Det bankes, måles, loddes og sveises i verkstedhallene til Aker Solutions på Eigerøy i Egersund. Fra radioapparatet, som er innstilt på Jærradioens FM-bånd, pumpes det ut toner fra Pink Floyds «Another brick in the wall, som snart avløses av George Harrisons «Got my mind set on you».
Muligens nynnes det litt med der bak sveisemaskene og innimellom verftsarbeidernes egen kjenningsmelodi hvor metall møter stål oppå en av de tre store modulene til Johan Castberg-prosjektet som er underveis, godt forankret i norsk verftsindustri motto: Leveres til avtalt tid, pris og kvalitet.
Internasjonalt miljø
Moduler til Johans Castberg, moduler til Troll fase 3 og ikke minst den ruvende giganten – den oppjekkbare boreriggen «Maersk Inspirer» – som moderniseres til Yme-feltet – er alle viktige vitner om de gode oljetidene som har kommet tilbake.
Blant arbeidsspråkene finner vi norsk, engelsk, polsk, slovakisk, rumensk og filippinsk. Arbeidsstokken ved Aker Solutions i Egersund har økt til rundt 2000. Utenlandske arbeidsgjenger bestående av fagarbeidere, framfor alt sveisere, platearbeidere, rørleggere og ingeniører er hentet inn. Det er også nye lærlinger som har tatt fatt på læretiden på verftet. 30 lærlinger, fordelt på to kull er inne for tiden, og lærlingene har grunn til å smile.
Thomas Tengesdal, Camilla Watne, Emil Mitschell og Fillip Anda utdanner seg alle til sveisere og startet nå i høst som ferske lærlinger. Læringskurven er bratt, men de er under kyndig og tålmodig veiledning under rutinerte Bjørn Zakariassen. Består de prøvelsene de skal gjennom, er utsiktene til fast jobb ved verftet gode. Noe de alle er interesserte i.
Thomas Tengesdal, Camilla Watne, Emil Mitschell og Fillip Anda er lærlinger med god tro på framtiden ved Akers Solutions i Egersund. Foto: Jon Ingemundsen.
Satser på ungdommen
Produksjonssjef Audun Pedersen ved verftet snakker seg raskt varm om viktigheten av å ta inn nye fagarbeidere og akademikere og han tror at det ligger store muligheter for ungdom som vil gjøre noe med hendene. Aker Solutions er alltid tidlig ute i talentjakten, og tidlig i studieløpet presenterer bedriften seg rundt på norske universiteter og distriktets fagskoler for, som Pedersen sier: «å fange ungdommene tidligst mulig».
Konkurransen om den unge arbeidskraften er nemlig tøff for hjørnesteinsbedriften i Egersund. Spesielt satser de på å nå fram til unge som har sin naturlige tilknytning til Dalane-området, da vet nemlig verftet at sjansen for å beholde de kompetente ungdommene ved verftet er gode.
Matpausen er dagens høydepunkt for mange av verftsarbeiderne. Her er noen på vei til kantinen. Foto: Jon Ingemundsen.
– Aller helst skulle vi kanskje ansatt halvparten gutter og halvparten jenter slik vi var sikre på at de fant seg partnere her og ble værende, sier Pedersen og smiler godt.
Det kan geofysiker Lars Refsland og Laila Aarstad Igeh, som har studert offshoreteknologi ved Universitetet i Stavanger, humre godt av. De har jobbet rundt ett år ved verftet og ser gode muligheter for faglig utvikling.
Den nagende bekymringen for oljesyklusens opp- og nedturer tar de med stoisk ro – det er en del av oljeindustriens natur – og de har god tro på framtiden ved verftet.
Produksjonssjef Audun Pedersen ved Aker Solutions i Egersund. Foto: Jon Ingemundsen.
Mye arbeid på gang
For det er ingen tvil om at Aker Solutions i Egersund har vært gjennom tøffe tider. Da oljenedturen slo inn i 2014 og 2015, var det 630 fast ansatte og 1500 arbeidere totalt ved verftet. Året etter, i 2016, var den faste arbeidsstokken falt til rundt 200.
