På produksjonsavdelingen hos Clampon i Bergen er rekken med arbeidspulter bare halvfylt av arbeidere. Før oljenedturen var det full aktivitet i lokalene.
– Fjoråret var veldig ugreit. Både 2016 og 2017 var vonde år for oss. Vi har tapt penger så det hyler, forteller sjef Dag Aldal.
Regnskapet for 2017 er ennå ikke klart, men han anslår at de går ti millioner i underskudd.
– Mens mange andre fikk smellen tidligere, har det vært et etterslep innen subsea som gjør at vi fikk det i 2016 og 2017, sier Aldal.
Les også: – Vi levde på bommen. Å være fattig kan være bra.
Omsetningen hos bedriften som lager ultralyd-teknologi til oljebransjen har gått ned fra rundt 200 millioner i 2014 til rundt 99-100 millioner i fjor.
– Det har ikke blitt satt igang subseaprosjekter, og vi har ikke fått kontrakter, forteller Clampon-sjefen.
Fakta
ClampOn
Ble startet i 1994 av Dag Aldal og Geir Instanes
Bergensbedrift med 67 ansatte
Produserer ultralyd-teknologi til oljebransjen
Har gått fra et driftsresultat på rundt 21 millioner i 2014 til et underskudd på rundt 20 millioner i 2016.
Også i 2017 gikk selskapet med millionunderskudd.
Tårer og sinne
På det meste var de over 100 ansatte. Nå har 40 mistet jobben. Av disse ble halvparten nedbemannet i fjor.
Reaksjonene har ifølge Aldal vært alt fra tårer til sinne, men han påpeker at de prøver å holde motet oppe.
– Jeg synes folk har vært forståelsesfulle. Det ikke har vært krisestemning, men oppgitthet? Det har det vært, sier han.
Som leder for en bedrift i en slik periode går man mange runder med seg selv, forteller han.
– Det er steike vanskelig å gjøre alt riktig. Man ser jo av og til at man ikke har vært så presis som man skulle ønske.
– Det har ikke vært kjekt å se gode folk gå ut døren, men alternativet er å ikke ta grep, og da går man dukken, understreker han.
Martin Solberg (35) er avdelingsleder på produksjonsavdelingen i Clampon. Foto: Sigrid Haaland
Mer jobb på de gjenværende
På en av pultene i produksjonsavdelingen sitter avdelingsleder Martin Solberg (35). Han var selv med i nedbemanningsprosessene.
– Det er ikke det kjekkeste jeg har gjort i livet, sier han.
Han har opplevd den siste tiden som både interessant og krevende.
– Når folk har gått, har det blitt flere arbeidsoppgaver på de som er igjen, og det har vært mye å gjøre i perioder, forteller han.
Les også: – Jeg er ikke Steve Jobs, og bedriften vår er ikke Apple
Lærlingen Adrian Meland (19) har vært i Clampon i tre og et halvt år. Han forteller at fra et lærlingsynspunkt har det blitt mer ansvar og flere utfordringer som følge av nedbemanningene.
– Så det har jo vært bra. Men det er leit å se hyggelige kolleger gå, sier 19-åringen.
Adrian Meland er lærling i Clampon. Foto: Sigrid Haaland
Større optimisme
Nå håper de at ting skal snu. Aldal sier at det kommer mange subseaprosjekter, og at de får flere forespørsler.
– Jeg tror bestemt at vi skal få sorte tall i år, sier han.
Bedriften har i tillegg gått nøye gjennom alle prosesser for å produsere mer effektivt.
– For eksempel har har vi gått vekk fra overtid. Før satt det folk hver dag og jobbet overtid, nå skjer det nesten ikke, sier han.
Les også: ClampOn vinner DnB NORs Bedriftspris
Fremdeles er flere av de ansatte enten i permisjon eller i oppsigelsestiden sin.
– Jeg håper at vi kan hente inn igjen noen av de som er i permisjon, sier Aldal.
Hans inntrykk er at det er større optimisme i bransjen nå.
– Det er flere som smiler nå enn det var bare for tre-fire måneder siden. Men siden vi fikk nedturen sent, er vi også blant de siste som opplever oppturen, sier han.
