Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjøres for å redusere faklingen?
21. august 2007 ble Snøhvit-feltet åpnet. Naturgassen fra feltet blir fraktet gjennom en 160 kilometer lang gassrørledning til prosessanlegget på Melkøya. Her blir naturgassen kjølt ned til flytende form, såkalt LNG (liquefied natural gas).
Fakta
Melkøya
Verdens nordligste LNG-anlegg som ligger utenfor Hammerfest i Finnmark.
Mottar og prosesserer naturgass som blir sendt i en 160 kilometer lang gassrørledning fra Snøhvit-feltet i Barentshavet.
Åpnet i 2007. Statoil er driftsoperatør for anlegget.
Kondsensat, vann og Co2 fra skilles fra brønnstammen, før naturgassen blir kjølt ned til flytende naturgass.
Kilde: Statoil
I tiden etter at anlegget åpnet fulgte tekniske problemer, pålegg fra Statens Forurensingstilsyn og et nærmiljø bekymret for helseskadelige følger av den omfattende faklingen.
En pengemaskin
Tiltak ble iverksatt, og mye ble forklart med oppstartsutfordringer. Etter hvert utviklet anlegget seg til å bli en øknomisk suksesshistorie. Flere kalte Melkøya en pengemaskin. I 2014 meldte TV 2 at Melkøya produserte gass for 50 millioner kroner – hver eneste dag.
Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.
I fjor ble det produsert over seks milliarder standard kubikkmeter gass fra Snøhvit-feltet, som transporteres til nettopp Melkøya-anlegget.
Fortsatt på fakle-toppen
Sysla har bedt Oljedirektoratet om innsyn i faklingsstatistikk fra samtlige norske olje- og gassfelt og landanlegg i årene 2010-2016.
Tallene, som du kan lese mer om under, viser at Melkøya, ni år etter oppstart, fortsatt er det anlegget som fakler desidert mest i Norge.
– Det er en ganske stygg sak, etter min mening, sier Frederic Hauge.
Bellona-lederen var kritisk til den kraftige faklingen fra Melkøya-anlegget i oppstartsperioden, og blir overrasket over å høre at anlegget fortsatt, ni år senere, ennå er på fakle-toppen.
– Dette viser med tydelighet at oljeindustrien ikke klarer å ta selv de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon, sier Hauge.
Fem på topp
I vårt datagrunnlag finnes fakledata fra 45 ulike felt og landanlegg. Det er store variasjoner i mengden fra de ulike. Variasjonene skyldes mange forhold, for eksempel kan installasjonens alder spille inn. Det er også vanlig at det fakles mer i perioder med mange driftsavbrudd.
De fem “verstingene”, altså de som fakler mest, er foruten Melkøya, Gullfaks, Åsgård, Statfjord og Heidrun.
I grafikken under kan du se hvor mye disse faklet år for år, fra 2010 til i fjor.
Bare i fjor ble det faklet tilsvarende 76 739 211 standard kubikkmeter gass på Melkøya-anlegget i Hammerfest. I perioden 2010-2016 har det blitt faklet 537 811 553 standard kubikkmeter gass fra dette anlegget.
Det er nær dobbelt så mye som Gullfaks-feltet, der det ble faklet nest mest i Norge i samme periode (277 915 335 standard kubikkmeter gass).
– Kan ikke sammenlignes
Statoil er operatør for alle de fem anleggene på topplisten i grafikken over. Ifølge selskapet er årsaken til at Melkøya troner øverst sammensatt.
– Kompleksiteten i prosessene som skjer på Melkøya gjør at det ikke går an å sammenligne tallene herfra med for eksempel faklingen fra Statfjord. Det blir to helt forskjellige ting. Det er nettopp dennne kompleksiteten, og den store mengden gass som produseres ved Melkøya, som gjør at det fakles mer der, sier pressekontakt i Statoil, Elin Isaksen.
Elin Isaksen kommunikasjonsrådgiver Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil
Isaksen omtaler Melkøya som verdens mest energieffektive LNG-anlegg. Hun sier til Sysla at det er revisjonsstans og vedlikehold som er årsaken bak, de årene faklingen har økt.
Vår gjennomgang viser at Melkøya-anlegget topper fakle-listen i fem av de syv årene i tidsrommet 2010-2016.
Pressekontakten er tydelig på at Statoil arbeider målrettet med å redusere faklingen.
– Det må ikke være noen tvil om at vi jobber systematisk med dette, og det har vi gjort over tid. Alle våre anlegg har en faklingsstrategi som daglig følges opp av våre ansatte, og det har gitt gode resultater, sier hun.
– Fakler mindre per produsert enhet
I 2015 signerte Statoil, sammen med flere andre oljeselskaper, på en internasjonal intensjonsavtale som skal føre til stans av all fakling i produksjon globalt, innen 2030.
