Havyard skal levere en ny brønnbåt til Norsk Fisketransport, melder selskapet torsdag.
I tillegg får Fosnavåg-rederiet opsjon på enda en brønnbåt. Den har de frist til sommeren 2019 med å benytte seg av.
Ønsker 100 prosent lik båt
Dette blir søsterskip nummer fire og fem til allerede eksisterende «Havtrans», «Namsos», og «Steigen» hos Norsk Fisketransport (NFT).
– Vi er storfornøyd med «Steigen» som i juni i fjor ble feiret med en folkefest av en båtdåp i Steigen, sier administrerende direktør i NFT, Oddleif Wigdahl, i en melding.
Kontrakten blir Havyards 147. bygg, og er identisk med deres bygg nummer 127 – nemlig «Steigen».
Fem forretningsområder er med
Selskapet opplyser at alle de fem forretningsområdene i Havyard Group er med i leveransen:
Fish Handling (MMC First Process) skal levere alt av fiskehåndteringssystemet om bord.
Power & Control (Norwegian Electric Systems og Norwegian Control Systems) skal levere alt fra bro til propell.
Ship design & Solutions står for designet.
Shipbuilding Technology skal utruste skipet sammen med Production & Services.
Mener de har unik fordel
Administrerende direktør i Havyard Group, Geir Johan Bakke, sier i meldingen at denne samhandlingen på tvers av forretningsområdet i konsernet, gir dem en fordel som ingen andre leverandører har.
– Brønnbåtbygging er komplisert, og vi hadde en del tekniske utfordringer da vi bygde Namsos for NFT, men som igjen resulterte i et godt levert Steigen, sier Bakke.
– At NFT ønsker en 100 prosent lik brønnbåt som søsterskipet Steigen sier veldig mye om hvor bra resultatet ble.
Pressekonferansen holdes på Clarion Hotel Flesland i Bergen. Den kan du se her fra klokken 13.30.
13 personer mistet livet da helikopteret av typen Airbus H225 Super Puma styrtet på øyen Turøy i Fjell kommune utenfor Bergen.
Dagen var 29. april 2016, og helikopteret var på vei fra Gullfaks B-plattformen til helikopterbasen på Flesland.
Tidspunkt for tidspunkt: Dette skjedde da helikopteret styrtet
Noen minutter før landing mistet helikopteret rotoren.
Havarikommisjonen har allerede konkludert at helikopterstyrten på Turøy skyldtes et tretthetsbrudd i et tannhjul i hovedgirkassen. Men først i dag gir de et offentlig svar på hvordan ulykken kunne skje.
Turøy-ulykken:
Fredag 29. april 2016 løsnet plutselig hovedrotoren fra et helikopter som var på vei fra plattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn Flesland. Helikopteret falt ned på en holme øst for Turøy. Alle de 13 personene om bord omkom.
I den foreløpige rapporten som Havarikommisjonen presenterte ett år etter ulykken, avdekket de den direkte årsaken til ulykken. Undersøkelsen har avdekket at ulykken var et resultat av en utmattingssprekk i ett av de åtte andre-trinns planetgirene i hovedgirboksen.
De avdekket også at ulykken hadde klare likhetstrekk med en ulykke med et Airbus AS 332 L2-helikopter utenfor kysten av Skottland i 2009.
Ulykkeshelikopteret på Turøy var av typen Airbus Helicopters EC 225 LP operert av CHC Helikopter Service AS. Flygingen var normal frem til rotoren løsnet, ifølge den foreløpige granskingsrapporten som kom 28. april i fjor.
Torsdag 5. juli leverer Havarikommisjonen den endelige rapporten etter ulykken.
Den endelige rapporten fra kommisjonen legges fram i Bergen torsdag ettermiddag.
Uenigheten dreier seg ifølge Teknisk Ukeblad om detaljene i hvordan sprekken fikk vokse til å være et brudd som igjen førte til girbokshavari og at hovedrotoren løsnet.
