Ved inngangen til september i år var det offentleggjort kontraktar for 9,7 milliardar kroner ved norsk verft.
Status i dag er 10,2 milliardar kroner, takka vere kontrakten Brødrene Aa nettopp har inngått om å levere tre hurtigbåtar til Kina.
Frykta for at uvissa rundt regelverket for den nye finansieringsordninga skulle få skipsreiarane til å sette seg på gjerdet ser ut til å vere godt begrunna, skriv Nett.no.
Vakum i marknaden
I første kvartal offentlegjorde norske verft ni kontraktar for til saman fire milliardar kroner. I andre kvartal av var det 18 farty for til saman 5,2 milliardar, i tredje kvartal fire skip for 0,8 milliardar og så langt i fjerde kvartal altså tre hurtigbåtar til Kina for 250 millionar kroner.
Ordreinngange tørka nesten heilt inn etter at den nye finansieringsordinga vart varsla.
– Vi har ei næringsvennleg regjering, som blant anna ved sitt framlegg om ei ny innanlandsk statleg finansieringsordning for skip legg til rette for ei sunn utvikling for industrien. Det er eingang slik at frå tidspunktet ei ordning blir presentert til den er operativ kan det oppstå eit vakum i marknaden – og dette ser vi klare indikasjonar på, seier administerande direktør Asle Strønen i bransje- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft.
Innanlandsordninga
Regelendringa for kva Eksportkreditt og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) kan vere med og finansiere gjer at også ferjer, fiskebåtar, transportskip for innanlands frakt, hurtigbåtar og brønnbåtar blir omfatta av finansieringsordinga som skal stimulere eksport av norske skip og skipsutstyr.
Endringa innber at Noreg får på plass ei såkalla innanlandsordning, som også andre land har tatt i bruk, som gjer at norske reiarar som byggjer skip til bruk i Noreg får nyte godt av finansieringsordingane Eksportkreditt tilbyr.
Ventar på detaljane
Men detaljane i regelendringa er ikkje på plass, og det er det som har sett bestilling av nye skip på vent.
Strønen sa til Nett.no tidlegare i haust at han håpa næringa skulle få klarsignal om at det berre var å bestille nye skip, og at skip vert bestilt no også blir omfatta av ordninga sjølv om detaljane i regelverket ikkje er avklart.
– Vi håpar at verkemiddelapparatet opnar for å kontrahere med forbehold, sa Strønen.
Håpar på oppdrag
I starten av september i år vona Strønen at det ville bli inngått nye skipsbyggingskontraktar i løpet av hausten.
– Det er kontraktar som er diskutert gjennom våren og sommaren som ikkje har funne si avslutning enno. Vi veit at det er nye ordrar på gang, seier han.
Slik er det også i dag, det er nye skip under planlegging, men uvisst når reiarane bestemmer seg for å gå i gang.
Må har meir
Ordreinngangen så langt i år er ikkje stor nok, etter Strønen si vurdering.
– Dette volumet er dessverre ikkje tilstrekkeleg til å halde eit tilstrekkeleg aktivitetsnivå i næringa, seier Strønen.
Ni uker før årets slutt er over halvparten av de bestilte skipene i ordreboken fortsatt ikke levert. Dette er fartøy som som rederier hadde planlagt inn i flåten i år.
Selv om 2017 snart er omme, viser tallene fra VesselsValues at opprinnelig hadde 2440 fartøy en planlagt leveringsdato i år. Imidlertid er det ikke mer enn 1200 av de nybygde skipene overlevert til rederiene.
Normalt blir færre skip levert mot slutten av året. Hvis eierne venter et par uker, slik at ferdigstillingen og overleveringen bikker det nye året, anses fartøyet som et helt år yngre. Mange sektorer kan forvente en høy andel av ordreboken slå vannet i de kommende årene.
Over halvparten igjen for norske redere
Norske eiere har også mer enn halvparten av de bestilte skipene igjen for levering.
Ikke helt overraskende er det offshore-sektoren som har det største antallet fartøy som fortsatt er i bestilling, men ikke levert.
På verft i Norge har det heller ikke vært bestilt et eneste offshorefartøy siden 2015. Det er i sterk kontrast til situasjonen for to år siden da offshore-skipene utgjorde 78 prosent av ordreboken til norske skipsbyggere.
I stedet har de gamle offshoreordrene skapt hodebry for mange norske verft.
Ifølge VesselValues har ingen offshorefartøy som skulle vært levert på verdensbasis i år, kommet på vannet. Når året nærmer seg slutten, er det uvisst om mange av disse ordrene leveres neste år eller året etter.
