Forfatterarkiv: Sigrid Haaland

Mangedobling i ratene for offshorerederiene

Dagens nyhetsbrev Mandag denne uken var det et voldsomt hopp i ratene på offshoreskipmarkedet, melder E24. Ifølge Westshore Shipbrokers er ankerhåndteringsskipene Siem Opal og Havila Jupiter leid ut til rater på 250.000 og 265.000 kroner per dag, til henholdsvis Statoil og Aker BP. – Vi skal ikke lenger tilbake enn en uke for å se slutninger på 70.000 kroner, forteller skipsmegler Gøran Røstad i Westshore Shipbrokers til nettstedet. Solstad Farstad har fem av sine ankerhåndteringsskip på kontrakter nå, og konsernsjef Lars Peder Solstad sier at han har inntrykk av at markedet holder på å ta seg opp etter en tung tid. – Det er kjekt å se at det er en liten oppgang i markedet, og så får vi håpe at det ikke bare er et blaff, sier han. Konsernsjefen understreker likevel at de ikke kommer til å ta skip ut av opplag. – Vi reaktiviserer ikke båter på spekulasjon, sier han. I går kom meldingen om at Eidesvik har blitt tildelt en kontrakt for forsyningskipet Viking Lady med Statoil. Og Nett.no meldte at Island Crusader er i gang med å støtte riggen Cosl Innovator i Nordsjøen. En rapport fra meglerfirmaet RG Hagland meldte i januar at de neste par månedene så ganske ille ut. – Men når våren kommer er det flere tegn til at aktiviteten skal ta seg opp, skrev sjef for meglerne Kenneth R. Johansen, i rapporten. Han viste til at det minst vil komme to boreprosjekter i Russland i sommer. Det er flere rørleggingskampanjer i gjære. Også leteaktiviteten ventes å øke. – Vi forventer at antallet rigger i Nordsjøen vil gå betraktelig opp i mars og april, skrev Johansen. I september i fjor fikk vi for første gang siden 2014 en økning i etterspørselen etter ankerhåndterings- og supplyskip i Nordsjøen, sammenlignet med samme periode året før. Også oktober, november og desember ble bedre i 2017 enn i 2016. Få også med deg: Fem droner skal etter planen saumfare norsk farvann for skip som slipper ut for mye svovelgass. Sjøfartsdirektoratet venter å dele ut mange flere bøter. Fornybar energi har sunket med 80 prosent på verdens børser. Investeringsdirektør i Nordea Investment Management, Robert Næss, forklarer hvorfor. Marine Harvest må nedbemanne på Eggesbønes. Kapasitetsutvikling de siste årene gjør at slakteriet produserer mer på ett skift enn de gjorde før. Mandag kom meldingen fra Lundin om at Luno 2-funnet er større enn tidligere antatt. Investeringsanslaget for prosjektet er på fire milliarder kroner, viser dokumenter petro.no har fått tilgang til. (Petro) Karl-Johan Bakken er ansatt som administrerende direktør i Remøy Shipping og Remøy Group fra og med 1. mai. (Vestlandsnytt) Milliardproblemet lakselus har fått sving på oppfinnere landet rundt. Investor Petter Stordalen har satt penger på fire nybegynnere. (DN)Lagmannsretten avviser anken til det kriserammede offshorerederiet Oceanteam og slår fast at granskningen av selskapet skal fortsette. (DN) I forrige uke solgte eierne av Fjordkraft aksjer for 1,2 milliarder i forbindelse med at krafttilbyderen gikk på Oslo Børs. Salget ble gjort av BKK, Skagerak Energi og Statkraft. Blant dem som kjøpte aksjer var John Fredriksen og Øystein Stray Spetalen. (DN) Erik Haugane og Okea måtte til Storbritannia for å finne en partner som ville være med å bygge ut Grevling-funnet. (DN) John Fredriksen vil overta kontrakter på skip for 16 milliarder. Forhandler om å overta kontrakter for over 16,5 milliarder kroner som Seadrill har kansellert. (DN) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }

Marine Harvest må nedbemanne på Eggesbønes

– Det er rett at vi har satt i gang en prosess med sikte på å redusere den faste bemanningen i fabrikken. Men enda er det for tidlig å konkludere hva vi ender opp med, sier fabrikksjef Sølve Kiviranta til Vestlandsnytt, skriver ilaks. Eggesbønes er den sørlige bydelen av Fosnavåg i Herøy i Møre og Romsdal. Kiviranta sier videre at de for det meste har hatt to skift på slakteriet, men ser nå at det kun er behov for ett skift. Store investeringer som et nytt avlivingsanlegg og et nytt kjølelager, gjør at det stilles større krav til lønnsomhet i fabrikken, ifølge Kiviranta. I dag jobber det rundt 200 personer på slakteriet. Kiviranta bekrefter at en reduksjon i antall skift vil gå utover både innleide og faste ansatte, men han vet ikke hvor mange det er snakk om. – Uansett blir det feil å gå ut med noen tall i en situasjon der vi driver og drøfter med organisasjonene og de ansatte, sier han.

Politisk uro sender oljeprisen over 70 dollar fatet

Mandag formiddag er oljeprisen igjen over 70 dollar fatet. Etter en liten dupp mandag morgen, steg prisen for et fat nordsjøolje og nådde 70,35 dollar like før klokken 12.00 mandag, skriver Aftenbladet. Før helgen nådde oljeprisen over 70 dollar fatet for første gang siden slutten av januar. Oljeprisen passerte dermed 70 dollar fatet for første gang siden desember 2014. Det var i juni 2014 oljeprisen begynte å falle dramatisk etter å ha vært godt over 100 dollar i en lenger periode. I vår Podsnap får du forklart hva som bestemmer oljeprisen på fire minutter: Podcast link Produksjonskutt og handelskrig Oppgangen som skjedde i oljeprisen før helgen, er, ifølge Reuters, forårsaket blant annet av uro i Midtøsten og en mulig handelskrig mellom USA og Kina. Donald Trumps hint om å trekke seg ut av atomavtalen med Iran spiller også inn. Samtidig kom meldingen fra Opec før helgen om at Opec, altså organisasjonen av oljeeksporterende land, vil forlenge produksjonskuttene godt ut i 2019 for å stabilisere markedet. Den amerikanske banken Morgan Stanley uttalte til Reuters at når lagerbeholdningen for olje utover våren tømmes, vil etterspørselen etter råolje akselerere, samtidig vil oljeprisene være mer følsomme for geopolitiske risikofaktorer. Det kan dermed tyde på at oljeprisen kan komme til å holde seg stabilt over 70 dollar fatet en periode framover. Snittpris på 66 dollar fatet Ifølge en rapport som Nordea Markets la fram i slutten av januar for oljepris-utsiktene i 2018, vil prisen snitte på 66 dollar fatet i 2018. I 2019 vil prisene øke litt, til 68 dollar fatet, trodde Nordea analytikere. Til sammenligning var den gjennomsnittlige oljeprisen i 2017 på 55 dollar fatet. Etterspørselen etter olje tror Nordea vil øke med 1,3 millioner per fat i 2018 og 1,1 millioner fat i 2019. Det er imidlertid en nedgang sammenlignet med tidligere anslag. Asia, med Kina og India i spissen, vil de kommende årene stå for den største veksten i etterspørselen etter olje.

SalMar fikk skatte-nei i Høyesterett

Frøyaoppdretteren har de siste ti år skutt inn fem millioner kroner i «SalMarfondet», som gir midler til lokale kultur- og frivillighetstilbud. Formålet er å sikre stabil bosetting på Frøya hvor 600 av kommunens 5.000 innbyggere jobber i SalMar. SalMar førte opp de økonomiske bidragene på 1,4 millioner kroner mellom 2010 og 2012 som inntektsrelaterte kostnader i ligningen, og forsøkte dermed å få igjen 400.000 kroner på skatten. Skattemyndighetene nektet skattefradrag for bidragene, og saken ble tatt til retten. SalMar vant frem i Fosen Tingrett, men tapte i Frostating lagmannsrett, skriver ilaks. Nå har endelig punktum blitt satt ved at Høyesterett ga enstemmig medhold til Skatt Nidt-Norge. Det var Adressa som omtalte saken først. – Vi registrerer at vi ikke har vunnet frem, og er selvfølig ikke fornøyd med det, sier SalMar-sjef Trond Williksen til E24.