– Har dere gjort nok når dere er operatør på samtlige av de fem feltene som fakler mest?
– Så lenge vi fakler, kan vi ikke si oss fornøyde. Energieffektivisering er et mantra for oss. Faklingen er svakt avtakende ved våre anlegg, ser man utslippsstatistikken i lys av hvor mye vi produserer, har vi faktisk redusert utslippene ved våre anlegg vesentlig, sier Isaksen.
Hammerfest. LNG-anlegget i bakgrunnen. Foto: Fredrik Refvem, Aftenbladet
Fellesferien er i gang for fullt, og mange nordmenn velger å ta familien med på båttur eller nyter ferien med late dager på stranden. Da er det viktig å passe på at barna er trygge i kontakt med vann. En essensiell måte å skape trygghet er gjennom bruk av redningsvest.
Det er ekstra viktig at barn har på redningsvest!
Ikke alle barn har lært å svømme og er ikke like trygge i vannet som oss voksne. Da er det ekstra viktig at de har på seg redningsvest. Redningsvesten kan også være en viktig brobygger for at barn skal føle seg trygge i kontakt med vann.
Oppblåsbar redningsvest for barn. Foto: Marine Safety
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Passer redningsvesten i år også?
Det er påbudt for både barn og voksne å ha på redningsvest i båt. Og man må påse at redningsvesten er stor nok, for barn vokser raskt. Derimot er det ikke alltid lett å vite hva man skal se etter og hva som er best for de små, når man er på jakt etter redningsvest.
Kristine Moe fra Marine Safety. Foto: Byavisa Tønsberg, Hilde Lorentzen
enerWE tok en prat med Kristine Moe i Marine Safety som gav oss 5 gode tips til hva man bør se etter når man skal kjøpe redningsvest til barna.
1. Pass på at det er en redningsvest, ikke en flytevest.
Mange vet ikke hva forskjellen på en rednings- og en flytevest er. Men, ifølge Moe er det alltid viktig at barn har på seg redningsvest og ikke bare en flytevest. – Redningsvester skal ha en krage som holder barnets hode over vann, selv om det er bevisstløst, forklarer Moe
Vesten skal også ha sterke farger som oransje eller gul. Dette gjør at vedkommende blir synlig, for det er viktig at redningspersoner kan komme raskt til.
– Og de må være utstyrt med både reflekser og fløyter, fortsetter Moe. – Slik at man kan tilkalle hjelp i et nødtilfelle.
Hovedoppgaven til en flytevest er at personen som har den på seg skal flyte til topps og er ikke utstyrt med denne kragen, ei heller reflekser eller fløyte. Slike flytevester passer best til vannsport, personer som kan svømme og som er i nærheten av land.
2. Velg riktig vekt på redningsvesten til barnet
– Når man skal velge redningsvest til barnet må man først kjenne til barnets vekt, konstaterer Moe. – Redningsvester har påskrevet hvilken vekt som passer til bruk av akkurat den vesten. Om du er usikker på vekten til ditt barn anbefaler vi at du veier barnet hjemme eller hos en leverandør av redningsvester.
Redningsvester fungerer best på personer innenfor vektgrensene på begge kanter. – Om du har feil vekt i forhold til redningsvesten, risikerer man at den ikke vil passe eller fungere tilstrekkelig i en nødsituasjon, sier Moe bestemt.
3. Komfort og kvalitet er viktig.
Annet man må tenke på ved innkjøp av redningsvest til barn, er komfort og kvalitet. – Hvis barnet synes vesten er ubehagelig å ha på, kan man i større grad risikere at hun/han tar den av når de voksne ikke følger med, forklarer Moe.
Hun trekker også inn at det å bruke redningsvest skal bli noe et barn skal ta med seg videre til voksenlivet. Om man fra barndommen av har negative assosiasjoner knyttet til bruk av redningsvest, vil dette medføre at vedkommende unngår å bruke redningsvest i ungdoms-/voksenlivet og når ikke foreldrene er til stede.
4. Utseende kan spille en stor rolle.
Når barnet blir eldre spiller også utseende en stor rolle. Da er det viktig med en redningsvest barnet har lyst til å bruke. Det kan øke sannsynligheten for at barnet ikke tar av seg vesten fordi den ikke er «kul nok».
5. For litt eldre barn er oppblåsbare redningsvester et bra alternativ
Ifølge Kristine Moe er dagens oppblåsbare redningsvester både komfortable og har god kvalitet. Vestene har et relativt smått og tynt design før de kommer i kontakt med vann, noe som gjør at vestene har et utseende og en funksjonalitet som barn og ungdommer foretrekker. Derimot er det mye skepsis rundt at barn bruker oppblåsbare redningsvester.