– Vi skal ikke bare bygge et datasenter, vil skal bygge et av de beste i verden, sier Njaal R. Soleng.
Han sitter på et kontor på Midtun i Bergen, tydelig engasjert. Ved siden av han sitter Per Espen Edvardsen, minst like oppglødd.
De to er henholdsvis markedssjef og daglig leder i REGN Datacenters, som de startet sammen med teknisk sjef Roy-Christian Natland og operasjonssjef Gunnar Økland sommeren 2016. De fire har bakgrunn fra både olje- og gass og teknologisektoren.
Da det ble annonsert at «Fornybar AS», det nye investeringsselskapet som skal bidra til reduserte klimagassutslipp, skulle startes, ble de enige om å satse på et høysikkert grønt datasenter i Hordaland.
På bordet foran oss ligger en illustrasjon av et datasenter på 24.000 kvadratmeter plassert i Børdalen i Samnanger. Størrelsen tilsvarer IKEA-bygget i Åsane i Bergen.
Fakta
REGN Datacenters
Ble startet i 2016 av fire gründere
Planlegger å bygge et høysikkert, grønt datasenter i Børdalen i Samnanger
Datasenteret skal i første omgang bli 24.000 kvadratmeter stort, og ha en kapasitet på 50 megawatt
Det har potensiale til å bli bygget ut til 96.000 kvadratmeter. da vil kapasiteten være 300 megawatt
Prislapp: én milliard norske kroner.
Les også: Dette datasenteret skal forsynes med strøm fra blant annet fire vannkraftverk og en vindmøllepark
Gründerne vil ikke si hvor mye av denne finansieringen som er på plass, men kan fortelle at Innovasjon Norge har gitt positive signaler med tanke på finansiering, det samme har banker de har vært i kontakt med. Og nylig landet de sin første kunde.
– Det er en stor kunde fra USA, forteller Soleng.
– Flere banker også på døren nå, skyter Edvardsen inn.
I tillegg har de sikret en bindende avtale for eiendommen som skal brukes. Det eneste som gjenstår før de kan sette spaden i jorden, er et endelig ja fra Fylkesmannen.
Store karbonutslipp
Illustrasjon av datasenteret i Samnanger. Foto: REGN Datacenters
Store bedrifter, som for eksempel banker, trenger stor plass til sine servere. Datasenterindustrien er svært energikrevende, og mange steder i verden brukes kullkraft som energikilde til denne strømmen.
– Dataindustrien i verden er ikke grønn. De totale karbonutslippene til dataindustrien er like stor som hele flyindustrien, sier Edvardsen.
I Norge kommer strøm i all hovedsak fra vannkraft. Datasenteret i Børdalen skal få strøm fra den lokale kraftstasjonen. I regionen er det overskudd på kraft. På denne måten kan man redusere linjetap, fordi mye av energien ville forsvunnet dersom strømmen ble eksportert over store avstander. Datasenteret vil også kunne tilby billigere strøm til kundene.
Gründerne mener at deres datasenter vil ha høyere sikkerhet enn datasentre som er plassert i kundenes egne lokaler.
– Dette er fordi datasenteret blant annet vil ha flere uavhengige strømkilder som sikrer oppetid, samt flere uavhengige fibertilførsler, sier Soleng.
De trekker fram knutepunktet på strøm i Samnanger som blant de beste i Norge, og at det derfor vil være mindre sannsynlig med svikt i strømforsyningen.
Streng adgangskontroll
I tillegg er det streng adgangskontroll på senteret. For det er ikke bare nedetid som er et skrekkscenario for kundene. At noen kommer seg fysisk inn i senteret og får tilgang til for eksempel personlige opplysninger som ligger på serverne, kan få store konsekvenser. Ikke bare vil et selskap risikere en ripe i lakken omdømmemessig – man risikerer straffeansvar om man bryter personopplysningsloven.