I dag er grunnbemanningen på rundt 500, mens arbeidsstokken totalt teller vel 2000. Bare det siste året er det ansatt om lag 100 faste nye medarbeidere ved verftet.
Produksjonssjef Audun Svendsen forteller om at verftet har en «masse prosjekter» gående og god flyt i produksjonen fram til sommeren neste år. Men han legger også til at det har vært utfordrende å få kvalifiserte nordmenn til arbeidsoppgavene, noe som gjør at verftet at rettet blikket utenlands igjen.
Ifølge Pedersen kan det tyde på at etterspørselen etter fagarbeidere igjen er så stor i distriktet at det er vanskelig å få fatt i nok kvalifiserte fagfolk innenfor ulike disipliner. For Aker-verftet er det særlig kompetente sveisere som er etterspurt.
Pedersen innrømmer at prisene i anbudene har vært presset ned og at oljemarkedet ikke er «helt friskmeldt» – mange leverandører sliter fortsatt. Men likevel har ikke verftet gått inn på noen form for «sysselsettingskontrakter», og jobbene gir god avkastning, noe som også reflekteres i Akers Solutions relativt stabile konsernregnskap de siste årene.
Det er gode tider ved verftet til Aker Solutions i Egersund med mye å gjøre fram mot sommeren neste år. Foto: Jon Ingemundsen.
Har lært av nedturene
Johan Castberg er nå det foreløpig siste store enkeltprosjektet for de norske verftene. Framover er det ikke oppdrag av tilsvarende format å regne på, men selv om «de store elefantene» blir borte, skjer det mye spennende når det gjelder undervannsprosjekter og dessuten vil det være større modifikasjonsoppgaver å se på.
Oljenedturene opp gjennom årene har gjort Aker Solutions og produksjonssjef Audun Pedersen klokere. Kanskje har den aller største lærdommen fra de siste to oljenedturene vært at dersom det ikke ansettes nye medarbeidere og tas inn lærlinger selv i tunge perioder, vil bedriften slite med det i mange år framover.
– Vi har rekrutteringsplaner klare og har ambisiøse målsettinger om å opprettholde arbeidsmengde og den grunnbemanningen vi er på nå også videre framover. Framtiden for oss og næringen vil dreie seg om olje og gass, samt vridning over til grønt skifte, altså både og, slår Pedersen fast.
Hvordan skal oljebransjen klare å rekruttere unge i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
De beskjedne kontorene på Sandsli i Bergen skriker egentlig offentlig sektor. De furubrune trappegelenderne og likeså cellekontor oser ikke av et av Norges ledende teknologiselskaper.
Men her har altså Linda Litlekalsøy Aase kontor, den mektige styrelederen for et av Norges største leverandørselskap til oljenæringen. Engasjert forteller 52-åringen fra Arna i Bergen om hennes og Aker Solutions’ fire siste år.
– Jeg begynte i Aker Solutions 1. april 2014. Man kan vel si at alle kan se når jeg begynte, spøker Aase lattermildt.
Ansatt i toppåret 2014
En næring i opptur var det som lokket henne bort fra lederjobben i Rolls-Royce. Aker Solutions, det store oljeselskapet med en lysende fremtid. Oljeprisen vaket på 100 dollar, Sverdrup var funnet og Aker Solutions fikk storkontrakt i den tidlige fasen på gigantfeltet.
Tendensene til dårligere tider begynte å vise seg i perioden Aase gikk oppsigelsestiden sin i Rolls-Royce. Så stupte oljeprisen, sommeren 2014.
Linda Litlekalsøy Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
– Jeg var vant med at bildene datt ned fra veggen, der vi måtte brette opp ermene og snu oss rundt i organisasjonen. Jeg har aldri hatt noe feite kår, og var vant til å snu på hver krone for å være konkurransedyktig, sier hun.
Les også: Equinor gir milliardkontrakt til Aker Solutions
– Vi var litt arrogante
Denne holdningen kan godt ha vært redningen, selv om vestlendingen Aase ikke vil ta noe ære selv. Dette har vært et lagarbeid, sier Aase, som i tillegg til å være utdannet sivilingeniør og bedriftsøkonom også er sertifisert coach.
