– Vi har faktisk en større omsetning og resultat i dag enn før oljeprisen sank i 2014, forteller Tess-gründer Erik Jølberg til Sysla Selskapet holdt hodet kaldt under oljekrisen, og kan høste fruktene når markedet nå er på vei opp igjen. Omsetning innenfor subsea-markedet nærmer seg allerede 100 millioner kroner så langt i år. – Kapasitetsoppbyggingen kommer til sin rett nå som markedet er på full fart opp igjen, forteller teknisk direktør Ansgar Karlsen i en melding. Les også: Tess økte omsetningen med 840 millioner i fjor Tess har rundt 1000 ansatte i Norge, Europa, USA, Brasil og Singapore, men hovedkontoret er i Norge. Totalt omsatte selskapene i Tess-gruppen for nærmere 3,1 milliarder kroner i 2018. Dette var en markant økning på hele 860 millioner kroner fra året før. – Vi deltar ikke i dårlige tider Selskapets gründer, Erik Jølberg, forteller til Sysla at han forventer en tredobling av omsetningen innen de neste fem årene. Nøkkelen til suksessen er ifølge den mangeårige forretningsmannen blant annet å være tålmodig. Les mer om Tess i faktaboksen under:  Fakta Forlenge Lukke Tess Etablert i 1968 av Erik Jølberg og Olav Nygaard Hovedkontor i Lier ved Drammen 900 ansatte, hvorav 800 i Norge Har foruten Norge virksomhet i Danmark, Skottland, USA, Brasil, Singapore og Spania Norges største produsent av slanger og tilknyttede tjenester. Leverer også sveisetjenester, rør og hydrauliske systemer Leverer til en rekke næringer, som oljeindustrien, havbruk, anleggsentreprenører, maritim sektor, landbruk og annen industri – Vi er et privateid selskap som ikke trenger jage informasjon til børsinvestorene, vi har mulighet til å holde hodet kaldt. Jeg pleier å si at vi ikke deltar i de dårlige tidene, vi vet at markedet på et tidspunkt skal opp igjen, sier Jølberg. Ved å holde på fagfolk og lagerdekningen gjennom krisen sto selskapet leveringsklar når etterspørselen kom tilbake. I tillegg klarte Tess å gjøre innkjøp til en rimeligere pris enn normalt på grunn av lav etterspørsel. – Det er i kriser det er mulig å gjøre gode «deals». Jeg må innrømme at vi har vært dyktige denne tiden, sier Jølberg. Les også: Slangekjempen Tess går like godt som før oljekrisen Nå jobber selskapet døgnet rundt for å dekke inn etterspørselen. Selskapet innførte nylig nattskift på lageret, og utvider produksjonslokalene med en ekstra bygning. I tillegg har de nylig økt bemanningen i Lier-selskapet. Forventer en tredobling av omsetning Den 77 år gamle slangekongen startet selskapet i 1968, og har vært ute en høststorm tidligere. – Når man har vært med på disse nedturene vet man at det alltid kommer en opptur. Samtidig ser vi at syklusene kommer stadig raskere. Når vi startet kunne det gå tjue år mellom bunn og topp. I dag er vi nede i kanskje fem år mellom opp- og nedtur, sier han. Etter over femti år i bransjen har ikke Jølberg noen planer om å gi seg med det første. Fra å være mangeårig toppsjef har han trappet noe ned de siste årene. Han har imidlertid ingen plan og å gi seg med det første. – Planen er å jobbe til jeg blir 104. Nå gjør jeg så og si som jeg vil og har det veldig bra med det.

Frostating lagmannsrett mener lederen mottok 1,22 millioner kroner i løpet av en periode på sju og et halvt år. Han får inndratt nesten 900.000 kroner. Retten mener handlingen bærer preg av å være «veloverveid og med et fast forsett». En 56 år gammel mann er i samme sak dømt til fengsel i ett år og fire måneder for å ha betalt lederen over 480.000 kroner i bestikkelser. Begge de to ble frifunnet for noen av punktene de var tiltalt for. Straffen er satt ned fra da saken ble behandlet i Sør-Trøndelag tingrett i fjor høst. Da ble lederen dømt til fengsel i fire år og 56-åringen til tre og et halvt år. En tredje mann var tiltalt for to tilfeller av grov korrupsjon. Han er frifunnet av lagmannsretten. Tidligere er også en annen person dømt til fengsel i elleve måneder i samme sakskompleks.

