Kategoriarkiv: Leting

Equinor vinner leteblokker i Argentina

Onsdag morgen melder Equinor at de har vunnet syv av 38 leteblokker i Argentina. Dette er første gang på mer enn tjue år Argentina åpner opp for leting. Fem av leteblokkene ble vunnet alene, mens to ble vunnet me henholdsvis Total og YPF som operatører (se kart under). YPF er Argentinas ledende energiselskap. Kart: Equinor – Utfallet av lisensrunden er i tråd med vår letestrategi og gir oss tilgang til nytt areal i stor skala i bassenger med stort ressurspotensial, sier Tim Dodson, Equinors konserndirektør for leting en melding. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Equinor har hatt en tilstedeværelse i Argentina siden 2017 og eier andeler i flere lisenser. Det norske oljeselskapet har fra før følgende eierinteresser: 50 % eierandel i Bajo del Toro-lisensen (YPF er operatør med 50 %) 90 % eierandel i Bajo del Toro Este-lisensen (og operatør) (Gas y Petróleo del Neuquén er partner med 10 %). 50 % eierandel i solenergianlegget Guanizul 2A (G2A) i Argentina.

Venter vekst for oljeinvesteringene i 2019

«Vindkraftutbygging bidrar til samlet investeringsvekst i 2018», skriver SSB i dag. Virksomhetenes anslag for samlede investeringer tyder på vekst i år, mener de. Fire ganger i året gjør SSB investeringsundersøkelser for å anslå hvor mye som virksomhetene selv anslår de samlet kommer til å investere i løpet av inneværende år. Investeringsanslag registrert i 3. kvartal samme år for investeringer i olje og gass, industri og bergverksdrift og kraftforsyning. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla. Data: SSB Innenfor segmentene olje, gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning peker tallene nå oppover. Samlede investeringsanslag ligger i august på 224 milliarder kroner – tilsvarende en vekst på 5,7 prosent sammenlignet med fjorårsanslaget på samme tid. SSB peker på stor investeringsvekst innen kraftforsyning. Her er det særlig vindkraftutbygging som trekker opp veksten. Olje- og gassinvesteringene står imidlertid omtrent stille. Olje- og gassveksten kommer neste år For neste år er det totale anslaget på 226 milliarder kroner – en oppjustering på 7 prosent fra samme måling i mai. Dette er en vekst på 16 prosent sammenlignet med 2018 og her ligger store deler av veksten i økte investeringer innen olje og gass. Anslagene for investeringer på felt i drift summerer seg til 59,1 milliarder kroner for 2019. Dette er 10 prosent mer enn anslagene gitt i forrige kvartal for 2019, skriver SSB. Tallene er basert på foreløpige budsjetter levert av operatørene på norsk sokkel for neste år. For feltutbygging er tallet for 2019 nå på 66,6 milliarder kroner – 8,7 prosent høyere enn ved forrige rapportering. Årsaken ligger ifølge SSB i at det er levert enda en plan for utvikling og drift (PUD) siden forrige måling. Hvis resultater av boringer viser funn som lisenseieren ønsker å bygge ut vil dette heve investeringsnivået øke ytterligere, ifølge SSB. «Det vil høyst sannsynlig bli levert PUD på noen utbyggingsprosjekter til neste år, men det er usikkert hvor mange», skriver de. Står stille for investeringsveksten i 2018 Investeringene innen rørtransport og utvinning av olje og gass i 2018 blir anslått til 156,3 milliarder. Dette er noenlunde likt anslaget gitt i mai – og også likt investeringene i 2017. 2018-tallene er kun 0,4 prosent høyere enn det samme tallet for året før. Det er utført investeringer for svimlende 69,5 milliarder kroner på norsk sokkel i år, men hvis anslagene skal slå til gjenstår det investeringer på hele 86,8 milliarder kroner for siste halvår. De siste 17 årene har investeringene i andre halvår vært ni prosent høyere sammenlignet med første halvår. Om anslagene slår til vil investeringene i andre halvår av 2018 være hele 25 prosent høyere enn første halvår. Dette får SSB til å tvile på om det er mulig at anslagene ikke slår til. «Det er likevel sannsynlig at vi får en solid økning i investeringsaktiviteten i 2. halvår. Det er innen feltutbygging man venter den største veksten i 2. halvår. Dette har sammenheng med at de mange utbyggingsprosjektene som kom med i undersøkelsen i 1. kvartal i år er ventet å øke investeringstakten i 2. halvår», skriver SSB.

