Kategoriarkiv: break even

– Dette er det viktigste industriprosjektet i Europa

Equinor elsker Johan Sverdrup-feltet, og onsdag kunne selskapet stolt vise fram to av fire plattformer som er på plass 14 mil vest av Stavanger. Alt ser ut til å stemme for dette oljefeltet. – Vi er utrolig tilfredse og stolte over det som skjer her ute, sier Margareth Øvrum til Aftenbladet. Hun er konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor, og glad guide når pressen for første gang får besøke gigantfeltet som er under bygging. – Jeg vil ikke nøle med å si at dette er det viktigste industriprosjektet i Europa. For velferdsstaten Norge kommer dette feltet til å være viktig i over 50 år framover. Kristina Hagevik B rattøy og Nora Gjelsvik er prosessteknikere og forteller hvor digitalt de arbeider på denne plattformen.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad Perfekt timing Timingen kunne ikke vært bedre for Equinor. Funnet ble gjort i 2012, planene var klare i 2015, akkurat da leverandørindustrien trengte det som mest. – Jeg tror faktisk vi reddet flere selskaper med denne utbyggingen, sier Øvrum. Som kjent var det full krisestemning i bransjen etter oljeprisfallet høsten 2014. Gangveiene mellom plattformene på Johan Sverdrup blir bygd ved Worley Parsons Rosenberg.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad Og dermed kunne Equinor få gode betingelser. Leverandørene anstrengte seg til det ytterste for å komme fram med billige løsninger. Resultatet ble at kostnadene ble kuttet fra 124,6 milliarder kroner til 88 milliarder kroner. Det er en besparelse på 30 prosent. Hør vår podkast Det vi lever av: Er Sverdrup den siste oljegiganten? Enorm fortjeneste I første fase opereres det nå med break even med en oljepris på under 15 dollar fatet. Med dagens oljepris og dagens dollarkurs på 8,45 kroner, og en forventet produksjon de første årene på 440.000 fat per døgn, så blir overskuddet 223 millioner kroner i døgnet.  Fakta Johan Sverdrup-feltet Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger. Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019. Andre fase av prosjektet i 2022. Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland. Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy. Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten. Feltet skal drives med kraft fra land. Kilde: Equinor De påfølgende årene blir produksjonen enda høyere (660.000 fat per døgn), og overskuddet stiger til 301 millioner kroner per døgn – med break even på 20 dollar fatet. Johan Sverdrup-feltet, slik det står nå. Understellene er på plass og venter på hotell -og prosessplattformene som kommer ut til feltet neste år.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad Mange norske oppdrag Margrethe Øvrum er veldig fornøyd med at over 70 prosent av kontraktene gikk til norsk industri. Boreplattformen er bygget av Aibel i Haugesund, og boligplattformen av Kværner på Stord. Alt har gått på skinner, ingen alvorlige hendelser, og kostnadene har gått nedover. Gangveien er bygget på Rosenberg verft.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad Det skyldes ikke minst at Equinor etter nøye overveielser tok sjansen på å engasjere løftefartøyet Pioneering Spirit, verdens største. Det løftet på plass hele dekket på boreplattformen i ett løft, noe som aldri har skjedd før. Det samme skal skje når boligplattformen og prosessplattformen kommer til feltet våren 2019. – Vi sparer én million arbeidstimer per løft ved å bruke Pioneering Spirit, sier Trond Bokn. Det er viktig at så mye arbeid som mulig kan gjøres på land, alt er mer komplisert når det skjer til havs, ikke minst sammenkoblinger av modulene. Det var likevel skummelt å satse på ett skip, og ett løft. To av fire I dag er to av fire plattformer på plass på feltet, nemlig boreplattformen og stigerørsplattformen. Sistnevnte er selve tilknytningspunktet til land, derfra går oljerøret til Mongstad (sokkelens lengste og største oljerør) og derfra går gassrøret til Kårstø. Og dessuten strømkabelen til Haugsneset på Kårstø. Johan Sverdrup skal nemlig forsynes med strøm fra land. – Dermed får feltet et av de laveste CO2-utslippene i verden, sier prosjektleder Trond Bokn i Equinor. Drillerne Jostein Kløve og Lars Kristian Borlaug i drillerbua på Johan Sverdrup-plattformen.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad  

