Fartøyet Normand Commander skal operere i Argentina, opplyser SolstadFarstad i en børsmelding.
Kontraktsperioden er på fem år, med opsjoner på tilsammen tre år.
Oppstart er i februar. Kotnraktverdien er ikke oppgitt.
Les også: Solstad Farstad får kontrakter i Norge og Brasil
På et langbord i kantinen til TechnipFMC står flere urørte marsipankaker. Direktør for salg og forretningsutvikling, Erik Vik, får på seg et mikrofonsett, og gjør seg klar til å holde en liten tale til de ansatte som har samlet seg i kantinen.
Det har gått en stund siden sist kakefeiring.
– Det har vært fire krevende år for bransjen og firmaet, med nedbemanning og omorganisering. Vi har fått kontrakter, men det har vært vanskelig å ha de store feiringene i denne situasjonen. Den siste nedbemanningsrunden var i mål på fredag, sier kommunikasjonssjef i TecnhipFMC, Andreas Helgesen.
Denne tirsdagen før jul feires tre kontrakter. I talen til de ansatte forteller Vik om en kontrakt på Snorre Expansion Project, med en verdi på i underkant av to milliarder. En kontrakt på Fenja-utbyggingen blir signert samme dag som kakefeiringen.
Under kakefeiringen 19. desember markerte TechnipFMC tre nye kontrakter. Foto: Sigrid Haaland
I tillegg til disse to utbyggingene har TechnipFMC også sikret en rammeavtale med Statoil på vedlikeholdsarbeid på 320 brønner, til en verdi på fire til fem milliarder for den første perioden.
På både Snorre- og Fenja-utbyggingene skal selskapet levere nye subseaproduksjonssystemer. Prosjektene styres fra Kongsberg, og når subseasystemene skal installeres overføres prosjektet til Bergen som vil stå for installasjonen av dette offshore.
– Vi er nødt til å unngå nedgang og vinne nye kontrakter, og det gjør vi nå. Det er utrolig kjekt, sier Vik, og slipper deretter sultne arbeidere til kakefatene.
En litt tryggere framtid
For de ansatte betyr kontraktene en noe sikrere arbeidsplass. Arvid Øygard er tillitsvalgt i Forbundet for Ledelse og Teknikk, for omlag 350 ansatte som jobber både on- og offshore.
– Det ser mer positivt ut og det er med på å trygge arbeidet for de som er her, men folk senker nok ikke skuldrene helt, sier Øygard.
Les også: Inntil 700 må gå i FMC
Han har vært tillitsvalgt i 17 år, og forteller at det har vært stor forskjell på de tre siste årene sammenlignet med årene før. Det er omlag 700 ansatte på TechnipFMC på Ågotnes i dag. Før oljekrisen var de omtrent dobbelt så mange. Disse tallene inkluderer ansatte offshore. Etter flere runder med nedbemanning, har mange lært seg å leve med at jobben ikke er trygg, sier Øygard.
– Sjokket var størst den første runden, men så har det blitt slik at det er normalen at det er usikkert, sier han.
Arvid Øygard er tillitsvalgt i Forbundet for Ledelse og Teknikk, for omlag 350 ansatte som jobber både on- og offshore. Han har vært tillitsvalgt i 17 år. Foto: Sigrid Haaland
– Har vært tøft
Å ha en skygge av usikkerhet over seg gjør imidlertid noe med arbeidsmiljøet, forteller den tillitsvalgte.
– Jeg tror det har gjort noe med motivasjonen og stemningen. En del blir kanskje ikke i stand til å yte 100 prosent i slike situasjoner. Det tøffeste har vært å se kolleger som nettopp har etablert seg med store lån, og så blir det plutselig usikkert om de klarer å beholde eiendommen. Kanskje har heller ikke ektefellen jobb. Det har vært tøft å se reaksjonen når noen må gå og vi ikke kan hjelpe, medgir han.
Les også: – Nedbemanning er noe av det såreste
Han har inntrykk av at de ansatte har snakket en del om usikkerheten seg i mellom.
– Mange har nok også båret på mer enn de gir uttrykk for, påpeker han.
Mer gjenbruk
Mye har skjedd på Ågotnes siden oljenedturen begynte. Halldis Engen er leder for alle verkstedene på Ågotnes, samt et i Kristiansund, et i Florø og et i Kongsberg. Hun forteller at TechnipFMC de siste årene har vært i en prosess for å bli mer effektive.