– Det er forståelig når man tenker på hvordan teknologien var da vi var barn, forteller Moe. – Men, nå er denne teknologien så godt utviklet at vi kan stole på utstyret så lenge vi følger fabrikkens krav til vedlikehold.
Når barnet er 4-5 år kan de begynne å bruke oppblåsbare redningsvester. Da er det selvfølgelig viktig at foreldrene er godt opplyst om hvordan redningsvesten fungerer og vet hvordan man bytter patron og tablett. Tabletten skal byttes hvert år og patronen hvert tredje år.
Moe råder voksne som går til innkjøp av oppblåsbare redningsvester til barn om å kontakte leverandøren eller en butikkansatt som har peiling på utstyret, for en prat om hvordan man kan sørge for at dette blir et trygt og godt valg.
Opblåsbar redningsvest til barn. Dette er modellen Junior fra Secumar. Foto: Marine Safety
Kristine Moe trekker frem Secumar Mini som et godt valg av oppblåsbar redningsvest for mindre barn. Den er verdens minste oppblåsbare redningsvest og passer til barn fra 15 til 30 kg. Secumar Junior er neste hakk, som passer til barn/ungdom fra 20 til 50 kg, før de kan bruke voksenvester som er fra 40 eller 50 kg og oppover.
Når barnet er stort nok til å bruke en oppblåsbar redningsvest kan hun/han bruke denne mye lenger enn en skumvest, og foreldrene slipper å kjøpe ny vest annet hvert år.
Secumar har lang erfaring med å produsere redningsvester på fabrikken i Tyskland og er godt kjent for meget høy kvalitet i det profesjonelle segmentet som Forsvaret og offshore, men også på fritidsmarkedet. I Norge brukes Secumar i dag bl.a. av Forsvaret, havnepolitiet, Røde Kors og flere offshore-rederier.
Følg oss på Facebook
Petroleumstilsynet har gitt samtykke til Statoils søknad om å fjerne brannberedskapsfartøyet ved Snorre A.
Brannberedskapsfartøy av denne typen er av tilsynet definert som et fartøy “med en vesentlig sikkerhetsmessig funksjon”. I et brev datert 22. juni, skriver tilsynet at samtykke gis på bakgrunn av innsendt dokumentasjon, samt møter og samtale med Statoil.
Beredskap ikke påvirket
Snorre-feltet ligger i Tampen-området i nordlige deler av Nordsjøen, og Snorre A har produsert siden 1992. Frem til nå har installasjonen hatt et eget brannberedskapsfartøy, i tillegg til såkalt MOB (mann-over-bord)-beredskap.
Les også: Ministrene er trygge på sikkerheten offshore
Nå fjernes altså brannberedskapsfartøyet fra installasjonen. Statoil har etablert en områdeberedskapsordning i Tampen-området. Denne ordningen baserer seg på search-and-rescue-helikoptre (SAR), og beredskapsfartøy i området.
Ifølge tilsynet blir ikke den totale områdeberedskapen påvirket av at fartøyet nå fjernes fra Snorre A.
Kompenserende tiltak
Det er ventet en Stortingsmelding om sikkerheten offshore neste år.
Petroleumstilsynet har gitt samtykke for fjerningen i tråd med Statoils søknad.
Det er imidlertid satt i verk tiltak som skal kompensere for at fartøyet forsvinner. Tiltakene medfører at det skal påføres passiv brannbeskyttelse og det skal etableres et MOB-båt-system på Snorre A.
Butikk-giganten Europris har valgt norske Netsecurity som leverandør av IT-sikkerhetsløsninger og tjenester, skriver selskapet i en pressemelding.
Avtalen går over tre år, og omfatter brannmurer fra Palo Alto Networks, samt sikkerhetsovervåkning lever fra Netsecurity Security Operation Center.
– Vi er stolte over å ha blitt valgt som leverandør av IT-sikkerhetsløsninger og tjenester til Europris. Europris har sammenfallende behov med mange av våre øvrige kunder, hvor et komplekst trusselbilde og nye myndighetskrav som personvernforordningen gjør at det stilles særlig store krav til sikkerhetsløsninger. Løsningene og tjenestene som er valgt vil gi Europris økt kontroll og sikkerhet, sier Jan Søgaard, administrerende direktør i Netsecurity.
Kompetanse avgjørende
Europris satser på digital infrastruktur, og var på jakt etter en plattform som kunne tilfredstille deres behov for sikkerhet på kort og lang sikt.
– Valget av Netsecurity og Palo Alto Networks ble gjort etter grundige vurderinger av flere leverandører. Netsecurity forstod våre behov og har gjennom implementeringen av løsningen vist kompetanse og profesjonalitet som har gjort oss sikre på vårt valg, sier Driftsansvarlig IT i Europris – Espen Salvesen.