Dette er et av de mest lønnsomme prosjektene til Statoil på norsk sokkel

Dagens nyhetsbrev Med en balansepris (den oljeprisen som skal til for at selskapene skal begynne å tjene penger) på under ti dollar fatet, ligger Troll fase tre an til å bli et svært lønnsomt prosjekt. Statoils neste generasjons-prosjekter har en gjennomsnittlig balansepris på 21 dollar fatet. Det viser tall som ble lagt fram på kapitalmarkedsdagen i februar. Prosjektdirektør for Troll fase tre, Bjørn Laastad, forteller at den lave balanseprisen i stor grad kan forklares med at mye av det nødvendige prosessutstyret allerede er bygget. – Vi har utnyttet muligheten for å bruke kapasitet og infrastruktur som allerede er tilgjengelig på en god måte, sier han. I sommer vil det komme en ny oppdatering av kostnadsestimatet for Troll fase tre, i forbindelse med investeringsbeslutningen. Fakta Forlenge Lukke Troll – Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel – Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2 – Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen – I Troll fase tre skal gassen i Troll Vest hentes opp – De totale gassreservene i denne delen av feltet er på 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter – Utbyggingskonseptet i fase tre er en undervannsutbygging hvor åtte subseabrønner skulle knyttes opp mot Troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslotts,  hver med fire brønnslisser – Troll fase 3 skal drives med kraft fra land via Troll A-plattformen – Gassen fra Troll sendes videre til Kollsnes – Rettighetshavere: Statoil (30,58 % – operatør), Petoro (56 %), Norske Shell (8,10 %), Total E&P Norge (3,69 %) og ConocoPhillips Skandinavia (1,62 %) Kilde: Statoil Olje- og energiminister Terje Søviknes står ved ledningen som skal kobles opp i Troll fase tre på Troll A-plattformen. Foto: Sigrid Haaland – I særklasse Pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen, sier han ikke kjenner til om balanseprisen noen gang har vært lavere på norsk sokkel. – Det har vært mange store og lønnsomme prosjekter på norsk sokkel i løpet av de siste 50 årene, så det er vanskelig å si, sier Eriksen. Han understreker likevel at Troll-feltet har vært i særklasse. – Fase tre-utviklingen av Troll er nok en av de mest lønnsomme prosjektene Statoil har på norsk sokkel nå, sier han. Presset prisen ned Statoil har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2. Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale og ikke en gang har et pissoar om bord. Også på gigantfeltet Johan Sverdrup er kostnadene presset ned. I februar meldte Statoil at break-even er under 15 dollar per fat for første fase av prosjektet. I et nytt estimat er kostnadene i denne fasen beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder og nærmere 30 prosent sammenlignet med plan for utbygging og drift som ble godkjent av norske myndigheter i februar 2015. Det er også estimert at det er mer olje enn først antatt på feltet. Ressursanslaget har blitt oppjustert fra 1.7-3.0 til 2.1-3.1 milliarder fat oljeekvivalenter. Tre forutsetninger I fjor høst oppsummerte direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød, hvordan de har jobbet med å få ned den gjennomsnittlige balanseprisen ned med to tredjedeler. – Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sa Rød den gang. I 2013 hadde selskapet en balansepris på 70 dollar per fat. I fjor høst var den på 27 dollar. Få også med deg: Aker Solutions vil jobbe for flytende havvind på norsk sokkel. Oljeservice-giganten er ikke fremmed for å bidra til en pilotpark, som kan få flere norske bedrifter til å hive seg på det raskt voksende havvindmarkedet. Men to ting bør være på plass. En langvarig sak har nå nådd en viktig avklaring. Høyesterett har forkastet anken fra en tidligere Statoil-ansatt. Dermed får oljeselskapet tilgang til datamaterialet som ble beslaglagt hjemme hos ham og to familiemedlemmer under en razzia, skriver Teknisk Ukeblad, gjengitt av Aftenbladet. Havlandet Havbruk søker om å få etablerte landbasert anlegg for oppdrett av laks, men før det eventuelt blir tatt i bruk, skal selskapet teste ut konseptet i et eget pilotanlegg. (Intrafish) Statsadvokat Ricardo Negrini i Belém frykter at Hydro fortsatt skjuler problemer ved selskapets Alunorte-fabrikk og åpner for at utslippsskandalen vil få alvorlige konsekvenser for Hydro. (DN) Fallet i kryptomarkedet førte til at norske Digital Gruveindustri endret vilkårene i sine kontrakter. Kundene som ikke godtok dårligere kontrakter, har fått maskinene sine satt på pause. (E24) Svenske Vattenfall vant kampen mot blant andre Statoil om å få bygge den første subsidiefrie havvindparken i verden. (E24) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }

