Kategoriarkiv: Rapport

Rekordinntekter for oljeselskapet DNO

Torsdag morgen la oljeselskapet DNO fram tallene for 2018. De viser et rekordresultat. Nettoresultatet er på 354 millioner dollar, mens driftsinntektene var 829 millioner dollar. Les også: Helge Hammer vurderer å etablere nytt oljeselskap etter DNO-striden I norske kroner tilsvarer dette henholdsvis et resultat på vel 3 milliarder kroner og driftsinntekter på litt over 7 milliarder kroner. Produksjonen i 2018 lå på 117.600 oljeekvivalenter per dag. Opp fra en gjennomsnittproduksjon på 113.500 fat i 2017. I januar 2019 oppnådde selskapet for øvrig et gjennomsnitt på 128.000 fat. DNO holder på å bygge seg opp på norsk sokkel, noe det nylige oppkjøpet av Faroe Petroleum er en bekreftelse på. Men selskapet er også til stede med aktivitet utenlands, hvor Kurdistan er området det satses mest på, i tillegg til Jemen. Les også: Dette må du vite om striden mellom Faroe og DNO Her er selskapet i gang med en såkalt hurtigutbygging av Peshkabir-feltet og planlegger videre boreprogrammer i Kurdistan, blant dem 14 brønner i Tawke-feltet. Les også: Flere Jemen-problemer for oljeselskapet DNO Boring av fem brønner planlegges i Norge dette året. I 2019 ser selskapet for seg å øke investeringsnivået med 40 prosent til 420 millioner dollar som tilsvarer 3,5 milliarder kroner.

Ser tydelige tegn på bedring i rigg-markedet

Offshore-investeringene er fortsatt økende, samtidig har skiferolje-sektoren logistiske utfordringer som senker veksten, skriver skipsmeglerselskapet Lorentzen & Stemcoco i sin månedlige offshore-rapport. Dette fører til at gapet mellom offshore- og skiferinvesteringene blir større. Les også: Forventer subsea-kontrakter for 58 milliarder i høst Ifølge Lorentzen & Stemcoco, som siterer Rystad Energy, kommer økningen som følge av 50 prosent flere offshore-prosjekter i 2017, og veksten har fortsatt inn i 2018. Tydelig tegn på bedring SSB melder om en økning i offshore-investeringer i Norge på 16 prosent fra 17 milliarder dollar i år, til 20 milliarder dollar neste år. «Denne veksten vil få globale virkninger, og vi ser dagrater for borerigger bli bedre, ikke bare for for områder med vanskelige forhold, men også for mer vennlige områder», skriver selskapet. Les også: Borr Drilling blir verdens største jackup-operatør Lorentzen og Stemcoco mener Transoceans kjøp av Ocean Rig er et tydelig tegn på bedring. De peker på at Ocean Rig er eksponert ikke bare mot Nordsjøen, men også i Brasil og vest-Afrika. Utnyttelsesgraden vil gå opp Noen som har ståltro på at markedet vil bedre seg er Borr Drilling, som tidligere i uken annonserte at de skal aktivere fire rigger uten kontrakt. Ifølge nyhetsbyrået Reuters har rigg-selskapet anskaffet 29 høyt spesifiserte rigger til en rekordlav pris gjennom oljekrisen fra 2014 til 2017. Siden årsstart har Borr sett en økning i henvendelser og aktivitet på 50 prosent, og dette er noe av grunnen til at riggene aktiveres, skriver selskapet. Les også: Borr Drilling setter i stand fire rigger «Dette indikerer at utnyttelsesgraden og forbedringer i ratene er nært forestående», skriver selskapet.

