Kategoriarkiv: Havbruk

Endúr Sjøsterk vil doble omsetningen i løpet av året

Endúr Sjøsterk, tidligere Bergen Group Sjøsterk, er tildelt kontrakt med Gildeskål Forskningsstasjon for bygging av en nøkkelferdig fôrflåte med betongskrog. Gildeskål Forskningsstasjon er en privateid havbruksstasjon i Nordland. Fôrflåten skal leveres i første kvartal neste år, og vil ha en samlet lastekapasitet på rundt 700 tonn. Den skal leveres med komplett bolig- og kontormodul, og er beregnet for døgnbemannet drift. Kontrakten med Gildeskål er den andre kontrakten på levering av nøkkelferdig fôrflåte som selskapet er tildelt i andre kvartal. Tidligere denne måneden ble det klart at selskapet skal bygge en ny fôrflåte for Salmar, som skal tåle 10 meter høye bølger. Endúr Sjøsterk har nå en ordrebok som vil mer enn doble omsetningen fra 2018 til 2019, og som gir aktivitet ut første kvartal neste år, ifølge selskapet selv. I starten av mai meldte Endúr at de opplever vekst og lønnsomhet i alle næringene de opererer i. Bergensselskapet leverte en omsetning på 124 millioner kroner i første kvartal. Selskapets driftsresultat (før av- og nedskrivninger) ble på 7,8 millioner kroner.

Slik vil de endre havbruksnæringen

Christine Spiten (28), Blueye – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Blueye tilbyr øyne under vann med en enkel undervannsdrone som kan opereres ved et hvilket som helst anlegg. Den gir oppdrettere bedre oversikt over hva som foregår både inni og utenfor merden. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? Fremover tror jeg vi vil få en kombinasjon av den type anlegg vi har i dag, nye anlegg på land og offshore-anlegg. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Næringen har store utfordringer når det gjelder areal, bærekraft og hvordan man kan forsyne verden med mat på en god måte, uten at det går på bekostning av sårbare økosystemer. Jeg tror det vil være veldig viktig å ha øyne og øre åpne for det som skjer globalt, og ikke bare være opptatt av det vi holder på med her hjemme. Vi har en ledende posisjon nå, men den er ikke beskyttet. Mads Martinsen (32), Skretting Norge – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – I Skretting jobber vi med å omdanne forskningsresultater til fôr, og jeg jobber mye med råvarer. Vi har mye fokus på de helt nye, banebrytende råvarene som innsektsmel, algeolje, raudåte og bakterieprotein. Som den største aktøren globalt innen fôr, har vi et kjempestort ansvar for å endre bransjen til å bli mer bærekraftig. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Jeg håper vi har mer diversitet. Det er allerede snakk om flere arter. Fra Skretting sitt ståsted håper jeg vi har nådd vår visjon om å implementere mange av de nye råvarene, at de har nådd et kommersielt nivå. Jeg tror også vi vil ha en del landbasert oppdrett. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Det vil være å sikre bærekraftige råvarer for fremtiden. Næringen har store vekstambisjoner og det legger et kjempepress på oss som skal sikre maten til den veksten. Vibeke Emilsen (36), Aquagen – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Vi jobber med avl og genetikk, i hovedsak for laks og ørret. Produktene våre er rogn til settefisk. Jobben vår er å sørge for at laksen er mer robust, resistent mot sykdommer og skal tåle håndtering bedre. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Personlig mener jeg at oppdrett bør foregå i sjø, som er fisken sitt naturlige miljø. Hav utgjør 70 prosent av jordkloden, og vi er nødt til å bruke de ressursene vi har der fremfor å satse på begrenset landareal og ferskvann. Jeg tror også trenden med større postsmolt vil fortsette, og at man korter ned tiden i sjøen. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Jeg er veldig spent på hvordan trafikklyssystemet og begrensningene det vil ha for vekst vil påvirke næringen. Foreløpig virker det veldig uklart. Samtidig er det ikke bare areal som kan føre til vekst. Reduksjon av dødelighet i eksisterende biomasse kunne også ført til en betydelig vekst. Ole Christian Norvik (45), Atlantic Sapphire Danmark – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Vi driver med landbasert produksjon, og har kontroll på alt fra rogn til matfisk under ett tak. Ved å være nær konsumentene sparer vi mye på logistikk og transport av fisken. Mange har vært skeptiske, men interessen har økt voldsomt den siste tiden. Det er litt eksotisk at vi bygger anlegg i Miami og har sørget for at vi har fått mye oppmerksomhet. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Om ti år tror jeg veldig mye er likt, men at flere aktører har lyktes på land. Jeg håper også at mange har lyktes med utviklingskonsesjoner for offshore-anlegg siden det er veldig store investeringer i de prosjektene. Vi ønsker en god balanse av både landbasert og tradisjonell næring, og mener det er rom for begge deler. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Den største utfordringen for hele næringen er å få orden på luseproblemene. For landbasert oppdrett er det å få satsingen opp i en skala som gir lønnsomhet. Det er store investeringskostnader i landbasert oppdrett, derfor er man avhengig av et visst volum for å tjene penger. Camilla Solheim Nore (28), Biomega Norge – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Biomega er et biotekselskap som produserer protein. Vi kjøper restråstoff fra laks og ørret, og bruker det til å produsere mel og olje. Kort fortalt tar vi materiale som mange ser på som utbyttetap og gjør det til et høykvalitetsprodukt. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Fremover tror jeg digitalisering og big data vil ha mye større betydning, og at næringen er gode på det. Jeg håper også at vi er blir flinkere på å være transparente og åpne. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Omdømmet til næringen er blitt et kjempeproblem. Det er nesten blitt uetisk å spise laks, og det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det kan ikke bli en etablert sannhet. Det er noe næringen virkelig må ta på alvor fremover, og jobbe med å være mye mer åpne og transparente. Lars-Kristian Opstad (30), Blue Lice – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – BlueLice lager en teknisk innretning som reduserer lakselusen før den setter seg på laksen. Vi lokker lusen inn i en felle som står passert rundt merdene, og reduserer behovet for behandling av lus. Vi håper å kunne bidra til at laksen får være med i fred og at man slipper behandlingsmetoder som stresser fisken og lage uforutsette utgifter. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Fremover seg jeg for meg at vi vil kunne produsere lenger ut i sjøen, i tillegg til å øke produksjon på de områdene vi har i dag med mer energieffektivt fôr, mindre lus og mindre svinn. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Det må være lus, men jeg er veldig optimistisk til at bransjen klarer å løse det problemet med tanke på hvor innovativ den er.

