Ifølge Stavanger Aftenblad vil selskapet levere et justert driftsresultat for fjerde kvartal som er dobbelt så høyt som året før.
Analytikere spår at hele 2017 vil bli det beste resultatet for selskapet siden 2014, da det justerte driftsresultatet var på 136,1 milliarder kroner.
Det er derimot langt opp til rekordåret 2012, der justert driftsresultat lå på 193,2 milliarder kroner.
Estimatene er hentet inn fra 32 analytikere som dekker selskapet.
Årsakene til oppgangen er Statoils konstadskutt og de økte oljeprisene.
Mellom 2014 og 2017 var Statoils plan å barbere selskapet for 20 prosent av de ansatte. Altså skulle hver femte Statoil-ansatte bort før 2017.
Fra 2015 til 2017 ble kostnadsnivået kuttet fra skyhøyt til det laveste på 10 år, skrev Aftenbladet i fjor.
Kuttene førte til at nullpunktsprisen (break-even price), altså hva oljeprisen må være for at et prosjekt skal gå i null, havnet nede på 20-30-tallet. For Johan Sverdrup er nullpunktsprisen på 25 dollar fatet for fullfeltsutbygging. Oljeprisen ligger i skrivende stund på 68,10 dollar fatet.
Les også: Slik kuttet Statoil break even-prisen med to tredjedeler
De gode resultatene til tross – kritikere har ment at Statoil drar kostnadskuttene for langt. Fride Solbakken i bransjeorganisasjonen Maritimt Forum sa i 2016 at underleverandører måtte gå til permitteringer og oppsigelser på grunn av det lave kostnadsnivået.
Hovedverneombud på Gullfaks A, Hans Fjære Øvrum, skrev i en kronikk i Sysla i fjor at kostnadene kunne sette sikkerheten på spill.
Få også med deg:
En norskeid oljetanker kolliderte utenfor Pyontaek i Sør-Korea i dag. Avance Gas-eide VLGC «Passat» traff skipet «New Confidence», men ingen personskade eller utslipp er rapportert.
Selskapet Halfwave brøt ut fra Det norske veritas i 2012. Siden har de gått i minus hvert år, men eierne holder oppe troen. De mener at tålmodighet er en dyd.
Aker BP har fått boreløyve i Norskehavet. Deepsea Stavanger skal bore brønnen.
Forvalter Martin Mølsæter i First Fondene ser at aktivitetsnivået i riggmarkedet har snudd. Aksjene kommer til å følge etter, mener han. (Hegnar.no)
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittlig eksportpris på fersk eller kjølt oppdrettslaks steg med 2,7 prosent til 56,96 kroner pr kilo fra uke 3 til uke 4. (Hegnar.no)
Nordic Aquafarms, som har Rasmussengruppen i Kristiansand som storeier, vil bruke fire milliarder kroner på et landbasert oppdrettsanlegg for laks i USA. (E24)
Exxon jubler over Trumps skattereform. Nå lover oljegiganten å tredoble produksjonen av skiferolje i Texas og New Mexico til 600.000 fat per dag. (E24)
Ifølge analysesjef John Olaisen i ABG Sundal Collier bør man sky oljeaksjer, men kjøpe nesten alt av oljeservice. (Finansavisen)
Fremveksten av fornybar kraft i Europa setter Norge i en unik posisjon, mener Hydro-topp Arvid Moss. Han ser store muligheter i energilagring. (Finansavisen)
Rolls-Royce Marine i Norge har inngått en kontrakt for levering av et energisystem med batteripakker til seks plattformforsyningsfartøyer bygget ved det kinesiske verftet Cosco Guangdong, opplyses det i en melding. (Finansavisen)
Axel C. Eitzen er tilbake i shipping for fullt igjen. Sammen med Erik Bartnes og Nicolai Heidenreich overtar han kjemikalietankrederiet Herning Shipping. (Finansavisen)
Klassekampen-journalist og siddis Mímir Kristjánsson raljerte over bruken av begrepet «den nye oljen» i Dagsnytt Atten mot slutten av 2016. Nasjonalmuseets nye styreleder hadde sagt at «kunsten er den nye oljen», noe som fikk Kristjánsson til å tenne på alle pluggene.