DNV GL-rapport: Klimamålene blir ikke oppfylt

Årets energianalyse fra DNV GL som utgis i London mandag, beskriver en omfattende omlegging av energibehovet- og produksjonen de neste par tiårene, skriver Aftenposten. Men selv om store endringer i både produksjon og forbruk vil skje raskere enn tidligere analyser har vist, vil ikke endringene komme fort nok til at Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 2 grader blir oppfylt, fastslås det i rapporten. Ifølge DNV GL styrer verden mot en oppvarming på 2,6 grader. Ifølge analysen vil verdens totale energibehov falle etter 2030, i 2050 vil halvparten av all energi være fornybar, etterspørselen etter kull har allerede begynt å falle og etterspørselen etter olje vil falle etter 2023. Rapporten peker også på at etterspørselen etter naturgass vil falle fra 2036, men at naturgass vil være største energikilde i 2050 – og sannsynligvis enda lenger fram i tid. Samtidig vil halvparten av energien som brukes, komme fra fornybare kilder som vannkraft, sol, bio og vind i 2050. Da vil sol og vind stå dekke 12 og 16 prosent av energibruken i verden.

DNV GL-rapport: Klimamålene blir ikke oppfylt

Årets energianalyse fra DNV GL som utgis i London mandag, beskriver en omfattende omlegging av energibehovet- og produksjonen de neste par tiårene, skriver Aftenposten. Men selv om store endringer i både produksjon og forbruk vil skje raskere enn tidligere analyser har vist, vil ikke endringene komme fort nok til at Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 2 grader blir oppfylt, fastslås det i rapporten. Ifølge DNV GL styrer verden mot en oppvarming på 2,6 grader. Ifølge analysen vil verdens totale energibehov falle etter 2030, i 2050 vil halvparten av all energi være fornybar, etterspørselen etter kull har allerede begynt å falle og etterspørselen etter olje vil falle etter 2023. Rapporten peker også på at etterspørselen etter naturgass vil falle fra 2036, men at naturgass vil være største energikilde i 2050 – og sannsynligvis enda lenger fram i tid. Samtidig vil halvparten av energien som brukes, komme fra fornybare kilder som vannkraft, sol, bio og vind i 2050. Da vil sol og vind stå dekke 12 og 16 prosent av energibruken i verden.

Forventer subsea-kontrakter for 58 milliarder i høst

I den månedlige offshore-rapporten til skipsmeglerselskapet Lorentzen & Stemcoco kommer det frem at det globalt er godkjent 45 nye offshore-prosjekter, så langt i 2018. Selskapet siterer Rystad Energy. Subsea tie-backs stikker seg ut som det mest foretrukne prosjektformen i 2018. Tilsammen har det blitt godkjent subsea tie-back-prosjekter for 26 milliarder dollar til nå i år – omtrent 218 milliarder norske kroner. I tillegg forventer analytikerne at kontrakter for ytterligere 7 milliarder dollar skal deles ut i løpet av resten av året. Totalt beregner selskapet at det vil bli disponert 92 milliarder dollar – omtrent 774 milliarder kroner – offshore i løpet av året. Tilbudsside-bekymringer Lorentzen & Stemcoco skriver også at bekymringer for at et krympende tilbud av olje overgår bekymringer for handelskrig og medførdende lavere BNP – noe som kan gi en svakere etterspørsel etter olje. – Disse tilbudsside-bekymringene er tydelig mer i fokus enn noe reduksjon i etterspørsels-siden som følge av handelsfriksjon, skriver Lorentzen & Stemcoco. Ifølge analytikerne i selskapet synker den Iranske oljeeksporten raskere enn ventet. Ved hjelp av å spore oljetankere er det beregnet en omtrentlig nedgang i oljeeksport fra Iran på mellom 0,5 og 0,6 millioner fat per dag. Forsiktig oppgang i oljeproduksjon I USA synker oljelagrene, og produksjonen har vært svakere enn ventet de første to ukene av august. Produksjonen tok seg imidlertid opp i siste halvdel av måneden, og landets produksjon ligger nå på 11 millioner fat olje per dag, skriver Lorentzen & Stemcoco. Oljeeksporten fra OPEC viser en svak oppgang i august, fra 32,2 millioner fat olje per dag til 32,4 millioner fat per dag i slutten av måneden. Saudi Arabia var predikert til å stå for en økning på 0,1 millioner fat per dag. Onsdag ettermiddag kommer det meldinger fra OPEC som mener at etterspørselen etter olje komme til å overstige 100 millioner fat per dag, det skriver E24.