I bulk- og tanksegmentet vært levert på løpende bånd, og Solvang i Stavanger har blant annet fått nye LPG-skip inn i flåten i høst.
På hold i Kina
På de kinesiske verftene skulle det ifølge tall fra VesselsValue vært levert 703 skip i løpet av 2017. Her har det vært bestilt særlig mange forsyningsskip på spekulasjon.
Kun 457 er blitt ferdigstilt etter over 10 måneder. I Japan derimot skulle det vært levert 132 skip fra verftene, men det har seilt ut totalt 308 fartøy i år.
– Frem til nyttår er det så travelt at vi kan ikke ta på oss mer jobb før januar, sier salgssjef Gunnar Nordbø hos Simek.
Verftet i Vest-Agder bygger en 55,5 meter lang garn- og linebåt til Veidar AS i Ålesund.
Byggnummer 134 skal leveres i desember 2017. Parallelt bygges en hekktråler som skal til New Zealand.
Oppbemanner hver dag
Nå skal settes det i gang med sandblåsing, maling, utrustning og montering av den nye linebåten.
– Det er full fart hos oss nå. Vi oppbemanner omtrent hver eneste dag. Både med permitterte og helt nye, i tillegg til oppdrag som settes ut til underleverandører.
Etter en brå ordretørke i offshore, sikret skipsbyggerne seg fiskebåt-kontrakten i fjor høst. Det var den andre på kort tid, etter at verftet sikret seg sin største ordre noensinne med hekktråleren som skal overleveres i mars neste år.
– Nå er vi i sving med begge båtene på likt, så det er mange som får jobb nå. Totalt vil det bli opptil 250 stykker på det meste, forteller Nordbø.
Simek har fokusert på fiskeri etter at offshore-bestillingene stoppet opp.
Les også: Verftene levde lenge på offshore, nå fiskes ordrene inn fra andre
Ombyggingsprosjekt
Norbø var denne uken på fiskerimesse i Ålesund, og håper det vil resulterere i nye jobber.
– Vi merker det er mye aktivitet og et stort marked i både oppdrett og fiskeri. Men vi ser også på ombygging, og tror det vil komme flere slike prosjekt i offshore. Alle oppdrag er velkomne.
I sommer ble Siem Pilot utrustet og malt om fra flyktningeskip til nye oppdrag i islagte farvann på verftet.
Fire dagers slep
Veidar-fartøyet er utviklet av Rolls-Royce og skal kunne nå en toppfart på rundt 14 knop. Om bord vil det være innredning for totalt 25 mann, fordelt på 16 lugarer.
Aluminiumsoverbygget til linebåten bygges på sørlandet, mens skroget er bygget i stålseksjoner i Polen.
Etter fire dager i sjøen ankom slepebåten FFS Amaranth med seksjonsblokkene verftet i Flekkefjord før helgen. I slutten av september kommer det mer stål.
Sysselsatt av fiskebåt
Når linebåten er overlevert i desember er det kun byggingen av hekktråleren igjen. Det blir bygg nummer 135 på verftet.
Her er blokk nummer en plassert på beddingen. Blokken fylles nå med diverse utstyr, og hovedmotor og generator er løftet om bord.
Den børsnoterte verftsgruppen måtte tåle et driftsunderskudd på 14,4 millioner kroner i andre kvartal, skriver iLaks.
Lav aktivitet
«2017 blir som tidligere meldt et år med lav aktivitet på verftet, og nye kontrakter signert den siste tiden og fremover vil i liten grad bli gjennomført i 2017. Konsernets driftsresultat per 1. halvår 2017 er lik forventning og målsetningen for 2017 er positivt driftsresultat for konsernet», skriver selskapet nøkternt i en børsmelding mandag kveld.
På den annen, og atskillig viktigere for selskapets aksjonærer, er ordreinngangen i løpet av andre kvartal. En fabrikktråler, verdens største brønnbåt og fem ferger sikret nemlig temmelig nær to milliarder kroner i nye ordrer i tre måneders perioden som løp ut i juni.
«Ronja Storm»
Sølvtrans’ nybygg, den 116 meter lange «Ronja Storm», har en prislapp på i overkant av 500 millioner kroner, og utgjør i drøyt en fjerdedel av ordreinngangen for Havyard i andre kvartal.
Nettopp den friske ordreinngangen er hovedårsaken bak en aksjekurs som er blitt nær tredoblet siden utgangen av 2016.
Verftet på Vestnes i Møre og Romsdal omsette i fjor for 629,3 millionar kroner, og sat att med eit resultat før skatt på solide 74,6 millionar, skriv Nett.no.
Dette er ein resultatauke på 46,5 millionar kroner.