De fire gründerne i REGN Datacenters, Njaal R. Soleng, Roy-Christian Natland, Per Espen Edvardsen og Gunnar Økland. Foto: Sigrid Haaland
– Da kan du ikke la datasenteret ditt stå usikret. Mange gjør det i dag. Vi var på et seminar i fjor, der var det tilløp til panikk, fordi folk ikke var klar over sikkerhetsrisikoen, sier Soleng.
Rundt 100 nye arbeidsplasser
Edvardsen forteller at forholdene for å etablere store datasentre ligger godt til rette i Norge, fordi klimaet er kaldt. Mye strøm går med til å kjøle ned serverne. Han trekker også frem at de politiske og geografiske forholdene her er stabile.
Går alt etter planen, starter byggingen av datasenteret andre eller tredje kvartal i år. Da håper gründerne at første byggetrinn er klart i 2020.
De estimerer at rundt 100 personer skal jobbe ved datasenteret, deriblant datateknikere, vakter, renholdsarbeidere og kantinepersonell.
– I tillegg kommer de indirekte arbeidsplassene, som for eksempel elektrikere og entreprenører som leies inn, sier Edvardsen.
– Responsen fra de lokale er god
Ordfører i Samnanger kommune, Knut Harald Frøland, er svært entusiastisk for datasenteret.
– Det er veldig spennende planer. Responsen både i kommunestyret og blant samningene har vært veldig god. Stedet datasenteret skal plasseres har allerede en stor trafostasjon og mange kraftmaster som står stygt i landskapet. Jeg har ikke hørt én stemme som sier at dette ikke er en god plass, sier han.
Han forteller at de har et overskudd på kraft i sin region, og at Børdalen ligger ideelt plassert med tanke på kompetansemiljøer og flyplass. Frøland påpeker at en inngrepen i naturen alltid vil få konsekvenser, men han synes dette tilfellet kan forsvares.
– Det renner en elv i området som skal tas vare på, men den vil, ut fra den kunnskapen jeg sitter med nå, ikke bli påvirket av datasenteret, sier ordføreren.
Datasenteret i planlagt å ligge i Børdalen i Samnanger. Foto: REGN Datacenters
– Klimavennlig industriutvikling
Han forteller at mange arbeidsplasser har forsvunnet fra Samnanger de siste 20-30 årene, og at flere arbeidsplasser og økt aktivitet er kjærkomment.
– Dette er en mulighet til klimavennlig industriutvikling i Norge i en skala som vi kanskje ikke har sett på mange år, sier han.
Ordføreren sier at den nye fiberkabalen som er planlagt mellom Storbritannia og Vestlandet er et godt prosjekt.
– Det geniale med et datasenter er at det kan plasseres hvor som helst i verden, fordi kontakten med omverdenen går gjennom fiberkabel, sier Frøland.
Forhandler med flere aktører
I november åpnet Lefdal Mine datalagring i en gammel gruve. Datasenteret skal forsynes med strøm fra blant annet fire vannkraftverk og en vindmøllepark i området.
En rapport fra Menon konkluderer med at etablering av nye datasentre i Norge kan skape flere hundre arbeidsplasser og store verdier. Ifølge NTB forhandler Statkraft nå med flere aktører om å bygge store datasentre i Norge. Blant aktørene er selskaper fra USA, melder Reuters.
Forhandlingene ble satt i gang etter en endring i den norske skatteloven i år, som gjør at datasentre er unntatt fra eiendomsskatt. Dette gjøres for å kunne konkurrere med våre naboer i Norden som allerede har tiltrukket seg store firmaer som Apple, Facebook og Googles eierselskap Alphabet.
– Konkurransen er tøff, men vi har et godt tilbud. Norge er nå et bra sted å etablere firmaer som driver med avansert datateknologi, sier Statkraft-direktør Christian Rynning-Tønnesen til nyhetsbyrået.
Han sier selskapet jobber hardt for å få kontraktene signert, uten at han kan si når det vil skje.
Hornsea Project One er verdens største offshore vindpark. Kontrakten er tildelt av verdens største utbygger av vindkraft til havs, Energy Wind Power, som tidligere heter DONG Energy Wind Power.