«Kunstnerne klarer knapt nok til å forsørge seg selv», sa han, og påpekte at både laks, IT-bransjen, blåbær, klarnet smør, asylmottak, kunnskap, reklame og øl var nevnt som arvtakere som Norges største eksportvare.
I dag lanserte SSB tall for utenrikshandel i 2017. Dette viser at olje og gass er desidert den største eksportvaren fra Norge.
Den som kanskje er nærmest er laksen, en vare som har sett en formidabel økning i omsetning ut av landet. Spørsmålet blir derimot: Kommer den noen sinne til å ta igjen oljen?
Ja, mener laksefolket.
Nei, mener oljefolket.
– Ingen næringer har samme lønnsomhet
– Selv statsministeren har avvist jakten på den nye oljen. Av de næringene vi ser i dag er det ingen som vil ha den lønnsomheten som olje og gass har hatt, og samtidig levere den store andelen til fellesskapet gjennom skatter og avgifter, sier Tommy Hansen, direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i Norsk olje og gass.
Hansen påpeker at den nest største eksportnæringen i Norge ikke er sjømat, men leveranser til petroleumsindustrien.
Han er redd for at statens inntekter vil synke dersom man ikke holder oppe produksjonen i dagens tempo. Med andre ord vil han ha konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Podcast link
– Vi har en tradisjon i norsk petroleumspolitikk at den skal basere seg på kunnskap og kompetanse, og ikke på følelser, sier han.
– Kommer linjene for petroleumseksport og sjømateksport noen gang å møtes?
– Ja, det kan hende at de gjør, men jeg tror det kommer til å ta uhyggelig lang tid. Det er ikke sikkert at vi kommer til å produsere olje og gass om 150 år, og det er ikke sikkert at vi spiser røkt laks heller, sier Tommy Hansen.
Kan kompensere oljenedgang
Spesialrådgiver Karl Almås i Sintef Ocean tror derimot ikke det er «uhyggelig» lenge til.
Han har tidligere snakket om 2035, men kan moderere seg til 2050.
– Alt dette er antakelser som baserer seg på at man har samme vekst fremover som man har sett de siste årene. Fasit ved nyttår viser at verdien av lakseeksporten utvikler seg slik vi har forventet med vår perspektivanalyse fra 2012, sier han.
– Har vi fire prosent vekst i lakseproduksjon fremover, kommer du til et tall, men tar du tre prosent eller fem prosent er det store variasjoner. Men utviklingen fremover tilsier at den nedgangen vi forventer i oljeinntektene mot 2050, kan kompenseres innenfor biomarine næringer, sier Almås.
Klikk her for å se fire grafer som oppsummerer lakseåret 2017.
Få også med deg:
Oljeanalytiker i DNB Markets Torbjørn Kjus forventer prisfall på opp til 10 dollar fatet – raskt. – Vi så særlig ett viktig negativt datapunkt: stor lagerbygging av raffinerte produkter, sier han om det kinesiske markedet. (DN)
Oljeselskapet Aker BP har flere store prosjekter på gang og planlegger nyansettelser. – Vi ansatte 80 nye medarbeidere i fjor, og planlegger å vokse med minst like mange i år også, sier pressekontakt Ole Johan Faret (petro.no).
Sjansen for krisegrep i seismikkselskapet Petroleum Geo-Services er betydelig redusert, mener ABG Sundal Collier. De jekker nå sitt kursmål på aksjen kraftig opp – fra én til 25 kroner. (E24)
Kina vil lage en ny silkevei i Arktis. Norske byer kjemper om å bli et knutepunkt for all godstrafikken som forventes langs den nordlige sjørute. (E24)
Toppsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog, har godtgjørelser fra selskapet på nesten 19 millioner kroner. Han utklasser andre toppledere på lønn. (iLaks)
Etter mer enn to år uten resultat dropper Statoil videre forhandlinger om utbygging av et gassfelt utenfor kysten av Mosambik.