Hun mener at en slags arroganse preget både Aker Solutions og oljebransjen for øvrig.
– Vi var kanskje litt høy på oss selv, litt arrogante. «Vi fikser dette lett, dette er ikke noe problem hvis vi bare gjør det slik vi alltid har gjort det». Det var den holdningen. Men det har endret seg veldig i løpet av disse årene, forteller Aase.
18. september kommer Linda Litlekalsøy Aase til Sysla Live i Grieghallen. Hva lærte vi av oljekrisen, spør vi henne og Shearwater-sjef Irene Basili. Klikk her for å se programmet.
Tusenvis av ansatte måtte gå fra selskapet. Bare for tre uker siden kom det nok et permitteringsvarsel for subsea service-virksomheten på Ågotnes. Inntil 150 må gå.
Les også: Aker Solutions-omsetningen falt med tre milliarder kroner i fjor
Kuttet kostnader med 30 prosent
Midt oppi dette ble Linda Litlekalsøy Aase forfremmet. Først fra leder for bergenskontoret til leder for de største modifikasjonsprosjektene i Norge. Deretter ble hun styreleder i Aker Solutions AS i 2016. Sammen med resten av ledelsen har hun grepet fatt i «The Journey» – endringsreisen.
– Det er reisen som aldri skal ta slutt. Det handler om å være tidlig involvert i prosjekter, være mer ute og få mer ut av dagene. Vi måtte tørre å dele mer, tørre å jobbe tettere med kunden, tørre å trekke leverandørene våre igjen tettere til oss for å finne løsningene sammen. Dette kreerte en kulturendring, sier hun.
– Vi kjente jo på frykten. Vi var redde, vi så kolleger måtte gå ut døren, men fra den redselen kom det noe positivt – en bobling nedenfra i organisasjonen.
Linda Litlekalsøy Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
Denne «boblingen», kulturendringene og samarbeidene har gjort at Aker Solutions har kuttet kostnader med ni milliarder kroner på fra 2015 til 2017. Det tilsvarer 30 prosent.
For hele bransjen gikk balanseprisene på nye prosjekter ned med 35 prosent på drøye to år.
Les også: Under oljekrisen utviklet Aker Solutions en ny standard for norsk sokkel
Vil spre gevinsten
Men selv om kostnadene er kuttet, sliter Aker Solutions med å vise til de enorme økningene i driftsmargin, som flere oljeselskaper kan. Equinor hadde en driftsmargin på 23,1 prosent i første halvdel av 2018.
For leverandørbedriften Aker Solutions ser det annerledes ut, der de internasjonalt hadde en driftsmargin på 4 prosent, omtrent der de lå før oljekrisen.
– Under oljekrisen gikk vi med så lave kostnader at prosjektene lot seg realisere. Jeg har en drøm og et håp om at gevinsten på operatørsiden vil komme mer ut som verdiskaping i hele verdikjeden. Vi måtte presse prisene og hedge for forbedringer, men forutsette at vi fikk ned kostnadene på sikt. Gullgruven er at gevinsten må deles, noe som ikke er blitt gjort til nå, sier Aase.
I et intervju med E24 tegnet Ann-Christin Andersen fra TechnipFMC et lignende bilde. Stadig er deler av leverandørindustrien fortsatt i pressende marginer.
Les også: – Fryktkultur fører til at leverandørene gjør alt for å beholde kontrakten
Linda Litlekalsøy Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
Større kake
Aker Solutions jobber med mange små og mellomstore bedrifter som også har presset seg ned i pris for å holde seg i gang. Disse kan ha hatt det enda tøffere enn Aker Solutions, tror Aase.
– Vi samarbeider allerede tett med kundene våre, noe som har gitt gode resultater og ført til at feltutbygginger og oppgraderinger er blitt lønnsomme. Dette arbeidet må fortsette. Vi skal jobbe med å forbedre oss hele tiden, men gevinsten må også komme oss og våre leverandører til gode.
Dette kan skje gjennom gode incentivmodeller i pågående og kommende kontrakter og enda tettere samarbeid med våre kunder, mener hun.