Trosset jernteppet for det felles havet

Sissel Rogne er direktør ved Havforskningsinstituttet. Hun tiltrådte i januar 2016. Tidligere har hun vært direktør i Bioteknologirådet og har arbeidet ti år innen medisinsk forskning og ti år innen agro- og akvakulturforskning. Rogne ble professor i bioteknologi i 1992. Hun er utdannet cellebiolog med doktorgrad i molekylærgenetikk. Torsken, hysa og lodda i havet i nordområdene har liten sans for storpolitikk. Da Sovjetunionen stengte grensene mot omverdenen, fortsatte disse kommersielle fiskebestandene å vandre mellom øst og vest. For at bestandene ikke skulle bli overfisket måtte landene i nord ta felles ansvar for å ta vare på disse, tross det kjølige politiske klimaet. I dag undersøker norske og russiske forskere sammen Barentshavet «fra A til Å». Vi tar prøver av plante- og dyreplankton, kartlegger både yngel og voksen fisk, teller hval, registrerer søppel, måler temperatur, tar vannprøver – blant annet for å sjekke radioaktivitet, teller fugl og mye mer. Få – om noen – andre havområder i verden er bedre undersøkt enn Barentshavet, og dette er helt avgjørende ikke bare for bestandene, men også for levebrødet til folk i nord. De siste årene har førstehåndsverdien av fisken fra Barentshavet ligget på omtrent 20 milliarder kroner per år. Mistenksomhet og hemmelighold Etterkrigstiden var preget av mistenksomhet og hemmelighold, noe som ikke går godt sammen med forskning og forvaltning av naturressurser. Informasjon om bestander, oseanografi og fiskeriforskning ble fra sovjetisk side sett på som statshemmeligheter, og kunnskapen ble godt voktet. Etter stagnasjonen under andre verdenskrig ble det fart på fiskeriene i Norskehavet og Barentshavet, men tidlig på 1950-tallet gikk fangstene ned igjen. Nedgangen skyldtes ikke naturlige svingninger, men at bestandene ble overfisket, og det var lite kontroll på hvor mye som ble tatt ut. Behovet for en samlet beskatning av vårt felles hav var åpenbart, men politisk var dette vanskelig. Den kalde krigen mellom Norges nærmeste allierte, USA, og vår store nabo Sovjetunionen førte til opprustning og trusler om varm krig. Den Sovjetiske diktatoren Josef Stalin dro jernteppet ned over nasjonen, og det var sterke begrensninger på forskere og andre intellektuelles kontakt med omverden og med hverandre. Stalins død i 1953 førte til at Sovjetunionen igjen åpnet døren på gløtt for verden utenfor. Statsminister Einar Gerhardsen besøkte Moskva i 1955, og da tok han initiativ overfor partisjef Nikita Khrusjtsjov til vitenskapelig samarbeid. De norske og russiske forskningsmiljøene kunne begynne å nærme seg forsiktig. «Fiskens advokater» Forskerne fant raskt ut at norske og sovjetiske data utfylte hverandre, og de så at de kunne unngå dobbeltarbeid og samtidig bli kjent med hverandres arbeidsmetoder og instrumenter. I 1958 kom de rene norsk-sovjetiske forskermøtene i gang. Det er derfor vi feirer 60-årsjubileum i år. På 50-tallet var det ingen formelle prosesser for kvotefastsetting. Derfor tok havforskerne på seg rollen som «fiskens advokater» da de påpekte at fiskebestandene var i ferd med å bli overfisket. Rett nok pekte norske og sovjetiske havforskere i hver sin retning. De