Tysværselskapet Imenco Corrosion Technology skal beskytte vindmøllene mot rust. De fikk sin første leveranse for slikt arbeid i 2016, og har fått kontrakter på tilsvarende løsninger for totalt åtte europeiske
vindparker lokalisert i Tyskland, Belgia og Storbritannia.
– Korrosjonsbeskyttelse i offshore vind er etter hvert blitt et meget viktig markedsområde for oss. Kontrakten med Ørsted ble tildelt helt på tampen av 2017 og kom på toppen av en rekke kontrakter innen havvind i 2017, sier administrerende direktør Geir-Egil Østebøvik.
Les også: Dong Energy skal bygge verdens største havvindpark
Dagens nyhetsbrev
Som følge av oljenedturen har mange i bransjen gjennomført omfattende kostnadskutt. Denne uken la Konkraft fram sine anbefalinger for bransjen, der det blir anbefalt ytterligere kutt i årene som kommer.
Rederiforbundets leder Harald Solberg advarer mot å presse ratene.
– Hvis det blir press fra innkjøperne mot leverandørene, har vi behov for å si fra om at der er det ikke mer å hente, sier han til Dagens Næringsliv.
Solberg mener at ratene allerede er presset hardt nok, og viser til at mange skip ligger i opplag.
– Vi har nå kommet ned på et nivå som gjør oss bekymret for at ytterligere kutt vil være helt kritisk for kompetanse, kapasitet og evne til å ta del i ny vekst, sier han til avisen.
For tiden ligger 143 skip i opplag, ifølge Opplagsregisteret. I fjor sa Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes til Sysla at de aller fleste båtene kommer aldri ut av opplagsbøyene igjen.
Eirik Jacobsen i DNV GL fortalte i fjor sommer at den kritiske grensen for opplag går ved ett år.
Få også med deg:
Akva group har fått kontrakt med Arctic Sea Farm, og skal levere fôrflåte til Island.
I begynnelsen av august starter slaktebåten Norwegian Gannet opp sin virksomhet. – Båten kan ta ut 1.000 tonn per tur, forteller rederisjef i Hav Line gruppen, Carl-Erik Arnesen, til ilaks.
Nå lengter mannskapet på Norges nye «råskinn» etter å komme i is. Om bord i polarskipet Kronprins Haakon er det nedtelling for endelig å kunne håndtere skipet selv.
Tross strenge handelssanksjoner mot Nord-Korea har seks kinesiske skip levert varer til havner i landet, hevder amerikansk FN-delegasjon ifølge Wall Street Journal. (Shippingwatch)
Wärtsilä, Kongsberg Gruppen, Siemens og ABB kan være mulige kjøpere av Rolls-Royce Marine. Ingen vil bekrefte at de er interessert. (Finansavisen) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
AKVA group skal levere en fôrflåte til Arctic Sea Farm til bruk i en ny lokalitet i Dyrafjordür i Westfjorden på Island, ifølge en pressemelding.
– Vi er i oppstartsfasen på havbasert oppdrett og er glade for å ha knyttet til oss en solid, kompetent og tung utstyrsleverandør, sier administrerende direktør i Arcit Sea Far, Stein Ove Tveiten.
Flåten skal settes i drift tidlig i høst.
– Island er et spennende marked med god fart. Her ser vi store muligheter for videre vekst, sier regionssjef for Sør-Norge og nordiske land i AKVA Group, Stig Martin Bø.
Les også: Akva Group åpner to kontorer i Iran
Akva group er representert av Egersund Island hf på Island sammen med Egersund Net og Egersund Trading.
Selskapet planlegger også å etablere en egen servicestasjon i landet.
– Akva Groups kompetanse og tilstedeværelse på Island var viktige årsaker til valg av leverandør. Akva group skilte seg også ut ved å tilby en grundig opplæringspakke, sier Tveiten.
Kontrakten omfatter også en opsjon på en til tilsvarende flåte med samme utstyrspakke. Om opsjonen blir innfridd, vil den andre flåten bli satt i drift på en ny lokalitet i Patreksfjordür i 2019.
– Næringen har for høyt svinn. Det er forferdelig høyt, utbrøt statssekretær Roy Angelvik (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet på Aqkva-konferansen i Bergen torsdag, skriver Bergens Tidende.