GMC Maritime har til nå hatt over 6,6 millioner kroner i utgifter og tapte inntekter på lasteskipet «Harrier», som havarerte ved Feistein fyr for snart et år siden. Nå vurderer Stavanger-selskapet rettssak mot staten.
Songa Offshore og Statoil skal redusere utslippene fra fire rigger. I år setter NOx-fondet inn støtet mot riggselskapene. Mer miljøvennlige rigger får over 100 millioner i støtte.
Norske oljetopper ser lyst på 2018. En oljepris på rundt 70 dollar fatet fører til stadig økt optimisme. 65 prosent av oljetoppene tror på økt omsetning, ifølge en ny undersøkelse.
Klynga for grøn skipsteknologi som har hovudkontor på Stord, skal utvikle ein elektrisk hurtigbåt som skal setjast i drift i Stavanger innan 2022. EU gir 110 millioner til å bygge el-hurtigbåten.
Vil du abonnere på våre nyhetsbrev? Klikk her.
Grunnen er toppmøtet i Verdens økonomiske forum. Her møtes toppsjefer, regjeringssjefer, rikinger og journalister til en stor minglefest. Innimellom blir det tid til å snakke om økonomiske forhold som påvirker verdensøkonomien.
Dagen i dag åpnet med en oljepris på 71 dollar fatet, en verdi man ikke har sett siden 2014.
Oljeanalytiker Jarand Rystad mener at prisen kan stige opp mot 80 dollar det neste halvåret. Årsaken bak er ifølge Rystad at det har vært manko på en million oljefat, hver måned siden i fjor sommer. Da øker prisen, og modellene til Rystad sier at oljeprisen stiger med fem prosent i måneden, noe prisen har gjort og vel så det. Rystad leder det internasjonale oljeanalyseselskapet Rystad Energy.
Årsaken ligger hos OPEC (Organization of the Petroleum Exporting Countries), organisjonen for 14 land, deriblant Venezuela, golfstater og afrikanske land som eksporterer olje. I 2016 ble OPEC-landene enige om kutt på halvannen millionfat.
– Den økte prisen trigger for høye investeringer, spesielt i amerikansk skiferolje. Det er et kjempepotensial i USA for fortsatt meget rask økonomisk vekst, sier Rystad til Sysla.
Høy sikkerhet i Davos. Foto: Reuters
Han tror at oljeprisen kan falle kraftig i 2019 igjen, på grunn av rekyl i skiferoljeproduskjonen.
Og hva har dette å gjøre med Davos, spør du kanskje.
Når OPEC-landene er med i dansen og mingler, sendes det signaler for fremtiden. Signaler som vil ha stor innvirkning på økonomien.
– Jeg mener at Trump gjør oljeindustrien en bjørnetjeneste. For det første bidrar han til overforsyning gjennom å stimulere en sektor som allerede er godt stimulert. Skattekutt, åpning av nye områder og lemping på miljørestriksjoner bidrar til å videre stimulere. Er det en ting man ikke trenger, er det videre stimulering av den.
– Hvorfor det?
– Fordi den er kjempehot nå, og det blir for mye. Det vil igjen ødelegge for hele industrien.
Oljeprisen. Kilde: Statista
I mangel på disse miljørestriksjonene fra en fordums tid da presidenten ikke het Trump, har oljebransjen høyere risiko for å bli satt i dårlig lys grunnet større fare for miljøkatastrofer og lignende.
Derimot er det positivt med høy oljepris for Norge. Høyere pris betyr mer penger inn i staten. Samtidig mener Rystad at signalene fra Davos er for oppløftende.
– Det vil gi en økt risiko for overforsyning i 2019. Signalene fra Davos er dessverre for positive, sier Rystad.
