Kategoriarkiv: risiko

Flere alvorlige personskader på norsk sokkel

Dagens nyhetsbrev I fjor ble 27 personskader definert som alvorlige på norsk sokkel – en oppgang fra 17 året før. Det viser tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), melder Petroleumstilsynet på sine nettsider. – RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold. Én dødsulykke Innen Ptils myndighetsområde var det én dødsulykke i fjor. Den skjedde den 7. desember på boreriggen Maersk Interceptor. I forbindelse med Petroleumstilsynets gransking av dødsulykken ble det identifisert alvorlige mangler ved systemer og prosesser for materialhåndtering. Tilsynet har varslet Maersk Drilling om pålegg. – Dette var en tragisk ulykke, og det er viktig å komme til bunns i årsakene og lære av det som hendte, sier Myhrvold. Større opplevelse av fare Petroleumstilsynet melder også om en negativ utvikling innen HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse på sokkelen fra 2015 til 2017. Det går fram av en spørreundersøkelse, som i fjor ble gjennomført for niende gang blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene. Blant annet fant man i undersøkelsen at opplevelsen av fare var totalt sett større i 2017 enn ved forrige måling. – Hva er det som gjør at flere ansatte på sokkelen mener risikoen har økt og at hms-klimaet er forverret? Vi vet foreløpig ikke svaret, men kan bare konstatere at utviklingen går feil vei. Dette er noe vi vil se nærmere på i vår tilsynsaktivitet, og jeg forventer også at næringen tar tak i dette, sier Myhrvold. Samtidig var det i 2017 en positiv utvikling når det gjelder storulykkeindikatorer som hydrokarbonlekkasjer, brønnkontrollhendelser og konstruksjonshendelser på sokkelen. Også på landanleggene går antall hendelser med storulykkespotensiale går ned. Få også med deg: Ola Borten Moe går ut av styret i Okea. Også medgründer Erik Haugane har gått ut. – Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Ola Borten Moe til Sysla. Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent. CCB hadde i fjor sitt svakeste driftsresultat på 11 år. – Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen. Fagforeningstopper i norsk oljenæring mener vi ikke har råd til å til å utsette konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja lenger. De opplever at flere oljeselskaper nå snakker om å prioritere Norge ned. (E24) Tor Olav Trøims riggselskap Borr Drilling selger 14 oppjekkbare rigger i opplag til andre formål. Dermed sparer riggselskapet penger samtidig som overkapasiteten i det internasjonale markedet blir mindre. (E24) Striden på Stortinget om Statoils bytte av navn til Equinor er lagt død, og et flertall kritiserer motstanderne i Ap og Sp. Oljeministeren innrømmer at han ikke umiddelbart ble fan av byttet. (DN) Tietos olje- og gassatsning har solide røtter i Norge. De neste fem årene skal enheten doble omsetningen til 1 milliard kroner. (Finansavisen) Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh fikk i fjor godtgjørelser på til sammen 785.000 dollar, noe som tilsvarer 6,5 millioner kroner etter gjennomsnittskursen for 2017. (DN) Riggselskapet Borr Drilling tar de tre øverste plassene på oversikten over de mest verdifulle norske fartøyene (Vesselsvalue.com). Øverst troner den splitter nye jack up-riggen «Saga» som ble levert til Borr tidligere i år. Verdi: 206,7 millioner dollar, tilsvarende rundt 1,6 milliarder kroner. (Hegnar) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }  