Grieg Seafood stuper etter melding om mer dødelighet

I tredje kvartal har en økning i gjellerelaterte sykdommer i Shetland og gjentatte algeoppblomstringer i British Columbia, resultert i redusert overlevelse og høyere kostnader, skriver iLaks. Som en konsekvens av dette, foretar Grieg Seafood en nedskrivning på 50 millioner kroner i de to regionene. Det skriver selskapet i en børsmelding onsdag morgen. Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land Den norske virksomheten har imidlertid utviklet seg bedre enn forventet i kvartalet. Biologisk utvikling i både Finnmark og Rogaland har vært bra, og kostnadene har fortsatt å falle. I tillegg har GSF Finnmark fått to nye lokaliteter i kvartalet, og har forbedret kapasitetsutnyttelsen i området. Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør vår podkast her. Kvartalsresultatet i Rogaland er lavt på grunn av planlagte lave høstvolumer, opplyser selskapet videre. Foreløpige tall for tredje kvartal 2018 indikerer et totalt innhøstingsvolum for Grieg Seafood på 16 940 tonn og en konsern-EBIT per kilo på 9,43 kroner. Grieg-aksjen, som har hatt en sterk utvikling den siste tiden, faller tungt etter nyheten ble sluppet. Like etter børsåpning er aksjekursen ned ni prosent.