Rystad påpeker også at det saudiarabiske statseide oljeselskapetAramco og Russland har snakket om å forlenge kuttene til OPEC. I november i fjor ble OPEC og Russland enige om kutt ut 2018. Russland vil støtte Aramco i et forsøk på å børsnotere selskapet, gjennom at russiske pensjonsfond vurderer å investere i selskapet, skriver Reuters.
– Jeg mener at OPEC hadde tjent på å være mer uklar i sin kommunikasjon, og ikke si at de skal forlenge kuttene. Det er en taktisk feiltakelse, sier Rystad.
– Signalene fra Davos er kortsiktig positive, men medium-term negative.
Men fra Davos til Norge, få også med deg disse nyhetene:
Riggkjempene Seadrill og North Atlantic Drilling ser på sammenslåing, skriver Stavanger Aftenblad. Klubblederen i North Atlantic sier til avisen at han nå tror at Seadrill kan komme hjem til Stavanger.
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker BP har nå passert Stein Erik Hagens Orkla som Oslo Børs’ største privateide selskap. Trolig har også Røkkes formue passert Hagens. (Finansavisen)
Transocean har fått nok aksepter til å overta Songa Offshore. Songa-aksjonærene har sett verdiene stige med over 4 milliarder kroner siden de mottok budet på aksjene sine. (Finansavisen)
Investorer har kjøpt rekordmye olje på fremtidskontrakter, men en kuvending vil kunne kutte oljeprisen med nær ti dollar fatet, ifølge Torbjørn Kjus i DNB Markets. (E24)
Vil du få våre nyhetsbrev i innboksen din? Klikk her.
Grunnen er toppmøtet i Verdens økonomiske forum. Her møtes toppsjefer, regjeringssjefer, rikinger og journalister til en stor minglefest. Innimellom blir det tid til å snakke om økonomiske forhold som påvirker verdensøkonomien.
Dagen i dag åpnet med en oljepris på 71 dollar fatet, en verdi man ikke har sett siden 2014.
Oljeanalytiker Jarand Rystad mener at prisen kan stige opp mot 80 dollar det neste halvåret. Årsaken bak er ifølge Rystad at det har vært manko på en million oljefat, hver måned siden i fjor sommer. Da øker prisen, og modellene til Rystad sier at oljeprisen stiger med fem prosent i måneden, noe prisen har gjort og vel så det. Rystad leder det internasjonale oljeanalyseselskapet Rystad Energy.
Tror oljeprisen vil falle i 2019
Årsaken ligger hos OPEC (Organization of the Petroleum Exporting Countries), organisjonen for land som eksporterer olje. I 2016 ble OPEC-landene enige om kutt på halvannen millionfat.
– Den økte prisen trigger for høye investeringer, spesielt i amerikansk skiferolje. Det er et kjempepotensial i USA for fortsatt meget rask økonomisk vekst, sier Rystad.
Han tror at oljeprisen kan falle kraftig i 2019 igjen, på grunn av rekyl i skiferoljeproduskjonen.
Trump landet i dag i Zürich, for å delta på Verdens økonomiske forum. Foto: Reuters
Og hva har dette å gjøre med Davos, spør du kanskje.
Når OPEC-landene er med i dansen og mingler, sendes det signaler for fremtiden. Signaler som vil ha stor innvirkning på økonomien.
– Jeg mener at Trump gjør oljeindustrien en bjørnetjeneste. For det første bidrar han til overforsyning gjennom å stimulere en sektor som allerede er godt stimulert. Skattekutt, åpning av nye områder og lemping på miljørestriksjoner bidrar til å videre stiumere. Er det en ting man ikke trenger, er det videre stimulering av den.
– Hvorfor det?
– Fordi den er kjempehot nå, og det blir for mye. Det vil igjen ødelegge for hele industrien.
For positive signaler fra Davos
I mangel på disse miljørestriksjonene fra en fordums tid da presidenten ikke het Trump, har oljebransjen høyere risiko for å bli satt i dårlig lys grunnet større fare for miljøkatastrofer og lignende.
