Kategoriarkiv: Songa Enabler

Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor

Barentshavet er framtiden for norsk oljenæring, mener bransjen selv. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der. Fakta Equinor i Barentshavet Selskapet skal bore fire letebrønner i år Brønnene er Skruis, Interprid Eagle, Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep. Brønnene skal bores av riggene Songa Enabler og West Hercules Equinor har allerede produksjon på gassfeltet Snøhvit i Barentshavet. I tillegg er Johan Castberg-feltet under utbygging. Det er også i disse lite utforskede områdene det er størst mulighet for å gjøre store funn. Tilbake etter nedtur I fjor gjennomførte statens oljeselskap Equinor sin første leteboring i Barentshavet på flere år. Selskapet hadde da hatt pause i nord etter at letingen i 2013 og 2014 bare ga ett funn på tolv forsøk. Forventningene i fjor var høye, men resultatet ble igjen skuffende. Kun ett funn av en viss betydning ble gjort i de fem brønnene. – Vi håpet å gjøre et stort funn som kunne forsvare en selvstendig utbygging. Samtidig var vi klar over usikkerheten. Barentshavet er enormt, og vi må være tålmodige, sier pressekontakt Morten Eek til Sysla. Fakta Forlenge Lukke Letebrønner i Barentshavet 2018: 10 (estimat) 2017:15 2016: 4 2015: 7 2014: 13 2013: 10 2012: 5 2011: 7 2010: 1 2009: 0 2008: 8 Kilde: Oljedirektoratet Nå gjør Equinor seg klar for nye forsøk. I august starter boringen av den første av totalt fire letebrønner. Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang En brønn i Barentshavet koster i snitt 200 millioner kroner for Equinor. Dermed investerer selskapet totalt opp mot to milliarder kroner på leting der over to år. – Også i år har vi håp om å gjøre store funn, men vi vet at usikkerheten er stor. Årets leting er imidlertid helt uavhengig av den i fjor, så vi starter med blanke ark, sier Eek. Morten Eek om bord på Songa Enabler. Foto: Fredrik Refvem. Planlegger neste år I år er det brønnen Skruis det er knyttet størst forventning til. – Det er et godt prospekt i et kjent område. Det er der sannsynligheten for funn er høyest, sier Eek. Samtidig ligger Skruis nær Johan Castberg-feltet, som allerede er under utbygging og skal starte produksjonen i 2022. Nærheten gjør at et eventuelt funn lettere kan settes i produksjon, fordi det kan knyttes opp mot Castberg. Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet Selv om årets leting ikke ennå er i gang, er Equinor allerede i gang med planleggingen av mer leting neste år. – Vi kommer til å lete uavhengig av hvordan det går i år og jobber med konkrete brønner, forteller Morten Eek. – For oss er det viktig å avklare potensialet. Andre områder på norsk sokkel er kjente og modne. Men vi har en langsiktig tilnærming til dette, sier Eek. – Viktig med store funn I den årlige ressursrapporten som ble offentliggjort tidligere i sommer, understreker Oljedirektoratet Barentshavets betydning. “Nye funn i Barentshavet blir stadig viktigere etter hvert som produksjonen i sør begynner å falle fra rundt 2025.” – Vi er spente. Årets brønner skal teste andre reservoarer og letemodeller enn fjorårets. Det er viktig for forståelsen av Barentshavet, sier Wenche Tjelta Johansen, underdirektør for leting i OD. Oljeoptimisme i Barentshavet Hun legger ikke skjul på at det som skjedde i fjor var en nedtur, både for Equinor og andre selskaper. – Fjoråret var litt skuffende. Men siden helt nye letemål skal testes i år, har årets kampanje ingen sammenheng med fjorårets. Ti brønner totalt – Hvor avgjørende er det at det gjøres betydelige funn i år? – Det er alltid viktig med store funn. Samtidig er det fortsatt store områder i Barentshavet som ikke er undersøkt. Derfor vil det være et stort, utestet potensial uavhengig av hvordan det går i år. Samtidig kan det jo ligge en psykologisk effekt her. Dersom det ikke gjøres funn, kan kanskje noen selskaper miste litt troen, og også derfor er det viktig med funn, sier Tjelta Johansen. Ifølge ODs oversikt skal det bores ti letebrønner i Barentshavet i år.