Låg omsetnad for pioneráne

– Det har ikkje eksplodert, men det er i ferd med å skje noko, seier dagleg leiar i Ecomerden, Jan Erik Kyrkjebø, til iLaks. – Selskapet vårt er i ein gunstig posisjon, seier dagleg leiar i Aquafarm Equipment, Egil Bergersen. Les også: Hydro går inn i fiskeoppdrett Lav omsetning og marginer, viser en gjennomgang iLaks har gjennomført. Jobbar for ytterlegare sal Haugesund-baserte Aquafarm Equipment omsatte for 4,6 millionar kroner i fjor, og fekk ein EBIT på minus 580.000 kroner. Les også: Vil gi laksen «en bedre start på livet». Nå bemanner Ecomerden opp. – Me jobbar kontinuerleg med kundar for å få ytterlegare sal. Me har veldig god dialog med Marine Harvest, seier Bergersen til iLaks. Kyrkjebø i Ecomerden fortel til iLaks at dei har budsjettert med tre merdar i år, som vil gi ein omsetnad på 40-50 millionar kroner. – No legg me opp logistikken til at me kan produsere éin merd på to månadar. Det gir ei effektiv leveringstid på tre månadar, seier han vidare. Kommersielle sal forseinka som følgje av utviklingsløyver Aquafarm Equipment fekk i oktober 2017 avslag på sin søknad om utviklingsløyve, til trass for at dei gjennom EU-programmet «Horisont 2020» hadde fått tildelt 18 millionar kroner. Vedtaket er klaga på. – Det er sjølvsagt gunstig for oss å få utviklingskonsesjonar, sjølv om Aquafarm Equipment står på eigne bein, då utviklingskonsesjonen vil liggja i eit dotterselskap eigd saman med Aquatic Concept Group. Men ting kan tyda på at utviklingskonsesjonane har forseinka kommersielle sal hos oss, ved at oppdrettarar avventar eigne søknadar og prosjekt før dei går eksternt, seier Bergersen. Dette seier Kyrkjebø seg einig i. – Det er akkurat det som har skjedd. No som dei får nei og avslag, skjer det noko. Jan Erik Kyrkjebø framfor den første versjonen av den lukka Ecomerden. Foto: Aslak Berge Bergersen legg til: – Det skjer mykje positivt. Me har ei jamn inntekt frå anlegget me leiger ut til Marine Harvest i tillegg til EU-midlane. Det skjer òg stor aktivitet i postsmoltsegmentet for tida. – Solide eigarar Bergersen overtok nyleg som dagleg leiar i selskapet, etter at Atle Presthaug har trappa ned rolla si. Bergersen kom inn samstundes som Westcon overtok 34,22 prosent av aksjane i selskapet. – Me har no solide eigarar og finansiering frå EU og kommersiell drift. Mellom anna har Westcon-konsernet komen inn på eigarsida. Me har òg utvida selskapet med salssjef og ny dagleg leiar i løpet av 2018, seier Bergersen. Gode resultat i Ecomerden – Me har fått veldig gode tal, utan lus, høg overleving, og låg fôrfaktor. Årsaka til det er at fisken får optimal driftsforhold utan at den vert fysisk handtert. Det gir resultat fordi ein kan konsentrere seg meir om røktinga, seier Kyrkjebø om Ecomerden. Selskapet tilbyr no to ulike variantar av Ecomerden. – Eg trur at oppdrettarane ser moglegheitene med ein driftsform der ein har lukka i første fase og open merd i siste fase. Det ser meir kostnadseffektivt og enkelt ut enn å bygge på land. Då snakkar eg om postmsolt på opp til ett kilo. Me leverer store merdar som tek éin MTB, seier han.