Les også: – Effektivisering skal aldri gå på bekostning av sikkerheten
– Vi har gått bort fra faste arbeidspakker, spesielt i store jobber. Vi har plukket prosessene fra hverandre og sett på hva som er nødvendig å gjøre når utstyret kommer inn. Vi har kuttet timer, og gjenbrukt mer deler. Jobbene har blitt mer skreddersydd, forteller hun.
Hun understreker at de ikke har gått på kompromiss med sikkerhet eller kvalitet.
– Vi har levert 100 prosent feilfritt på overhaling i 18 måneder. Det som har vært en utfordring har vært at flyten har stoppet litt opp i en innkjøringsfase, forteller hun.
På verkstedet til TechnipFMC på Ågotnes ser inspektør Asbjørn Syslak med haukeblikk etter korrosjon. Foto: Sigrid Haaland
– Har etterlyst effektivisering
Verkstedslederen mener ikke arbeidspresset på den enkelte har blitt større, men at de nå jobber smartere.
– De ansatte har i hovedsak opplevd dette som positivt. De har bygget kompetanse, og kommet med gode ideer og initiativ, og føler mer eierskap. Det er jo de som står og skrur på utstyret som kan dette best, sier hun.
Les også: Statoil satte oljeindustrien på tidenes hestekur. Resultatene vekker oppsikt.
Øygard forteller at effektiviseringen har vært etterlyst.
– Vi har vært ineffektive tidligere. Nå er tegninger, prosedyrer og utstyr på plass når vi starter en jobb, så da blir det kontinuitet i det man holder på med, sier den tillitsvalgte.
Heller ikke han mener at arbeidspresset har blitt større.
– Men det er mer tilrettelagt for å arbeide uten avbrudd, forklarer han.
Mekaniker Eirik Skånevik (29) rengjør utstyr før montering på verkstedet til TechnipFMC på Ågotnes. Foto: Sigrid Haaland
– Folk kommer hit for å lære
Kompetansen TechnipFMC har bygget opp på Ågotnes, har fått oppmerksomhet i det globale selskapet.
– Det vi har bygget opp av arbeid på verkstedene her har blitt et referansepunkt for andre regioner. Det er jo en anerkjennelse for teamet, at folk kommer hit for å lære, sier verkstedsleder Engen.
Les også: – Robotene tar ikke jobbene våre
Framover skal de gå gjennom ledd for ledd og jobbe med forbedringspunkter.
– Vi tror det har vært ganske sunt å jobbe med å levere raskere. Vi lærer mens vi går, vi og, avslutter hun.
– Det kjem, men ikke nødvendigvis for alle, seier Helland til Nett.no om kor sannsynleg det er at første runde med refinansiering ikkje var god nok. Han er leiar for næringslivsutlåna i banken.
Over 120 skip i opplag i Noreg og ein overkapasitet på over 1000 skip på verdsbasis i det ein tøff vintersesong står for døra gjer at Helland meiner neste runde kan starte alt neste haust.
– Viss marknaden ikkje kjem kraftig tilbake neste sommar så er vi komne i gang med runde nummer to. Ikkje massivt neste år, men det startar, seier han.
Vendepunktet utsett gang på gang
Spådommane om kor lenge offshorekrisa vil vare er gradvis forlenga.
Våren 2015 sa DNBs shippingsjef Kristin Holth at offshorreiarlaga må vente til 2017 før dei skulle få sjå ei lysning.
Les også: I mål med refinansiering
Les også: Refinansiering ga milliardoverskudd for Farstad
Ett år etter var banken blitt meir pessimistisk, og Holth sa at refinansieringsløsningar burde lagast for å vare inn i 2020.
På hausten 2016 såg Giek-sjef Wenche Nistad for seg at krisa i offshorenæringa ville vare enda lenger.
– Når vi modellerer restrukturering av eit selskap må det klare å leve gjennom 2021, sa Nistad i eit intervju med Dagens Næringsliv 23. november i fjor.
Skrotedugnad
I dei refinansieringane som er gjennomført er Rem Offshore og Farstad Shipping innlemma i Solstad, og hovudkontorfunksjonanen flyttar til Karmøy, Havila Holding er blitt storaksjonær i Volstad Maritime og Volstad Shipping har seld ut offshorfartya sine.
Les også: Møre-reiarlaget bur seg på refinansiering
Sparebank 1 SMN tok tidlegare i år til orde for ein skrotedugnad, ein felles innsats i bransjen for å ta eldre skip permanent ut av marknaden for dermed å raskare få ein balansen mellom tilbod og etterspørsel.