Over 100 millioner i støtte til mer miljøvennlige Songa-rigger

– Vi skal gjøre riggene mer energieffektive og redusere utslippene, forteller Ove Stavø, teknisk direktør i Songa Offshore. Selskapet har sammen med Statoil foreløpig foreløpig fått tilsagn om over 100 millioner kroner i støtte. Dette utgjør 80 prosent av de totale kostnadene. Resten betales av Statoil, som har spesialbestilt riggene og leid dem inn på lange kontrakter. Fakta Næringslivets NOx-fond Etablert i 2008 av 15 næringsorganisasjoner Fungerer som erstatning for en statlig avgift Gir støtte til tiltak som bidrar til reduserte utslipp av nitrogenoksider (NOx) Har delt ut totalt fire milliarder kroner og gitt tilsagn om ytterligere 2,5 milliarder Flere tiltak skal gjennomføres, blant annet skal eksosvarme brukes til å varme opp riggen. – Ved å bruke denne spillvarmen sparer vi mye elektrisitet, som produseres av dieselaggregater. Dermed reduseres utslippene betraktelig, sier Stavø. De fire riggene er alle spesialbygget for operasjoner i kalde, arktiske forhold. Dermed er elektrisitetsforbruket høyt. – Bedre enn avgift Næringslivets NOx-fond ble etablert i 2008 og skal bidra til lavere utslipp av nitrogenoksider (NOx). Dette er avgasser som fører til sur nedbør og kan skade miljø og natur, i tillegg til å gi helseplager for mennesker. Tommy Johnsen. Foto: NOx-fondet. Fondet ble etablert som et alternativ til en statlig avgift. Medlemmene av fondet er bedrifter som skulle ha betalt en slik avgift. De betaler for sitt medlemskap, og fondets styre bestemmer hvilke prosjekter som skal få støtte. Oljebransjens utslipp minker – men er fortsatt nesten på topp Rederier og oljeselskaper er blant de store bidragsyterne. – Vi velger de mest lavthengende fruktene og gir støtte til de prosjektene som gir mest for pengene, altså der det er enklest å gjennomføre tiltak, sier Tommy Johnsen, daglig leder i fondet. – Staten kunne strammet inn utslippstillatelsene og krevd tiltak, men en generell innstramning medfører store kostnader for bedriftene og gir ikke det mest kostnadseffektive resultatet. Over tid er dagens løsning den beste. Totalt er det delt ut fire milliarder kroner de ti årene fondet har eksistert. I tillegg er det gitt tilsagn om ytterligere 2,5 milliarder. Satser på rigger I år har fondet satt i gang en målrettet kampanje for redusere utslippene fra rigger på norsk sokkel. – Det har vært for få miljøtiltak på rigger. En slik kampanje bidrar til en vesentlig framskynding, og det trengs. Riggene står for betydelige utslipp, sier Johnsen. Songa Offshore og Statoil er blant de første som får støtte. Ove Stavø mener det er bra at riggnæringen nå får hjelp til å bli mer miljøvennlige. – Jeg håper vi nå kan være med på å sette en ny standard for å gjøre boreindustrien mer miljøvennlig, sier Stavø. – Må slike støtteordninger til for at riggselskapene skal tenke på miljøet? – Det skal ikke stikkes under en stol at dette er en viktig pådriver. Jeg tror disse riggene uansett ville blitt oppgradert med tiden, men det skjer raskere nå. Jeg håper NOx-fondet kan være med på å endre bransjen. Nybygg De fire riggene er nesten helt nye og ble satt i drift i 2016. – Hvorfor ble de ikke bygget mest mulig utslippseffektive i utgangspunktet? – Det har hele tiden vært intensjonen, og riggene er fra starten tilrettelagt for de tiltakene som nå gjennomføres. At det ikke ble gjort under byggingen, skyldes at det trengtes operasjonell erfaring, og dermed har vi nå flere konkrete tiltak for å spare energi. Samtidig er dette en stor investering, og støtteordningen er en viktig pådriver for at det lar seg gjennomføre, sier Stavø. Tommy Johnsen legger til: – Riggene er bygget på asiatiske verft med standardiserte løsninger. Samtidig ser man nye muligheter for effektivisering når de har vært i drift en stund, og man kan tilpasse riggene det området og klimaet de opererer i.

Statoil får bore brønn i Barentshavet

Det skriver Ptil i en melding mandag. Koigen Central er én av fem brønner Statoil skal bore i Barentshavet i år. Flere av brønnene er svært omstridte. Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet igjen Boringen vil tidligst starte i august og er ventet å pågå i 32 dager. Det er riggen Songa Enabler som borer alle Statoils brønner i Barentshavet i sommer.

Statoil får lov til å bore Norges nordligste brønn

Petroleumstilsynet har gitt Statoil tillatelse til å bore i prospektet Korpfjell i Barentshavet, skriver Aftenbladet. Brønnen som skal bores ligger i det nordlige området av Barentshavet Sørøst, 37 kilometer fra den russiske grensen og 415 kilometer fra det norske fastlandet. Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet Det blir den nordligste letebrønnen som er boret på norsk sokkel. Boringen skal etter planen starte i slutten av juni, og vil vare i rundt 30 dager. Det er riggen Songa Enabler som skal bore brønnen. Korpfjell er en av to omstridte brønner Statoil skal bore i Barentshavet i sommer. Den andre heter Gemini Nord, og selskapet fikk tillatelse til å bore denne brønnen tidligere denne måneden. Søksmål Sammen med Natur og ungdom har Greenpeace saksøkt den norske stat for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet. Saken skal opp for retten i november Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang De mener at staten, gjennom disse tildelingene, har brutt med Grunnlovens paragraf 112. Denne slår fast at staten har ansvaret for å verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Bakgrunnen for søksmålet er utdelingene av nye letearealer i Barentshavet gjennom den 23. konsesjonsrunden. Greenpeace eier fire aksjer i Statoil. Derfor fremmet de i mai på generalforsamlingen et forslag om å utsette boringen av de to brønnene Korpfjell og Gemini til gyldigheten av boringene er avklart i retten. Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid Generalforsamlingen fulgte Statoil-styrets anbefaling og stemte mot forslaget fra Greenpeace. Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)

