– Dette er et fantastisk felt, sier Margareth Øvrum, direktør for prosjekter og teknologi i Statoil til Aftenposten.
Stortinget godkjente i 2015 utbyggingen på 124,6 milliarder. På kapitalmarkedsdagen i London sist uke slapp Statoil nyheten om at prisen blir 88 milliarder, en kostnadsreduksjon på 30 prosent.
De kan også forvente seg et stort overskudd fra og med år 2022.
Fredag var oljeprisen på 64,27 dollar fatet, og dollarkursen på 7,9 kroner. Med slike tall vil Johan Sverdrup gå med 9,6 millioner kroner i overskudd – hver time – når oljefeltet når topproduksjon på 660.000 fat olje i døgnet.
Det skjer en tid etter at fase 2 starter i 2022.
Ifølge tall fra Norges sjømatråd og norsk eksportindustri skaper norske råstoffer cirka 21.000 arbeidsplasser i EU. Nær halvparten av disse kommer fra sjømat, skriver Klassekampen.
Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er fornøyd med utviklingen innen videreforedlingen innenlands, der det blant annet produseres lakseburgere og sushibiter, men administrerende direktør Geir Ove Ystmark ønsker seg mer.
– Hadde foredlingen av norsk laks som nå skjer i EU blitt gjort her hjemme, ville vi hatt minst 10.000 nye arbeidsplasser over hele landet, sier han og tilføyer at dette blant annet ville vært ingeniørjobber.
Importtollen er 2 prosent på ubehandlet fisk, og 20 prosent på røkt fisk. Sjømat Norge og Norges Fiskarlag mener regjeringen må være mer aktive overfor EU for å redusere eksportbarrierene.
– Regjeringen må til Brussel og spørre hvilken pris EU setter for en frihandelsavtale, sier Geir Ove Ystmark til avisen.
Han synes også at eksporten av bearbeidet sjømat bør økes til de land vi har frihandelsavtale med, blant dem Tyrkia, Canada og Sør-Korea.
Det bergenske teknologiselskapet Tero Marine har signert kontrakt med Solstad Farstad om å levere sitt produkt TM Master software til 150 av rederiets skip.
– Dette er den største enkeltleveransen i vår 32-årige historie, og setter en ny standard for oss, sier administrerende direktør, Jarle Holmelid, i Tero Marine.
Software-programmet er laget for å overvåke, planlegge og evaluere driften av skip, og Solstad Farstad ønsker primært å bruke løsningen for kontroll med vedlikehol av, og innkjøp til, sine skip, ifølge en pressemelding.
– Vi har vært gjennom en svært omfattende evaluering av ulike systemer og leverandører, og konkludert at Tero Marine har den beste løsningen for vedlikehold, innkjøp og IT, sier COO i Solstad Farstad, Tor Inge Dale.
De to selskapene startet nylig et pilotprosjekt på åtte skip, som skal ferdigstilles før sommeren. Etter dette starter installasjonen av TM Master på resten av flåten.
EU jobber for å knytte kraftmarkedene i Europa tettere sammen. I mars skal Stortinget ta stilling til om Norge skal bli med i EUs energibyrå ACER.
– Medlemskap i ACER betyr ikke under noen omstendighet at man gir slipp på suverene beslutninger knyttet til den nasjonale energimiksen, verken for EU eller for EØS, sier EU-kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen.
Hvert enkelt land bestemmer selv hvordan den nasjonale energimiksen skal se ut, fastslår hun.
– Dette påvirkes ikke av ACER.
De siste ukene har diskusjonen gått høyt om norsk deltakelse i det europeiske energibyrået.
Den norske behandlingen av saken kommer hele sju år etter at EU sjøsatte ACER. I dag er EU allerede godt i gang med diskusjonene om en reform som vil gi byrået større makt.
Byrået inngår i en større energiunion som Norge lenge har nølt med å tre inn i.
EUs overordnede idé er at energimarkedene i Europa skal kobles tettere sammen. Det skal føre til mindre sløseri, slik at det blir lettere for europeiske land å kutte utslippene av klimagasser.