– Disse tallene viser tydelig hvordan eksport fra Norge er avgjørende innenlandsøkonomien, og for den norske velferdsstaten, sier Ole Erik Almlid, direktør i NHO til Sysla. I NHOs hovedrapport, utarbeidet av Menon Economics, kommer det frem at norsk eksport la grunnlag for 465.000 arbeidsplasser i 2017. Det tilsvarer en fjerdedel av alle norske sysselsatte. Eksport av olje og gass er ikke tatt med i regnestykket, men står for den desidert største eksportvaren fra Norge, med total eksportverdi på nesten 500 milliarder kroner i 2017. Oslo topper listen I rapporten har analyseselskapet regnet seg frem til hvor mye hvert fylke selger av varer og tjenester til utlandet. – Sammenhengen mellom folketall og verdi av eksport fra de største fylkene er tydelig, skriver Menon i rapporten. Oslo vinner dermed gullmedaljen i norsk eksportmesterskap. Det minste, men mest folkerike fylket eksporterte for 101 milliarder kroner i 2017. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}(); Hordaland følger tett etter med en samlet eksportverdi på 97 milliarder kroner. Deretter kommer Rogaland og Møre og Romsdal med henholdsvis 80 og 68 milliarder i eksport. NHO-direktøren mener den langstrakte kystlinjen gir Norge et naturlig fortrinn, som sørger for verdiskaping til hele landet. – Vi har ingen behov for å sette regioner opp mot hverandre. Det som er veldig tydelig er at Norge lever godt på tilgangen til havet, og det vet de spesielt godt på Vestlandet. Her ligger verdiene i fjæresteinene, sier Almlid. NHO-direktør Ole Erik Almlid under et besøk ved Kværner-verftet på Stord tidligere i år. Foto: Adrian B. Søgnen (Arkiv) Årsaken til at Oslo topper listen er blant annet fordi de rene olje- og gassinntektene er tatt ut av analysen. Oslo får nesten utelukkende eksportinntekter fra tjenesteeksport. Møre og Romsdal mest sårbar Ser man på eksport per sysselsatt endrer rangeringen seg drastisk. Her dominerer fylkene som for det meste har eksportinntekter fra sjømat, sjøfart og næringer tilknyttet olje- og gassindustrien. Møre og Romsdal topper listen med god margin. Fylket hentet tilbake 800.000 kroner fra eksport per sysselsatt. På en god andreplass kommer Sogn og Fjordane med 631.000 kroner. Nordland (612.000) og Hordaland (567.000) ender på tredje og fjerde plass. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}(); Eksportintensiteten, som tallene over er en indikator på, forteller noe om hvor avhengige de ulike fylkene er av eksport. – Den kan si noe om hvor godt næringslivet i fylkene klarer å dra nytte av norsk markedstilgang og norske konkurransefortrinn, skriver analysebyrået i rapporten. Samtidig viser den også hvor avhengig hvert fylke er av eksport, og kan dermed også gi en pekepinn på hvor sårbar fylkene er for endringer i global handel. Arbeidsledigheten tilbake til nivå før krisen I 2014 eksporterte den norske leverandørindustrien tilknyttet olje og gass for nesten 200 milliarder kroner. Året etter kræsjet oljeprisen, og etterspørselen etter varer og tjenester fra petroleumssektoren falt drastisk. Det siste året har oljeprisen beveget seg oppover mot gamle høyder, og har de siste månedene holdt seg over 60 dollar fatet. Rapporten peker på at økningen i oljeprisen ikke er hovedårsaken til at norsk økonomi har holdt seg stabil i årene etter krisen. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Leverandørbedriftenes evne til å vri seg mot andre næringer, i tillegg til økt etterspørsel fra eksport-bedrifter som tjente på en svakere krone, er de viktigste årsakene til at man slapp unna høy arbeidsledighet etter oljekrisen, heter det i rapporten. Da prisen på norsk råolje sank til rekordlave nivåer, steg samtidig norsk arbeidsledighet til 4,7 prosent – det høyeste nivået på arbeidsledige siden den økonomiske krisen på 90-tallet. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); – Det faktum at vi har klart å omstille oss forteller meg at vi har et omstillingsdyktig næringsliv her i landet. Men krisen er for mange på ingen måte over, presiserer Almlid. Han mener vi må være forsiktig med male et for rosenrødt bilde. – Det er mange som fortsatt sliter, og som trenger mer tid til å komme seg ut av krisen. Vi ser røde tall og halvfulle ordrebøker i mange av de viktige bransjene i Norge. Norge har beveget seg inn i en ny normalsituasjon med hardere konkurranse fra andre land, sammenlignet med det vi har opplevd tidligere, mener NHO-direktøren. – Vi kommer til å oppleve tøffere konkurranse fra utlandet i årene fremover, sier Almlid. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();