– Riggbransjen henger etter på digitalisering

Digitalisering er et tema som opptar alle bransjer for tiden. Det gjelder også oljebransjen. Men COSL Drilling-sjef Jørgen Arnesen mener riggselskapene har mye å gå på. Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå – Jeg føler vi har hengt litt etter og dratt beina etter oss, sier Arnesen til Sysla. – Vi er gode på teknologi og nytt utstyr offshore. Men når det gjelder måten vi drifter selskapene på og hvordan vi samhandler med leverandører og kunder, henger vi kraftig etter sammenlignet med for eksempel bank, forsikring og netthandel, sier Arnesen. – Vil skje raskt Han mener tregheten skyldes at riggselskapene ikke har hatt tilstrekkelig press på seg – spesielt før oljekrisen, da pengene strømmet inn. – Vi har ikke hatt kniven på strupen og vært nødt til å endre oss, som for eksempel mediene. Det har vært lite press der, og det har ikke kommet andre aktører som har pushet oss, sier Arnesen. COSL-sjefen spår imidlertid at utviklingen vil gå raskt de neste fem årene. Nå handler det om å bli med eller bli stående på sidenlinjen. – Det kommer til å skje veldig mye i årene framover, sier Arnesen. Bedre samhandling Songa-sjef Bjørnar Iversen er enig. – Det kommer til å skje mye, og det kommer til å skje raskt, sier han. Mener oljeselskapene har ansvar for å velge nye rigger Iversen mener digitalisering vil få stor betydning på en rekke områder for riggselskapene. – Det kan handle om å flytte operasjoner på land, sømløst samarbeid med leverandører, mer integrerte operasjoner, overvåkning, bedre samhandling mellom offshore og land. Bredbånd i brønnene Songa-sjefen peker på at klassing, riggenes EU-kontroll, ved hjelp av digitalisering på sikt kan gjennomføres mens installasjonene er i drift. – Det finnes mange muligheter, og det er mye spennende som foregår. Samtidig har vi mye å lære sammenlignet med andre bransjer, iser Iversen. Tror på riggopptur i 2018 Han mener Songa er godt rustet til å bli med på det digitale kappløpet. Blant annet viser han til at de nye CAT D-riggene, som er bygget på spesialbestilling fra Statoil, er designet nettopp for å være ledende innen digitalisering. – På Songa Enabler har vi bredbånd i brønnene. Alt utstyr overvåkes kontinuerlig. Det er en enorm satsing som pågår, men vi er langt fra i mål, sier Iversen.

Songa Enabler klarert for Blåmann-brønn

Statoil har fått Ptils samtykke til å bore letebrønn 7121/8-1 i lisens 849 i Barentshavet med Songa Enabler. Brønnen skal undersøke Blåmann-prospektet. Boringen er planlagt å vare i 25 dager. Samtykket omfatter også et mulig sidesteg, som i så fall vil bli kalt 171/8-1A, og som vil vare i 13 dager. Her er årets planlagte […] Innlegget Songa Enabler klarert for Blåmann-brønn dukket først opp på Petro.no.

Suspensjon og riggfiks for Songa-rigger

To av Songas CAT D-rigger leverer redusert operasjonstid i februar. Songa Encourage oppnådde 81 prosent operasjonseffektivitet. Årsaken til dette er at riggen måtte inn for å sjekkes og fikses etter vanninntrengning i et pumperom 2. januar. Riggen var på rate igjen først 6.februar. Les mer: Så mye kostet rigg-fiksen Songa Enabler oppnådde 75 prosent i […] Innlegget Suspensjon og riggfiks for Songa-rigger dukket først opp på Petro.no.

Kutter i suspensjonen for Songa Enabler

CAT D-riggen ble tatt ut i suspensjon på tampen av fjoråret. Les mer: Songa Enabler» suspendert Planen var at riggen skulle ligge med suspensjonsrate frem til boringen av Blåmann 1. april. Nå er det klart at riggen vil komme raskere ut av suspensjonen og på jobb i Barentshavet tidlig i mars. Riggen kom inn gjennom Rystraumen […] Innlegget Kutter i suspensjonen for Songa Enabler dukket først opp på Petro.no.