Havbrukskonferansen som gjennom en årrekke er blitt avholdt på Stord, ble i år av kapasitetsgrunner flyttet til Bergen. Med nesten 600 påmeldt er Aqkva blitt landets allerede største konferanse for oppdrettsnæringen.
Les også: Slår fast at lakselus og rømt fisk er de største miljøproblemene
Tall fra Fiskeridirektoratet viser at hele 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016. Det gir et svinn på rundt 20 prosent, og det har ikke blitt lavere det siste året.
Ikke minst er det bruk av hardhendte avlusningsmetoder som gjør at så mye laks ikke overlever tiden i oppdrettsmerdene.
– Det er dyrt
Spesielt det siste året er det meldt om høye dødelighetstall ved bruk av såkalt Thermolicer, når laksen pumpes om bord i brønnbåter og avluses med varmt vann, og deretter sendes tilbake i merdene.
Les også: Lerøy får bot etter at 25.000 oppdrettslaks døde
Statssekretæren selv hadde ingen formening om hvorfor så mye laks dør i merdene, men mente næringen selv må ta problemene på største alvor.
– Lakselus, sykdom og svinn koster penger. Det er dyrt. Den beste økonomien er forebygging og fiskevelferd, sa Anglevik.
Færre rapporterte rømninger
Den hyggelige nyheten fra Fiskeridirektoratet torsdag var at tallet på registrerte rømninger fra oppdrettsanleggene nå er på vei ned.
Det er oppdretteren selv som skal rapportere rømming. I fjor ble 9964 rømte laks registrert. Tallet for 2016 var 127.876 rømte laks.
Verre var det med kveiteoppdrett, der hele 50.000 oppdrettsfisk med en gjennomsnittsvekt på halvannen kilo rømte fra et anlegg på Bømlo i fjor.
Avdelingsdirektør Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet var glad for nedgangen, men påpekte at antall «rømningsepisoder» fremdeles var høy.
– Det kan bety at oppdretterne er blitt flinkere til å rapportere også episoder der det har vært mistanke om rømming, påpekte han.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Dagens nyhetsbrev
Den ferske konsernsjefen i DEA, Maria Moræus Hanssen, forteller i dag at selskapet står klar med 20 milliarder kroner som skal investeres i Norge fram mot 2021.
Hun trekker fram at flere internasjonale oljeselskaper, som Exxon Mobil og BP, har solgt seg ut eller ned på norsk sokkel de siste årene, og mener derfor at satsingen er spesielt interessant.
– Nå får vi jo nærmest et nytt selskap som blir en stor aktør, og som kan investere mer og ta på seg større oppgaver. Det må jo være en fordel både for partnere og norske myndigheter, sier hun.
Nylig ble det kjent at DEA skal slå seg sammen med den tyske konkurrenten Wintershall. Fusjonen skal etter planen sluttføres i løpet av 2018. Wintershall skal også satse investere 20 milliarder kroner i Norge de neste fire årene, med mandat fra morselskapet, den tyske kjemigiganten BASF.
– Vi har full støtte til å opprettholde et høyt aktivitetsnivå. En sterk og solid eier gir oss mulighet til å fortsette investeringene og tenke langsiktig. Nå blir det min oppgave å sørge for at vi lever opp til den tilliten vi har fått, sa Wintershall-sjef Hugo Dijkgraaf til Sysla i november.
Milliardene skal blant annet investeres i prosjekter som er under utvikling, som Maria, Skarfjell og Aasta Hansteen, samt videreutvikling av Brage-feltet, som Wintershall overtok operatørskapet for fra Statoil i 2014.
Få også med deg:
Monica Førland og Eli Marie Sundt ble sagt opp fra jobben i Aker Solutions under oljekrisen. Nå er de tilbake. Aker Solutions skal ansette opp mot 100 ingeniører i Stavanger, etter å ha nedbemannet flere tusen under oljenedturen.
Nyutnevnt klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) tilbakeviser at utlysningen av 103 nye leteområder bryter med regjeringsplattformen eller Venstres politikk.