I tillegg skal EU bli mindre avhengig av å importere olje og gass fra andre land.
Under den årlige “Offshore Support Journal Conference” i London, vant Maersk Master hedersprisen “Årets fartøy”.
Ankerhåndteringsfartøyet er bygget på Kleven verft etter en enorm bestilling fra den danske rederigiganten høsten 2014.
Fartøyet ble overlevert til Maersk Supply Service i fjor, og er verftets byggnummer 382. Det var det første i en serie på seks ankerhåndteringsfartøy som skipsbyggerne på Møre hadde under bygging, med opsjon på ytterligere fire til.
Tøffe tider har etterpå sendt flere av Maersks fartøy i opplagsbøyene. Høsten 2015 ble det kjent at danskene ikke helt uventet stopper på seks nybygg, og året etter annonserte Maersk Supply at 400 ansatte sies opp og inntil 20 eldre skip selges.
Dekkmaskiner for 800 mill
Som et plaster på såret kan Maersk og Kleven glede seg over den ærefulle prisen.
Det 95 meter lange ankerhandteringsfartøyet er av SALT 200-AHTS-design fra Salt Ship Design. Fartøyet er bygd for ankerhåndtering på store dyp.
De seks fartøyene bestilt av Maersk ble levert fra Klevenverftene mellom fjerde kvartal 2016 og tredje kvartal 2017.
En rekke lokale bedrifter har levert utstyr til skipene. Blant annet har Rolls-Royce levert dekksmaskiner for 800 millioner kroner.
Gjør seg klar for australsk farvann
Maersk Master er utstyrt for å huse et mannskap på 52, og dekksarealet er på 838 kvadratmeter.
– Siden skipet ble med i flåten har den jobbet med avvikling i Nordsjøen til tauing og fortøyning i Det indiske hav, sa direktøren Claus Bachmann i sin takketale i London.
– I mars skal hun begynne en langtidskontrakt sammen med søsterskipet Maersk Mariner, hvor hun skal jobbe for Quadrant Energy i australsk farvann.
Accenture inngikk torsdag en treåring rammeavtale med Statoil, der konsulentselskapet skal få fortgang i Statoils digitaliseringssatsing.
I en melding skriver Accenture: “Etter avtalevilkårene skal Accenture jobbe tett med Statoil for å hjelpe selskapet med å virkeliggjøre ambisjonene om å implementere deres nyetablerte digitale veikart”.
Det betyr i praksis at Accenture vil bruke deres nyutviklede Applied Itelligence-praksis for å gi Statoil bistand innen datavitenskap, prosessautomatisering, kunstig intelligens og kognitiv databehandling.
Les også: Statoil avviser at digital satsing betyr færre jobber
“Dette innebærer å ta i bruk sentrale basisteknologier og tjenester, blant annet avansert dataanalyse så vel som robotisering, fjernstyringsløsninger og digitale arbeidsprosesser”, heter det i meldingen.
Statoils digitale veikart innebærer at det skal investeres mellom 1 og 2 milliarder kroner i digital teknologi fram mot 2020. Det skal føre til bedre drift og lavere kostnader, ifølge selskapet.
– Vi ser fram til å bistå Statoil på digitaliseringsferden og legge til rette for sikker og mer effektiv drift og forbedret beslutningstaking, sier Gunnar Presthus i Accentures.
Accenture vil levere tjenester til Statoils driftssteder i særlig Norge og Nord-Amerika.
Aker Solutions har blitt tildelt en kontrakt med Petrobras for vedlikehold og modifisering på tre plattformer i Brasil.
Kontrakten skal vare over fire år og har en samlet verdi på rundt 800 millioner kroner. I tillegg inkluderer kontrakten en opsjon på ett år til.
Leveringen fra Aker Solutions dekker renovering, reparasjoner og oppgradering på de flytende produksjons- og lagringsenhetene på feltene Barracuda, Caratinga og Albacora i Campos-bassenget.
Alt går bedre for Statoil. Dermed drypper det også på aksjonærene.