– Troll Future har en balansepris på langt, langt, langt under 20 dollar

Statoil har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen, eller break even, langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2. Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale og ikke en gang har et pissoar om bord. Les også: Her tjener Statoil penger selv om oljeprisen blir under 20 dollar Prosjektleder for den ubemannede brønnhodeplattformen, Terje Masdal, har tidligere sagt til Sysla at arbeidet har gitt mersmak. Konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, Hans Jakob Hegge, kunne under Energikonferansen i Oslo tirsdag avsløre at selskapets break even-arbeid langt ifra er over. For det kommer prosjekter hvor kostnadene er presset enda lenger ned. – Må tenke nytt – Det er et prosjekt jeg liker veldig godt, og det er Troll Future, som har en balansepris på det jeg må kunne beskrive som langt, langt, langt under 20 dollar, sa Hegge under sitt innlegg på konferansen. Future er bare ett av flere milliardprosjekter på gang hos selskapet. I tillegg kommer både nevnte Johan Castberg, Johan Sverdrup fase 2, Snorre Expansion, Askeladd/Snøhvit og Krafla/Askja. Tidligere er det kjent at partnerskapet på Troll-feltet, bestående av Petoro (største eier), Shell, Total og ConocoPhillips, har besluttet at det skal benyttes et subseakonsept. Dette skal videre kobles opp til plattformen Troll A. Ifølge Hegge, som blant annet har vært ansvarlig for driften på Troll og Oseberg, kan utviklingen som er i ferd med å skje være med på å endre bransjen for godt. – Vi vet at det ikke er noe alternativ til å være konkurransedyktig. Industrien og Statoil må evne å tenke nytt, med fokus på effektivisering og det å gjøre ting smartere, sier finansdirektøren. Færre store plattformer Økt boreeffektivitet er blant annet det som har bidratt til å ta kostnadene på norsk sokkel ned til det som er det laveste nivået på de siste ti årene, legger Hegge til. Og fremtiden vil ifølge direktøren ikke bli som i dag. – Vi er i gang med et teknologisk skifte som vil endre bransjen vår for alltid. De neste tre årene vil Statoil bruke 1-2 milliarder på digitalisering, og vi er forberedt på å øke dette fremover. Jeg tror de store plattformenes dominans snart kan snart være forbi. Fremtidens utvinning vil være mye mer dominert av havbunnsløsninger, lettere installasjoner, ubemannede, robotiserte og fjernstyrte løsninger, slår Hegge fast. På kort sikt spår finansdirektøren en stor og bred prosjektportefølje. På lang sikt tror han imidlertid en portefølje med få store prosjekter er mer realistisk. Les også: Statoil vurderer ny flyter på Troll Derfor mener Hegge leting er veldig viktig – også i tiden fremover. – Det krever også en bevissthet om at det fra funn til produksjon kan ta både ti og femten år. Akkurat nå står vi overfor de kanskje største utfordringene som bransjen har sett. Vi støtter selvfølgelig Parisavtalen, og vi vil være en del av løsningen i et lavutslippssamfunn. Det betyr at mye fossilt brensel må forbli i bakken, også oljeressurser. Men ser vi frem mot 2050 produserer vi fremdeles olje og gass, selv om volumet realistisk sett nok vil være mindre enn i dag, sier Hegge.