Derimot er det positivt med høy oljepris for Norge. Høyere pris betyr mer penger inn i staten. Samtidig mener Rystad at signalene fra Davos er for oppløftende.
– Det vil gi en økt risiko for overforsyning i 2019. Signalene fra Davos er dessverre for positive, sier Rystad.
Rystad påpeker også at det saudiarabiske statseide oljeselskapet Aramco og Russland har snakket om å forlenge kuttene til OPEC. Russland vil støtte Aramco i et forsøk på å børsnotere selskapet, gjennom at russiske pensjonsfond vurderer å investere i selskapet.
– Jeg mener at OPEC hadde tjent på å være mer uklar i sin kommunikasjon, og ikke si at de skal forlenge kuttene. Det er en taktisk feiltakelse, sier Rystad.
– Signalene fra Davos er kortsiktig positive, men medium-term negative.
Oljeprisen. Kilde: Statista
Men fra Davos til Norge, få også med deg disse nyhetene:
Lerøy Midt må betale en rekordbot til Mattilsynet for å ha latt 25.000 laks dø i et oppdrettsanlegg ved Hitra i 2016. Boten er på 1,4 millioner kroner. Under avlusning ble laksen hardt skadet, og oppdretteren lot den skadde fisken bli i sjøen i stedet for å nødslakte den.
Sagaen om Solstad Farstad ruller videre. Styrelederen slår nå tilbake mot Sverre Farstad, og sier til Dagens Næringsliv at det ikke var noe avtalebrudd mellom eierne.
Riggkjempene Seadrill og North Atlantic Drilling ser på sammenslåing, skriver Stavanger Aftenblad. Klubblederen i North Atlantic sier til avisen at han nå tror at Seadrill kan komme hjem til Stavanger.
Subsea-leverandøren Clampon har sett blodrøde tall de siste to årene. Nå ser de likevel lyst på fremtiden.
Mellom 400 og 500 personer jobbet med å få milliardfartøyet Kronprins Haakon ferdig i høst. Den siste innspurten gjøres av en liten gjeng verftsarbeidere i Norge. Det ble spetakkel når forskningsskipet forsvant ut av landet.
Har du forresten fått med deg Syslas nye podkastserie Podsnap? Vi gir deg svar på noe du lurer på, bare på fem minutter.
Podcast link
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker BP har nå passert Stein Erik Hagens Orkla som Oslo Børs’ største privateide selskap. Trolig har også Røkkes formue passert Hagens. (Finansavisen)
Transocean har fått nok aksepter til å overta Songa Offshore. Songa-aksjonærene har sett verdiene stige med over 4 milliarder kroner siden de mottok budet på aksjene sine. (Finansavisen)
Investorer har kjøpt rekordmye olje på fremtidskontrakter, men en kuvending vil kunne kutte oljeprisen med nær ti dollar fatet, ifølge Torbjørn Kjus i DNB Markets. (E24)
Ett containerskip kan fjerne 300-400 trailere fra veien. Rederiforbundet mener det må satses mer på nærskipsfarten. (Finansavisen)
Det chilenske lakse-selskapet Salmones Camanchaca er klare for Oslo Børs etter at emisjonen ble fulltegnet i løpet av få timer. (Finansavisen)
ArcticSecurities anbefaler kjøp av Frontline og tror tankaksjen kan stige med nær 70 prosent til 65 kroner. (Finansavisen)
Meglerhuset Norne Securities tror på markedsverdi over 10 milliarder. De hever kursmålet på PGS fra 24 til 30 kroner, melder Reuters. (Hegnar.no)
Dagens nyhetsbrev
God tirsdag, dagens nyhetsbrev omhandler rigg-markedet.
– Akkurat nå er det et overskudd av rigger, men det kan snu veldig fort. Oljeselskapene har holdt kraftig tilbake på letebudsjettene de siste tre-fire årene, men før eller siden må man begynne å erstatte reservene og opprettholde produksjonen, sa analytiker Lauritz Karvel i Carnegie til Stavanger Aftenblad på mandag.