Onsdag ble det kjent at Statoil øker utbyttet med 1 cent per aksje hvert kvartal. Det utgjør totalt like over 1 milliard kroner årlig.
– Bakgrunnen er at vi har sterk vekst i kontantstrømmen. Framover blir den enda bedre, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge.
Varige forbedringer
Årsaken til at selskapet nå har mer penger tilgjengelig, er kombinasjonen av høyere oljepris og betydelige kostnadskutt de siste årene.
– Vi ser på mange av forbedringene som varige. Da er det grunnlag for å gi noe tilbake til aksjonærene. Det er hyggelig, sier Hegge.
Les også: Nå leverer Statoil lønnsomhet som i 2013, men til langt lavere oljepris, sier Statoil-sjefen.
– Hvordan skal dere unngå en ny kostnadsspiral?
– Vi jobber hele tiden med å bli bedre. Det handler blant annet om automatisering og digitalisering, samt enklere og standardiserte løsninger. Samtidig er det viktig å opprettholde en kultur for å holde igjen og være nøkterne, sier Hegge.
Konsernsjef Eldar Sætre er ikke redd for at utbyttet økes for tidlig.
– Det har stått stille en god stund nå, og vi ser at vi har gjort mange forbedringer i denne fasen. Derfor mener vi selskapet er mer bærekraftig og at det er godt grunnlag for å øke utbyttet, sier Sætre.
Flere letebrønner
Bjørn Asle Teige er tillitsvalgt for YS i Statoil. Han tok tidlig til orde for å kutte utbyttet da pilene begynte å peke nedover.
For to år siden innførte Statoil et toårig program der investorene kunne få utbyttet utbetalt i aksjer istedenfor kontanter. Ordningen sparer selskapet for om lag 22 milliarder kroner totalt, men avsluttes nå som planlagt.
Les også: Et renn av gode nyheter for oljebransjen
Teige mener det er greit at utbyttet nå økes.
– Selskapet har litt mer penger tilgjengelig. Da er det greit med en såpass beskjeden økning, sier Teige.
Han er fornøyd med at Statoil også øker de totale investeringene – fra om lag 74 milliarder kroner (med dagens kurs) i fjor til 86,3 milliarder kroner i år.
– Jeg er spesielt glad for at antallet letebrønner globalt økes fra 28 til 40. Nye funn er helt avgjørende for å sikre aktiviteten utover neste tiår, sier Teige.
FOTO: JARLE AASLAND
Vil ha lønnsøkning
Samtidig håper han økt økonomisk handlingsrom også vil komme de ansatte til gode.
– Vi gleder oss til lønnsoppgjøret. Når det går så bra, håper jeg det drypper litt på de ansatte, sier Teige.
Hans Jakob Hegge kan ikke love noe.
– Det er litt for tidlig å si noe om. Vi har samarbeidet godt med de tillitsvalgte om forbedringene som er gjennomført, men må komme tilbake til lønnsoppgjøret senere, sier finansdirektøren.
Oljeanalytiker Brendan Warn mener det for øyeblikket er lite negativt å peke på med det Statoil leverer. FOTO: JON INGEMUNDSEN
– Norsk sokkel tilbake for fullt
Oljeanalytiker Brendan Warn i BMO Capital Markets følger Statoil tett fra London. Han er imponert over det selskapet leverer.
– Det er én ting å si noe, men en annen å gjennomføre det. Statoil leverer som lovet. Det er egentlig ikke noe negativt å se nå, mener Warn.
Han trekker spesielt fram at selskapet har kuttet den gjennomsnittlige balanseprisen til 21 dollar per fat – en reduksjon på drøyt 20 prosent fra i fjor.
– Det viser at Norge er tilbake for fullt i den internasjonale konkurransen. Tidligere ble norsk sokkel forbundet med høye kostnader – slik er det ikke nå, sier Warn.
Også han peker på at utfordringen nå blir å holde kostnadene nede med høyere oljepris.
– Men det har jeg tro på at selskapet vil klare, sier Warn, som mener utbytteøkningen er et tegn på at Statoil er trygge på framtidig lønnsomhet.