Dagens nyhetsbrev
Tidligere i år har Sysla skrevet om at bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet har gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid.
IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring, Watson, kan forutse lakselusen uker før den kommer, og er en del av pilotprosjektet kalt Aqua Cloud.
Og prisen for å teste en Watson-hjerne?
Mellom én til tre millioner. Det fortalte Watson-sjef i IBM Norden, Dagfinn Hovet, under Ocean 2017-konferansen.
– Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sa Hovet til Sysla.
Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel, påpekte under konferansen i slutten av november at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.
Kunstig intelligens skal revolusjonere verden, og 2017 er året den skal få sitt store gjennombrudd, skrev Ole-Erik Vestøl Endrerud, daglig leder og gründer i selskapet Shoreline og PhD-stipendiat ved Cluster on Industrial Asset Management ved Universitetet i Stavanger, i april.
Han påpekte at det er delte meninger om kunstig intelligens, og trakk fram Elon Musk, den kjente sør-afrikanske Paypal, Tesla og Space X gründeren, og Stephen Hawking, den verdenskjente astrofysikeren fra Cambridge, blant dem som mener det kan føre til uante negative konsekvenser.
På den andre siden mener mange at kunstig intelligens kan være løsningen på mange av menneskehetens problemer, og at den vil føre til en enorm velstandsøkning.
Få også med deg:
– Nå høster oljebransjen gevinsten etter de tøffe reduksjonene, forteller Petoro-sjef Grete Moen i den ferske episoden av Sysla Oilcast.
Spillet om offshore-flåten, digitalisering og fremtidens havnæring. Se høydepunktene fra våre Sysla Live-arrangementer i denne romjulskavalkaden.
TTS Group har sikret seg tre nye kontrakter til en samlet ordreverdi på rundt 40 millioner kroner. Det er de to heleide datterselskapene TTS Offshore Solutions AS og TTS NMF GmbH som har vunnet kontraktene.
Flex LNG-fartøyet Flex Endeavour seiler fra verftet på leiekontrakt med tysk energiselskap, tolv år etter at gründerne satset på markedet for flytende naturgass.
Fishguard landet storkontrakt med Statoil. Oppdraget innebærer at Fishguard skal ta ut bunnprøver for biologisk og kjemisk analyse fra installasjonene i Statoils Region 2 i Nordsjøen. (ilaks)
Konkurransemyndigheter skal granske Marine Harvests oppkjøp av Northern Harvest. (ilaks)
Russland dekker nå en tredjedel av Europas gassbehov. Landet frykter ikke konkurransen fra amerikansk flytende naturgass. (DN)
Westcon Group øker sin eierandel i Aquafarm Equipment til 34 prosent. (Finansavisen)
Otto Gregard Tidemand-familien må få opp inntjeningen og verdiene i Stove-selskapene. Om ett år forfaller lån på 38,1 millioner dollar. (Finansavisen)
Tråleren Molnes er nå på verksted hos Vard Søviknes for en mindre ombygging av hydrolyseanlegget for å få bukt med problemet.
Avskjær fra fangsten skal brytes ned i en hydrolyseprosess og gjøres om til olje, protein og kalsium. Ut fra erfaringer med lignende anlegg brukt på oppdrettslaks antok man at dette ville fungere også på torskebein.
Men beina på hurtigvoksende, ung oppdrettslaks er mykere enn på gammel og seintvoksende vill torsk, og dette medførte at anlegget gikk tett.
Fiskebeina på torsken gjør at Nordic Wildfish ligger over ett år på etterskudd med å få sving på utnytting av restråstoffet ombord, skriver Nett.no.
Molnes skal ut igjen i fiske 2. januar.
Administrerende direktør Tore Roaldsnes sier han nå er relativ sikker på at rederlaget har funnet løsningen, selv om han ikke gir noen garantier.
– Nei, det gjør vi ikke, men vi er sterke i troen, sier Roaldsnes.
Frysetråleren Molnes ble bygget om for 100 millioner kroner for å kunne utnytte restråstoffet etter fisket bedre. I stedet for at avfallet kastes på sjøen, blir det proteinkonsentrat som kan brukes i fôr og etter hvert til mat.
I 2015 fikk Biomega på Sotra 1,5 millioner fra Regionalt Forskingsfond Vestlandet til å se nærmere på hvordan næringsstoffene som finnes i fiskebein kan utnyttes.