David Shinn i meglerhuset Bassoe Offshore meldte i fjor sommer om at et økende antall boreprosjekter i Nordsjøen kombinert med større krav fra oljeselskapene, i tillegg til store inngangsbarrierer og en flåte som blir mindre. Spådommen fra Shinn var at dette kunne føre til at etterspørselen overgikk tilbudet på premium-rigger innen kort tid.
Shinn peker på at det ved første øyekast ikke er så lett å se etterspørselen etter en viss type rigger i mylderet av rigger på markedet. Han peker på at etterspørselen etter halvt nedsenkbare plattformer har falt fra 27 til 12 rigger på 4 år, mens tilbudet er på 36 nåværende rigger i tillegg til sju underveis.
Hvis oljeprisen holder seg over 50 dollar fatet ser Shinn et scenario hvor etterspørselen etter denne typen premium-rigger vil øke av to grunner. For det første vil boreaktiviteten øke i blant annet Barentshavet i løpet av de neste to årene. For det andre stiller norske myndigheter høye krav til riggenes spesifikasjoner, noe som kan begrense antallet relevante rigger tilbudt.
Selskapet Mærsk vurderer å overføre boreselskapet Mærsk Drilling til A.P. Møller Holding, som eier 41,5 prosent av aksjene i Mærsk, det skrev Berlingske Tidende i går.
I dag melder danske Børsen at verdens største konteinerrederi, Mærsk, ser til Norge for å finne partnere til Mærsk Drilling. Blant annet skal de ha vært i samtaler med Aker, Odfjell Drilling og Borr Drilling, skriver nettstedet. Bassoe Offshore har vurdert Mærsk Drillings borerigger og verdsatt dem til 27,8 milliarder norske kroner.
– Mærsk Drilling er av en størrelse hvor det er vanskelig å finne noen som kan overta selskapet, simpelthen fordi det krever for mye penger. Derfor er det mer sannsynlig at man inngår et partnerskap, hvor noen kjøper seg opp mot halvparten av selskapet, sier Stefan Panduro, som er underdirektør i meglervirksomheten Bassoe Offshore til Børsen, gjengitt av ShippingWatch.
I starten av 2017 meldte det samme riggmeglerhuset at investorer så etter muligheter for å kjøpe eiendeler til svært lave priser. Meldingen kom etter at Borr Drilling hadde kjøpt to jack up-rigger fra det konkursrammede selskapet Hercules Offshore, det skrev Hegnar i januar i år.
I følge Hegnar har det samme selskapet skaffet seg 26 enkeltstående offshore rigger i løpet av omtrent ett år. Ikke alle disse riggene er ferdig bygget.
Få også med deg:
Dypt nede i Norges nye forskningsskip, Kronprins Haakon, pumper Rolls-Royce-motorene fra Bergen liv i skipet. Bli med inn i hjertet til prestisjeskipet.
Magseis har sikret seg en seismikk-kontrakt i sørøst-Asia.
Oslo Børs har suspendert handelen med aksjer i Solvang-rederiet. Det er siste steg før selskapet tas av børs.
Det siste Arne Roland gjorde som toppsjef i CHC Helikopter Service, var å presentere et ferskt knallresultat for styret.
Sverre Andreas Farstad har flere ganger uttrykt misnøye med resultatet av fusjonen mellom Farstad, Solstad og Deep Sea Supply. Nå trekker han seg fra styret.
Pumpespesialisten PG Flow Solutions skal levere utstyr til forsyningsskip i Brasil.
Høye sjømatpriser og tøffere økonomiske tider har gjort at britene endrer adferd. (Fiskeribladet)
I uke 3 i 2018 var eksportprisen for fersk laks 55,46 kr/kg, en nedgang på 3,2 prosent sammenlignet med uken før. (Intrafish)
Det gikk ikke helt som planlagt da det islandske fiskeriselskapet Sædis skulle etablere seg i Norge. Nå bytter de navn på sin norske avdeling.(E24)
De fem arbeiderne som var savnet etter eksplosjonen i en oljebrønn i Oklahoma, er funnet død ifølge Reuters. Eksplosjonen skjedde på mandag.