Airbus ønsker ikke å kommentere saken før rapporten er offentliggjort, men etter det bransjebladet kjenner til, var det så sent som onsdag interne drøftinger om hvorvidt selskapet skal fremme en form for dissens.
Tolv menn og en kvinne omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland 29. april 2016. Helikopteret var på vei fra oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da det styrtet.
Rapporten var planlagt offentliggjort på toårsdagen for ulykken, men dette ble utsatt fordi mange kommentarer og innsigelser medførte en ny høring med frist i juni, skriver Teknisk Ukeblad.
Torsdag morgen legger rederiet Stolt-Nielsen frem resultater for andre kvartal 2018. Selskapet kan notere høyere inntekter, men et svakere driftsresultat.
Selskapet melder om et resultat etter skatt på 9,5 millioner dollar, mot 12,7 millioner dollar i andre kvartal 2017.
41 millioner dollar mer enn ventet
Omsetningen endte på 541 millioner dollar i kvartalet, mot 501 millioner dollar året før.
Driftsresultatet beløp seg til 48,5 millioner dollar, en nedgang fra 51,6 millioner dollar i andre kvartal i fjor.
På forhånd var det ventet et driftsresultat på 47 millioner dollar og en omsetning på 500 millioner dollar i andre kvartal, ifølge estimater innhentet av SME Direkt/TDN Finans. Det skriver Hegnar.
Nedskrivinger på grunn av svakt marked
Stolt-Nielsen opplyser at kvartalsresultatet inkluderte en nedskriving på 11,8 millioner dollar i to skip. Ifølge selskapet gjenspeiler dette de svake markedsforholdene.
Ser man første halvår under ett, er resultatet noe bedre, skriver E24.
Inntektene endte på 1,05 milliarder dollar, mot 976,5 millioner dollar i samme periode i 2017.
Fem minutter etter at helikopteret styrtet ved Turøy 29. april 2016, fikk Statens havarikommisjon den første meldingen om ulykken.
Knappe seks timer seinere var det første teamet på åstedet. Det var starten på en over to år lang gransking som avsluttes i dag.
Havarikommisjonen har allerede konkludert med at helikopterstyrten skyldtes et tretthetsbrudd i et tannhjul i hovedgirkassen. Men først nå kan de gi et svar på hvordan ulykken kunne skje.
– Vi har et godt bilde av hvordan skadene i hovedgirboksen har oppstått. Vi vet også hvorfor de ikke ble oppdaget. Dette er beskrevet i den endelige rapporten, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen ved Statens havarikommisjon.
Tidslinje: Dette skjedde da helikopteret styrtet
MISTET ROTOREN: Rotoren på helikopteret løsnet før helikopteret styrtet. Årsaken var at et tannhjul i girkassen brakk. FOTO: RUNE NIELSEN
Usynlige sprekker
13 personer mistet livet da helikopteret av typen Airbus H225 Super Puma styrtet. Det var på vei fra Gullfaks B-plattformen til helikopterbasen på Flesland.
Noen minutter før landing mistet helikopteret rotoren.
I den foreløpige rapporten som Havarikommisjonen leverte ett år etter ulykken, skrev de at sprekkdannelsene som til slutt førte til at tannhjulet brakk, hadde startet i en ørliten skade i overflaten på tannhjulet.
De fant også ut at sprekkene hadde utviklet seg usynlig under overflaten av tannhjulet. Dette ble pekt på som årsaken til at helikopterets varslingssystemer ikke oppdaget feilen.
ENDELIG RAPPORT: – Vi har et godt bilde av hvordan skadene i hovedgirboksen har oppstått. Vi vet også hvorfor de ikke ble oppdaget, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen ved Statens havarikommisjon. FOTO: RUUD, VIDAR / NTB SCANPIX
Den andre ulykken
I tillegg til å fortsette å etterforske skadene på tannhjulet, har Havarikommisjonen brukt det siste året på å se nærmere på en helikopterulykke i Nordsjøen fra syv år tidligere.