– Så deres måte å få en større del av kaken på er å inngå avtaler med operatørene?
– Ja, gjennom avtaler, bonusordninger og nye kontraktmodeller. Men en ting er deling av kaken, en annen ting er hvordan vi skal få kaken til å bli større.
– Tror du på dette selv da?
– Tillitsforholdet og samarbeidet er betydelig bedret gjennom de siste årene. Hvis vi får til et enda tettere samarbeid med våre kunder og leverandører, med et felles mål som vi jobber for, så har jeg stor tro på det.
Som følge av oljenedturen måtte Aibel nedbemanne rundt 1300 ansatte. Aker Solutions gikk fra 11000 til 5800 ansatte i Norge fra 2012 til 2016.
Nå har det snudd for begge selskapene, ifølge Stavanger Aftenblad. Hos Aibel ble kontrakten for gjennomføring av Snorre Expansion-prosjektet signert i desember. Kontrakten er særlig viktig for Stavanger-kontoret.
– Prosjekteringsarbeidet knyttet til denne kontrakten vil på topp involvere rundt 160 ingeniører i Stavanger. I løpet av desember og januar har vi ansatt 30 medarbeidere, som hovedsakelig er tidligere Aibel-ansatte, sier administrerende direktør Mads Andersen.
Forutsatt at de har riktig kompetanse har oppsagte medarbeidere fortrinnsrett på nye stillinger i selskapet. Andersen sier de ser en positiv trend i markedet med blant annet økt etterspørsel etter studier.
– Alt tyder på at vi må øke staben av teknisk personell gradvis fremover. Vi er imidlertid forsiktige optimister og ser hele tiden på muligheter for å hente ut synergier og jobbe mest mulig effektivt, understreker han.
Også Aker Solutions skal ansette rundt 100 ingeniører i Stavanger som følge av en rekke kontrakter den siste tiden.
– Det er litt av en reise vi har vært med på, sier Tone Aarrestad, leder for engineering og prosjektledelse.
Hun forteller at folk har jobbet hardt og at de har fått til viktige endringer.
– Jeg blir nesten litt rørt når jeg tenker på hva folk har vært gjennom og hvordan de har stått på, sier hun.
Få også med deg:
Konsernsjef Maria Moræus Hanssen i DEA har store ambisjoner på norsk sokkel. Selskapet skal investere 20 milliarder fram mot 2021.
Teknologi-selskapet TicketCo fra Bergen er i ferd med å slå seg opp i ett av verdens største billettmarkeder. Men de vil ikke samarbeide med norske selskaper.
Shearwater GeoServices får stor seismikkontrakt med Total og Eni, og skal samle inn oljedata utenfor Myanmar.
Deep Sea Mooring har fått i oppdrag av OMV å fortøye og forankre Oddfjell-riggen Deepsea Bergen, som ligger på norsk kontinentalsokkel.
Quatro Laks og Fjord Drift har begge bestilt hver sin arbeidskatamaran i aluminium fra Risnes Marine Craft AS. Byggingen av båtene skal skje ved verftet i Rosendal i samarbeid med Rosendal Marineservice og leveres til sommeren.
I løpet av året kan en intern arbeidsgruppe i OECD ha fått på plass et sett med råd for krav til miljø- og arbeidsvilkårved finansiering av mobile enheter, medregnet skip.
I år kommer det rundt 332 cruiseskip til Bergen. Bergen havn frykter opphopning og må avvise forespørsler om skipsanløp.
Norges og Venstres nye klima- og miljøminister Ola Elvestuen lover fortsatt oljeproduksjon og mer nullutslippsteknologi som statsråd. (DN)
En langvarig test av Alta-funnet i vår kan avgjøre om Lundin klarer å realisere Barentshav-utbyggingen tross en rekke leteskuffelser i området rundt. (DN)
Aker BioMarine kjøper krillvirksomheten til israelske Enzymotec for 208 millioner kroner. (DN)
Lundin tar store tap. Selskapet har meddelt at lønnsomheten i fjerde kvartal 2017 vil være påvirket av visse letekostnader, tap fra eiendelssalg samt negative valutaeffekter. (Finansavisen)
Sparebanken SR Banks siste konjunkturbarometer viste at ved inngangen til 2018 planlegger nærmere 60 prosent av bedriftene å ansette flere.