I tillegg til fosfor, som blant annet kan brukes i fôrtilsetning, er det andre mineraler og proteiner i fiskebeina som kan brukes.
– Det er enorme mengder med restråstoff fra fiskeindustrien, og det er viktig at vi klarer å utnytte alt fra fisken, slik at ingenting går til spille, sa adm. direktør Jan Arne Vevatne i Biomega til Sysla.
Få også med deg:
Administrerende direktør Trond Myklebust i Viking Supply Ships tror 2018 blir tøft, men spår bedre tider fra andre halvdel neste år.
Tall fra Maritimt Forum viser at 56 kadetter med bachelor i nautikk mangler lærlingplass. Så langt i 2017 har 476 fått kadettplass, mens 56 står igjen på land. På samme tid i fjord manglet 173 lærlingeplass. (Skipsrevyen.no)
Marin Teknikk skal levere tegningspakker til fire fiskebåter for russiske fiskeriselskaper. (Finansavisen)
Innen 2020 vil verdens største containerskip med plass til 23.000 TEU-containere seile med gass som drivstoff. (Teknisk Ukeblad)
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Bruken av mobiltelefoner på plattformer har lenge vært et hett tema. Mens noen oljeselskap ikke har sett noen problemer med at mobiler tas med offshore, har andre sagt nei.
For eksempel har Shell i flere år åpnet for mobilbruk offshore, så lenge det skjer i boligkvarteret. Mobilen må også være avslått og plassert i bagasjen under helikopterturen ut til plattformen.
Les også: Reagerer på Statoils argumentasjon
At andre har sagt nei, har vært begrunnet med usikkerhet om mobilene kunne påvirke helikoptrene under flygning. Men nå har nye studier vist at helikoptrenes systemer ikke påvirkes – og at erfaringer fra andre land gjør at man ikke kan se at mobilene er en sikkerhetsrisiko på helikopterturen.
Derfor har Statoil nå informert sine ansatte på intranettsiden om at det fra 30. januar blir lov å ta med mobilen ut til plattformene, skriver Aftenbladet.
Fagforeningenes ønske
– Saken er løftet fram av fagforeningene i Statoil, og vi har hatt et godt samarbeid for å få til en endring av kravene. Beslutningen er kommet etter at sikkerheten til både helikopter og offshoreinstallasjoner er blitt grundig vurdert og behandlet i Norsk olje og gass (bransjeorganisasjonen, red. anm.) og i Statoil, sier sikkerhetsdirektør Øistein Arvid Håland for norsk sokkel i Statoil.
Les også: Snart kan alle få ta med mobilen om bord
Mobilen kan brukes på boligkvarterert, men det skal fortsatt være begrensninger for områdene utenfor. Statoil viser til at det er strenge krav til utstyr, på grunn av fare for gnister i elektronisk utstyr i områder med eksplosjonsfare.
Flymodus ikke nok
Foruten bruk og oppbevaring i boligkvarteret, skal mobilen alltid være satt på lydløs og prat skal i hovedsak skje på lugaren eller «hvor man ikke er til sjenanse for andre».
Og mobilen skal ikke oppbevares i lommen.
Under transport kan telefonen enten legges i bagasjen eller oppbevares på innsiden av overlevelsesesdrakten. Uansett alternativ skal vekter før avgang påse at mobilen er avslått – flymodus holder ikke.
Fiskebeina på torsken gjer at fiskebåtreiarlaget Nordic Wildfish ligg over eitt år på etterskot med å få sving på utnytting av restråstoffet ombord, skriv Nett.no. Planen var på vere i full sving i 2016, men no er målet å kome i gang i 2018.
Avskjær frå fangsten skal brytast ned i ein hydrolyseprosess og gjerast om til olje, protein og kalsium. Erfaringane frå liknande anlegg for oppdrettslaks tilsa at anlegget som vart sett inn ombord då Molnes vart bygd om i 2016 skulle fungere fint.
Les også: På denne norske tråleren fjernes fiskebein av en robot med røntgensyn
Men beina på hurtigveksande, ung oppdrettslaks er mjukare enn på gammal og seintveksande vill torsk. Torskebeina blir ikkje brotne ned i tilstrekkleg grad og hydrolyseanlegget blir tilstoppa.
Går tett
Molnes kom denne veka til Vard Søviknes for ei mindre ombygging av hydrolyseanlegget for å få bukt med problemet. Båten skal ut igjen i fiske 2. januar.