Ho skal leie beskatningsutvalet for havbruk. – No vert det viktig å setje seg inn i næringa

Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks. Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet. NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka. Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019. – Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks. Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk. Uvisse rundt skatten – No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på. Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her: Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat. – Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe. Stor interesse – Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga? – Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer. – Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho. Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka. Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar) Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal Advokat Amund Noss, Oslo Professor Linda Nøstbakken, Bergen

Ho skal leie beskatningsutvalet for havbruk. – No vert det viktig å setje seg inn i næringa

Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks. Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet. NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka. Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019. – Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks. Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk. Uvisse rundt skatten – No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på. Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her: Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat. – Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe. Stor interesse – Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga? – Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer. – Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho. Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka. Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar) Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal Advokat Amund Noss, Oslo Professor Linda Nøstbakken, Bergen

– Norsk oppdrettsnæring har hatt en altfor tilbakelent holdning til omdømmebygging

– Jeg fatter ikke at næringen ikke kan bruke mer ressurser på omdømme, sier Sandberg da iLaks møter han i Oslo sentrum. Tiden som fiskeriminister er over, men engasjementet for norsk laks lever i beste velgående hos Sandberg. Han sier det er uforståelig at norsk laks er blitt «folkelaks». – Den er lavest priset, og sånn skal det ikke være. Vi har en utfordring med tanke på å bygge omdømme for å gjøre laksen mer enda mer attraktiv, sier han og fortsetter: – Norsk oppdrettsnæring har hatt en altfor tilbakelent holdning til omdømmebygging. De produserer og produserer, men tenker ikke på eventuell kritikk som kommer og hva den gjør med produktet de selger. Jeg er rimelig sikker på at det både nasjonalt og internasjonalt er et potensiale for å styrke omdømmet. Jeg laget faktisk en strategiplan for dette da jeg var fiskeriminister, enda det ikke var fiskeriministerens oppgave. – Kan du fortelle hva som lå i denne strategiplanen? – Nei, svarer Sandberg kontant. – Den skal jeg bruke senere. – Utfordrende å være generalist som fiskeriminister Per Sandberg planlegger nemlig å fortsette å jobbe med fiskeri og havbruk. Det var likevel ingen selvfølge at dette var området han skulle bli mest interessert i. – Jeg har aldri vært en sektorpolitiker. Jeg har vært en generalist, sier Sandberg og viser til at han har sittet i flere ulike stortingskomiteer. – Men da jeg ble fiskeriminister ble det en utfordring å være generalist. Interessen for fiskeri og havbruk ble så altomgripende til slutt. Men starten som fiskeriminister var tøff, innrømmer Sandberg. – Det første halve året når du får den motbakken, det var tungt. Du vet at alt du foretar deg må være så grundig og innenfor, og du kan ikke trå feil. Men han sier at han etter dette halvåret innså at man som fiskeriminister kunne styre mye fra dag til dag. – Som fiskeriminister har du et betydelig handlingsrom. Det er du som styrer feltet fra dag til dag. Man blir presentert for en problemstilling i feltet. Når jeg reiste tilbake til kontoret, sa jeg at dette var en problemstilling jeg ikke ville ha noe av, sier Sandberg. Sandberg selv føler han har utrettet mye. – Opposisjonen har sagt jeg har gått på nederlag på nederlag. Jeg har ikke gått på noen nederlag. På laks og havbruk er det ikke et eneste nederlag. Jeg har fått gjennomslag for rubbel og bit, sier Sandberg selvsikkert. – Mye av foredlingen forsvinner En av kampene mot opposisjonen har vært spørsmålet rundt en ny produksjonsavgift for næringen – en avgift Sandberg har vært sterkt imot. – Jeg sa tidlig til Stortinget og regjeringen: Nå skal vi være forsiktig. De leser børsen, og så ser de alle pengene og at oppdrettere tjener så grovt. Så tenker de: Nå må vi ha inn noe mer. Han mener næringen allerede er «pålagt betydelige utgifter», og at det svekker konkurransekraften. – Konkurransen fra utsiden blir tøffere og tøffere. Næringen ser at politikere tenker sånn og og sånn, og legger da legger også næringen strategier. Jeg er stygt redd for, og det ser vi allerede, at mye av foredlingen forsvinner. Se på slaktebåtene som skal gå rett til Europa, sier han. – Hva tenker du om denne utviklingen? – Det er et resultat av at politikere på den ene siden legger større restriksjoner. Så kjenner næringen på at fortjenesten skrumper, og da må de lete etter nye marginer for å få inntjening, avslutter Sandberg.