norske forskerne var bekymret for det sovjetiske torskefisket øst i Barentshavet, fordi det ble tatt mye småtorsk i de finmaskede trålposene deres. De sovjetiske havforskerne var på sin side urolige for at det omfattende småsildfisket i norske fjorder var negativt for bestanden. På randen av atomkrig På begynnelsen av 60-tallet holdt verden pusten da USA og Sovjetunionen sto på randen av atomkrig under Cuba-krisen. Likevel pågikk det i det stille et havforskningssamarbeid her i nord med utveksling av informasjon og vitenskapelige drøftinger. I starten ble sovjetiske forskere overrasket da de fikk utveksle data med sine norske kolleger, og det var viktig for forskerne å holde seg til det faglige. Tidligere havforskningsdirektør Odd Nakken er en av dem som deltok i dette arbeidet. Han forteller at det aldri ble snakket om politikk på møtene, men kun om fag og ellers småprat om for eksempel ferieplaner og familieliv. Sovjetunionens mangeårige fiskeriminister, Aleksandr Isjkov, var innstilt på at samarbeidet skulle lykkes og han overbeviste ledelsen i Kreml om at forskninga på sett og vis sto over politikken. Til å begynne med fastsatte fiskerikommisjonen kvoter som ikke var helt i tråd med forskerrådene. Rundt 1990 havnet derfor både torskebestanden og flere andre viktige bestander i Barentshavet på et historisk lavmål. Siden den gang har forskernes råd blitt tillagt avgjørende vekt når kommisjonen har fastsatt kvoter. Forskning mer langsiktig enn politikk De siste årene har det politiske klimaet mellom øst og vest igjen kjølnet betraktelig, men i praksis har det ikke gått ut over det norsk-russiske havforskningssamarbeidet. Sammen har vi blant annet dokumentert at klimaendringene fører til forskyvninger i økosystemet, og at fiskesamfunn i Barentshavet flytter seg opptil fire ganger så raskt som FNs klimapanel anslår. USA, Canada, Grønland/Danmark, Norge og Russland underskrev like før jul en avtale for å hindre uregulert fiske i Polhavet. Der legges det stor vekt på forskning, og denne forskningen skal bygge på samarbeidet norske og russiske havforskere har hatt i 60 år. Når våre to samarbeidsfartøy, norske “Johan Hjort” og russiske “Fridtjof Nansen” i disse dager er på tokt i russisk økonomisk sone og i Smutthullet, ligger det i bunn en holdning i begge land om at forskning er mer langsiktig enn politikk. Dette kan vise seg å være uvurderlig når forholdene i Arktis nå endres, og vi alle så sårt trenger dette kunnskapsgrunnlaget. Viktige datoer i det norsk-russiske havforskningssamarbeidet: 1958: første norsk-sovjetiske havforskermøter 1965: første felles norsk-sovjetiske tokt i Barentshavet for kartlegging av yngelproduksjon. Seinere utvidet til å omfatte voksen fisk og hval. 1975: opprettelse av «Den blandete norsk-sovjetiske fiskerikommisjon” 1977: etablering av norske og sovjetiske økonomiske soner på 200 nautiske mil 2004: etablering av årlige norsk-russiske økosystemtokt Kvoterådene blir til etter omfattende datainnsamling, analyser og modellberegninger. Arbeidet blir kvalitetssikret av det internasjonale havforskningsrådet ICES før den norsk-russiske fiskerikommisjonen fastsetter kvotene. Denne kronikken ble publisert i Aftenposten 13. mars.