16 mennesker mistet livet da et Airbus-helikopter av liknende type styrtet i havet utenfor Skottland 1. april 2009.
Ulykken hadde flere likhetstrekk med Turøy-styrten. Også den gangen mistet helikopteret rotoren. Årsaken: et tretthetsbrudd i hovedgirboksen.
Havarikommisjonen har blant annet undersøkt hvordan sikkerhetsrådene som ble gitt av den britiske havarikommisjonen etter denne ulykken ble fulgt opp i ettertid.
Bildet øverst i saken viser de omkomne i Turøy-ulykken: Øverste rad (fra v.): Lyder Martin Telle, Michele Vimercati, Espen Samuelsen, Ole Magnar Kvamme, Kjetil Wathne, Arild Fossedal og Behnam Ahmadi. Nederste: Tommas Helland, Olav Bastiansen, Silje Ye Rim Veivåg Krogsæther, Odd Geir Turøy, Otto Mikal Vasstveit og Iain Stuart. FOTO: NTB Scanpix
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Fakta
Ulstein Group
Morselskap i et konsern bestående av flere maritime selskaper. Konsernet spesialiserer seg på skipsdesign, maritime løsninger, skipsbygging og shipping.
Familieeid selskap, etablert på Sunnmøre i 1917.
Har om lag 600 ansattte i seks land, med hovedkontor i Ulsteinvik.
Hadde i 2016 et driftsresultat (EBIT) på minus 247 214 kroner. Årsresultatet samme år endte på minus 468 604.
Kilde: Ulstein.com
Ulstein Verft har sikret seg kontrakten for å bygge en 149,9 meter lang og 31 meter bred kabellegger for franske Nexans Subsea Operations.
Ifølge Nett.no ble kontrakten først gitt til det kroatiske Uljanik, men økonomiske problemer for verftet gjorde at arbeidet aldri kom i gang.
Da begynte Nexans å se seg om etter andre verft, og nå har valget falt på Ulstein i Møre og Romsdal.
Skipet skal være ferdig i 3. kvartal 2020, ifølge de opprinnelige planene. Dermed haster det for Ulstein Verft å komme i gang.
I en melding fra Ulstein sier konsersjef Gunvor Ulstein i Ulstein Group at dette blir deres nye flaggskip. Fartøyet har blitt beskrevet som verdens mest avanserte kabellegger.
10.000 tonn kabel
Det vil bli utstyrt for både å legge strøm- og fiberoptiske kabler, skøyte og reparere kabler, og grave ned kabler. Skipet er designet av Skipteknisk i Ålesund, mens bygge- og monteringsarbeidet har gått til Ulstein.
Slik blir kabelleggeren seendes ut. Illustrasjon: Skipsteknisk/Nexans
Skipet får en svingskive med kapasitet på 10.000 tonn med kabel. På toppen kommer en fiberoptisk kapasitet på 450 tonn.
Dødvekten blir på 17.000 tonn, og skipet skal kunne innkvartere 90 personer.
Flere muligheter for norske selskap
Om bord er det mye spesialutstyr som nå kan gå til norske selskap. Blant annet skal skipet kunne legge kabler på mer enn 2000 meters dypde.
Nett.no har tidligere skrevet om at Ulstein hentet inn 300 friske millioner blant annet for å ha tilstrekkelig finansiering til nye prosjekter, slik som Nexans-prosjektet.
Det franske selskapet har fått flere viktige kontrakter den siste tiden. Tirsdag ble det klart at Nexans skal levere 27 kilometer med kontrollkabler for kraft, fiberoptikk og hydraulikk når Troll-feltet skal utvides for 7,8 milliarder kroner.