Hydro går inn i fiskeoppdrett

Sammen med det havbruksselskapet Ecomerden har Hydro utviklet et nytt konsept for lukkede merder. Det skriver Hydro i en pressemelding torsdag. Mens den flytende ringen rundt merden normalt er laget av stål, har de to selskapene nå funnet ut hvordan de kan produsere den i aluminium. Ved å utnytte materialets egenskaper vil aluminiumringen gi en dramatisk økning i merdens effektivitet og anvendelighet, i tillegg til at den vil gi imponerende kostnadsbesparelser, skriver selskapet. Ringen vil leveres av Hydros anlegg i Finspång, Sverige. Hydro ser nå nærmere på nye markedsmuligheter for aluminium innenfor havbruk, selv om strukturer til havs tradisjonelt er bygget i stål. Selskapet påpeker at aluminium er godt egnet for bruk i sjøen, da det ikke ruster, krever lite vedlikehold, og veier en tredjedel av det stål gjør. – Vi jobber hardt for å øke kunnskapsnivået i næringen når det gjelder fordelene ved å bruke aluminium til havs. Ettersom Norge er verdensledende på aluminiumproduksjon, og også innenfor olje og gass, skipsbygging og oppdrett, er det bokstavelig talt et hav av muligheter for bruk av aluminium offshore, sier Marijn Rietveld, markedsansvarlig for Marine og Offshore i Hydro.