Natt til torsdag ble 19 evakuert etter en gasslekkasje på Gjøa-anlegget i Nordsjøen. Hendelsen aktualiserer nok en gang diskusjonen om sikkerhet offshore. Det var også temaet som opptok regjeringsmedlemmene som torsdag gjestet gassanlegget på Kollsnes utenfor Bergen.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, som under besøket noe spøkefullt omtalte seg som “HMS-minister”, innrømmer at også hun opptas av spørsmålet som mange fagforeninger har reist: Går kostnadskutt utover sikkerhetsarbeidet?
Søviknes overbevist
– Man kan ikke konkludere med at det er noen direkte sammenheng, men det har vært en del urovekkende hendelser som gjør at spørsmålet har blitt stilt. Og bare det at man kan stille spørsmål ved det, er for meg god nok grunn til å gå grundigere inn i problemstillingen, sier Hauglie til Sysla.
Anniken Hauglie ved Kollsnesanlegget Foto: Chris Ronald Hermansen
En nær samlet næring har hevdet at det ikke er en sammenheng.
– Er det trygt å jobbe offshore?
– Ja, absolutt. Norsk olje- og gass er verdensledende på helse- miljø- og sikkerhetsarbeid.
Vi stiller Terje Søviknes det samme spørsmålet.
– Ja, nærmest runger det fra oljeministeren.
– Sikkerhet er “license to operate” på norsk sokkel, og har vært det siden vi begynte med petroleumsaktivitet. Jeg tar det opp hver gang jeg møter selskapene, og jeg ser at de følger dette arbeidet opp. Jeg føler meg helt trygg på dette, sier Søviknes.
Terje Søviknes er helt trygg på at sikkerhetsarbeidet ivaretas. Foto: Chris Ronald Hermansen
Ikke fornøyde
I utgangspunktet skulle statsrådene, sammen med en bråte andre byråkrater og Statoil-representanter, nytt utsikten fra Troll A-plattformen, torsdag. En umedgjørlig kraftig tåke i havet, satte imidlertid en stopper for den planlagte plattform-visitten. Istedet fikk forsamlingen en noe våt og tåkete omvisning på Kollsnes-anlegget i Øygarden.
Med var også Petroleumstilsynets direktør, Anne Myhrvold. Selv om tilsynet har registrert en positiv utvikling på flere områder, er hun langt fra fornøyd.
– Så lenge det skjer hendelser som den vi så torsdag, kan vi ikke være fornøyde. De siste årene har det vært en økning i hydrokarbonlekkasjer og brønntkontrollhendelser. Det er ikke bra, og det er også grunnen til at vi jobber så bredt med dette som vi gjør, sier Myhrvold.
Direktør i Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold Foto: Chris Ronald Hermansen
– For mange hendelser
I siste utgave av den årlige rapporten “Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet” (RNNP), anser Ptil risikoen for en storulykke på norsk sokkel, som for høy.
– Er det trygt å jobbe offshore?
– Ja, det er det. Det vil alltid være en viss risiko knyttet til å jobbe i denne type områder, men det viktige er at vi håndterer den risikoen på en god nok måte. Vår mening er likevel at selskapene må jobbe enda bedre med det, for det skjer for mange hendelser, sier tilsynsdirektøren.
Stortingsmelding på vei
Med bakgrunn i den tiltakende bekymringen, kunngjorde arbeidsministeren i fjor at hun ville ha en stortingsmelding om sikkerheten offshore. Alle stener skal snus, for første gang siden 2001.
Arbeidsministeren får HMS-rapport i oktober. Foto: Chris Ronald Hermansen
Allerede i oktober kommer imidlertid rapporten fra utvalget som Hauglie har nedsatt, for å få en full gjennomgang av tilstanden for helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i sektoren. Denne skal danne grunnlag for det videre arbeidet med stortingsmeldingen.
Meldingen er ventet vinteren 2018, altså etter det forestående stortingsvalget.
– Min “plan A” er selvsagt at jeg skal følge dette opp selv, men slikt vet man aldri i politikken. Dette er uansett så viktig at jeg er sikker på at arbeidet tas alvorlig, uansett hvilken regjering som styrer, sier Hauglie.
Plassjef på Kollsnesanlegget Olav Båtsvik viser ministrene rundt. Foto: Chris Ronald Hermansen
Magnus Marthinsen skal delta på Årets Færder-seilas. Da er det to ting som gjelder: sikkerhet på båten – og knuse pappa på resultatlista.
Fredag 9. juni går startskuddet for Færderseilas nummer 69. Færder’n arrangeres hvert år den andre helgen i juni, og tradisjonen tro samles seilere fra hele Norge snart på nytt for å konkurrere om ettertraktede førsteplasser i de ulike klassene, slik de har gjort siden 1947. Blant deltagerne finner vi Magnus Marthinsen, som dette året skal konkurrere i regattaen for fjerde gang.