Oljedirektoratet: «40 Johan Castberg-felt igjen å finne»

– Av ressursene OD forventer er igjen, ligger rundt 53 prosent i felt og funn, mens 47 prosent ikke er funnet ennå, sier letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet (OD). Også i år slår direktoratet fast at det er mer igjen å finne, og at det fortsatt lønner seg å lete. Ifølge direktoratets siste rapport, som kommer årlig, har det vist seg å være lønnsomt å lete i alle havområder på norsk sokkel i løpet av de siste ti årene. De peker på at selv svært små funn kan bli lønnsom, gitt at de kobles til eksisterende infrastruktur. Estimatet er at det finnes 4000 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter i uoppdagede ressurser. Det tilsvarer nesten 40 Johan Castberg-felt. Godt over halvparten er antatt å ligge i Barentshavet. – Tallene forteller oss at mulighetene på norsk sokkel er store og kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår, sier Stordal i en melding. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } Men for at oljeproduksjonen skal holde samme nivå etter midten av 2020-tallet, må man gjør nye og større funn, skriver OD i rapporten. Mange steder i verden finnes det mineraler med sjeldne jordarter på havbunnen, og det er en begynnende kommersiell interesse for å utnytte disse ressursene, ifølge OD. På norsk sokkel finnes det havbunnsmineraler i de dype delene av Norskehavet. Sommeren 2018 skal OD sette i gang egne undersøkelser for å få mer kunnskap om disse mineralene: – Dette kan bli et nytt kapittel i historien om Norges havressurser, uttaler letedirekøren i meldingen. Få også med deg: Familieselskapet Havila, med hovedeier Per Sævik i spissen, har vært på randen av konkurs i flere år. Nå leverer selskapet milliardoverskudd og sitt beste resultat noensinne. Norleds Cuba-rute ligger på is etter at Donald Trump ble president i USA. Nysnø Klimainvesteringer AS blir det offisielle navnet på det nye fornybarfondet som ledes av Siri M. Kalvig. Auksjonen av nye laksetillatelser er nå fullført. 14 oppdrettsselskaper har kjøpt nye laksetillatelser for til sammen 2,9 milliarder kroner. Ti eksperter oppfordrer til kutt i norsk oljeeksport. Microsoft bygger «hemmelig datasenter» i Stavanger-området. Equinor blir storkunde og har inngått milliardavtale med it-giganten som nå ser ut til å havne i Green Mountain. Torstein Hagen har skapt noe så sjeldent som en norsk merkevare i USA. Nå omsetter Viking Cruises for 25 milliarder kroner, og ordreboken for nybygg er større enn John Fredriksens. (Finansavisen) Oljeselskapene har tilpasset kostnadene til en oljepris på 30 dollar per fat. Nå er oljeprisen på 75 dollar fatet og det vil slå ut i høyere oljeinvesteringer, påpeker Danske Bank Markets. (DN) Oljeekspert Amrita Sen tror fredagens Opec-møte vil bli preget av store motsetninger. Et Opec-møte som ender i stor uenighet, kan sende oljeprisen ned i 60 dollar fatet, advarer hun. (DN) I fjordarmen Cromarty Firth på Skottlands østkyst forsvinner noen rigger fra opplag. Det drar seg opp til fest igjen i riggmarkedet. (DN)