SR Bank venter derfor at sysselsettingen vil øke med rundt 1,5 prosent, noe som betyr 10.000 jobber i de tre fylkene.
Oljeminister Terje Søviknes sier at dette bekrefter det vi vet om denne næringen.
– Den er syklisk og den har sine bølgedaler og høye topper. Nå er vi definitivt gjennom en bølgedal, og vi ser at optimismen er tilbake og grunnlaget for å investere i nye prosjekter gir grunnlag for økt sysselsetting i leverandørindustrien og oljeselskapene, sier han til Aftenbladet.
Oljeminister Terje Søviknes hilser på administrerende direktør i Sparebanken SR Bank. Til høyre Thor-Christian Haugland, konserndirektør for kommunikasjon. Foto: Pål Christensen
Færre til flere jobber
Søviknes ser for seg at i de kommende årene vil det derfor bli en økt etterspørsel etter folk med oljerelaterte utdanninger.
– Det ser veldig lyst ut, og vi kan plutselig om en kort tid stå i en situasjon der rekruttering til olje- og gassbransjen blir en utfordring. Fordi søkertallene til disse utdanningene de siste årene har vært såpass lave.
Les også: Rapport bekrefter vekst i jobbmarkedet
– Ikke overrasket
Ved utgangen av desember meldte Nav om at det var 8059 helt ledige i Rogaland. Sammenlignet med samme måned i 2016 er det en nedgang på 31 prosent.
Ledigheten hadde falt fra 4,5 til 3,2 prosent.
Nav-direktør Truls Nordahl synes ikke konjunkturbarometeret kommer som en stor overraskelse.
– Vi har sett denne utviklingen gjennom hele 2017. Ledigheten har mot slutten av året falt mer i Rogaland enn ellers i landet, sier han.
Ennå oljekrise for noen
Nav-direktøren tror at ledigheten også skal godt ned i 2018, og at vi da vil nærme oss en normalsituasjon.
– Men selv om dette er gode utsikter, så tror jeg det er veldig farlig å allerede nå avlyse situasjonen. Vi har fortsatt Norges høyeste arbeidsledighet, vi har altfor mange unge som går ledige og vi har mange langtidsledige som strever med å komme seg inn igjen.
Les hele saken hos Aftenbladet.
På et langbord i kantinen til TechnipFMC står flere urørte marsipankaker. Direktør for salg og forretningsutvikling, Erik Vik, får på seg et mikrofonsett, og gjør seg klar til å holde en liten tale til de ansatte som har samlet seg i kantinen.
Det har gått en stund siden sist kakefeiring.
– Det har vært fire krevende år for bransjen og firmaet, med nedbemanning og omorganisering. Vi har fått kontrakter, men det har vært vanskelig å ha de store feiringene i denne situasjonen. Den siste nedbemanningsrunden var i mål på fredag, sier kommunikasjonssjef i TecnhipFMC, Andreas Helgesen.
Denne tirsdagen før jul feires tre kontrakter. I talen til de ansatte forteller Vik om en kontrakt på Snorre Expansion Project, med en verdi på i underkant av to milliarder. En kontrakt på Fenja-utbyggingen blir signert samme dag som kakefeiringen.
Under kakefeiringen 19. desember markerte TechnipFMC tre nye kontrakter. Foto: Sigrid Haaland
I tillegg til disse to utbyggingene har TechnipFMC også sikret en rammeavtale med Statoil på vedlikeholdsarbeid på 320 brønner, til en verdi på fire til fem milliarder for den første perioden.
På både Snorre- og Fenja-utbyggingene skal selskapet levere nye subseaproduksjonssystemer. Prosjektene styres fra Kongsberg, og når subseasystemene skal installeres overføres prosjektet til Bergen som vil stå for installasjonen av dette offshore.
– Vi er nødt til å unngå nedgang og vinne nye kontrakter, og det gjør vi nå. Det er utrolig kjekt, sier Vik, og slipper deretter sultne arbeidere til kakefatene.