Magnus startet seilekarrieren allerede som barn ombord på familiens båt. Han har senere utviklet bred kunnskap om sjøen gjennom sin verneplikt i Sjøforsvaret og stilling som instruktør hos Trygg Ombord, hvor han kurser sine kunder til båtførerprøven og sikrere håndtering av arbeidsbåter.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Seileinteressen smittet vennene
Interessen for seiling startet i barndommen, hvor Magnus tidlig fikk testet sine kunnskaper om båtlivet. Han forteller enerWE at lidenskapen har gått i arv fra far til sønn.
-Pappa og jeg har seilt hver sommer helt siden jeg var liten, så all viktig kunnskap om seiling har jeg arvet fra han. Han hadde egen båt da han var liten, så han har nok interessen derfra. Pappa var veldig opptatt av at jeg tidlig skulle ta ansvar på båten, lære meg roret og de ulike knutene. Han var også god til å følge opp, lærte meg senere de viktige tingene om kart, navigasjon og ikke minst hvordan man styrer båten smart og effektivt under ulike vindforhold.
Da Magnus endelig fikk lov til å bruke familiens båt på egenhånd, ble den gryende interessen for seiling snart smittsom i omgangskretsen.
– Da jeg ble 16 og tok båtførerprøven, fikk jeg låne familiens båt og dra ut med gutta. Dermed spredte interessen seg i vennegjengen, og førte raskt til at vi for tre år tilbake begynte å seile Færder’n. Vi har deltatt hvert år siden.
Konkurrerer med de beste
Magnus og mannskapet skal delta i klassen R45+ med båten Exabyte. Dette er racingklassen for båter med spinakkerseil, fra 45 fot og oppover, en klasse som han mener er en av de mest utfordrende, teknisk sett.
– Spinakkerseilene er store, tunge seil designet for å maksimere farten under lave vindforhold. Denne seiltypen krever større teknisk kunnskap hos alle i mannskapet. Jeg syns personlig dette er den råeste klassen hvor de som er skikkelig flinke melder seg på med mindre de seiler med båter brukt i EM på 11 meter, hvor alle båtene bygges helt likt.
Rekrutterte mannskap fra guttegjengen
Til årets seilas har de samlet 11 stykker i mannskapet. Disse er rekruttert direkte fra guttegjengens harde kjerne.
-Skal man gjøre det bra i Færder’n må alle ha full kontroll. Vi fordeler roller innad i mannskapet, setter en i luka med ansvar for tau, en på fordekket med ansvar for seilskift, en til å trimme seilene. Dette er mennesker som bør inneha kunnskap om hvordan de gjør jobben bra, om man vil hevde seg i toppen.
Hvordan er nivået på årets mannskap?
– Mannskapet varierer litt fra gang til gang. Nivået i år tror jeg er ganske bra. Alle i crewet har deltatt på regatta tidligere, med unntak av en. For å holde progresjonen oppe prøver vi å ta med de som har vært med flest ganger før for å skape en hard kjerne. Slik blir vi et team som sammen lærer ting underveis.
Er det noen lærdommer som utpeker seg?
– Vel, under vår første regatta ødela vi to seil. Det ble en dyr affære. Vi rigget opp et stort spinnaker-seil med tynn duk fordi vindforholdene var lave. Senere blåste det opp. Her burde vi selvsagt byttet seil, men forsøkte isteden å holde båten gående med det vi hadde. Da røk hele seilet og vi mistet mildt sagt mye fart. Nei, vi gjorde det ikke spesielt bra i den regatten der. Vi var ikke sist – men ikke langt unna.
Sikker Færder-seilas med høyteknologisk redningsvest
Magnus forteller at sikkerhet på sjøen er ett av hans fokusområder, og det reflekteres i valget av mentalitet og utstyr på båten.
– Det var hovedsaklig pappa som lærte meg det jeg vet om risiko og sikkerhet på sjøen. Den største faren under seiling er å bli slått over bord av bom eller seil. På båten praktiserer man sikkerhet på ulike måter for å hindre dette. Første regel er å bruke hodet, og ikke sette deg selv i farlige situasjoner. Andre regel er å bruke båtens livline. Under regatten har man en sikringsline i båten som alle kan feste seg til. Hvis man går på sjøen skal lina hindre deg i å slepes langs siden av båten og være så kort at man ikke får hodet under vann. Men uforutsette ting kan alltid skje, og da er tredje regel at man sørger for å ha på seg en smart og sikker redningsvest. Om uhellet er ute vil redningsvesten holde deg flytende med hodet over vann og frie luftveier.
