ fire siste år.
– Jeg begynte i Aker Solutions 1. april 2014. Man kan vel si at alle kan se når jeg begynte, spøker Aase lattermildt.
Ansatt i toppåret 2014
En næring i opptur var det som lokket henne bort fra lederjobben i Rolls-Royce. Aker Solutions, det store oljeselskapet med en lysende fremtid. Oljeprisen vaket på 100 dollar, Sverdrup var funnet og Aker Solutions fikk storkontrakt i den tidlige fasen på gigantfeltet.
Tendensene til dårligere tider begynte å vise seg i perioden Aase gikk oppsigelsestiden sin i Rolls-Royce. Så stupte oljeprisen, sommeren 2014.
Linda Litlekalsøy Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
– Jeg var vant med at bildene datt ned fra veggen, der vi måtte brette opp ermene og snu oss rundt i organisasjonen. Jeg har aldri hatt noe feite kår, og var vant til å snu på hver krone for å være konkurransedyktig, sier hun.
Les også: Equinor gir milliardkontrakt til Aker Solutions
– Vi var litt arrogante
Denne holdningen kan godt ha vært redningen, selv om vestlendingen Aase ikke vil ta noe ære selv. Dette har vært et lagarbeid, sier Aase, som i tillegg til å være utdannet sivilingeniør og bedriftsøkonom også er sertifisert coach.
Hun mener at en slags arroganse preget både Aker Solutions og oljebransjen for øvrig.
– Vi var kanskje litt høy på oss selv, litt arrogante. «Vi fikser dette lett, dette er ikke noe problem hvis vi bare gjør det slik vi alltid har gjort det». Det var den holdningen. Men det har endret seg veldig i løpet av disse årene, forteller Aase.
18. september kommer Linda Litlekalsøy Aase til Sysla Live i Grieghallen. Hva lærte vi av oljekrisen, spør vi henne og Shearwater-sjef Irene Basili. Klikk her for å se programmet.
Tusenvis av ansatte måtte gå fra selskapet. Bare for tre uker siden kom det nok et permitteringsvarsel for subsea service-virksomheten på Ågotnes. Inntil 150 må gå.
Les også: Aker Solutions-omsetningen falt med tre milliarder kroner i fjor
Kuttet kostnader med 30 prosent
Midt oppi dette ble Linda Litlekalsøy Aase forfremmet. Først fra leder for bergenskontoret til leder for de største modifikasjonsprosjektene i Norge. Deretter ble hun styreleder i Aker Solutions AS i 2016. Sammen med resten av ledelsen har hun grepet fatt i «The Journey» – endringsreisen.
– Det er reisen som aldri skal ta slutt. Det handler om å være tidlig involvert i prosjekter, være mer ute og få mer ut av dagene. Vi måtte tørre å dele mer, tørre å jobbe tettere med kunden, tørre å trekke leverandørene våre igjen tettere til oss for å finne løsningene sammen. Dette kreerte en kulturendring, sier hun.
– Vi kjente jo på frykten. Vi var redde, vi så kolleger måtte gå ut døren, men fra den redselen kom det noe positivt – en bobling nedenfra i organisasjonen.
Linda Litlekalsøy Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
Denne «boblingen», kulturendringene og samarbeidene har gjort at Aker Solutions har kuttet kostnader med ni milliarder kroner på fra 2015 til 2017. Det tilsvarer 30 prosent.
For hele bransjen gikk balanseprisene på nye prosjekter ned med 35 prosent på drøye to år.
Les også: Under oljekrisen utviklet Aker Solutions en ny standard for norsk sokkel
Vil spre gevinsten
Men selv om kostnadene er kuttet, sliter Aker Solutions med å vise til de enorme økningene i driftsmargin, som flere oljeselskaper kan. Equinor hadde en driftsmargin på 23,1 prosent i første halvdel av 2018.
For leverandørbedriften Aker Solutions ser det annerledes ut, der de internasjonalt hadde en driftsmargin på 4 prosent, omtrent der de lå før oljekrisen.
– Under oljekrisen gikk vi med så lave kostnader at prosjektene lot seg realisere. Jeg har en drøm og et håp om at gevinsten på operatørsiden vil komme mer ut som verdiskaping i hele verdikjeden. Vi måtte presse prisene og hedge for forbedringer, men forutsette at vi fikk ned kostnadene på sikt. Gullgruven er at gevinsten må deles, noe som ikke er blitt gjort til nå, sier Aase.
I et intervju med E24 tegnet Ann-Christin Andersen fra TechnipFMC et lignende bilde. Stadig er deler av leverandørindustrien fortsatt i pressende marginer.
Les også: – Fryktkultur fører til at leverandørene gjør alt for å beholde kontrakten
Linda Litlekalsøy Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
Større kake
Aker Solutions jobber med mange små og mellomstore bedrifter som også har presset seg ned i pris for å holde seg i gang. Disse kan ha hatt det enda tøffere enn Aker Solutions, tror Aase.