Svetek får kontrakt på alle Aker BP sine felt på norsk sokkel

Oljegiganten Aker BP har inngått kontrakt med Svetek i Sandnessjøen. Kontrakten gjelder mekanisk vedlikehold og fabrikasjon, og gjelder på alle Aker BP sine felt på norsk sokkel, ifølge en pressemelding. Varigheten er på tre år, og kontrakten omfatter også to opsjoner på ett år hver. Les også: Fikk 16 millioner i lønn og bonus Kontraktsverdien er ikke kjent, fordi den vil avhenge av aktiviteten til Aker BP. – Vi har stor tro på at denne kontrakten skal være med på å sikre og øke vår aktivitet i årene som kommer. Vi regner med å kunne ansette flere medarbeidere, både for arbeid i verkstedet og offshore, sier daglig leder i Svetek as, Stig-Helge Lilleholt. Han trekker også frem at det er positivt at Aker BP viser selskapet tillit i konkurranse med store nasjonale aktører.

Dette er et av de mest lønnsomme prosjektene til Statoil på norsk sokkel

Dagens nyhetsbrev Med en balansepris (den oljeprisen som skal til for at selskapene skal begynne å tjene penger) på under ti dollar fatet, ligger Troll fase tre an til å bli et svært lønnsomt prosjekt. Statoils neste generasjons-prosjekter har en gjennomsnittlig balansepris på 21 dollar fatet. Det viser tall som ble lagt fram på kapitalmarkedsdagen i februar. Prosjektdirektør for Troll fase tre, Bjørn Laastad, forteller at den lave balanseprisen i stor grad kan forklares med at mye av det nødvendige prosessutstyret allerede er bygget. – Vi har utnyttet muligheten for å bruke kapasitet og infrastruktur som allerede er tilgjengelig på en god måte, sier han. I sommer vil det komme en ny oppdatering av kostnadsestimatet for Troll fase tre, i forbindelse med investeringsbeslutningen. Fakta Forlenge Lukke Troll – Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel – Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2 – Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen – I Troll fase tre skal gassen i Troll Vest hentes opp – De totale gassreservene i denne delen av feltet er på 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter – Utbyggingskonseptet i fase tre er en undervannsutbygging hvor åtte subseabrønner skulle knyttes opp mot Troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslotts,  hver med fire brønnslisser – Troll fase 3 skal drives med kraft fra land via Troll A-plattformen – Gassen fra Troll sendes videre til Kollsnes – Rettighetshavere: Statoil (30,58 % – operatør), Petoro (56 %), Norske Shell (8,10 %), Total E&P Norge (3,69 %) og ConocoPhillips Skandinavia (1,62 %) Kilde: Statoil Olje- og energiminister Terje Søviknes står ved ledningen som skal kobles opp i Troll fase tre på Troll A-plattformen. Foto: Sigrid Haaland – I særklasse Pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen, sier han ikke kjenner til om balanseprisen noen gang har vært lavere på norsk sokkel. – Det har vært mange store og lønnsomme prosjekter på norsk sokkel i løpet av de siste 50 årene, så det er vanskelig å si, sier Eriksen. Han understreker likevel at Troll-feltet har vært i særklasse. – Fase tre-utviklingen av Troll er nok en av de mest lønnsomme prosjektene Statoil har på norsk sokkel nå, sier han. Presset prisen ned Statoil har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2. Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale og ikke en gang har et pissoar om bord. Også på gigantfeltet Johan Sverdrup er kostnadene presset ned. I februar meldte Statoil at break-even er under 15 dollar per fat for første fase av prosjektet. I et nytt estimat er kostnadene i denne fasen beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder og nærmere 30 prosent sammenlignet med plan for utbygging og drift som ble godkjent av norske myndigheter i februar 2015. Det er også estimert at det er mer olje enn først antatt på feltet. Ressursanslaget har blitt oppjustert fra 1.7-3.0 til 2.1-3.1 milliarder fat oljeekvivalenter. Tre forutsetninger I fjor høst oppsummerte direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød, hvordan de har jobbet med å få ned den gjennomsnittlige balanseprisen ned med to tredjedeler. – Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sa Rød den gang. I 2013 hadde selskapet en balansepris på 70 dollar per fat. I fjor høst var den på 27 dollar. Få også med deg: Aker Solutions vil jobbe for flytende havvind på norsk sokkel. Oljeservice-giganten er ikke fremmed for å bidra til en pilotpark, som kan få flere norske bedrifter til å hive seg på det raskt voksende havvindmarkedet. Men to ting bør være på plass. En langvarig sak har nå nådd en viktig avklaring. Høyesterett har forkastet anken fra en tidligere Statoil-ansatt. Dermed får oljeselskapet tilgang til datamaterialet som ble beslaglagt hjemme hos ham og to familiemedlemmer under en razzia, skriver Teknisk Ukeblad, gjengitt av Aftenbladet. Havlandet Havbruk søker om å få etablerte landbasert anlegg for oppdrett av laks, men før det eventuelt blir tatt i bruk, skal selskapet teste ut konseptet i et eget pilotanlegg. (Intrafish) Statsadvokat Ricardo Negrini i Belém frykter at Hydro fortsatt skjuler problemer ved selskapets Alunorte-fabrikk og åpner for at utslippsskandalen vil få alvorlige konsekvenser for Hydro. (DN) Fallet i kryptomarkedet førte til at norske Digital Gruveindustri endret vilkårene i sine kontrakter. Kundene som ikke godtok dårligere kontrakter, har fått maskinene sine satt på pause. (E24) Svenske Vattenfall vant kampen mot blant andre Statoil om å få bygge den første subsidiefrie havvindparken i verden. (E24) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }

Nå er Troll-utvidelsen lønnsom med oljepris under 10 dollar

Allerede da utbyggingen av Troll-feltet fant sted på midten av 1990-tallet, var planen klar: Gassen på den vestlige delen av feltet skulle på et tidspunkt hentes opp. Derfor ble mye av utstyret til dette laget allerede den gang. I dag ligger rørledningen som skal brukes i Troll fase tre på bunnen av plattformskaftet på Troll A-plattformen, klar til å kobles opp. Etter planen skal driften av denne fasen starte i 2021. Senest i høst sa konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, Hans Jakob Hegge, at balanseprisen var på langt under 20 dollar, og at arbeidet med å presse kostnadene nedover pågikk for fullt. Fakta Forlenge Lukke Troll – Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel – Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2 – Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen – I Troll fase tre skal gassen i Troll Vest hentes opp – De totale gassreservene i denne delen av feltet er på 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter – Utbyggingskonseptet i fase tre er en undervannsutbygging hvor åtte subseabrønner skulle knyttes opp mot Troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslotts,  hver med fire brønnslisser – Troll fase 3 skal drives med kraft fra land via Troll A-plattformen – Gassen fra Troll sendes videre til Kollsnes – Rettighetshavere: Statoil (30,58 % – operatør), Petoro (56 %), Norske Shell (8,10 %), Total E&P Norge (3,69 %) og ConocoPhillips Skandinavia (1,62 %) Kilde: Statoil Nå er balanseprisen på under 10 dollar per fat oljeekvivalenter. Det forteller prosjektdirektør for Troll fase tre, Bjørn Laastad, til Sysla. – Det er et veldig lønnsomt prosjekt, sier han. Gassen som skal hentes opp i denne tredje utbyggingsfasen på Troll skal bidra til å vedlikeholde den høye produksjonen på feltet. – Produksjonen fra Troll fase tre vil utgjøre anslagsvis 40 prosent av den totale daglige gassproduksjonen fra feltet, og forlenger platåproduksjon av gass med syv år, sier Laastad. Gassen fra Troll Fase tre skal gå gjennom denne rørledningen. Foto: Sigrid Haaland Flere kontrakter i år Tidligere i år ble det kjent at Aker Solutions har hanket inn en milliardkontrakt på utbyggingen. Så langt er det ikke delt ut flere kontrakter hvis man ser bort fra studiefasen. – Det vil bli tildelt flere kontrakter senere i år i forbindelse med investeringsbeslutningen, forteller Laastad. Det er ventet at investeringbeslutning og PUD for Troll fase tre kommer andre halvår 2018. Ansetter flere midlertidig På vårparten neste år etableres en prosjektorganisasjon på Troll A som skal arbeide med modifikasjoner og oppkopling av en ny prosessmodul for Troll fase 3. – Dette teamet vil utgjøre 70-80 personer i gjennomsnitt frem til utgangen av 2020 og vil bestå av leverandøransatte og et fåtall Statoil-ansatte, sier Laastad. Han opplyser at de har som mål at den faste driftsbemanningen på Troll A ikke skal økes som følge av Troll fase 3.