Magnus og resten av mannskapet har i år valgt å bruke redningsvester med AIS-teknologi (Automatic Identification System) fra Marine Safety.
– Vi bruker markedets tryggeste og smarteste redningsvest. Om en i mannskapet skulle falle på sjøen under Færder’n vil vi med AIS-systemet umiddelbart finne redningsvestens posisjon på kartplotteren internt i båten, og kan dermed manøvrere båten for å få til raskest mulig redning. Vesten er designet for å skape maksimal oppdrift, og sikre at den som faller på sjøen har hodet over vann til enhver tid. I tillegg er den liten og fleksibel. En god vest begrenser ikke aktiviteten i stor grad. Har du en fleksibel vest som sitter bra på kroppen, så hemmer den ikke prestasjonen under en regatta.
Hva er mannskapets ambisjon for årets Færder-seilas?
– Vi kjenner mange båter nå og vet hvordan de seiler på listene, så vanligvis legger vi en liten plan på hvem vi har lyst til å slå. I år har vi vært minimalt ute på sjøen og øvd, så om vi havner i øvre del av resultatlista skal vi si oss fornøyd. Med mindre pappa skal delta i år. Når pappa seiler mot oss i regatta, ja da har vi bare ett mål; å slå han.
Hvilke tips har du til nybegynner-seilere som vil bli med på Færder-seilasen?
Meld deg på i turklassen, det er en klasse hvor de fleste melder seg på for moro skyld. Her seiler man med litt lettere seil som er enklere å manøvrere. Det er viktig å sørge for at alle i mannskapet har en grunnleggende kunnskap om hvordan man håndterer båten godt. Og ha det gøy!
Husk: alle kan lære å seile på en dag – også har du resten av livet på å bli skikkelig god.
Følg oss på Facebook
Dagens cyber angrep aktualiserer cyber sikkerhet også for olje- og gassbransjen. Allerede i august 2014 ble mer enn 50 bedrifter i oljebransjen forsøkt hacket. I følge Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) var det tidenes største hakcingangrep mot norsk olje- og energibransje.
Det eneste som er sikkert er at bransjen kommer til å bli utsatt for nye og hardere angrep.
Oljebransjen digitaliseres
I olje- og energibransjen er IT-løsninger sammenkoplet i datanettverk og en integrert del av produksjonssystemene. Alle vet at du ikke skal klikke på vedleggene i spammails, men er din virksomhet trygg i en digitalisert fremtid?
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Høyere sannsynlighet for cyberangrep
Tradisjonelle sikkerhetsanalyser beskriver sannsynlighet for feil som kan føre til uønskede hendelser. Disse analysene ligger til grunn når barrierer designes for å redusere sannsynligheten for at feil oppstår, og for å redusere konsekvensene dersom feil likevel skjer.
– Når barriene er basert på software og IT-styrte systemer med både sensorer og aktivatorer sammenkoblet i nettverk, så øker sannsynligheten for at disse sikkerhetsbarrierene blir utsatt for cyberangrep, forklarer Boye Tranum, Senior Expert Security Services i DNV GL Oil & Gas.
Det betyr at flere barrierer kan bli kompromittert og nøytralisert samtidig.
Cyberangrep kan føre til tap av menneskeliv
-Flere av barrierene vil da ikke kunne virke som antatt, forteller Tranum. I olje og gass sektoren kan feil ha store konsekvenser, både for menneskeliv, miljøet og verdier.
Her er olje- og energibransjens mest sårbar
DNV GL har lang erfaring med å analysere hva som kan gå galt når det gjelder cyberangrep. Selskapet har identifisert følgende områder der industrielle systemer i olje- og gassektoren er mest sårbare:
Mangel på opplæring og opplysning om cybertrusler bland ansatte
Ekstern login for operasjon og vedlikehold
Bruk av standard produkter med kjente sårbarheter
Mangelfull systemoppdatering og virusbeskyttelse
Bruk av mobile datalagringsenheter
Utilstrekkelig oppsplitting av datanettverk
Økende bruk av nettverk mellom offshore og onshore installasjoner
Utilstrekkelig fysisk beskyttelse av datarom og kabinetter
DNV GL anbefaler følgende grunntrinn for å beskyttes seg mot cyberangrep:
Sikre etablerte sikkerhetsbarrier mot cybersårbarheter
Gi opplæring og opplysning til ansatte om cybertrusler
Redusere cybersårbarheten knyttet til bruken av og kontakten med mindre samarbeidspartnere og underleverandører, som ofte representerer en betydelig risiko grunnet lavere kompetanse og kapasitet innen cybersikkerhet.
Det er irriterende å måtte oppdatere software, men…
Det er også viktig å sørge for vedlikeholdsrutiner som sikrer at softwarebaserte systemer, er oppdaterte (slik som patching, backup og antivirusbeskyttelse), og for teknisk forbedring av nettverksarkitektur (bedre segregering og nettverksvedlikehold).