Slik kuttet Statoil break even-prisen med to tredjedeler

Nylig la Statoil frem sin rapport for tredje kvartal, som viste at pengene strømmer inn for energiselskapet. Mens tredje kvartal i fjor var svært preget av den lave oljeprisen, økte i år det justerte driftsresultatet til 2,3 milliarder dollar, opp fra 0,6 milliarder dollar i samme periode i fjor. Men det er ikke bare inntektene som står sentralt hos Statoil. I løpet av de siste årene har også kostnadene fått massiv oppmerksomhet. Det har gitt resultater. Tre forutsetninger – Vi har vært gjennom det som best kan beskrives som en endrings- og forbedringsreise, sier direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød. Slik oppsummerer han arbeidet Statoil har gjort for å få redusert break even-prisen på sine prosjekter kraftig. Resultatet har blitt det som nærmer seg en tredjedel. I 2013 hadde selskapet en break even på 70 dollar per fat. Et offensivt mål om å få tallet ned til 40, ble satt. – Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sier Rød. Veien til lavere kostnader Han forklarer at de ansatte erkjente både internt og sammen med industrien om at de måtte bli bedre, og startet med det forbedringsprogrammet allerede for fire år siden. – Både Statoil og resten av industrien gjorde en erkjennelse i 2013 og 2014 om at prisene var for høye. Tidligere hadde vi en tendens til å prøve å gjøre det umulige mulig. Nå bruker vi det i stedet til å gjøre ting enklere. Vi har snudd på det: Vi bruker innovasjon til å gjøre ting enklere. Det har ført til at vi nå begynner å få enklere konsept som gjør at det både er mer konkurranse, men også at man har to gode muligheter i form av både ubemannet brønnhodeplattform og subsea-løsninger, sier direktøren. Han viser med det blant annet til arbeidet Statoil har gjort med Oseberg Vestflanken 2, hvor alt er strippet ned og man ikke en gang har et pissoar om bord. Resultatet? En break even på under 20 dollar for prosjektet, og et prosjekt hvor man har presset kostnaden ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder. Topsiden på den ubemannede plattformen. Foto: Laila Sømme/Statoil – Vi både må, kan og bør bli bedre. Dette gjorde vi også på Oseberg Vestflanken 2, ved å stille oss spørsmålet: “Kan vi finne bedre løsninger enn det som eksisterer i dag?” Det ga oss til slutt den ubemannede brønnhodeplattformen, forteller Rød. Les også: Bygger ut på Oseberg for 8 milliarder kroner Under 40 dollar for lengst Målet om å få ned break even til 40 dollar per fat, er med andre ord historie med god margin for den ubemannede brønnhodeplattformen. Men over hele linjen er kostnadene presset ned for Statoil. I dag har selskapet ifølge Rød omkring 300 milliarder i prosjektverdi totalt, og det han beskriver som et godt aktivitetsnivå som man er fornøyd med, tatt i betraktning den situasjonen bransjen er i. Porteføljen har i dag et break even snitt på 27 dollar. Det er nær en tredjedel av hva som var fasit for fire år siden. Likevel mener Røed det er mye å gå på. Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger – Det er fremdeles mye å hente på hvordan vi utvikler prosjektene og samarbeider med industrien. Forenkling er et stikkord, og det ser man blant annet på Oseberg Vestflanken 2. Innen standardisering er det også mye å hente, og det er ingen tvil om at det er mulig å jobbe break even lenger ned. I tillegg ligger det muligheter innen digitalisering, hvor det er store muligheter med hensyn til hvor langt man kan komme og hvor stor gevinst det vil gi, forteller direktøren. Milliarder til digitalisering På det punktet får han også støtte fra Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen. Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover. Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”. – Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa hun den gang. Hun fortalte også hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering. Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil – Jo enklere, jo sikrere Forbedringene Statoil har gjort på kostnadssiden, har ifølge Rød sørget for at selskapet har kunnet utvide porteføljen underveis, også da bransjen har hatt det som tyngst. Direktøren forteller at man blant annet har klart presse kostnadene ned til et nivå som har gjort det mulig å beslutte prosjekter i perioder hvor alternativet ville vært realisering av svært få eller ingen av dem. Men til tross for digitalisering og fremtidsutsikter med mål om å presse break even ytterligere ned – en ting vil han imidlertid ikke fire på underveis i arbeidet, og det er sikkerheten. I fjor høst førte en rekke alvorlige hendelser på kort tid til full gransking internt i Statoil. Resultatene ble lagt fram i februar i år. Ifølge selskapets sikkerhetssjef på norsk sokkel, Øystein Arvid Håland, var det imidlertid ingenting som tydet på at milliardkuttene var en felles årsak. – Vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sa Håland den gang. Selv mener Rød at forbedringene selskapet har gjort og skal gjøre, aldri vil være mulig uten å ha nettopp sikkerheten på plass. – I flere sammenhenger gjør vi det motsatte, vi forbedrer sikkerheten ved å forenkle design. Jo enklere et anlegg blir, jo sikrere blir det. Ingen motforestillinger på effektivisering og sikkerhet, men stikk motsatt, slår han fast.