– Den digitale revolusjonen vil fundementalt endre næringen vår

Mandag kl 13.00 inntok Aker BP-sjef “Kalle” Hersvik podiet i Aker-eide Fornebuporten, næringsområdet på Lysaker med over 50 000 kvadratmeter tumleplass for Aker-konsernets medarbeidere og andre. Mellom produksjonstall, utbytte og videre vekst, var det spesielt et ord gikk igjen i Aker BP-sjefens presentasjon under selskapets kapitalmarkedsdag: Digitalisering. Fakta Forlenge Lukke Aker BPs vekst Selskapet startet som Det Norske Oljeselskap (DNO), for mange kjent som Røkkes oljeselskap, har vokst meget raskt de siste årene. Den bratteste veksten startet da DNO kjøpte amerikanske Marathon Oil Norge i juni 2014. Sommeren 2016 samme år gjorde de det samme med British Petroleums norske virksomhet. Fusjonen førte til at selskapet omdøpt til sitt nåværende navn, Aker BP. I oktober åpnet selskapet igjen lommeboken, og bladde opp drøye 16 milliarder kroner for å kjøpe Hess Norge.   Målt i produksjon er Aker BP et av de største uavhengige børsnoterte oljeselskapene i Europa. Aker BP har rundt 1300 ansatte. Omtales ofte som norsk sokkels mest offensive oljeselskap. Like før ble hele tre PUD-er overlevert olje- og energiministeren. De tra planene er en samlet investering på 15 milliarder kroner i satelittfeltene Ærfugl, Valhall Vestflanken og Skogul. Kilde: Akerbp.com Fundamentale endringer – Den digitale revolusjonen som foregår akkurat nå vil fundamentalt endre måten vi driver næringen vår på, sa Hersvik, med henvisning til at Aker BP er et såkalt lete og produksjonsselskap (Exploration & Production). I sin åpningstale fikk de fremmøtte, rundt 80 i tallet, høre en grundig gjennomgang av Aker BPs strategi og selskapets finanser. Flere av de viktigste finansielle nøkkelpunktene i Hersviks budskap under selskapets kapitalmarkedsdag, ble kjent i morgenens børsmelding. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ueO6D"]={},window.datawrapper["ueO6D"].embedDeltas={"100":373,"200":297,"300":280,"400":280,"500":280,"600":263,"700":263,"800":263,"900":263,"1000":263},window.datawrapper["ueO6D"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ueO6D"),window.datawrapper["ueO6D"].iframe.style.height=window.datawrapper["ueO6D"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ueO6D"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ueO6D"==b)window.datawrapper["ueO6D"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); Samtidig viet selskapets ledelse mye tid til å snakke om teknologiske fremskritt. – Digitalisering og forbedringsarbeid vil lede oss mot mer effektive offshore-operasjoner. Vår helt klare ambisjon er å være i front av denne utviklingen, sa Hersvik. Samarbeid med Framo Noen av de teknologiske fremskrittene har den årvåkne Sysla-leser allerede hørt om. Forbedringsdirektør Per Harald Kongelf brukte blant annet mye tid på det tette samarbeidet som Aker BP har med teknologiselskapet Cognite. Som Sysla skrev før jul, har de første applikasjonene som er basert på Cognite Data Platform allerede blitt tatt i bruk. Kongelf avslørte også at bergensselskapet Framo som første leverandør har fått tilgang til data fra Framo-pumpene på Aker BPs anlegg. Per Harald Kongelf, forbedringsdirektør Aker BP. Aker BPs kapitalmarkedsdag 15. januar 2018, Fornebuporten. Foto: Chris Ronald Hermansen – Jeg kan fortelle at dette fungerer, og resultatene så langt virker veldig gode, sa Kongelf fra scenen. – La oss starte delingen nå! Debatten om deling av data som produseres på norsk sokkel har gått i lang tid. Cognite-sjef John Markus Lervik er en av dem som tydelig har tatt til orde for at det må en holdningsendring til, på dette feltet. Under kapitalmarkedsdagen ble det helt tydelig at Aker BP er enige med sin nye samarbeidspartner. – Vår helt klare oppfordring til våre kolleger på norsk sokkel er: La oss komme i gang med delingen. De fordelene som dette vil gi overgår klart de utfordringene som finnes ved å dele, sa forbedringdirektør Per Harald Kongelf i sitt innlegg.