Det handler ikke kun om teknologi
-Men som oftest er det ikke de tekniske løsningene det første som bør forbedres. Det er en sterk sammenheng mellom teknologi, arbeidsprosesser og menneskene i en organisasjon. Alle disse faktorene er viktige for å redusere cybersårbarheter, sier Boye.
Sjekk deg!
Han utfordrer alle til å ta en cyberreadyness sjekk. Den kan raskt gi et overblikk på hvordan din virksomhet ligger an.
Klikk på appen her…
Eller send oss en mail.
Følg oss på Facebook
Grunnet innhold av internasjonal interesse følger resten av artikkelen på engelsk
– Lemminkäinen’s top priority is safety. Working with Mintra Group and implementing Trainingportal as our Competence Management System (CMS) helps us increase awareness, build a safety culture and get every employee home safe and sound every day, says Thomas Holmsen, HSE and Quality Manager for Lemminkäinen in Norway.
Thomas Holmsen and his team are responsible for almost 600 employees during a year, on more than 30 sites around Norway. Most of them are full time employees, but a considerable number are hired from project to project, often based on skills and training rather than formal education. Some of them use a computer every day, other live without a PC onsite when working away from home.
Managing classroom courses and training for this group and making sure everyone received the required training and competency used to be a complex puzzle. The consequences of missing out on just one person could be fatal at worst.
– I was constantly worried about not being compliant with contract demands, internal rules, government regulations and laws. And I spent a lot of time making sure that we were. Gradually, I realized, that something had to be done, Holmsen says.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
More partner than product
Holmsen’s background, managing an eLearning- and CMS-solution for a previous employer, made him very much aware of what Lemminkäinen was looking for when inviting eight suppliers to bid for a contract that would cover their needs.
Working on the tarmac at Sola Airport, Stavanger
– From all providers we invited to the bidding we expected basic functionality, like an eLearning Portal with an existing course catalogue, a trustworthy system for managing courses and participants and easy-to-use interface to enable employees to complete the courses feeling empowered and good about themselves. But it is important not to forget the human factor. The mix of experience, product knowledge and personality often represents the difference between a product supplier and a trusted advisor.
– During negotiations we started calling the Mintra Group-team “The Good Girls” – meant as a huge compliment. They were always prepared, they knew Trainingportal and the Competence Management solution like the back of their hand, they very quickly understood our needs – and were able to establish a relation that made us feel reassured.
– In addition, knowing that other third party eLearning-suppliers had chosen Trainingportal as their preferred platform for delivering courses, the choice really was not that hard.
– Last, but not least, Holmsen continues, – we saw early on that the combination of Mintra Group experience and the Competence Management System, would be a power tool in Lemminkäinen’s work when documenting and managing our own competence and knowledge. Working with Mintra Group, we would be able to develop the structure and principles for information maintenance, that will save us time and money when a potential customer, in a bidding process, asks of us to document our employees’ formal background, practical experience, courses taken and “on the job”-training. We need to know what we know. And now we do.
Constructing a safety culture with Mintra Group and Trainingportal
– Even though we had huge expectations after signing the contract, we were well aware that a lot could go wrong. Our first eLearning-project with Mintra Group was an HSE course, mandatory for all employees, and another for our subcontractors. A large group of people, both office workers and onsite personnel, some with digital experience, some without, had to complete this basic training.
– Working with Mintra Group in developing the course was the first success. It was a process between two equal partners, where we both brought valuable knowledge and experience to the table and collaborated to make the best HSE-training possible, tailored to meet our needs and the target group’s abilities.
– In retrospect, it is safe to say that both the course itself and our employees and subcontractors completing it, is the second success in this relationship. I receive a report every evening on how many has completed one or several courses in Trainingportal. So far, 90 percent of those for whom the HSE training is mandatory have completed it.
Thomas Holmsen, HSE and Quality Manager for Lemminkäinen in Norway.
Følg oss på Facebook
Grunnet innhold av internasjonal interesse følger resten av artikkelen på engelsk
– Lemminkäinen’s top priority is safety. Working with Mintra Group and implementing Trainingportal as our Competence Management System (CMS) helps us increase awareness, build a safety culture and get every employee home safe and sound every day, says Thomas Holmsen, HSE and Quality Manager for Lemminkäinen in Norway.
Thomas Holmsen and his team are responsible for almost 600 employees during a year, on more than 30 sites around Norway. Most of them are full time employees, but a considerable number are hired from project to project, often based on skills and training rather than formal education. Some of them use a computer every day, other live without a PC onsite when working away from home.
Managing classroom courses and training for this group and making sure everyone received the required training and competency used to be a complex puzzle. The consequences of missing out on just one person could be fatal at worst.