Økningen i volum er på 10 prosent, mens verdiøkningen er på 1,8 milliarder kroner, tilsvarende 4 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
– Selv om verdiene i størst grad drives av lakseeksporten, ser vi også tidenes beste halvår for både torsk, sei og hyse, sier analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd.
Hovedårsaken til verdiveksten for laks er økt etterspørsel i EU.
– Vi ser tydelig økning i konsum av fersk laks i markeder som Frankrike, Storbritannia og Italia. Redusert egentilførsel av laks i EU og sterk euro og britiske pund har også bidratt positivt, sier Aandahl.
I juni eksporterte Norge 180.000 tonn sjømat til en verdi av 7,9 milliarder kroner. Volumet falt med 9 prosent, mens verdiveksten var på 274 millioner kroner, tilsvarende 4 prosent, sammenlignet med juni i fjor.
I en melding natt til lørdag opplyste riggselskapet Fred. Olsen Energy at de ikke fikk betalingsutsettelse av kreditorene, og at de nå tar konsekvensene av dette ved å stanse utbetalinger av renter og avdrag til sine finansielle kreditorer umiddelbart.
I samme melding går det frem at en langsiktig løsning på de finansielle problemene vil kreve ny egenkapital, justeringer i bank- og obligasjonslån, og muligens nedskrivning av gjeld.
Obligasjonsgjeld på 964 millioner
Ifølge DN er det en obligasjonsgjeld på 118 millioner dollar, tilsvarende 964 millioner kroner som selskapet sliter med å finne penger til. Dette forfaller i januar neste år,
Selskapet har hatt kniven på strupen i lengre tid.
Lørdag ble det klart at Fred. Olsen ble nektet videre betalingsutsettelse på lånene sine, og selskapet meldte at deres finansielle betingelser ville bli testet 20. juli.
Fortsetter som normalt
Mandag ettermiddag ble selskapet satt under observasjon av Oslo Børs.
Selskapet vil likevel fortsette virksomheten sin som normalt, og har forsikret leverandører og handelskreditorer om at de vil få sin betaling som vanlig.
Ifølge E24 hadde Fred. Olsen en kontantbeholdning på 375 millioner kroner i utgangen av første kvartal. 11. juli kommer resultatene for andre kvartal.
Særlig har subsea-leverandørene blitt sjokkert i møte med oljegiganten. På Sysla live i juni sa både TechnipFMC og Aker Solutions at de nye kravene var som å få en bøtte kaldt vann i hodet.
Les også: Bruker milliarder på Norges største olje- og gassfelt
– Disse nye kravene som indikerte at vi skulle kutte veldig drastisk på hva et juletre, manifold og template skulle koste, var tøffe. Veldig tøffe, fortalte Senior visepresident, Liv-Runi Syvertsen.
Les også: Equinor deler ut kontrakter for 750 millioner kroner
Direktør for prosjektutvikling i Equinor, Torger Rød, sier at disse kravene er en av hovedårsakene til at Troll-utbyggingen nå er blitt 2,2 milliarder billigere enn da planen ble lansert i 2016.
Leverandører og ansatte i Equinor var tilstede da oljekjempen presenterte planene for Troll fase 3. Foto: Ørjan Deiz
– Kinderegg-effekt
– Å forenkle designet og redusere dimensjonene på subsea-installasjonene har vært veldig viktig. Kort fortalt har vi kuttet 20.000 kilo med stål, noe som står for store deler av kostnadsreduksjonen, sier han.
– Dette skaper en kinderegg-effekt hvor man kan bruke lettere båter for frakte installasjonene, og dermed går prisen enda lengre ned, legger Rød til.
Etter noen runder bestemte Equinor seg for å utvide troll ved å bygge to nye subsea-templates, og åtte brønner med tilbakeføring til Troll-feltet. Dette er også med på å forklare hvorfor utbyggingen ble “billig”.
Den viktigste grunnen
Ifølge Equinor er prosjektet trolig det mest lønnsomme i selskapets historie. Feltet får en balansepris (break even) på under 10 dollar fatet.