– Nye og bedre lokaliteter er nødvendige for å skape bærekraftig vekst

Signalene var svært tydelige da Bergen Næringsråd sist uke arrangerte «Hordaland på børs». Konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest rettet pekefingeren mot havbruksnæringen i Hordaland: «Det har ikkje vore dynamisk, og det er mange små lokalitetar her. Me må finne ut kva som er dei gode framtidslokalitetane for å få orden på dette.» Situasjonen på Vestlandet er alvorlig. Veksten i havbruksnæringen er stanset opp. Problemene med lakselus må reduseres betydelig før produksjonsvolumene på nytt kan økes. Det såkalte trafikklyssystemet for oppdrettsnæringen ble innført i fjor høst. Hensikten er å balansere ønsket om vekst og miljøhensyn. – Kan redusere investeringer i milliardklassen Systemet innebærer kort fortalt at det lyser grønt og tillates vekst der lakselus påvirker villaks innenfor akseptable grenser. Om det måles for mye lakselus på villaks, blir havbruksnæringen pålagt å redusere volumet i merdene. Da lyser det rødt, og det er tilfellet i produksjonsområdene 3 og 4 – fra Karmøy i sør til Stad i nord. I hele Hordaland må volumet reduseres fra 2019 dersom problemene ikke løses. Det kan få svært negative konsekvenser og på sikt føre til reduserte investeringer i milliardklassen. Havbruksnæringen deler et ønske om en bærekraftig utvikling langs en ren kyst. Årlig investeres det nå mer enn fem milliarder kroner på å løse lakselusproblemet gjennom forskning, utvikling, big data og ny teknologi. Næringen har en sterk egeninteresse av bedre fiskevelferd, mindre sykdom og lavere smittepress. Anders M. Gjendemsjø og Espen Børhaug i Bergen Næringsråd har skrevet dette leseinnlegget. Foto: Elias Dahlen Større anlegg med større avstand Regjeringen har som et av sine store prosjekter å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Havbrukssektoren er et svært egnet sted for å omsette visjonen til praktisk handling, noe regjeringen selv har gitt uttrykk for: «Regjeringen er opptatt av å forenkle hverdagen til næringsutøvere. Regjeringen ønsker løsninger som gir effektiv forvaltning med høy kvalitet og best mulig ressursutnyttelse. Det helhetlige inntrykket Nærings- og fiskeridepartementet sitter med, er at dagens organisering er et hinder for en effektiv og god forvaltning.» (Stortingsmelding 22, 2015-2016) Les også: Hardt ut mot oppdrettarane på Vestlandet. – Me er nøydd til å bli betre, seier Aarskog Anleggsstrukturen i Hordaland gjør det vanskelig å redusere problemet med lakselus. Antallet lokaliteter og tillatelser er her vesentlig høyere enn ellers langs kysten. Mange av oppdrettsselskapene er relativt små, og lokalitetene er det samme. Næringen er villig til å diskutere flytting, sammenslåinger og etableringer av helt nye lokaliteter på steder som er særlig godt egnet. Større anlegg og større avstand mellom dem vil bidra til å redusere lakselusproblemet. I Hordaland vil en bedre koordinering, både i forvaltningen og i næringen, være nødvendig for å oppnå dette. – Helheten ikke tilstrekkelig ivaretatt I praksis er dette likevel alt annet enn enkelt. En søknad om «tillatelse til akvakultur i flytende anlegg» rettes til fylkeskommunen, som sender søknaden videre til kommunen og sektormyndighetene for vurdering. Søknadene vurderes i forhold til ni ulike lover med tilhørende forskrifter. Mattilsynet avgjør søknaden etter matloven. Kystverket avgjør søknaden (ved inngrep i sjøområder) etter havne- og farvannsloven og Fylkesmannens miljøvernavdeling avgjør søknaden etter forurensningsloven. Videre gir Fylkesmannens miljøvernavdeling uttalelse om anleggets plassering i forhold til naturvern, sårbar natur og biologisk mangfold, frilufts-, fiske og viltinteresser. Med fiskeinteresser menes i denne sammenheng lakse- og innlandsfisk. Fiskeridirektoratet gir uttalelse om marine fiskeinteresser. NVE avgjør søknaden (ved inngrep i ferskvann) etter vannressursloven til vannuttak og de inngrep som er knyttet til dette, eventuelt også til oreigning av grunn og rettigheter knyttet til dette. Kommunen vurderer søknaden opp mot sin arealplan. Til sist ender fylkeskommunen opp som et administrativt postkontor. Dette er blant de største utfordringene: Faglige hensyn blir vurdert isolert, men fordeler og ulemper blir ikke veid opp mot hverandre. Helheten blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i en fragmentert forvaltning, og da kan relativt smale hensyn føre til avslag på en søknad. Espen Børhaug og Anders Gjendemsjø har skrevet dette leserinnlegget. Foto: Bergen Næringsråd – Betydelig rom for forbedring En slik praksis speiler ikke formålsparagrafen i akvakulturloven: «Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten». Næringen har selv forsøkt å gjennomføre tiltak for å bedre forholdene. Eksempler på dette er prosjektene «Lusalaus» og «PD-fri». Så godt som alle aktørene på Vestlandet bidro og samarbeidet. Forvaltningsorganene var positive, men klarte ikke å koordinere sin innsats seg imellom. Her har vi med andre ord et betydelig rom for fornying, forenkling og forbedring. En forsøksordning med en bedre koordinert forvaltning vil kunne bidra til å bygge ned det «hinderet» dagens organisering representerer. Regjeringen bør derfor åpne for et pilotprosjekt i Hordaland. Det må baseres på bedre koordinering og samarbeid mellom ulike myndigheter. Fiskeridirektoratet bør gis anledning til å foreta en overordnet helhetlig vurdering av hvor oppdrettsanlegg bør plasseres, til det beste for næringen, fiskevelferden og miljøet. I produksjonsområdene 3 og 4 er det gitt 164 tillatelser på 176 lokaliteter. I teorien kan det akkurat nå stå 130.000 tonn laks i merdene, til en forsiktig estimert verdi av 8 milliarder kroner. Verdiene er store, også for våre lokale kystsamfunn. Men et pilotprosjekt ville ikke bare vært viktig i arbeidet for å løfte Hordaland fra rødt til grønt lys.  Hele den norske oppdrettsnæringen med tilknyttede aktører og lokalsamfunn, vil kunne ha nytte av et slikt pilotprosjekt.