Shearwater GeoServices får stor seismikkontrakt med Total og Eni, og skal samle inn oljedata utenfor Myanmar.
Deep Sea Mooring har fått i oppdrag av OMV å fortøye og forankre Oddfjell-riggen Deepsea Bergen, som ligger på norsk kontinentalsokkel.
Med klarsignal fra Petroleumstilsynet vil Statoil etter planen starte boring i februar på Lille Prinsen i lisens 167 med Deepsea Bergen. (Petro)
En langvarig test av Alta-funnet i vår kan avgjøre om Lundin klarer å realisere Barentshav-utbyggingen tross en rekke leteskuffelser i området rundt. (DN)
Norges og Venstres nye klima- og miljøminister Ola Elvestuen lover fortsatt oljeproduksjon og mer nullutslippsteknologi som statsråd. (DN)
Lundin Petroluem tar store tap. Selskapet har meddelt at lønnsomheten i fjerde kvartal 2017 vil være påvirket av visse letekostnader, tap fra eiendelssalg samt negative valutaeffekter. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Elvestuen sier til NRK at han ikke er enig i at regjeringens utlysning av 103 nye leteområder dagen etter at den nye regjeringsplattformen ble lagt fram på Jeløya, bryter med Venstres mål om verne sårbare områder fra oljevirksomhet.
– Politikken er enkel: Vi skal holde oss unna de sårbare områdene, vi skal redusere utslippene under produksjon og det må selvfølgelig være en lønnsomhet, sier Elvestuen.
Klima- og miljøministeren er klar på at det også i årene framover vil holdes nye konsesjonsrunder. Det er alle de tre partiene i regjeringen enige om.
Mandag, dagen etter at de blågrønne ble enige om å danne regjering, sendte olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) den nye konsesjonsrunden, TFO 2018, ut på høring. TFO står for Tildeling i forhåndsdefinerte områder og er en del av de årlige lisensrundene om blokker i allerede åpnede og såkalt modne områder. Men som i fjor skal TFO-området utvides, i år med 103 nye blokker, 47 i Norskehavet og 56 i Barentshavet.
I tillegg pågår det som kalles 24. konsesjonsrunde, der helt nye leteområder blir åpnet opp.
Les også: Disse vil ha leteblokker i 24. konsesjonsrunde
Utlysningen vakte sterke reaksjoner i miljøbevegelsen og hos opposisjonspartiet SV. Elvestuen sier utlysningen ikke er i strid med den ferske regjeringserklæringen.
– Regjeringserklæringen sikrer Lofoten, Vesterålen og Senja, som har vært en kamp. Den sikrer Jan Mayen, den sikrer at vi ikke skal innenfor iskanten, den sikrer Mørefeltene og den sikrer de sårbare du ikke skal inn i, sier Elvestuen.
Monica Førland jobber som planlegger for prosjekter Aker Solutions gjør for Aker BP. Der har hun jobbet i 2 1/2 måneder nå, men det er også en jobb hun har hatt tidligere.
Da hun mistet jobben i 2014, hadde hun jobbet for selskapet i seks år.
– Jeg pleier å beskrive det som en skilsmisse du må gjennom mens du fremdeles er forelsket. Det å bli rammet av nedbemanning er opprørende, forteller hun til Aftenbladet.
Men selv om hun var kastet på dør tidligere, ville hun likevel tilbake.
– Da de ringte og ville ha meg tilbake, var jeg ikke vanskelig å be, sier Førland, med et stort smil.
Les også: Aker Solutions skal ansette opp mot 100 ingeniører i Stavanger
Tiden utenfor oljebransjen tilbrakte hun først som ansatt i konsulentselskapet Metier, og deretter som assistent og lærervikar på skole.
– Jeg tenkte på å bli lærer da jeg var yngre, men jeg innså at det var det å være planlegger her som er min hylle i livet. Så jeg levde i håpet om at jeg engang skulle få komme tilbake hit, sier Førland.
Les også: Opptil 270 må gå i Aker Solutions
Les også: Inntil 70 ansatte mister jobben hos Aker Solutions på Ågotnes
Også Eli Marie Sundt er igjen inne i Aker Solutions-varmen som prosessingeniør etter en tur ute.