Det norske selskapet PG Flow Solutions skal levere pumpeutstyr til Wilson Sons Ultratug Offshore, det skriver selskapet i en pressemelding.
Utstyret skal leveres til et forsyningsskip i flåten til det brasilianske selskapet tidlig i år.
Kontraktsverdi oppgis ikke.
I maskinrommet er hjertet til det store skipet. Slutter det å fungere her nede så stopper Kronprins Haakon opp. Ingen strøm, ikke lys, ikke vannproduksjon, ingen varme.
– For et skip som skal operere i lange perioder i totalt isøde, er det livsnødvendig at alt fungerer, sier 1. maskinist Knut Tarberg på det nye forskningsskip.
Sammen med maskinsjef Kjell Hufthammer, 2.maskinist Katrine Husebø og elektriker Espen Grasdal har han kontrollen i maskinen under kaptein Johnny Hansens kommando.
65 dager uten å bunkre
Skipet har marsjfart på rundt 15 knop og kan seile 65 dager uten å bunkre.
Nede i Kronprins Haakon er det 120 tanker med ballastvann, drivstoff og ferskvann. Vannet produseres om bord. Alt som trengs av forsyninger må tas med.
Kronprins Haakon skal med den kraftige motoren og de svære thrusterne nærmest tygge seg gjennom isen. Med alt av maskineri og aggregater har skipet 20080 hk.
Rolls-Royce sikret seg 2015 kontrakten på levering av fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering.
Norges nye milliardskip driftes av Havforskningsinstituttet og skal benyttes som forskningsskip av universiteter og Polarinstituttet.
Siste innspurt
Det italienskbygde skipet er fortsatt i verftets eie, men kom til Norge på nyttår for siste utrusting.
Et knapt år etter Kronprins Haakon rullet ut av byggehallen og så dagslys for første gang, som verftets tyngste skipsløft noensinne. Hele ekvipasjen veide 8000 tonn, fordelt over fire vogntog med til sammen 1360 hjul.
Selv om skipet fortsatt seiler med Fincantieris innleide besetning, har mye av det faste mannskapet kommet om bord for å gjøre seg kjent.
I maskinrommet kan de med to trykk på skjermen startet motoren hvis de hadde ville. Alt av tradisjonelle knapper er byttet ut med touchskjermer. Her overvåkes trykk, tanker og motor.
I maskinrommet. Foto: Sigrid Haaland
Ingen pusling
Skipet skal videre til Vard Langsten. Her står trekkkraft-prøver for tur.
Kronprins Haakon er ifølge førstemaskinisten ingen pusling.
– Vi skal kunne være en slepekraftkapasitet i isødet. Trenger andre hjelp, skal vi kunne bistå.
Verkstedet utstyres også slik at alt kan repareres om bord hvis det trengs på tokt. Enkelte ganger blir det også med helikopter til bruk i forskningen.
Holder farta godt
27 år gamle Katrine Husebø skal seile på Kronprins Haakon som andremaskinist. Det var tiden på skoleskipet Gann at motorinteressen ble vekket i henne.
– Jeg har fartstid fra offshoreflåten og hurtigbåt. Nå gleder jeg meg til å håndtere motorene på polarskipet.
Det var likevel muligheten til å jobbe i is som trigget henne til å søke seg hit.
– Skipet holder farta veldig godt, forteller Husebø.
Lydløs
Ute på jobb skal det 100 meter lange forskningsfartøyet overvåke fiskebestander, utføre meteorologiske undersøkelser og ta prøver av havbunnen.
Ifølge kaptein Jonny Hansen er Kronprins Haakon svært manøvrerbart. Med Azemut-thrusterne kan skipet svinge rundt sin egen akse. Det er i tillegg svært stillegående. Kapteinen tror det blir gode resultater fra lydtestene som ble gjennomført i norske farvann.
