Kategoriarkiv: Data

Han mener Statoil må dele mer

I en tid hvor stadig mer av oljeselskapenes virksomhet digitaliseres, produseres det stadig mer data. Et utall forskjellige målere, sensorer og apparater snakker sammen, og totalbildet knuses ned til forståelige materie av avanserte datasystemer. Så langt har det på norsk sokkel vært praksis at man kan dele noe av eget selskaps HMS-data med andre. – Og det er fint. Men begynner man for eksempel å snakke om å dele produksjons eller seismikk-data, så er det noen som fort begynner å rynke på nesen, sier John Markus Lervik. – Staten har betalt mye Lervik er mannen Røkke satser på. I mai fortalte Sysla om hvordan Røkkes Aker har spyttet 50 millioner kroner inn i Lerviks Cognite. Oppdraget er å digitalisere sokkelen, intet mindre. Cognite har som mål å bli en ledende leverandør av skalerbare datasystemer til industriselskaper. Åshild Hanne Larsen, IT-sjef Statoil og John Markus Lervik, CEO i Cognite. Foto: Adrian Søgnen Lervik deltok i høst på Sysla Live sammen med Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen. Fakta Forlenge Lukke Sysla Live Syslas plattform for journalistikk på scenen. 5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen. I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester. Da diskusjonen dreide inn mot konkurranse på norsk sokkel, tok Lervik bladet fra munnen. –  Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også. Se hele intervjuet i videoen under! Åpner for å dele noe Larsen fra Statoil  sa at hun av forretningsmessige årsaker ikke kunne garantere at selskapet kommer til å åpne opp alle sine data overfor  konkurrenter. – Jeg tror nok vi kommer til å holde to typer data tett til brystet, og det er de dataene som vi av juridiske årsaker ikke kan dele, og de som danner grunnlaget for vårt konkurransefortrinn, sier Larsen. Cognite-sjefen mener en løsning hvor for eksempel Statoil kontrollerer tilgangen til dataene, ville kunne ivaretatt begge hensyn. – Statoil ville fortsatt hatt kontroll, men andre aktører kunne potensielt brukt dataene til å drive innovasjon, sier Lervik. Til alles beste Larsen foralte at Statoil for tiden er inne i en prosess hvor nettopp større åpenhet er målet. Åshild Hanne Larsen forteller at Statoil allerede deler data. Foto: Adrian Søgnen   – Vi er allerede i dag involvert i mange prosjekter hvor vi deler data med våre samarbeidspartnere. Det kan være leverandører og andre vi samarbeider med i konkrete prosjekter. Vi har selv en helt klar ambisjon om å bli åpnere, både internt og eksternt, sier Statoil-toppen. Cognite-gründeren tror mer deling av data vil presse seg frem, uavhengig av hva Statoil selv ønsker. – Jeg tror nok at det om ikke vil komme direkte føringer, så i hvert fall politisk press om mer deling, fremover. Man ser allerede at mer datadeling og mer standardisering på norsk sokkel er noe politikerne snakker om. Jeg mener en slik utvikling er til beste for oss alle, og ikke minst for Norges del, sier han.

Derfor finnes det over 100 digitale sjefer i norsk næringsliv

De nye digitalsjefene En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv. De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper. Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig? Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.  Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!  I grafikken under ser du hvor mange artikler per år, på nett og papir, ordet “digitalisering” er brukt i norsk presse. Utviklingen sier utvilsomt noe. Allerede nå har ordet blitt brukt mer enn tre hundre ganger mer enn i hele fjor. Statistikken sier imidlertid ikke noe om hvor mange ganger ordet “digitalisering” fylles med faktisk innhold. Det skal vi prøve å gjøre i den nye podcast-serien som starter i dag. Hva er en digital sjef? I serien “De nye digitalsjefene” blir du kjent med de som er ansvarlig for den digitale utviklingen i sine selskaper. De har en rolle som blir stadig mer vanlig, både globalt, men også her til lands. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["CMezD"]={},window.datawrapper["CMezD"].embedDeltas={"100":387,"200":320,"300":295,"400":295,"500":270,"600":270,"700":270,"800":270,"900":270,"1000":270},window.datawrapper["CMezD"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-CMezD"),window.datawrapper["CMezD"].iframe.style.height=window.datawrapper["CMezD"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["CMezD"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("CMezD"==b)window.datawrapper["CMezD"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); – På verdensbasis har antallet eksplodert de siste årene. Årsaken er helt klart en enorm fremvekst av digitale måter å gjøre forretninger på, sier Janicke Rasmussen, dean for masterutdanningen ved BI. Dean for Masterutdanningen ved BI, Janicke Rasmussen. Foto: Presse/BI I denne første episoden prøver vi å plassere skapet. Hva er en digital sjef, og hvilke oppgaver har vedkommende? For å svare på dette, har vi intervjuet Rasmussen og NHH-professor Jon Iden. Hvorfor stadig flere? – I Norge startet det for alvor i 2013, men mange ansetter folk i denne type stillinger i disse dager. Det er er ferskvare, sier NHH-professor Jon Iden. Podcast link Sammen med kolleger på Norges Handelshøyskole, arbeider han i disse dager med et forskningsprosjekt hvor de blant annet dybdeintervjuer digitale ledere i norsk næringsliv. Arbeidet er ikke ferdig, men noen funn har forskerne allerede gjort. Professor ved avdeling for strategi og ledelse ved NHH, Jon Iden. Foto: Presse/NHH – Det er helt åpenbart for oss allerede at dette er noe som mange norske selskaper er særdeles opptatt av, og det investeres mye penger i digitaliseringsarbeidet, forteller han. Hvor mange er de? Ingen vet nøyaktig hvor mange norske digitaliseringssjefer som finnes per i dag. Et LinkedIn-søk på en av de vanligste stillingstitlene, CDO (Chief Digital Officer), gir i skrivende stund 127 norske treff. Ifølge Iden har de så langt identifisert nærmere 50 personer i rollen, men ting tyder på at det faktiske antallet ligger omtrent dobbelt så høyt. Strategi eller jåleri? – Jeg har inntrykk av at mange som innehar denne stillingen er en slags fanebærer for sine selskaper. At en viktig del av jobben deres er å vise utad at deres selskaper er med på notene. Er det et riktig inntrykk? – Jeg tror helt klart mange ser det slik, ja. Det er nok ikke det viktigste, men det er helt tydelig at mange av disse digitaliseringssjefene er aktive foredragsholdere, for eksempel. Det er åpenbart viktig for selskapene at noen utad kan vise at vi er moderne, vi er engasjerte, vi er på, sier Iden. – Vil ikke gå over Iden er blant dem som i tror at selve digitaliseringen vil fortsette å påvirke næringslivet, i lang tid fremover. – Noen snakker om dette er en hype, noe som går over. Jeg mener ikke det. Jeg er helt sikker på vi bare kommer til å se mer teknologi i norske virksomheter fremover. Meld deg på vårt nye ukentlige nyhetsbrev, hvor vi oppsummerer de viktigste teknologinyhetene for deg.  .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET

Tror data vil erstatte folk i subsea-næringen fremover

På scenen sitter lederne i de største undervannsselskapene i verden. Noen representerer operatørene, de andre leverer produktene som skal brukes på havbunnen. De ser fremover, for en næring som har vært gjennom noen tøffe år. – Denne næringen har eksistert i over 40 år, likevel er den ennå ikke industrialisert, sier mannen som blir beskrevet som en legende i subsea-næringen; Tore Halvorsen fra TechnipFMC. De andre sier seg ikke uenige. Spørsmålet de diskuterer er hvordan de skal få gjort noe med det. – Fullstendig endring Underwater Technology Conference åpnet med store overskrifter. Bare minutter ut i sitt innlegg på åpningsdagen, utlyste olje- og energiminister Terje Søviknes 24. konsesjonsrunde. Like etter fortalte Statoil at selskapet har bestemt seg for konseptvalg i Troll-feltets tredje fase. Derfra og ut, handlet det mye om fremtiden for undervannsnæringen. Et av svarene på spørsmålet som blir diskutert på scenen er, ikke overraskende, digitalisering. – Noe av det som skjer i årene fremover vil endre næringen vår fullstendig. Det er et naturlig skifte,  sier  administrerende direktør i Oceaneering, Roderick Larson.   Grafikken under viser hvilke nye teknologier som vil være drivere for olje- og gassnæringen frem mot 2020. Tallene er basert på en spørreundersøkelse blant 250 aktører i næringen, gjennomført av Lloyd’s Register Group. Saken fortsetter under grafikken! Kilde: Statista Han har vært i ledelsen i subsea-giganten siden 2012. Nå mener han tiden er mer enn moden for å endringer. Allerede bruker Oceaneering mye ressurser på å digitale hjelpemidler i virksomheten sin. Men Larson tror at det som skjer fremover nå, vil endre hele næringen. – Vi har sett på beregninger som viser at man kan redusere kostnadene opp til 17 ganger ved å automatisere arbeidsoppgaver som i dag må gjøres manuelt, ved å sende folk offshore. Det går kostnader til transport, mat, losji, lønn, og mye annet. Fjernstyring og automatisering kommer til å presse seg fram, sier Larson. Ingen konkurrenter Sysla treffer Oceaneering-sjefen i Grieghallen, like etter paneldebatten. Han forteller at selskapet har en ambisjon om å lede an den digitale utviklingen, fremfor å følge etter. Et knippe digitale løsninger er allerede lansert. Maskinlæring, kunstig intelligens, overføring av video fra undervannsroboter og verktøy som kan systematisere og analysere disse videoenee. Flere er på vei. – For oss handler det primært om å lage verktøy som gjør vår operasjon mer effektiv. Men vi ser helt klart at det åpner seg nye forretningsmuligheter også. Vi kan tjene penger på verktøyene vi utvikler. – Hvem er deres største konkurrenter i dette området? – Det interessante med undervannsnæringen er at det er så mange spesialiserte behov, at vi ikke har noen som vi anser som direkte konkurrenter. Jeg tror ikke vi får en situasjon hvor alle kan bruke ett verktøy med det første. Forsiktig optimisme I paneldebatten er det tilsynelatende bred enighet om at digitale verktøy vil endre selskapene fremover. For selv om de fleste talerne på det som har blitt en av verdens største undervannskonferanser har vært gjennom tøffe tider, ser mange nå fremover med forsiktig optimistisme. – Jeg ser lysere på fremtiden nå. Vi forventer et fortsatt tøft år, men i det minste er det lys i tunnelen nå. Det har vi ikke hatt på en stund, sier Larson.