Dei siste seks åra har dermed Vestnes-verftet hatt eit resultat før skatt på 68, 65, 34, 22, 28 og til slutt 74 millionar kroner.
Det familieeigde verftet har eksistert sidan 1911. No er det tredje og fjerde generasjon i Aas-familien som driv verftet vidare, der Halvard, Johan og Olav Aas eig kvar sin tredjedel gjennom selskapet Maritime Holding.
Reparasjonar og ombyggingar
Dei tek for fjoråret ut eit konsernbidrag på 111,2 millionar kroner, i eit selskap som har solid økonomi, og der den langsiktige gjelda ved årsskftet berre var på ti millionar kroner.
Aas Mek. Verksted har 57 tilsette, og leverte i fjor tre nybygg, derav to brønnbåtar.
I tillegg vart det utført 32 større og mindre ombyggingsoppdrag.
Sølvtrans-båtar
Siste åra har verftet bygt ei rekkje brønnbåtar, der Sølvtrans og dotterselskapet Bømlo Brønnbåtservice har vore av dei store kundane med totalt 28 brønnbåtar frå verftet.
I årsmeldinga skriv styret at ein forventar ein tøffare marknad i 2017, der det er hardare kamp om nybyggingsoppdraga enn dei siste åra.
Uansett sikra verftet seg nyleg ein ny stor kontrakt med Sølvtrans, som skal byggje det som er verdas største brønnbåt med ein kapasitet på 7500 kubikkmeter.
– Vi er konstant i omstilling. Målet er å gjere meir for lågare kostnadar. Det er krevjande når bransjen er i nedgang, seier Mikael Johansen, dagleg leiar i Westcon Yards i Florø til Bergens Tidende.
Etter gode tal på 1990-talet, strevde Florø-verftet med å få endane til å møtast. Men berre eitt år etter at Westcon Yards kjøpte verftet i 2012, gjekk bedrifta i pluss. Framtida såg lyst ut.
Måtte permittere
Så slo oljekrisa inn over Vestlandet.
– Både 2014 og 2015 hadde vi nok oppdrag til å halde folk i arbeid. Først etter at vi hadde levert det siste subseaoppdraget sommaren 2016, blei situasjonen meir alvorleg og vi måtte starta å permittere, seier Johansen.
På det verste var kvar femte tilsette ute i permisjon. Og 2016 blei eit tøft år. Medan driftsinntektene i 2013 viste 459 millionar, henta Westcon Yards Florø berre inn 70 millionar i 2016. For heile Westcon-konsernet vart inntektene halvert i fjor.
I periodar har det vore svært stille i kantina.
– Det er krevjande å vite at ein må permittere kollegaer når hallane står tomme. Det har vore tøffe veker, men då er det også ekstra kjekt når det går bra. Akkurat no for eksempel, midt i felleferien, er her fullt hus.
Nok å gjere
I januar var framleis 26 av dei tilsette permitterte. I mars kom gladnyheita om at boreriggen «Bideford Dolphin» skulle haldast ved like i Florø. Så endra kunden meining – riggen kom ikkje til verftet likevel.
Ein knapp månad seinare sikra verftet seg to store kontraktar. I løpet av sommaren skal dei produsere tolv fiskefôrkaltankar til Nergård Karmøy AS og ni kabel-anker til Statoil sine havvindmøller.
I sommar har bedrifta produsert 34 tankar for fiskefôr. Foto: Petter Bjerck Olsen
– Akkurat no har vi meir enn nok arbeid. Ombygginga av båten «Skandi Darwin», som skal leverast i neste veke og har heldt 100 mann i sving. I tillegg ligg riggen «Scarabeo 5» til kai, for demobilisering av utstyr. Kor lenge riggen blir liggjande er vanskeleg å vite.
Omstilling
Johansen ler litt og legg til:
– Som alt anna eigentleg. Vi veit sjeldan nøyaktig kva framtida bringar.
Industribedriftene lags kysten har gjort sport i å omstille seg, men kjempar ein tøff kamp i ein haltande bransje med låge oljeprisar og billig utanlands arbeidskraft.
– Det er mykje jobb, men å gi opp er ikkje eit alternativ. Dersom vi klarer vi å omstille oss for svingingar i marknaden, bli smartare, meir effektive og kutte penge- og tidstjuvar er eg sikker på at norsk industri klarar å matche alt anna.
Les heile artikkelen på bt.no.
På drøyt to år har norske verft tapt to tredeler av markedsandelen for levering av skip til norske utenlandsrederier.
Innlegget Norge taper store markedsandeler til Asia dukket først opp på Petro.no.