En litt tryggere framtid
For de ansatte betyr kontraktene en noe sikrere arbeidsplass. Arvid Øygard er tillitsvalgt i Forbundet for Ledelse og Teknikk, for omlag 350 ansatte som jobber både on- og offshore.
– Det ser mer positivt ut og det er med på å trygge arbeidet for de som er her, men folk senker nok ikke skuldrene helt, sier Øygard.
Les også: Inntil 700 må gå i FMC
Han har vært tillitsvalgt i 17 år, og forteller at det har vært stor forskjell på de tre siste årene sammenlignet med årene før. Det er omlag 700 ansatte på TechnipFMC på Ågotnes i dag. Før oljekrisen var de omtrent dobbelt så mange. Disse tallene inkluderer ansatte offshore. Etter flere runder med nedbemanning, har mange lært seg å leve med at jobben ikke er trygg, sier Øygard.
– Sjokket var størst den første runden, men så har det blitt slik at det er normalen at det er usikkert, sier han.
Arvid Øygard er tillitsvalgt i Forbundet for Ledelse og Teknikk, for omlag 350 ansatte som jobber både on- og offshore. Han har vært tillitsvalgt i 17 år. Foto: Sigrid Haaland
– Har vært tøft
Å ha en skygge av usikkerhet over seg gjør imidlertid noe med arbeidsmiljøet, forteller den tillitsvalgte.
– Jeg tror det har gjort noe med motivasjonen og stemningen. En del blir kanskje ikke i stand til å yte 100 prosent i slike situasjoner. Det tøffeste har vært å se kolleger som nettopp har etablert seg med store lån, og så blir det plutselig usikkert om de klarer å beholde eiendommen. Kanskje har heller ikke ektefellen jobb. Det har vært tøft å se reaksjonen når noen må gå og vi ikke kan hjelpe, medgir han.
Les også: – Nedbemanning er noe av det såreste
Han har inntrykk av at de ansatte har snakket en del om usikkerheten seg i mellom.
– Mange har nok også båret på mer enn de gir uttrykk for, påpeker han.
Mer gjenbruk
Mye har skjedd på Ågotnes siden oljenedturen begynte. Halldis Engen er leder for alle verkstedene på Ågotnes, samt et i Kristiansund, et i Florø og et i Kongsberg. Hun forteller at TechnipFMC de siste årene har vært i en prosess for å bli mer effektive.
Les også: – Effektivisering skal aldri gå på bekostning av sikkerheten
– Vi har gått bort fra faste arbeidspakker, spesielt i store jobber. Vi har plukket prosessene fra hverandre og sett på hva som er nødvendig å gjøre når utstyret kommer inn. Vi har kuttet timer, og gjenbrukt mer deler. Jobbene har blitt mer skreddersydd, forteller hun.
Hun understreker at de ikke har gått på kompromiss med sikkerhet eller kvalitet.
– Vi har levert 100 prosent feilfritt på overhaling i 18 måneder. Det som har vært en utfordring har vært at flyten har stoppet litt opp i en innkjøringsfase, forteller hun.
På verkstedet til TechnipFMC på Ågotnes ser inspektør Asbjørn Syslak med haukeblikk etter korrosjon. Foto: Sigrid Haaland
– Har etterlyst effektivisering
Verkstedslederen mener ikke arbeidspresset på den enkelte har blitt større, men at de nå jobber smartere.
– De ansatte har i hovedsak opplevd dette som positivt. De har bygget kompetanse, og kommet med gode ideer og initiativ, og føler mer eierskap. Det er jo de som står og skrur på utstyret som kan dette best, sier hun.
Les også: Statoil satte oljeindustrien på tidenes hestekur. Resultatene vekker oppsikt.
Øygard forteller at effektiviseringen har vært etterlyst.
– Vi har vært ineffektive tidligere. Nå er tegninger, prosedyrer og utstyr på plass når vi starter en jobb, så da blir det kontinuitet i det man holder på med, sier den tillitsvalgte.
Heller ikke han mener at arbeidspresset har blitt større.