– Vi samarbeider allerede tett med kundene våre, noe som har gitt gode resultater og ført til at feltutbygginger og oppgraderinger er blitt lønnsomme. Dette arbeidet må fortsette. Vi skal jobbe med å forbedre oss hele tiden, men gevinsten må også komme oss og våre leverandører til gode.
Dette kan skje gjennom gode incentivmodeller i pågående og kommende kontrakter og enda tettere samarbeid med våre kunder, mener hun.
– Så deres måte å få en større del av kaken på er å inngå avtaler med operatørene?
– Ja, gjennom avtaler, bonusordninger og nye kontraktmodeller. Men en ting er deling av kaken, en annen ting er hvordan vi skal få kaken til å bli større.
– Tror du på dette selv da?
– Tillitsforholdet og samarbeidet er betydelig bedret gjennom de siste årene. Hvis vi får til et enda tettere samarbeid med våre kunder og leverandører, med et felles mål som vi jobber for, så har jeg stor tro på det.
Electromagnetic Geoservices (EMGS) hadde inntekter på 7,9 millioner dollar i andre kvartal, noe som tilsvarer 64,3 millioner kroner. Det er en nedgang fra 8,3 millioner dollar i samme periode i 2017.
Driftsresultatet før av- og nedskrivinger (EBITDA) endte på minus 819.000 dollar, ned fra et overskudd på 2,3 millioner dollar i fjor.
Rød bunnlinje
Heller ikke bunnlinjen ser særlig positiv ut, sammenlignet med fjoråret. Resultat før skatt ble minus 6,1 millioner dollar, og etter skatt endte underskuddet på 6,2 millioner dollar.
Det tilsvarer 50 millioner kroner.
I fjor hadde EMGS et underskudd på 6 millioner dollar i andre kvartal.
Selskapet venter å fortsett ha to skip i operasjon i 2018. Et av skipene ventes å gå i Asia, mens det andre ventes å operere i Europa, Afrika og Amerika.
Venter krevende marked hele 2018
I kvartalsrapporten skriver EMGS at de venter et krevende marked for oljeservice med høy usikkerhet gjennom 2018.
Samtidig har selskapet notert en økende kommersiell aktivitet, og opplever særlig økt interesse og diskusjoner rundt potensielle multiklient-undersøkelser utenfor Norge.
I februar meldte oljeserviceselskapet Aker Solutions at de hiver seg på flytende havvind.
De har kjøpt seg inn i Principle Power Inc som leverer flytende vindkraft-teknologi. Nærmere bestemt et flytende fundament for vindturbiner offshore.
Til å begynne med har de kjøpt opp fem prosent av selskapet, men skal øke andelen til ti prosent før året er omme, med opsjon på enda større oppkjøp.
Vil overføre kompetanse til norsk sokkel
Kapasiteten på offshore havvind er forventet å bli over det dobbelte innen 2022, sammenlignet med 2016-tall. Olje- og energidepartementet sin ambisjon er å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann, og i årets statsbudsjett la regjeringen penger i potten til en pilotpark.
Det store spørsmålet for norske bedrifter er om en av storbedriftene vil trekke lasset, og spytte i midlene som kan få parken opp og stå, slik at de mindre bedriftene også får muligheten til å bli med i dette gryende globale markedet.
Aker Solutions seiler muligens inn som svaret.
Podcast link
– Hva skal til for at det blir aktuelt for dere å være med på en demopark i Norge?
– Vi har lang erfaring og bred kompetanse med å designe og levere flytende installasjoner offshore. Aker Solutions vil gjerne ta del i å overføre denne kompetansen til flytende havvind, også på norsk sokkel, svarer Hans Petter Øvrevik.
Han er sjef for selskapets flytende havvind-satsing.
– Bør drifte oljerigger med vindenergi
– Slik vi ser det bør et pilotprosjekt i Norge basere seg på tekniske konsepter som har brede anvendelsesområder globalt, fortsetter Øvrevik.
Aker Solutions mener at for å ta et steg lengre enn det som er gjort for pilotprosjekter for flytende vind andre steder, bør et prosjektet ha som mål å omfatte minst ett av følgende nyvinninger:
Offshore vind til å drifte olje- og gassinstallasjoner.
Ti eller flere enheter for å vise evne til å gjøre flytende vindprosjekter i større skala.
Fordelen med flytende havvind er at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land.
Her er vinden sterkere, faren for belastning fra krappe bølger er mindre, man slipper visuell forurensning tett på land og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Det er imidlertid fortsatt en problem at flytende havvind er mye dyrere enn bunnfast.
Skal bidra til å kutte kostnader
Aker Solutions er overbevist om at de er riktig selskap for å bidra til å kutte kostnader.
– Vi har vist evne til å kutte kostnader ganske mye innen service til olje- og gassindustrien. Det skal vi også bidra med innen havvind, hvor trenden nå er at vindmøllene blir stadig større, sier Øvrevik.