Onsdag legger oljebransjen tall for risikoivået i Norge, melder Aftenbladet. Her viser rapporterte tall at det aldri tidligere er blitt rapportert inn færre hendelser som kunne gitt storulykke på norsk sokkel som i 2018. Resultater fra Risikonivå for norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) viser at det ikke var noen storulykker på norsk sokkel i 2018. Det var 31 hendelser man mener kunne gitt en storulykke – det laveste tallet siden målingene startet i 2000. Den ferske rapporten viser at det som kalles totalindikatoren – indikatoren for storulykke – er på sitt laveste noen gang. Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet (Ptil) karakteriserer sikkerhetsnivået i bransjen som høyt, og gleder seg over gode resultater. – Vi ser en positiv trend når det gjelder storulykkerisiko, blant annet med færre hydrokarbonlekkasjer (lekkasjer av olje eller gass, red. anm.). Det var ingen dødsulykker i fjor, og vi ser også en reduksjon i antall personskader for norsk sokkel, sier Myhrvold. Problemer på land Ptil-direktøren er likevel ikke helt fornøyd. Hun mener fortsatt det skjer for mange lekkasjer, for mange hendelser knyttet til fallende gjenstander og for mange personskader. – Vi kan ikke slå oss til ro med dette. Det er ikke godt nok, sier Myhrvold. Og særlig etterlyser hun bedre resultater fra landanleggene. Fra de åtte landanleggene i Norge ble det rapportert om ti hendeleser som kunne ført til en storulykke, mot ni i 2017. – På landanleggene ser vi dessverre en økning i skadefrekvensen for alvorlige personulykker. Antall hendelser med storulykkepotensial på landanleggene har dessuten vært stabilt over lengre tid. Jeg oppfordrer anleggseierne og bransjen til å se nærmere på resultatene her, og finne ut hvorfor de ikke beveger seg videre i riktig retning og hva som må til for å få til en forbedring. Etterslepet øker RNNP-rapporten viser at det ble registret sju lekkasjer av hydrokarboner som ikke ble antent i 2018, en nedgang fra ti i 2017. Nå er det fem år siden det ble rapportert en lekkasje av hydrokarboner i den alvorligste kategorien (10 kilogram per sekund). I fjor var det 14 hendelser knyttet til brønnkontroll. Her var 13 vurdert med lavest risiko og én i mellomste. Når det gjelder skader på konstruksjoner og maritime systemer, ble det registert seks i 2018, opp fra fem i 2017. Rapporten viser også at etterslepet av forbyggende vedlikehold økte fra 2017 til 2018 – og at det gjelder noen plattformer. For de aller fleste plattformene og landanleggene har få timer etterslep innen forebyggende vedlikehold. Flere skadet på land Hverken på sokkelen eller på landanleggene var det dødsulykker i 2018. Totalt ble det registrert 193 personskader på sokkelen, en nedgang fra 204 i 2017. 25 skader ble vurdert som alvorlige i 2018, mot 29 året før. På landanleggene det registrert ni alvorlige personskader i 2018, opp fra seks i 2017. Målt per arbeidstimer er frekvensen for alvorlige personskader på sitt høyeste nivå siden 2013.

Like før klokken 06 fredag morgen fikk Hovedredningssentralen melding om at et tankskipet «Ionian Star» hadde mistet motorkraft fire kilometer vest for Fedje, og drev mot land. Skipet har 19 personer om bord. Flere andre fartøy i området, kom til blant annet et Kystvaktskipet KV «Senja» og slepefartøyet «Vivax». – Vivax fikk festet slep og klarte å holde tankskipet stabilt, forteller vakthavende redningsleder Johan Mannsåker ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge. Skipet har nå fått motorkraften tilbake, og går for egen maskin inn mot Sløvåg i følge med de andre fartøyene. Sløvåg var også det opprinnelige målet for tankskipet, som ikke har last om bord. Redningshelikopter er underveis fra Florø, melder Hovedredningssentralen.

Klikk på denne lenken.   Tusen takk for hjelpen!

Det skriver selskapet i kvartalsrapporten som ble publisert torsdag. Saken oppdateres. I mellomtiden kan du lese børsmeldingen her. 

Gigantiske vindturbiner til havs skal være en del av overgangen til fornybar energi. Flere land, som Storbritannia og Tyskland, har allerede satset hardt på havvind. Men hvordan ser det ut for Norge? Er vi allerede i ferd med å havne bakpå – til tross for at vi har mye kompetanse på havnæringer? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av. Gjestene er daglig leder i Norsk Klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, og Thina Saltvedt, analytiker i Nordea. Episoden finner du øverst i saken, eller i i din podkastapp. Her settes en av vindturbinene for Hywind Skottland sammen på Stord i Norge. Foto: Jan Arne Wold/Woldcam.