Her tjener Statoil penger selv om oljeprisen blir 20 dollar

Kostnadskutt har stått sentralt hos Norges største energiselskap, og grepene har vært mange underveis i det selskapet beskriver som en endrings- og forbedringsreise for å få presset break even lengst mulig ned. Blant de siste store prosjektene, er Oseberg Vestflanken 2. For selv om selskapets portefølje har et break even-snitt på 27 dollar, ligger den ubemannede plattformen det man kan kalle et brønnhode foran de andre prosjektene. En tredjedel av oljeprisen – Hele arbeidsmetodikken er endret. Før startet vi med 20.000 tonn, plukket ned til 18.000 tonn og var fornøyde. Det vi gjorde her var å løfte brønnhodet opp i været og la på tilleggsfunksjonalitet i forhold til at det skulle lønne seg. Samtidig måtte vi hele tiden ha med oss at det ikke skulle være ett eneste menneske om bord, forteller prosjektleder Terje Masdal om plattformen som ikke en gang har et pissoar om bord. Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger Og resultatet av arbeidet har båret frukter. Nøyaktig hvor langt ned Statoil har klart å presse break even ned til på prosjektet, vil ikke selskapet ut med. Likevel kan de avsløre at den ligger på under 20 dollar – nær en tredjedel av dagens oljepris. I tillegg er kostnaden ifølge Masdal presset ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder. Astronomiske subseapriser – Man kan oppsummere prosjektet med to hoveddrivere: Vi skulle akselerere produksjonen i form av enda bedre brønner, og vi skulle jobbe bedre med leverandørene. Det siste handler om å få til raskere avklaringer parallelt med mindre utgifter for å bygge ut feltet. Kort og godt spare investeringskostnader og optimalisere inntektene, forklarer prosjektlederen. Han legger til at en av de virkelig store påvirkningene, var jobben som ble gjort med å flytte subsea-anlegget opp i været. Grunnen til endringen var at subseaprisene var blitt det han beskriver som astronomiske. – Men vi fikk en god priseffekt da vi presenterte Oseberg Vestflanken 2, og det har vi allerede høstet frukter av. Det har vært en signifikant forbedring når det kommer til priser innen subsea, sier Masdal. Terje Masdal (foran) er prosjektleder for Oseberg Vestflanken 2. Jalal Fahadi (bak) er teknisk leder. Foto: Audun Hageskal Kommer med en versjon 2 Prosjektlederen forteller at totaliteten har vært sentral under utviklingen av prosjektet, også reservoaret og boringen av brønnen. Resultatene har kommet ved at man har fått effektiviteten inn sammen med det ingeniørutviklede grepene. Og arbeidet har gitt mersmak, kan Masdal avsløre. – Nå blir det viktig å få anlegget i drift og få erfaring. Da vil det bli utviklet en versjon 2 av plattformen, som skal være bedre og kanskje enda enklere. Vi haster oss sakte, men det er erfaringene vil ta oss videre i utviklingen.