Håper på storfunn i årets mest spennende brønn

Av 13 planlagte letebrønner i Barnetshavet i år, gjenstår nå seks. I fire brønner er det gjort funn, en brønn er avgrenset, mens to har vært tørre. Se mer info nederst i saken. Songa Enabler er nå i gang med å bore Korpfjell-brønnen. Brønnen er den fjerde av Statoils fem letebrønner i Barentshavet i år. I tillegg gjenstår Koigen Central. Korpfjell er selve rosinen i pølsa i årets letekampanje. Brønnen ligger over 400 kilometer fra land, i Barentshavet sørøst, der regjeringen først i 2015 åpnet for å dele ut letelisenser. Dermed er det aldri tidligere boret etter olje i dette området. – Korpfjell er et spennende prospekt, men det er stor usikkerhet rundt hva vi finner der. Vi har stor tro på potsensialet for denne brønnen, men det er også en mulighet at vi ikke finne noe. Når en går inn i et nytt område er usikkerheten større, og vi må balansere forventningene våre, sier pressekontakt i Statoil, Erik Haaland til Sysla. Ingen store funn til nå Forrige uke meldte Statoil om et lite funn i den tredje brønnen i årets letekampanje, Gemini Nord. Brønnen påviste litt gass og bittelitt olje. – Ambisjonen for brønnen var å påvise ytterligere oljeressurser i nærheten av Wisting-funnet, men som for Blåmann-brønnen, fant vi gass, sa Jez Averty, letedirektør for Norge og Storbritannia i Statoil i en pressemelding. Statoil mener det er for tidlig å trekke en konklusjon på hvorvidt letingen har innfridd forventingene i Barentshav-kampanjen. – Vi har boret tre av fem brønner, hvor vi har gjort funn i alle. Nå gjenstår to spennende brønner, sier Haaland. Langsiktig perspektiv Da Statoil boret Blåmann, var det første gang på over to år at selskapet lette etter olje og gass i Barentshavet. Etter skuffende leting i 2013 og 2014, der totalt 12 brønner bare ga ett vesentlig funn, tok selskapet en letepause helt nord. I juli meldte selskapet også om et nytt funn i Kayak-prospektet. Funnet er på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat og kan gi verdifulle tilleggsvolumer til Johan Castberg. – Er Statoil avhengig av store funn for å gå videre med leting i Barentshavet, eller vil dere fortsette uavhengig av funn? – Vi har et langsiktig perspektiv på Barentshavet. Det er kun boret 130 brønner i et havområde som er mye større enn Nordsjøen. Vi tror fortsatt det er muligheter der, og vil ha leteaktivitet i årene fremover. Leteplanene for 2018 er ikke konkludert, og Haaland ønsker derfor ikke å si noe konkret rundt neste år. – Boreprogrammet har til nå gått som planlagt uten uforutsette hendelser, noe vi er veldig fornøyde med. Det er et resultat av god planlegging og erfaring. Lundin skal lete mer Hos Lundin pågår også en omfattende letekampanje i Barentshavet, hvor de tidligere har gjort funnene Alta og Gohta. Så langt i år har selskapet gjort funn i Filicudi. Selskapet boret tørt på Gohta 3, mens to brønner ble boret på Alta 4, den ene en separat sidestegsbrønn. På planen for resten av 2017 har Lundin Børselv (PL609), Hufsa (PL533) og Hurri (PL533) helt på tampen av året. De til sammen syv nevnte brønnene er alle egenopererte av Lundin. Eni boret i mars tørt på Boné-prospektet. Selskapet skal bore Goliat Eye (PL697) senere i år.

Bayerngas planlegger å bore med Songa Enabler i oktober

Letebrønnen Tethys er lokalisert cirka 11 kilometer nordvest for Gjøa-installasjonen og 42 kilometer fra land, som blir Atløy-Værlandet i Sogn og Fjordane. Tidligste oppstart er midten av oktober 2017, og estimert varighet for boreoperasjonen er totalt 108 dager, hvorav 58 dager for hovedbrønn, 22 dager for brønntest og 28 dager for sidesteg. Brønnen planlegges boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Enabler, melder Miljødirektoratet. Statoil bekreftet tidligere i år at de ville leie ut Songa-riggen for å holde den i jobb.