Han påpeker at industrien nå er inne i startfasen med å teste ut ulike havvind-løsninger, med Statoils pilotpark utenfor Skottland som den første. Statoil har vist interesse for enda større flytende havvind-prosjekter i nær fremtid.
– Vi ser veldig klare trender i markedet, hvor offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktige med andre energiformer, også uten subsidier. Flytende havvind ligger lengre bak, men vi ønsker å ta en ledende rolle i utviklingen.
Norwegian Energy Partners har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene.
I 2016 dro norske redere inn over fire millioner kroner fra havvind.
– Du ser det ligger skip ved kaiene her, så vi har aktivitet. Det er bra.
Olav Anders Stople, administrerende direktør i GMC Maritime, står på hjørnekontoret i brakkebygningen på Buøy i Stavanger og ser ut over verftsområdet, som ligger vegg i vegg med Rosenberg. Dokkene hans har vært fulle siden før jul.
Fakta
GMC Maritime
Familiebedrift om leverer servicetjenester til skip, rigger og plattformer
Etablert i 1973
Hovedkontor på Buøy i Stavanger
Knapt 200 fast ansatte
Gunnar Magne Christensen og sønnen Gunnar Magne Christensen jr. eier 85 prosent
GMC har også eiendomsselsapet GMC Eiendom
– Det er veldig positivt, sier Stople.
Krise
Han kan puste relativt rolig nå, etter at bedriften har lagt bak seg noen svært tøffe år.
Fra 2014 til 2016 forsvant over halvparten av inntektene, fra drøyt 800 millioner kroner til 400 millioner. De samme årene bokførte selskapet et samlet underskudd på 100 millioner kroner før skatt.
– En kan vel si at de to årene var en katastrofe. Høsten 2015 var det full stopp, sier Stople.
– 2015 var et begredelig år vi helst vil glemme
Men i fjor lysnet det. Omsetningen økte med drøyt 50 prosent til 614 millioner kroner. Og på bunnlinjen ble det et lite overskudd på knappe syv millioner kroner.
– Etter så dårlige år var det helt essensielt å gå i pluss. Det betyr noe for hele organisasjonen og motivasjonen til alle som jobber her. Og resultatforbedringen viser jo at det er gjort en formidabel jobb.
Stople vedgår imidlertid at overskuddet er marginalt. Dagens kontrakter gir ikke høy inntjening.
– Det er enormt tøff konkurranse og mange om beinet. Det er nok den nye normalen.
Det er skip i dokkene på GMC-verftet på Buøy i Stavanger. Foto: Pål Christensen
Venter nedgang
– Hvordan ser det ut framover?
– Vi ser noe økt aktivitet og flere forespørsler i de fleste av våre segmenter. Men det viktige riggmarkedet er fortsatt vanskelig.
For selv om 2017 ble en solid opptur, er det fortsatt for tidlig å sette endelig strek over de dårlige tidene.
– 2018 blir tøffere enn fjoråret. Vi har budsjettert med at inntektene vil falle til 520 millioner kroner, men tror vi skal gå med overskudd, sier Stople.
GMC slår sammen alle datterselskapene
Han viser til at bedriftens posisjon i næringskjeden gjør at den er i andre og tredje ledd etter at kontrakter er delt ut og nye prosjekter satt i gang.
– Dermed tar det litt tid før vi for alvor merker effekten av høyere aktivitet. Vi håper og tror det vil snu for alvor neste år.
På toppen før krisen hadde GMC om lag 300 fast ansatte medarbeidere. Nå er en tredjedel borte og antallet har akkurat bikket under 200. Stople tror ikke det blir behov for ytterligere nedbemanninger.
– Nei, det ser heldigvis ut for at bunnen er nådd der, slike prosesser er enormt krevende. Faktisk blir det heller noen nyansettelser framover, sier Stople.
Gunnar Magne Christensen jr. Arkivfoto: Ola Myrset
Hodet over vannet
Gunnar Magne Christensen jr. eier 85 prosent av GMC Maritime sammen med sin far, som var en av grunnleggerne.
– Det var svært viktig å få hodet over vannet igjen og vise overfor banker, ansatte, kunder og leverandører at vi tjener penger. Samtidig tror jeg det blir krevende en stund til. Vi var ikke de første som ble rammet av krisen, og vi er heller ikke de første som merker oppturen for fullt, sier Christensen.
Han har tidligere vært både toppsjef og styreleder, men har nå gitt fra seg begge rollene. I dag er han ordinært styremedlem, i tillegg til at han leder morselskapet og et stort eiendomsprosjekt på Kalhammeren.
– Jeg hadde en veldig aktiv rolle gjennom den verste krisen. Det var krevende og gjorde at jeg ikke kunne bruke like mye tid som ønsket på eiendomssatsingen. Men jeg kommer aldri til å bli han som bare viser seg på styremøter noen ganger i året. I en familiebedrift må man være til stede, sier Christensen.
GMC Maritime nøkkeltall
Infogram