Forventer subsea-kontrakter for 58 milliarder i høst

I den månedlige offshore-rapporten til skipsmeglerselskapet Lorentzen & Stemcoco kommer det frem at det globalt er godkjent 45 nye offshore-prosjekter, så langt i 2018. Selskapet siterer Rystad Energy. Subsea tie-backs stikker seg ut som det mest foretrukne prosjektformen i 2018. Tilsammen har det blitt godkjent subsea tie-back-prosjekter for 26 milliarder dollar til nå i år – omtrent 218 milliarder norske kroner. I tillegg forventer analytikerne at kontrakter for ytterligere 7 milliarder dollar skal deles ut i løpet av resten av året. Totalt beregner selskapet at det vil bli disponert 92 milliarder dollar – omtrent 774 milliarder kroner – offshore i løpet av året. Tilbudsside-bekymringer Lorentzen & Stemcoco skriver også at bekymringer for at et krympende tilbud av olje overgår bekymringer for handelskrig og medførdende lavere BNP – noe som kan gi en svakere etterspørsel etter olje. – Disse tilbudsside-bekymringene er tydelig mer i fokus enn noe reduksjon i etterspørsels-siden som følge av handelsfriksjon, skriver Lorentzen & Stemcoco. Ifølge analytikerne i selskapet synker den Iranske oljeeksporten raskere enn ventet. Ved hjelp av å spore oljetankere er det beregnet en omtrentlig nedgang i oljeeksport fra Iran på mellom 0,5 og 0,6 millioner fat per dag. Forsiktig oppgang i oljeproduksjon I USA synker oljelagrene, og produksjonen har vært svakere enn ventet de første to ukene av august. Produksjonen tok seg imidlertid opp i siste halvdel av måneden, og landets produksjon ligger nå på 11 millioner fat olje per dag, skriver Lorentzen & Stemcoco. Oljeeksporten fra OPEC viser en svak oppgang i august, fra 32,2 millioner fat olje per dag til 32,4 millioner fat per dag i slutten av måneden. Saudi Arabia var predikert til å stå for en økning på 0,1 millioner fat per dag. Onsdag ettermiddag kommer det meldinger fra OPEC som mener at etterspørselen etter olje komme til å overstige 100 millioner fat per dag, det skriver E24.

Sterk oppsving for nynotert tørrbulkselskap

Tørrbulkrederiet Star Bulk ble notert på Oslo Børs i juli i år, og la frem rapport for andre kvartal natt til onsdag. Den viser en bunnlinje på 10,7 milliarder dollar, noe som er en god stigning fra underskuddet på 10,2 millioner dollar i samme kvartal i 2017. Inntektene steg med over 50 mill. Det justerte driftsresultatet (EBITDA) endte opp på 53 millioner dollar – en økning fra 25,7 millioner dollar i samme kvartal i fjor. Star Bulk hadde en inntekt på 132 millioner dollar i andre kvartal, som utgjør en stigning på 50 millioner dollar. I rapporten skriver administrerende direktør Petros Pappas at styret er fornøyd med å kunne levere det tredje lønnsomme kvartalet på rad, og at de er fornøyde med å ha fått Arne Blystad inn i styret. Kjøpte flåten til Songa Bulk Han kom inn i styret da Star Bulk ble notert på børsen, samtidig som selskapet kjøpte flåten til Blystad-eide Songa Bulk. Ifølge Seatrade-Maritime var avtalen verdt 327,95 millioner dollar, noe som er i nærheten av 2,6 milliarder norske kroner.