– Vi må bryte null-linjen neste år

– Det vi leser fra tallene er at vi er et konsern i sterk omstilling med klare vekstsignaler. Vi har markeder hvor etterspørselen er robust og stigende, i tillegg til markeder som er svekket og preget av restrukturering, det sier konsernsjef i Bergen Group, Torgeir Nærø til Sysla. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) i andre kvartal utgjorde minus NOK 6 millioner. Han sier at konsernet nå skal flytte kapasiteter, regulere kapasiteter og «right-size» selskapet innen de ulike segmentene. Fakta Forlenge Lukke Bergen Group Det børsnoterte vestlandsselskapet Bergen Group hadde på det meste 2100 ansatte og en markedsverdi på godt over en milliard kroner. Etter at toppsjefen i selskapet, Magnus Stangeland, i 2015 solgte offshoreverftet og eiendommen på Hanøytangen var gruppen redusert til et selskap med 250 ansatte og en omsetning på 400 millioner. I dag er selskapet 188 ansatte og omsatte i 2017 for 272 millioner, og endte med et driftsresultat på negative 3,6 millioner. I årets første kvartal sank imidlertid omsetningen sammenlignet med samme periode i 2017. Nylig kjøpte selskapet opp den integrerte fôrflåteproduksjonen og tørrdokk-kapasiteten fra Backe Bergen. – Det har vært en stor jobb for oss å underbygge vekstretningen inn mot havbruk. Vi gjør en betydelig investering inn mot havbruk i år og leverer produkter som det er stor etterspørsel etter. På halen av dette kommer det mange muligheter innenfor blant annet settefisk-anlegg, sier Nærø. Selskapet har allerede fått sin første ordre innenfor det nye segmentet, og er i full gang med produksjonen av en ny betongflåte som skal leveres i første kvartal 2019. Satser på synergiene Konsernsjefen i Bergen Group mener det vil åpne seg mange muligheter etterhvert som selskapet utvikler fotavtrykket innen havbruk. – Rett og slett fordi mange av grunn-disiplinene er de samme innenfor flere av våre segment, enten det er skips-teknisk vedlikehold, olje og gass eller nå også havbruk. Det tidligere storkonsernet er svært endret etter salg av virksomheter og konkurser. Nå mener Nærø at selskapet må fokusere på vokse kontrollert fremfor å vokse seg stor. – Vi ser ikke på dette som et bunn-nivå. Vi er veldig klare på at vi vil ha gode økonomiske resultater av vekst så lenge vi fokuserer på tilliggende områder og synergiene. Det er ikke et mål i første omgang å bli veldig store – det er jo det enkleste. Det vanskeligste er å vokse kontrollert. Hvorfor vil dere ikke bli stor? – Man må holde fatt i inntjeningspotensialet. Det å vokse veldig raskt innenfor veldig mange segmenter samtidig, kan føre til vanskeligheter når du skal hente ut synergiene som veksten er kalkulert på. Konsernsjefen har stor tro på særlig et av selskapets segmenter. – Det er markeder vi tror vil ha etterspørsel så og si alltid, og det er selvsagt vedlikehold. Man kan gjerne bygge ting i utlandet, men du må alltid modifisere det på stedet. Neste år blir milepæl for konsernet Bergen Group og Torgeir Nærø har et uttalt mål om å nå et operasjonelt driftsresultat (EBITDA) på 100 millioner, som skal utgjøre ti prosent av omsetningen, innen 2020. Konsernsjefen tror ikke dette er urealistisk Driftsinntekter og driftsresultat for Bergen Group ASA. Den stiplede linjen viser selskapets ambisjoner frem mot 2020. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla – Det må vi klare gjennom å gjøre to ting. Først må vi få orden i eget bo, og utvikle det til å tjene penger. Det krever en robust plattform med et disiplinert forhold til kostnader. For det andre må vi  sitte med de rette prosjektene for selskapet. Sysla kunne tidligere i år melde om nyansettelser i selskapet. Det kommer ifølge Nærø til å fortsette fremover. – Vi er midt i en prosess hvor vi etterspør flere folk, spesielt innenfor olje og gass. Det kommer nye medarbeidere til oss hver dag. Når bryter dere null-linjen for resultatet? Vi må bryte null-linjen neste år. Det er vi nødt til skal vi klare å forfølge målene våre mot 2020.