Statoil har fullført boringen av brønnen Koigen Central i Barentshavet, om lag 100 kilometer nordvest for Johan Castberg-funnet.
Brønnen var tørr og befester dermed en skuffende Statoil-kampanje i de nordligste områdene av sokkelen.
Skuffende resultat for Statoil i Barentshavet
– Vi har ikke fått den uttellingen vi håpet på, med tanke på at målet var et funn som kunne gi en ny selvstendig feltutbygging, sier Statoil-talsmann Morten Eek til Dagens Næringsliv.
Selskapet har imidlertid allerede signalisert at det vil gjøre nye forsøk i Barentshavet neste år.
Store forhåpninger
Da Statoil startet boringen av totalt fem brønner i Barentshavet i vår, var det første gang på over to år at selskapet leter etter olje og gass i Barentshavet. Etter skuffende leting i 2013 og 2014, der totalt 12 brønner bare ga ett vesentlig funn, tok selskapet en letepause helt nord.
– Det er flere grunner til at vi har hatt et opphold i letingen i Barentshavet. Vi har brukt tiden til å ta skikkelig lærdom fra forrige runde og å tolke seismiske data, sier konserndirektør for leting, sa Tim Dodson, konserndirektør for leting, til Sysla før letingen startet.
Dodson la ikke skjul på at Statoil hadde høye forventninger til årets leting i de aller nordligste havområdene.
Resultatet av de øvrige øvrige tre brønnene som er gjort kjent, ble som følger:
Blåmann: Gassfunn på 1,5-3 milliarder standard kubikkmeter gass. Kan gi ekstra ressurser til Snøhvit, men resultatet var skuffende for Statoil
Gemini nord: Gassfunn på 0,4 – 1 milliarder standard kubikkmeter gass, ikke drivverdig funn.
Kayak: Oljefunn på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat. Kan gå inn som ekstraressurser i Johan Castberg-funnet. Den mest vellykkede brønnen i årets letekampanje.
Korpfjell: Brønnen det var stilt størst forventninger til, men resultatet ble et lite, ikke drivverdig funn
Brønnene i Barentshavet er boret av flyteriggen Songa Enabler, som nå skal jobbe for Aker BP på Skarv-feltet.
Av 13 planlagte letebrønner i Barnetshavet i år, gjenstår nå seks. I fire brønner er det gjort funn, en brønn er avgrenset, mens to har vært tørre.
Se mer info nederst i saken.
Songa Enabler er nå i gang med å bore Korpfjell-brønnen. Brønnen er den fjerde av Statoils fem letebrønner i Barentshavet i år. I tillegg gjenstår Koigen Central.
Korpfjell er selve rosinen i pølsa i årets letekampanje.
Brønnen ligger over 400 kilometer fra land, i Barentshavet sørøst, der regjeringen først i 2015 åpnet for å dele ut letelisenser. Dermed er det aldri tidligere boret etter olje i dette området.
– Korpfjell er et spennende prospekt, men det er stor usikkerhet rundt hva vi finner der. Vi har stor tro på potsensialet for denne brønnen, men det er også en mulighet at vi ikke finne noe. Når en går inn i et nytt område er usikkerheten større, og vi må balansere forventningene våre, sier pressekontakt i Statoil, Erik Haaland til Sysla.
Ingen store funn til nå
Forrige uke meldte Statoil om et lite funn i den tredje brønnen i årets letekampanje, Gemini Nord. Brønnen påviste litt gass og bittelitt olje.
– Ambisjonen for brønnen var å påvise ytterligere oljeressurser i nærheten av Wisting-funnet, men som for Blåmann-brønnen, fant vi gass, sa Jez Averty, letedirektør for Norge og Storbritannia i Statoil i en pressemelding.
Statoil mener det er for tidlig å trekke en konklusjon på hvorvidt letingen har innfridd forventingene i Barentshav-kampanjen.
– Vi har boret tre av fem brønner, hvor vi har gjort funn i alle. Nå gjenstår to spennende brønner, sier Haaland.
Langsiktig perspektiv
Da Statoil boret Blåmann, var det første gang på over to år at selskapet lette etter olje og gass i Barentshavet. Etter skuffende leting i 2013 og 2014, der totalt 12 brønner bare ga ett vesentlig funn, tok selskapet en letepause helt nord.
I juli meldte selskapet også om et nytt funn i Kayak-prospektet. Funnet er på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat og kan gi verdifulle tilleggsvolumer til Johan Castberg.
– Er Statoil avhengig av store funn for å gå videre med leting i Barentshavet, eller vil dere fortsette uavhengig av funn?
– Vi har et langsiktig perspektiv på Barentshavet. Det er kun boret 130 brønner i et havområde som er mye større enn Nordsjøen. Vi tror fortsatt det er muligheter der, og vil ha leteaktivitet i årene fremover.
Leteplanene for 2018 er ikke konkludert, og Haaland ønsker derfor ikke å si noe konkret rundt neste år.
– Boreprogrammet har til nå gått som planlagt uten uforutsette hendelser, noe vi er veldig fornøyde med. Det er et resultat av god planlegging og erfaring.
Lundin skal lete mer
Hos Lundin pågår også en omfattende letekampanje i Barentshavet, hvor de tidligere har gjort funnene Alta og Gohta. Så langt i år har selskapet gjort funn i Filicudi. Selskapet boret tørt på Gohta 3, mens to brønner ble boret på Alta 4, den ene en separat sidestegsbrønn.
På planen for resten av 2017 har Lundin Børselv (PL609), Hufsa (PL533) og Hurri (PL533) helt på tampen av året. De til sammen syv nevnte brønnene er alle egenopererte av Lundin.
Eni boret i mars tørt på Boné-prospektet. Selskapet skal bore Goliat Eye (PL697) senere i år.
Petroleumstilsynet har gitt Statoil tillatelse til å bore i prospektet Korpfjell i Barentshavet, skriver Aftenbladet.
Brønnen som skal bores ligger i det nordlige området av Barentshavet Sørøst, 37 kilometer fra den russiske grensen og 415 kilometer fra det norske fastlandet.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Det blir den nordligste letebrønnen som er boret på norsk sokkel.
Boringen skal etter planen starte i slutten av juni, og vil vare i rundt 30 dager. Det er riggen Songa Enabler som skal bore brønnen.
Korpfjell er en av to omstridte brønner Statoil skal bore i Barentshavet i sommer. Den andre heter Gemini Nord, og selskapet fikk tillatelse til å bore denne brønnen tidligere denne måneden.
Søksmål
Sammen med Natur og ungdom har Greenpeace saksøkt den norske stat for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet. Saken skal opp for retten i november
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
De mener at staten, gjennom disse tildelingene, har brutt med Grunnlovens paragraf 112. Denne slår fast at staten har ansvaret for å verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
Bakgrunnen for søksmålet er utdelingene av nye letearealer i Barentshavet gjennom den 23. konsesjonsrunden.
Greenpeace eier fire aksjer i Statoil. Derfor fremmet de i mai på generalforsamlingen et forslag om å utsette boringen av de to brønnene Korpfjell og Gemini til gyldigheten av boringene er avklart i retten.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Generalforsamlingen fulgte Statoil-styrets anbefaling og stemte mot forslaget fra Greenpeace.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
Statoil skal bore letebrønnene 7317/9-1 Koigen Central, 7325/4-1 Gemini Nord og 7435/12-1 Korpfjell i sommer.
Innlegget Statoil med borekampanje i Barentshavet dukket først opp på Petro.no.