– I was constantly worried about not being compliant with contract demands, internal rules, government regulations and laws. And I spent a lot of time making sure that we were. Gradually, I realized, that something had to be done, Holmsen says.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
More partner than product
Holmsen’s background, managing an eLearning- and CMS-solution for a previous employer, made him very much aware of what Lemminkäinen was looking for when inviting eight suppliers to bid for a contract that would cover their needs.
Working on the tarmac at Sola Airport, Stavanger
– From all providers we invited to the bidding we expected basic functionality, like an eLearning Portal with an existing course catalogue, a trustworthy system for managing courses and participants and easy-to-use interface to enable employees to complete the courses feeling empowered and good about themselves. But it is important not to forget the human factor. The mix of experience, product knowledge and personality often represents the difference between a product supplier and a trusted advisor.
– During negotiations we started calling the Mintra Group-team “The Good Girls” – meant as a huge compliment. They were always prepared, they knew Trainingportal and the Competence Management solution like the back of their hand, they very quickly understood our needs – and were able to establish a relation that made us feel reassured.
– In addition, knowing that other third party eLearning-suppliers had chosen Trainingportal as their preferred platform for delivering courses, the choice really was not that hard.
– Last, but not least, Holmsen continues, – we saw early on that the combination of Mintra Group experience and the Competence Management System, would be a power tool in Lemminkäinen’s work when documenting and managing our own competence and knowledge. Working with Mintra Group, we would be able to develop the structure and principles for information maintenance, that will save us time and money when a potential customer, in a bidding process, asks of us to document our employees’ formal background, practical experience, courses taken and “on the job”-training. We need to know what we know. And now we do.
Constructing a safety culture with Mintra Group and Trainingportal
– Even though we had huge expectations after signing the contract, we were well aware that a lot could go wrong. Our first eLearning-project with Mintra Group was an HSE course, mandatory for all employees, and another for our subcontractors. A large group of people, both office workers and onsite personnel, some with digital experience, some without, had to complete this basic training.
– Working with Mintra Group in developing the course was the first success. It was a process between two equal partners, where we both brought valuable knowledge and experience to the table and collaborated to make the best HSE-training possible, tailored to meet our needs and the target group’s abilities.
– In retrospect, it is safe to say that both the course itself and our employees and subcontractors completing it, is the second success in this relationship. I receive a report every evening on how many has completed one or several courses in Trainingportal. So far, 90 percent of those for whom the HSE training is mandatory have completed it.
Thomas Holmsen, HSE and Quality Manager for Lemminkäinen in Norway.
Følg oss på Facebook
Aldri før har vi fått flere nyheter om hacking. Vi hører om russere som innrømmer hacking for å påvirke det amerikanske valg og nå sist at de har tatt for seg politiske partier i Norge. Frykten for å bli hacket er stor og på Oslo Crisis Management Conference var dette et av hovedtemaene.
EnerWE tok en prat med med Ole Tom Seierstad, Chief Security Advisor for Microsoft Norge, og spurte hvordan våre politiske partier best kan forberede seg på denne type kriminalitet ved høstens valg. – Ved store aktiviteter som olympiader, verdensmesterskap og politiske valg, hvor mediedekningen er stor, vil det alltid være økt fokus fra kriminelle, fra andre stater og de som ønsker å påvirke, forklarer Seierstad.
Derfor er det viktig at både politiske partier og det norske næringslivet generelt setter dette på sin agenda. De må forstå trusselbildet og engasjere sikkerhetsmiljøene som finnes for å gjøre en grundig risikovurdering.
Ole Tom Seierstad, Microsoft Norge
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
De lever i systemet i 11-14 mnd før de blir oppdaget
Hackere angriper ikke bevoktede servere og skyer, da det er både kostbart og mer komplisert. Ifølge Seierstad er det brukeren som er det svakeste leddet. Hackerne bruker minste motstands vei og går rett på brukeren via PC eller den realtivt usikre mobiltelefonen. Slik får de nødvendig tilgang og kan deretter snike seg sakte og usynlig oppover i systemet til de har full kontroll og all den informasjon de trenger. Erfaringer viser at en hacker ”lever” i systemet i hele 11-14 måneder før angrepet oppdages og kan rettes opp. Mye skade har skjedd da.
– Hackere er utelukkende ute etter penger! Og de får dem via utpressing, salg av informasjon, industrispionasje og landsspionasje, sier Seiersted. – Derfor er det viktigere enn noensinne før at de norske bedrifter løfter dette opp på et ledelsesnivå. Her må de forstå risikoen, forstå konsekvensene og gjøre de nødvendige tiltakene. For det er fullt mulig å beskytte seg i dag, man må bare gjøre de riktige tingene.
Følg oss på Facebook