Falck gjør som sykkel-VM

RAYVN er i ferd med å bli et kjent navn i globale sikkerhetskretser, og en rekke selskaper har nå fått øynene opp for den innovative beredskapssoftwaren som i høst bidro til å gjøre sykkel-VM i Bergen til en trygg opplevelse for publikum og deltagere. Selskaper som Norsea Group, Weatherford og GE Oil & Gas benytter allerede RAYVN aktivt i sine organisasjoner, og Falck føyer seg nå inn i rekken da de nylig inngikk partneravtale om salg og distribusjon av beredskapsløsningen i Nederland. Administrerende direktør i RAYVN, Henrik von Schlanbusch forteller at Falck i første omgang vil benytte RAYVN i sitt beredskapsarbeid for lokale kunder i Nederland. -Ja, jeg kan med glede bekrefte at forhandlerkontrakten med Falck nylig ble signert på et møte i Rotterdam. Falck planlegger å bruke RAYVN som krise- og beredskapsverktøy i globale skipssikkerhetsoperasjoner og aksjoner mot skip i nød – først som del av tjenestetilbudet til sine kunder i Nederland, og deretter som del av et utvidet tilbud til sin globale kundekrets. Løsningen som snur opp ned på markedet RAYVN har erstattet tradisjonelle, tidkrevende beredskapsrutiner med et enkelt og intuitivt digitalt system som koordinerer og klassifiserer hendelser i sanntid. Løsningen frigir dermed tid og ressurser som tidligere ble brukt på manuell mobilisering, og Henrik von Schlanbusch mener dette er grunnen til at løsningen nå tiltrekker seg oppmerksomhet fra de virkelig store aktørene. -Vår beredskapssoftware er svært brukervennlig og kan implementeres uten behov for å vie store ressurser til opplæring. Dette er grunnen til at RAYVN ble utvalgt beredskapsløsning under sykkel-VM, og det er også grunnen til at Falck nå velger å integrere RAYVN som del av sine tjenester. Dette er en tillitserklæring jeg setter stor pris på, og det føles svært godt å være ett steg nærmere målet vårt om å levere den dominerende beredskapsløsningen globalt. Fortsatt norsk, men ikke lenger liten Fra å være et lite, norsk selskap med en god ide om hvordan krisehåndtering og beredskap kunne gjøres enklere, har RAYVN nå vokst hurtig og på kort tid blitt en reell konkurrent til de globale, etablerte aktørene. Selskapet har nå ansatte i Bergen, Stavanger, Karmøy, Søgne, Litauen, New York og Malaysia, og administrerende direktør Henrik von Schlanbusch mener mulighetene for videre vekst det kommende året er gode. -RAYVN har hatt en meget god start på 2018 så langt. Krisehåndtering og beredskap krever smarte og effektive løsninger, og det er her RAYVN virkelig kan utgjøre en forskjell. Vi ser nå at løsningen vår drastisk forenkler arbeidet med å avverge ulykker og uønskede hendelser for aktører i en rekke bransjer. Jeg ser Falck-avtalen som nok et tegn på at RAYVN blir ansett som en seriøs utfordrer til de etablerte, men aldrende beredskapsløsningene som benyttes i dag. Mer informasjon Hjemmeside: https://RAYVN.global/ Anbefalt artikkel: https://enerwe.no/RAYVN/det-er-forbausende-smidig-og-mye-av-det-var-selvforklarende-i-dataverktoyet/ Anbefalt artikkel: https://enerwe.no/RAYVN/software-for-beredskap-skal-vaere-like-lett-a-bruke-som-facebook-og-twitter/ Anbefalt artikkel: https://enerwe.no/RAYVN/800-loypevakter-passet-hver-dag-pa-sikkerheten-under-sykkel-vm-i-bergen/ Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Ministrene er trygge på sikkerheten offshore