– Men det er mer tilrettelagt for å arbeide uten avbrudd, forklarer han.
Mekaniker Eirik Skånevik (29) rengjør utstyr før montering på verkstedet til TechnipFMC på Ågotnes. Foto: Sigrid Haaland
– Folk kommer hit for å lære
Kompetansen TechnipFMC har bygget opp på Ågotnes, har fått oppmerksomhet i det globale selskapet.
– Det vi har bygget opp av arbeid på verkstedene her har blitt et referansepunkt for andre regioner. Det er jo en anerkjennelse for teamet, at folk kommer hit for å lære, sier verkstedsleder Engen.
Les også: – Robotene tar ikke jobbene våre
Framover skal de gå gjennom ledd for ledd og jobbe med forbedringspunkter.
– Vi tror det har vært ganske sunt å jobbe med å levere raskere. Vi lærer mens vi går, vi og, avslutter hun.
Oljeinvesteringene vil stige til 2020 etter en liten dupp neste år. Men deretter er næringen helt avhengig av nye funn for å unngå fall i investeringene fra 2021 og utover, heter det i investeringsprognosen som legges fram tirsdag.
Økte investeringer i 2019 og 2020 skyldes en lang rekke nye prosjekter som nå blir startet. Anslaget for neste år viser en liten nedgang fra 151 milliarder i 2017. Deretter stiger investeringene fram til 2020.
Mer for mindre
– Aktivitetsnivået på norsk sokkel ventes å øke neste år. Når de samlede investeringene likevel blir lavere, skyldes det at industrien har lyktes med å redusere kostnadene. Vi får mer for mindre, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje- og gass.
Sysla Oilcast: – Oljekrisen er ikke over
Investeringene ventes å øke til 153 milliarder kroner i 2019 og ytterligere til 159 milliarder kroner i 2020. Deretter peker pilene nedover. Anslaget for de påfølgende to årene er 136 milliarder kroner og 111 milliarder kroner.
Bekymret
– Det er grunn til bekymring over de langsiktige prognosene. Vi ser at det er behov for mer aktivitet lenger fram i tid, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også: Slik rigget de selskapet for vekst under oljekrisen
Utsiktene er preget av usikkerhet, men de neste store prosjektene mangler – understreker han.
– Derfor er det viktig at politikerne sikrer tilgang til nytt areal og rammebetingelser som gjør norsk sokkel konkurransedyktig, lyder oppfordringen fra bransjeorganisasjonens toppsjef.
Ser mot nord
Først og fremst er det nordområdene næringen nå drømmer om. For første gang er investeringsprognosene fordelt på havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Trendene er klare:
– Det mest interessante er at en stadig større andel av investeringene skjer med utgangspunkt i vår nordligste landsdel. Vi ser for oss en økning fra 4 prosent av de samlede investeringene neste år, til 15 prosent i 2021 og 2022, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også: Alle ansatte gikk ned i lønn for å få bedriften gjennom oljekrisen
– Det stemmer helt med vår opplevelse, sier medeier og daglig leder for offshorebedriften Fabtech, Gert Strindberg, til Bergens Tidende.
Fabtech etablerte seg på oljebasen CCB i oktober i fjor med 14 ansatte.
– I dag er vi 28 ansatte, og stadig større optimister, sier Strindberg.
Det er den såkalte Vestlandsindeksen, som Sparebanken Vest presenterer i dag, som kan vise dette stemningsskiftet blant offshorebedriftene.
Indeksen er en temperaturmåler for næringslivet på Vestlandet, som baserer seg på en spørreundersøkelse blant 700 bedriftsledere, som er tatt opp 7.–17. november i de fire vestlandsfylkene.
– Ja, det er første gang siden oljeprisfallet for tre og et halvt år siden at forventningene til lønnsomhet og sysselsetting er høyere i olje- og gassbedriftene enn i andre næringer, sier konserndirektør i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik.
Det er første gang konserndirektør i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik, ser at det er oljebedriftene som drar opp forventningene på Vestlandet. Foto: Ørjan Deisz
Resultat av kostnadskutt
Hun forklarer dette dels med en brukbar oljepris og høy dollarkurs. Men minst like mye med bedriftenes betydelige kostnadskutt over flere år.