– Norne-feltet som startet opp i 1997 hadde en balansepris på 6 dollar per fat, men da var oljeprisen 16 dollar fatet, og volumet kun en fjerdedel av Troll-feltet, sier Rød.
Den aller viktigste grunnen til rekordlønnsomheten er imidlertid ikke kostnadskutt.
– Jeg må jo innrømme at den aller viktigste grunnen er det enorme reservoaret på Troll-feltet. Det har vært det mest produktive feltet på norsk sokkel de siste fem årene og fremdeles er under halvparten av ressursene tatt ut, sier Rød.
Nå trenger Equinor flere folk
Mandag formiddag leverte Equinor utbyggingsplanen (PUD) for prosjektet ved kontoret i Bergen. Her jobber om lag 3000 mennesker for oljegiganten, som siden 2014 har hatt flere nedbemanningsperioder.
Nå har situasjonen snudd, og med Troll-prosjektet er de ansatte sikrere enn på lenge.
Det slår Gunnar Nakken fast, som har tittelen Områdedirektør for Drift Vest i Equinor.
– Vi er i en periode hvor vi trenger både mer kapasitet og kompetanse. Troll-utbyggingen vil gi jobbsikkerhet for våre ansatte i Bergen i overskuelig fremtid, sier han.
Utbyggingen skal bidra til å forlenge levetiden på Troll-feltet til utover 2050, og Equinor går nå inn i en periode hvor de trenger både mer kompetanse og flere ansatte, ifølge områdedirektøren.
– I tillegg til økt aktivitet vil vi de neste ti årene måtte etterfylle en rekke stillinger, siden mange vil komme til å pensjonere seg i denne perioden, sier Nakken.
[mc4wp_form id=”3015167″]
Få også med deg:
Equinor bruker milliarder på Norges største olje- og gassfelt. Utviklingen realiserer 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter.
Equinor signerer i dag kontrakter innenfor marine installasjoner og undervannsutstyr for totalt rundt 750 millioner kroner.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp. – Jeg tror vi allerede fra starten vil være på utkikk etter gode avtaler og muligheter for vekst, sier Kristin F. Kragseth.
Vard melder i dag om enda en kontrakt på et cruiseskip for Hapaq-Lloyd. Dette er den tredje bestillingen fra det tyske cruiserederiet siden 2016.
Bakkafrosts slaktevolum var betydelig lavere i andre kvartal 2018 enn i andre kvartal 2017. (iLaks)
Odfjell SE har cashet inn 232 millioner dollar på salg av tre tankterminaler. Analytikere mener en del av summen må sendes videre til eierne. (Finansavisen)
Tørrlastrederiet Wilson i Bergen har rykket opp i klassen for børsvinnere. En kursoppgang 38,6 prosent den siste uken og 13 prosent mandag kan tyde på at noen ønsker å kjøpe seg opp for å ta en posisjon i rederiet. (Finansavisen)
Tore Torvund mener situasjonen for REC Silicon er kritisk og sier selskapet gjør alt de kan for å kutte kostnader. – Ingenting er utelukket, sier konsernsjefen. (Finansavisen)
Equinor signerer i dag kontrakter innenfor marine installasjoner og undervannsutstyr for totalt rundt 750 millioner kroner.
Det melder selskapet mandag morgen.
Kontraktene kommer i forbindelse med at Equinor mandag leverer plan for utbygging av Troll fase 3.
I denne omgang er det selskapene Allseas, Nexans og Deep Ocean som får kontrakter, som til sammen beløper seg på om lag 750 millioner.
Tidligere i år har dette partnerskapet tildelt kontrakter for undervannsutstyr og bygging av en ny prosessmodul på Troll A plattformen til Aker Solutions.
Til sammen forventer Equinor å investere 7,8 milliarder kroner på utbyggingen av Troll. Planen for utbygging (PUD) leveres mandag formiddag.