Hun begynte i selskapet igjen i begynnelsen av januar, etter å ha jobbet i Matek-Samson Regulering AS siden hun mistet jobben i Aker Solutions i 2015. Første gang hun begynte i selskapet var i 2011.
– Jeg hadde forståelse for at jeg var en av de første som måtte gå. Selv om det egentlig var her jeg ville være.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Som følge av oljenedturen måtte Aibel nedbemanne rundt 1300 ansatte. Aker Solutions gikk fra 11000 til 5800 ansatte i Norge fra 2012 til 2016.
Nå har det snudd for begge selskapene, ifølge Stavanger Aftenblad. Hos Aibel ble kontrakten for gjennomføring av Snorre Expansion-prosjektet signert i desember. Kontrakten er særlig viktig for Stavanger-kontoret.
– Prosjekteringsarbeidet knyttet til denne kontrakten vil på topp involvere rundt 160 ingeniører i Stavanger. I løpet av desember og januar har vi ansatt 30 medarbeidere, som hovedsakelig er tidligere Aibel-ansatte, sier administrerende direktør Mads Andersen.
Forutsatt at de har riktig kompetanse har oppsagte medarbeidere fortrinnsrett på nye stillinger i selskapet. Andersen sier de ser en positiv trend i markedet med blant annet økt etterspørsel etter studier.
– Alt tyder på at vi må øke staben av teknisk personell gradvis fremover. Vi er imidlertid forsiktige optimister og ser hele tiden på muligheter for å hente ut synergier og jobbe mest mulig effektivt, understreker han.
Også Aker Solutions skal ansette rundt 100 ingeniører i Stavanger som følge av en rekke kontrakter den siste tiden.
– Det er litt av en reise vi har vært med på, sier Tone Aarrestad, leder for engineering og prosjektledelse.
Hun forteller at folk har jobbet hardt og at de har fått til viktige endringer.
– Jeg blir nesten litt rørt når jeg tenker på hva folk har vært gjennom og hvordan de har stått på, sier hun.
Få også med deg:
Konsernsjef Maria Moræus Hanssen i DEA har store ambisjoner på norsk sokkel. Selskapet skal investere 20 milliarder fram mot 2021.
Teknologi-selskapet TicketCo fra Bergen er i ferd med å slå seg opp i ett av verdens største billettmarkeder. Men de vil ikke samarbeide med norske selskaper.
Shearwater GeoServices får stor seismikkontrakt med Total og Eni, og skal samle inn oljedata utenfor Myanmar.
Deep Sea Mooring har fått i oppdrag av OMV å fortøye og forankre Oddfjell-riggen Deepsea Bergen, som ligger på norsk kontinentalsokkel.
Quatro Laks og Fjord Drift har begge bestilt hver sin arbeidskatamaran i aluminium fra Risnes Marine Craft AS. Byggingen av båtene skal skje ved verftet i Rosendal i samarbeid med Rosendal Marineservice og leveres til sommeren.
I løpet av året kan en intern arbeidsgruppe i OECD ha fått på plass et sett med råd for krav til miljø- og arbeidsvilkårved finansiering av mobile enheter, medregnet skip.
I år kommer det rundt 332 cruiseskip til Bergen. Bergen havn frykter opphopning og må avvise forespørsler om skipsanløp.
Norges og Venstres nye klima- og miljøminister Ola Elvestuen lover fortsatt oljeproduksjon og mer nullutslippsteknologi som statsråd. (DN)
En langvarig test av Alta-funnet i vår kan avgjøre om Lundin klarer å realisere Barentshav-utbyggingen tross en rekke leteskuffelser i området rundt. (DN)
Aker BioMarine kjøper krillvirksomheten til israelske Enzymotec for 208 millioner kroner. (DN)
Lundin tar store tap. Selskapet har meddelt at lønnsomheten i fjerde kvartal 2017 vil være påvirket av visse letekostnader, tap fra eiendelssalg samt negative valutaeffekter. (Finansavisen)