– Det er særlig i Rogaland at forventningene i offshorebedriftene er høyere enn andre næringer. Men også i Hordaland ser vi denne positive trenden, sier Fresvik.
Tok plutselig av
Fabtech AS produserer og reparerer alle typer stålkonstruksjoner og rørsystemer for olje og gassnæringen.
De overtok restene av Aker Solutions virksomhet, og etablerte seg på oljebasen for et drøyt år siden, da det så aller svartest ut.
Oppdragene er blitt større for sveiser Rudi Charlsen og hans kolleger i Fabtech. Foto: Siri Øverland Eriksen
Strindberg mener det er grunn til mer optimisme nå.
– Størrelsen på oppdragene vi får har økt. Vi merker at kapasiteten til våre konkurrenter er redusert. Og i det store bildet er oljeprisen dobbelt så høy som den var på det laveste. Break-even prisen på nye utbyggingsprosjekter er halvert. Da går regnestykkene plutselig opp, og vi som er igjen i bransjen kan vente oss mer å gjøre, sier offshore-sjefen.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Ytterligere 600 årsverk kan forsvinne fra Statoil. Nå er det offshorevirksomheten som skal effektiviseres.
Ledelsen i konsernet orienterte de ansatte om sin beslutning knyttet til programmet «driftsbemanning 2016-2019» mandag. Det er ikke besluttet ennå at noen stillinger skal kuttes, melder TV 2.
– Det som er konklusjonen, er at man innenfor den neste treårsperioden ser et effektiviseringspotensial på vel 600 årsverk, sier mediekontakt for Statoils drifts- og leteaktiviteter på norsk sokkel, Morten Eek.
En dramatisk og uventet omfattende beslutning, i og med at bemanningen i offshoresektoren allerede er skåret til beinet, mener konserntillitsvalgt i fagforeningen SAFE, Bjørn Asle Teige.
– Vi frykter både at dette vil føre til at risikonivået øker, og at driftseffektiviteten går ned. Det vil føre til et inntektsfall for Statoil i milliardklassen, sier han.
Statoil-ledelsen håper å få tatt mye av nedbemanningen gjennom såkalt naturlig avgang, blant annet fordi mange er ventet å gå ut i pensjon de neste årene.
– I tillegg kommer utfasing av felter, og ikke minst vil nye felter som kommer i drift, danne grunnlag for at stillinger kan flyttes, sier Eek.
Samtlige 50 ansatte i selskapet, inkludert 30 geovitere, mister jobben. Avviklingen skal i følge GEO365 være gjennomført innen mars neste år
Tullow Oil kjøpte i 2012 det norske Spring Energy for å satse på norsk sokkel. Selskapet har i dag eierandeler i 31 lisenser, hvorav ni som operatør. Lisensporteføljen vil nå bli avhendet.
I slutten av juni kunne enerWE fortelle at Jon Magne Birkeland sluttet i stillingen som direktør for HMS.
Sparebank1 SR-Bank har fått tredoblet tapene på utlån i årets første halvår. Banken i Rogaland taper særlig penger på selskaper i oljebransjen – og tror det vil fortsette.
Sparebank1 SR-Bank hadde et resultat før skatt på 973 millioner kroner årets første halvår, mot 16, mot 1.180 millioner kroner i samme periode i fjor, ifølge regnskapstallene som ble lagt fram onsdag.
Administrerende direktør Arne Austreid forteller om krevende tider med en fortsatt lav oljepris, noe som gjør at banken øker nedskrivningene på utlån.
Fra første halvår i fjor til samme periode i år har de økt fra 132 til 455 millioner kroner.
– Jeg venter at vi i løpet av de kommende kvartaler vil måtte foreta nedskrivninger på utlån som tilsvarer omtrent det nivå vi så langt i år har ført, kommenterer Austreid.
Ifølge E24 er 323 millioner kroner av nedskrivningene i stor grad knyttet til fire lån innen oljeservicebransjen.
– Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er fortsatt viktige virkem