TU: Airbus uenig med kommisjonen om Turøy-rapport

Den endelige rapporten fra kommisjonen legges fram i Bergen torsdag ettermiddag. Uenigheten dreier seg ifølge Teknisk Ukeblad om detaljene i hvordan sprekken fikk vokse til å være et brudd som igjen førte til girbokshavari og at hovedrotoren løsnet. Airbus ønsker ikke å kommentere saken før rapporten er offentliggjort, men etter det bransjebladet kjenner til, var det så sent som onsdag interne drøftinger om hvorvidt selskapet skal fremme en form for dissens. Tolv menn og en kvinne omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland 29. april 2016. Helikopteret var på vei fra oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da det styrtet. Rapporten var planlagt offentliggjort på toårsdagen for ulykken, men dette ble utsatt fordi mange kommentarer og innsigelser medførte en ny høring med frist i juni, skriver Teknisk Ukeblad.

Oljedirektoratet: «40 Johan Castberg-felt igjen å finne»

– Av ressursene OD forventer er igjen, ligger rundt 53 prosent i felt og funn, mens 47 prosent ikke er funnet ennå, sier letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet (OD). Også i år slår direktoratet fast at det er mer igjen å finne, og at det fortsatt lønner seg å lete. Ifølge direktoratets siste rapport, som kommer årlig, har det vist seg å være lønnsomt å lete i alle havområder på norsk sokkel i løpet av de siste ti årene. De peker på at selv svært små funn kan bli lønnsom, gitt at de kobles til eksisterende infrastruktur. Estimatet er at det finnes 4000 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter i uoppdagede ressurser. Det tilsvarer nesten 40 Johan Castberg-felt. Godt over halvparten er antatt å ligge i Barentshavet. – Tallene forteller oss at mulighetene på norsk sokkel er store og kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår, sier Stordal i en melding. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } Men for at oljeproduksjonen skal holde samme nivå etter midten av 2020-tallet, må man gjør nye og større funn, skriver OD i rapporten. Mange steder i verden finnes det mineraler med sjeldne jordarter på havbunnen, og det er en begynnende kommersiell interesse for å utnytte disse ressursene, ifølge OD. På norsk sokkel finnes det havbunnsmineraler i de dype delene av Norskehavet. Sommeren 2018 skal OD sette i gang egne undersøkelser for å få mer kunnskap om disse mineralene: – Dette kan bli et nytt kapittel i historien om Norges havressurser, uttaler letedirekøren i meldingen. Få også med deg: Familieselskapet Havila, med hovedeier Per Sævik i spissen, har vært på randen av konkurs i flere år. Nå leverer selskapet milliardoverskudd og sitt beste resultat noensinne. Norleds Cuba-rute ligger på is etter at Donald Trump ble president i USA. Nysnø Klimainvesteringer AS blir det offisielle navnet på det nye fornybarfondet som ledes av Siri M. Kalvig. Auksjonen av nye laksetillatelser er nå fullført. 14 oppdrettsselskaper har kjøpt nye laksetillatelser for til sammen 2,9 milliarder kroner. Ti eksperter oppfordrer til kutt i norsk oljeeksport. Microsoft bygger «hemmelig datasenter» i Stavanger-området. Equinor blir storkunde og har inngått milliardavtale med it-giganten som nå ser ut til å havne i Green Mountain. Torstein Hagen har skapt noe så sjeldent som en norsk merkevare i USA. Nå omsetter Viking Cruises for 25 milliarder kroner, og ordreboken for nybygg er større enn John Fredriksens. (Finansavisen) Oljeselskapene har tilpasset kostnadene til en oljepris på 30 dollar per fat. Nå er oljeprisen på 75 dollar fatet og det vil slå ut i høyere oljeinvesteringer, påpeker Danske Bank Markets. (DN) Oljeekspert Amrita Sen tror fredagens Opec-møte vil bli preget av store motsetninger. Et Opec-møte som ender i stor uenighet, kan sende oljeprisen ned i 60 dollar fatet, advarer hun. (DN) I fjordarmen Cromarty Firth på Skottlands østkyst forsvinner noen rigger fra opplag. Det drar seg opp til fest igjen i riggmarkedet. (DN)