Belgia vil bytte ut kjernekraft med norsk gass

– J’adore, c’est formidable! Belgias energiminister Marie-Christine Marghem holder ikke tilbake begeistringen. For første gang er hun på besøk på en gassplattform, nærmere bestemt Troll A i Nordsjøen, som ligger så nærme kysten at du kan se land på en finværsdag. Det gynger godt i plattformen, men den står stødig forankret 303 meter ned i havet, i det som er Norges største gassfelt. Besøket er ikke tilfeldig, for nettopp norsk gass kan bli en enda mer sentral kilde til Belgias energiforsyning i årene som kommer. – Innen 2025 skal kjernekraft bli faset ut i Belgia, forteller Marghem. Fakta Forlenge Lukke Troll – Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel – Ligger i Nordsjøen, havdybden i området er 300-330 meter – Feltet ble oppdaget i 1979, satt i produksjon i 1995 – Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2 – Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen Kilde: Store Norske Leksikon, Norskpetroleum.no   I dag kommer energien fra elektrisiteten i Belgia fra kjernekraft (51 %), gass (20-25 %) og fornybar energi (15 %). I tiden som kommer skal gass ta over som hovedenergikilde. Sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes fikk Marghem en omvisning på Troll A. Foto: Sigrid Haaland Ministerbesøket på Troll A går høyt og lavt. En åtte minutters heistur sender oss helt ned til havbunnen gjennom det ene plattformskaftet. Der får energiministeren skrive navnet sitt på betongveggen (se bildet nederst i saken). Like etter står hun høyt oppe i kranen mens en ansatt demonstrerer hvordan den virker. Etter omvisningen skal Marghem skrive under en avtale som skal styrke energisamarbeidet med Norge sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes. – Vi har kapasitet til å sende mer gass til Belgia i Seapipe, forteller Søviknes. I dag er det Nederland som er Belgias største gassleverandør, mens Norge er nummer to. Men etter flere jordskjelv kan produksjonen der måtte gå ned, og det gjør at Norge snart kan bli den største gassleverandøren. – Så dere kniver om denne posisjonen? – Det gjør vi, sier Søviknes. Skal balansere gass mot fornybar Mens EU har satt som mål at 27 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder i 2030, har ikke Belgia satt konkrete mål for samme årstall. Men energiminister Marghem opplyser at de innen 2020 vil ha 13 prosent av sin energi fra fornybare kilder. Belgias energiminister Marie-Christine Marghem tok seg tid til å ta bilder da hun besøkte plattformen. Foto: Sigrid Haaland Søviknes påpeker at gass skal være med på å skape en balanse når man i større grad satser på fornybar energi i EU i fremtiden. – Vind og sol er variable energikilder, der kan strøm gi balanse, sier han. Han understreker at tidsrammen for norsk gass er langsiktig. – Én tredjedel av gassen på norsk sokkel har blitt hentet opp de siste 40 årene, én tredjedel skal hentes opp før 2040, og én tredjedel etter 2040, sier oljeministeren. Marghem trekker fram at norsk gass ikke er for dyr, at den er fleksibel, og at den slipper ut langt mindre CO2 enn kull. Hun forteller også at de fleste i Belgia frykter kjernekraft, og peker også på utfordringene knyttet til håndtering av avfall som kommer fra denne typen kraftproduksjon. – Kjernekraft er historie for oss, understreker hun. Flere avvikler kjernekraft Belgia er langt ifra alene, flere andre land i Europa holder på å fase ut kjernekraft. Tyskland annonserte at de ville avvikle all kjernekraft like etter Fukushima-ulykken i 2011.  Sveits, Frankrike og Spania faser også ut kjernekraft, og i Sverige øker motstanden mot kjernekraft – i fjor ble det for første gang målt at over halvparten av svenskene var i mot denne formen for kraftproduksjon. – Vinden blåser ikke kjernekraftens vei akkurat nå, og det skyldes blant annet at strømprisene er så lave og alternativene så mange og vellykkede, sa Sören Holmberg, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, til Sveriges Radio den gang. Energiministeren skriver navnet sitt nederst i plattformskaftet på Troll A, omlag 300 meter under havet. Foto: Sigrid Haaland

Stadyard i Måløy skal bygge ny Radek

Stadyard AS på Raudeberg og rederiet Nye Radek AS i Austevoll har signert kontrakt om bygging av ny «Radek». Fartøyet skal leveres i juni 2020, og skal utrustes for ringnot-, trål- og snurrevadfiske. Det er Rolls-Royce Marine som står for designet og utviklingen av båten. De skal også levere en utstyrspakke til den. Fartøyet blir 47,4 meter langt og 12,6 meter bredt.