– Du hører omtrent ikke motoren. Hvis du ikke ser ut, merker du knapt at fartøyet går fra kai, sier Hansen.
Han er imponert over hvor lydløst et så kraftig skip kan være.
– Det er også helt nødvendig for ikke å skremme bort fisken under tokt.
Dagens nyhetsbrev
Nå er vel klokken blitt over 12, så det heter vel god tirsdags ettermiddag.
Først en liten «spoiler alert»: Tulledokumentaren Trolljegeren fra 2010 handler om en gruppe tv-studenter fra Høgskulen i Volda som fotfølger en hemmelig statsansatt trolljeger. TV-studentene forsvinner i jakten på trollene, og filmen avsluttes med at de er savnet, før daværende statsminister Jens Stoltenberg forsnakker seg ved å si noe slikt som: «I Norge har vi Troll».
Det tok kanskje litt tid for meg å forstå at Troll er ikke et grøtetende, trehodet monster, men et oljefelt i Nordsjøen. Faktisk det mest verdifulle på norsk sokkel.
Da den opprinnelige planen ble gitt Stortinget, ble den betegnet som «en nasjonal begivenhet» i Bergens Tidende (se de nydelige avissidene fra 1986). Der stod det også at gassen fra Troll og Sleipner, som ble presentert på samme tid, skulle etter datidens oljepris selges for mellom 500 og 700 milliarder kroner.
Den «opprinnelige planen» var en såkalt PUD. «PUD?», spør du? Få svar på hva som gjemmer seg bak disse bokstavene i Podsnap – Syslas nye podkastserie som på tiden du klarer å komme deg ned i parkeringshuset allerede har forklart deg noe vi mener du bør vite.
Podcast link
Det var fase 1 av Troll som ble omtalt den gangen. Siden har levetiden blitt forlenget, og man regner med at nettoinntektene fra feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Det er mye å hente på Troll.
Nå har Statoil begynt å gyve løs på fase 3, og i dag kom det nyheter som har skapt engasjement i næringen:
Aker Solutions får en kontrakt med verdi på opptil 2 milliarder kroner for å levere undervannssystemer til fase 3 på Troll. I utbygging av den tredje fasen gikk Statoil nemlig for undervannsteknologi, hvor åtte subseabrønner skulle knyttes opp mot troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslotts.
Den skal motta og behandle gass fra Troll Vest, før den sendes til Kollenes i Øygarden utenfor Bergen. Totalt investeres minst 10 milliarder i hele fase 3.
Leveringene er ventet ferdigstilt i 2020.
Og til utlandet:
Fem arbeidere ved en gassbrønn i Oklahoma er savnet etter en eksplosjon på et anlegg i delstaten mandag. Anlegget stod i brann, og det er meldt om flere eksplosjoner, skriver CNN. Red Mountain Operating eier brønnen.
I fjor ble det hentet kapital til rundt 40 nye prosjekter til cirka en milliard dollar i det norske markedet for direkteinvesteringer i skip. (Finansavisen)
DSD Shipping øker sitt nybyggingsprogram til fem produkttankskip og 160 millioner dollar. (Finansavisen)
Utslippet fra den iranske oljetankeren Sanchi er det største siden Deepwater Horizon, og har tredoblet seg over helgen, skriver Business Insider. Skipet var lastet med kondensat, også kalt lettolje, en oljetype som er vanskelig å lense bort.
BP sies å vurdere et bud på det italienske selskapet Rete Rinnovable melder Bloomberg, som viser til kilder med kjennskap til saken. (Finansavisen)
Her hjemme:
Kongsberg-gruppen går inn i Statoils program for å finne fremtidens energi. Programmet har navnet Techstars Energy, og tanken er å være mentor for innovatører og gründere med tanker om fremtidens energiutvinning.Også McKinsey & Company er med i Techstars.
Odfjell-sjef Kristian Mørch tror at flere vil gjøre som dem – å gå inn i samarbeidsavtaler for å få flere båter på færre hender. Det er for mange aktører i shippingmarkedet, mener han.