EØS-eksport økte med 30 milliarder på ett år

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske fylker eksporterte varer til land som omfattes av EØS-avtalen, til en verdi av over 230 milliarder kroner i 2017. Det var en økning fra omkring 200 milliarder året før. Størst vekst hadde Hordaland fylke, som kunne notere en økning på 6 prosentpoeng i EØS-eksporten fra 2016 til 2017. Også Oslo økte EØS-eksporten, med 4 prosentpoeng, mens både Østfold, Aust-Agder og Sogn og Fjordane økte med 3 prosentpoeng. Størst tilbakegang hadde Oppland og Buskerud. Eksporten til EØS-land falt med 4 prosentpoeng i begge fylker. – Ikke tulle Rundt tre firedeler av Norges eksport går til EØS-området. Det er primært olje, gass og sjømat som sendes fra Norge til Europa, men også sektorer som metaller, jern og stål og organiske kjemiske produkter utgjør en betydelig del av eksporten, ifølge SSB. Det er Høyre som har bestilt eksporttallene, og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) advarer sterkt mot å skape usikkerhet rundt EØS-avtalen. – Å ikke tulle til EØS-avtalen er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser og verdiskapning, sier han til NTB. Statsråden sier avtalen har stor støtte i befolkningen og er viktig for distriktene: – Ti- og kanskje hundretusener av norske arbeidsplasser hviler på at vi har tilgang til EUs indre marked. Under angrep Derfor kaller næringsministeren regjeringspartner Frps krav om å reforhandle EØS-avtalen «en veldig dårlig idé». – Det første det ville gjøre, er å skape en grunnleggende usikkerhet, konstaterer han og minner om at Frps standpunkt ikke er regjeringens politikk. Røe Isaksen mener en reforhandling ikke ville gjøre det lettere for Norge å få gjennomslag i EU for for eksempel tiltak for å hindre trygdeeksport, en viktig sak for Frp. Sp, SV og Rødt vil alle si opp EØS-avtalen, men Røe Isaksen har også en høne å plukke med Arbeiderpartiet. – Ap har sagt at de skal si nei til EUs fjerde jernbanepakke. Problemet er at EU da kan suspendere relevante deler av EØS-avtalen, sier han, og fortsetter: – Vi vet at det ville komme en reaksjon fra EU, men ikke hvilken. Alt dette skaper usikkerhet rundt en avtale som norsk næringsliv og norske arbeidsplasser er ekstremt avhengig av. – Skremsel Klassisk skremselspropaganda fra Høyre, mener Aps stortingsrepresentant Sverre Myrli. – Å beskylde Ap for å skape usikkerhet om EØS-avtalen faller på sin egen urimelighet. Vi er imot EUs fjerde jernbanepakke fordi vi er imot politikken om at all jernbanetrafikk skal konkurranseutsettes, sier han til NTB. Myrli minner om at samferdselsministeren har sagt at det kan bli aktuelt å si nei til de nye reglene om liberalisering av såkalt kabotasjekjøring i EUs mobilitetspakke. – Mener Høyre da at samferdselsministeren skaper usikkerhet om EØS-avtalen? spør han. Myrli understreker at Ap er klare forsvarere av EØS-avtalen, men at partiet også må si nei når noe ikke er forenlig med Aps politikk. – Står bak avtale Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) er glad for at Norges handel med Europa vokser og sier hans parti «står bak» EØS-avtalen. – Selv om EØS-avtalen har tjent vår økonomi godt, er det flere svakheter med avtalen. Frp ønsker strengere regler for trygdeeksport, mulighet til permanent grensekontroll og strengere kontroll på EØS-midlene som utbetales fra Norge, sier han til NTB. Bjørnstad viser for øvrig til uttalelser fra tidligere EØS-minister Frank Bakke-Jensen (H) om at Frps krav kan innfris uten reforhandling av avtalen: – Om vi kaller det reforhandling eller forhandling innenfor dagens avtale er revnende likegyldig for oss, så lenge det skjer noe på disse områdene. Det bør regjeringen prioritere.