Natt til torsdag ble 19 evakuert etter en gasslekkasje på Gjøa-anlegget i Nordsjøen. Hendelsen aktualiserer nok en gang diskusjonen om sikkerhet offshore. Det var også temaet som opptok regjeringsmedlemmene som torsdag gjestet gassanlegget på Kollsnes utenfor Bergen. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, som under besøket noe spøkefullt omtalte seg som “HMS-minister”, innrømmer at også hun opptas av spørsmålet som mange fagforeninger har reist: Går kostnadskutt utover sikkerhetsarbeidet? Søviknes overbevist – Man kan ikke konkludere med at det er noen direkte sammenheng, men det har vært en del urovekkende hendelser som gjør at spørsmålet har blitt stilt. Og bare det at man kan stille spørsmål ved det, er for meg god nok grunn til å gå grundigere inn i problemstillingen, sier Hauglie til Sysla. Anniken Hauglie ved Kollsnesanlegget  Foto: Chris Ronald Hermansen En nær samlet næring har hevdet at det ikke er en sammenheng. – Er det trygt å jobbe offshore? – Ja, absolutt. Norsk olje- og gass er verdensledende på helse- miljø- og sikkerhetsarbeid. Vi stiller Terje Søviknes det samme spørsmålet. – Ja, nærmest runger det fra oljeministeren. – Sikkerhet er “license to operate” på norsk sokkel, og har vært det siden vi begynte med petroleumsaktivitet. Jeg tar det opp hver gang jeg møter selskapene, og jeg ser at de følger dette arbeidet opp. Jeg føler meg helt trygg på dette, sier Søviknes. Terje Søviknes er helt trygg på at sikkerhetsarbeidet ivaretas. Foto: Chris Ronald Hermansen Ikke fornøyde I utgangspunktet skulle statsrådene, sammen med en bråte andre byråkrater og Statoil-representanter, nytt utsikten fra Troll A-plattformen, torsdag. En umedgjørlig kraftig tåke i havet, satte imidlertid en stopper for den planlagte plattform-visitten. Istedet fikk forsamlingen en noe våt og tåkete omvisning på Kollsnes-anlegget i Øygarden. Med var også Petroleumstilsynets direktør, Anne Myhrvold. Selv om tilsynet har registrert en positiv utvikling på flere områder, er hun langt fra fornøyd. – Så lenge det skjer hendelser som den vi så torsdag, kan vi ikke være fornøyde. De siste årene har det vært en økning i hydrokarbonlekkasjer og brønntkontrollhendelser. Det er ikke bra, og det er også grunnen til at vi jobber så bredt med dette som vi gjør, sier Myhrvold. Direktør i Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold Foto: Chris Ronald Hermansen – For mange hendelser I siste utgave av den årlige rapporten “Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet” (RNNP), anser Ptil risikoen for en storulykke på norsk sokkel, som for høy. – Er det trygt å jobbe offshore? – Ja, det er det. Det vil alltid være en viss risiko knyttet til å jobbe i denne type områder, men det viktige er at vi håndterer den risikoen på en god nok måte. Vår mening er likevel at selskapene må jobbe enda bedre med det, for det skjer for mange hendelser, sier tilsynsdirektøren. Stortingsmelding på vei Med bakgrunn i den tiltakende bekymringen, kunngjorde arbeidsministeren i fjor at hun ville ha en stortingsmelding om sikkerheten offshore. Alle stener skal snus, for første gang siden 2001. Arbeidsministeren får HMS-rapport i oktober. Foto: Chris Ronald Hermansen Allerede i oktober kommer imidlertid rapporten fra utvalget som Hauglie har nedsatt, for å få en full gjennomgang av tilstanden for helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i sektoren. Denne skal danne grunnlag for det videre arbeidet med stortingsmeldingen. Meldingen er ventet vinteren 2018, altså etter det forestående stortingsvalget. – Min “plan A” er selvsagt at jeg skal følge dette opp selv, men slikt vet man aldri i politikken. Dette er uansett så viktig at jeg er sikker på at arbeidet tas alvorlig, uansett hvilken regjering som styrer, sier Hauglie. Plassjef på Kollsnesanlegget Olav Båtsvik viser ministrene rundt.  Foto: Chris Ronald Hermansen