Administrerande direktør Tore Roaldsnes seier det er snakk om eit “betydeleg beløp” som er brukt på å halde full bemanning på hydrolyseanlegget i Molnes etter at trålaren vart sett i fiske etter ombygginga i 2016 – då hydrolyseanlegget var sett inn.
Les også: Fiskebein skal hjelpe oljebransje i motbakke
Erfaringane med anlegget gjer at han no er relativ sikker på at reiarlaget har funne løysinga, men han gir ingen garantiar.
– Nei, det gjer vi ikkje, men vi er sterke i trua, seier Roaldsnes.
Mange prisar
Nordic Wildfish har fått mange prisar for satsinga på nye metodar i fiskerinæringa, seinast i februar i år dei selskapet vart kåra til “Årets nyskapar” i Møre og Romsdal.
I tillegg til hydrolyseanlegg for å ta vare på restråstoffet blei Molnes også utstyr med tankar for levandelagring av fisk under ombyggingan i 2016. Metoden baserer seg mellom anna på korleis det blir gjort i oppdrettsbransjen og reiarlaget seier dei ser ei klar betring i kvaliteten.
Båten trålar meir forsiktig enn tidlegare, fisken blir oppbevart i tankar fram til slakting, og fryst ned straks etterpå.
Les heile saken hos Nett.no.
Les også: De vil tjene penger på å få mest mulig ut av fiskeavfallet
Dagens nyhetsbrev
Selv om Viking Supply Ships regner med at markedet i Nordsjøen blir svært krevende neste år, er det tegn som tyder på at riggetterspørselen vil forbedre seg i andre halvdel av 2018.
Det sier administrerende direktør i Viking Supply Ships, Trond Myklebust. Blant flåten på 13 skip har de spesialbygde ankerhåndteringskip for bruk i nordområdene.
Og det er nettopp her Myklebust ser for seg en forbedring.
– Viking Supply Ships ser økt tilbudsaktivitet i sine kjerneregioner som er tøffe miljø offshore, sier han til nett.no.
Han forteller at rederlaget forfølger en rekke kontraktsmuligheter og har en klar ambisjon om å sikre langsiktige kontrakter for deler av flåten til neste år.
Forrige uke la offshoreselskapet fram tall for tredje kvartal. Inntektene i kvartalet var på 93 svenske kroner, mot 235 millioner i samme kvartal i fjor. Driftsresultatet var på minus 18 millioner kroner, og resultatet etter skatt på minus 99 millioner.
Hittil i år er resultatet etter skatt på minus 200 millioner kroner, mot minus 261 millioner kroner på same tid i fjor.
I kvartalsrapporten blir det opplyst at ankerhånteringskipene oppnådde gjennomsnittsrater på 37.500 USD i tredje kvartal, mens utnyttingsgraden var nede i 35 prosent. I fjor var snittratene 53.500 USD i kvartalet.
Få også med deg:
Det har snudd for den kriserammende bedriften Solid Vedlikehold, som har fått en lang kontrakt på Gullfaks og Oseberg. Nå skal de trolig gjøre flere ansettelser.
I julen tar Anette hånd om syke på Tyra West. Så flyr hun over til naboplattformen for å ha nyttår som en kombinert lege, psykolog, mor og festarrangør.
eDrilling tar sine digitale brønner til Russland. Selskapet har signert en kontrakt med Gazpromnefts boresenter GeoNavigator, for bruk av selskapets software i boreoperasjoner. (Petro)
Olje- og energidepartementet konkluderte tidligere i år med at Njord sine økonomiske krav i forbindelse med tilknytning av Fenja-funnet til Njord-plattformen har vært urimelige høye og må reduseres betraktelig. Engie har nå klaget på vedtaket. (Petro)
I fjor kjøpte han oppdrettsselskapet Fjordlaks for en milliard. Nå vil ålesunderen Roger Hofseth ha mer. Men først vil han skrote den norske konsesjonsordningen. (DN)
Marin Teknikk skal levere tegningspakker til fire fiskebåter for russiske fiskeriselskaper. (Finansavisen)
Innen 2020 vil verdens største containerskip med plass til 23.000 TEU-containere seile med gass som drivstoff. (Teknisk Ukeblad)
I Norge har ingen dataangrep ført til at kunder har mistet strømmen så langt. Det fremgår i en NVE-rapport hvo 88 virksomheter innen energisektoren har svart. (Europower.com)