Ugjenopprettelige tap og ødeleggelser

En historie fra virkeligheten om hacking i Norge På Oslo Crisis Management Conference (OCMC) kom informasjons- og sikkerhetsrådgiver Preben Gustavsen med en utrolig historie om hvor ille det kan gå når en norsk bedrift hackes. Gustavsen jobber hos Sopra Steria som er en ledende aktør i Europa innen digital transformasjon og blir kalt inn til kunder når ulykken inntreffer. For noen år siden ble en av bedriftene han konsulterer i Norge hacket på grovt vis som rett ut ødelagte vekstambisjoner, lønnsomhet og etablerte planer. Hvordan kunne dette skje? Preben Gustavsen forteller at bedriften, som ønsker å være anonym, var et selskap i vekst og i en hektisk prosess med å skifte regnskapsstandard. En dag kommer det en mail fra administrerende direktør til regnskapssjefen med et en etterlengtet veiledning på norsk fra revisor. Mailen inneholdt direktørens talemåte, sågar riktige kallenavn på medarbeidere, i tillegg til vedlegget. En lettet regnskapssjef åpner vedlegget, men ingenting skjer. Han tenker ikke mer over det og fortsetter som vanlig. Kort etter begynner telefoner å strømme inn. Datafiler og informasjon er borte og til slutt stopper hele driften i virksomheten opp. Informasjons- og sikkerhetsrådgiver Preben Gustavsen ved Sopra Steria Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Hackerne fortsatt er inne i systemet Man forstår at man er hacket, men enda verre; man forstår at noen har fulgt med på bedriften over tid. De har visst hvilke prosesser bedriften sto i, hvem som jobbet med hva og hvordan sjargongen på arbeidsplassen var. Eneste man kunne utsette på mailen var et par komma-feil, så det var nesten umulig å oppdage at denne mailen var fra vondsinnede utenforstående. Lettet over at marerittet var over – tilsynelatende! Bedriften hadde vært gjennom hacker-angrep før og hadde gode rutiner for å gjenopprette data fra grundige sikkerhetskopier. Nytt denne gangen var at data ble kryptert på nytt ved gjenoppretting, noe som gav indikasjoner på at hackerne fortsatt var inne i systemet. Målgrettet jobbing sørget for at all data var ordnet opp i og gjenopprettet i løpet av 4 dager og driften kunne omsider starte opp igjen. De ansatte lot driften gå ekstra gjennom helgen for å ta igjen noe av det tapte, lettet over at marerittet var over – tilsynelatende. Vekstambisjonene måtte nedjusteres. Rundt et år etter hacker-angrepet begynte man å se de virkelige ringvirkningene av hacker-angrepet. Nye konkurrenter oppsto i et marked, hvor bedriften hadde vært ganske alene tidligere. Produkter som hadde tatt bedriften rundt 20 år å utvikle, dukket opp hos disse nye leverandørene, skummelt like, med de samme egenskaper og kvaliteter til en brøkdel av prisen. Konkurrentbildet ble endret dramatisk og bedriften innså at deres store vekstambisjoner måtte nedjusteres, i tillegg til lønnsomhet og planer for virksomheten. En sterk erfaring å ta med seg! Så hva er læringen i dette? Det er viktigere enn noensinne at man ser hvem som egentlig har eierskap til de verdiene vi forvalter. Sørg for å involvere dem og involver ledelsen når man gjør øvelser. Denne bedrift har nå skjønt at man ikke kan lukke bøkene når man har fått på plass gode rutiner som sørger for å håndtere hendelsen, uten å se på de langsiktige konsekvensene av hva som faktisk har skjedd. Man har forstått at det å inkludere villede handlinger i risikovurderinger er blitt nødvendig, for i vår tid er det veldig enkelt å gjøre målrettede angrep. Ta høyde for dette i rutinene og planleggingen av hendelseshåndteringen. Vi må være bevisste aktørene som er der ute når ved risikovurdering. For nå er det ikke bare feil i infrastruktur, brann eller ulykker som kan oppstå, nå er det også ondsinnede aktører som norske bedrifter er nødt til å forholde deg til. Følg oss på Facebook

Slyngstad åpner for at Oljefondet kan ta større risiko

Yngve Slyngstad medgir at Oljefondet kan ta større risiko enn det fondet hittil har gjort. – Det er riktig at vi hadde hatt mulighet til å ta større risiko. Historisk sett har vi bare brukt 1/3-del av risikorammen. Vår vurdering er at vi trenger den i krisesituasjoner; da er det alltid fint å ha noe ekstra å gå på, sier Yngve Slyngstad til VG/E24. Han er øverste sjef i Statens pensjonsfond utland som på folkemunne blir omtalt som Oljefondet. Men, sier han: – Det er mulig vi bør ta investeringsbeslutninger hvor vi i større grad konsentrerer investeringene og eksempelvis øker eierandelene mer, i stedet for å spre de utover i 9.500 selskaper. 57 milliarder kroner i 2016 Eksperter VG har vært i kontakt med sier at dersom risikoutnyttelsen hadde vært på en prosent, mot dagens 0,32 prosent, ville det gitt hele 40 milliarder kroner mer. Dersom grensen økes i år til øverste risikoprosent (1,25 prosent) kan Oljefondet dermed dra inn hele 57 milliarder kroner.