Fredag legger Scatec Solar frem tall for 2. kvartal.
Resultat etter skatt ble 97,8 millioner kroner, mot minus 12,7 millioner kroner i samme periode i fjor.
Resultatet før skatt endte på 152,2 millioner kroner, sammenlignet med minus 0,7 millioner i andre kvartal 2017.
Utvikling og konstruksjon er drivere
Driftsresultatet ble 150,3 millioner kroner, mot 151,1 året før, og inntektene endte på 286,3 millioner, mot 279 i 2017.
Det er utvikling og konstruksjon som driver veksten. Dette området av virksomheten bidro med 140 millioner kroner til det proporsjonale driftsresultatet.
Finansinntektene økte også betraktelig. Gevinst på forward-kontraktene utgjorde 124,1 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 0 kroner året før.
Konsernsjef Raymond Carlsen tror på videre vekst.
– Veksten vil akselerere
I en melding uttaler han:
– Med de prisene vi har sett på utstyr de siste ukene tror vi veksten vil akselerere videre over tid.
Ordrereserven og pipeline i Scatec solar utgjorde 4,5 gigawatt i årets andre kvartal.
Scatec Solar venter kraftproduksjon på 72 gigawattimer (GWh) i 3. kvartal, mot 68 GWh i 2. kvartal og 72 GWh i 3. kvartal 2017.
Solselskapet har ekspandert til stadig flere land de siste årene, og meldte tidligere i sommer at de sikret sine første solprosjekter i Ukraina.
I juni overtok selskapet et solprosjekt i Argentina i samarbeid med Equinor med potensiale til å forsyne rundt 80.000 argentinske husstander med fornybar energi.
Prognose for årlig etterspørsel i solkraftmarkedet. Tall i gigawatt. Kilde: GTM Research og Scatec Solar sin kapitalmarkedsoppdatering 2018
EU har i dag et mål om minst 27 prosent fornybar energi innen 2030. Nå er det på tide å jekke målet opp et hakk, mener Arias.
Han viser til at vindmøller og solcellepaneler er blitt dramatisk mye billigere de siste årene. Det gjør at EU kan oppjustere energimålene uten å måtte bruke mer penger på det enn de i utgangspunktet hadde tenkt.
EU er allerede inne i sluttforhandlinger om en revisjon av målene. I disse forhandlingene har EU-parlamentet gått inn for å oppjustere fornybarmålet til 35 prosent. EUs medlemsland har derimot holdt igjen, men nå mener Arias at de er på gli.
Da saken var oppe til diskusjon på EUs uformelle energiministermøte i Sofia torsdag, kom allslags tall på bordet, forteller han.
– Noen medlemsland støtter EU-parlamentets forslag om 35 prosent. Andre ønsker å holde det på 27 prosent. Men det føles som det er bevegelse mot høyere tall enn 27 prosent, sier Arias.
EU har også et eget mål for energisparing som kan ligge an til å bli skjerpet.
Arias understreker likevel at forhandlingene er vanskelige. En avklaring er ventet i løpet av året.
Bedrifter innen solenergibransjen har de siste årene sett en enorm vekst i investeringer og antall aktører. Dette har blant annet ført til at prisene har blitt presset hardt nedover.
– Det jo positivt for forbrukerne at prisene går ned, men det gjør det utfordrende å få gode marginer uansett hvor i verdikjeden i solenergi-bransjen du er, det sier Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og miljø i Eksportkreditt.
Sysla skrev nylig om S&P sin Clean New Energy-indeks som har sunket 80 prosent i løpet av de siste ti årene. Samtidig har S&P500 – den generelle amerikanske børsindeksen – omtrent doblet seg i verdi.
Ivar Slengesol er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge AS.
Overkapasitet
Det er særlig land som Kina og Taiwan som har opplevd den sterkeste veksten i antall produsenter av deler til solenergi-industrien.
Ifølge Slengesol har dette gitt overkapasitet i mange ledd av verdikjeden, og gjør at det fortsatt er vanskelig å finne de veldig lønnsomme prosjektene.
– Det er fortsatt mange selskaper som har røde tall, men det er viktig å huske på at dette er relativt unge selskaper i en sterk vekstfase.
KRAFTIG INVESTERINGSØKNING: Investeringer i fornybar energi og installert kapasitet globalt har vokst mye de siste 14 årene.
Han trekker paralleller til bilindustrien som i starten flommet over av produsenter. Frem til ganske nylig har det vært få nye aktører som har klart å penetrere markedet. Slengesol nevner bilprodusenten Tesla som eksempel på et banebrytende selskap i en moden bransje.
Selskapet, som produserer el-biler i den høye prisklassen, har i likhet med mange fornybar energi-selskaper tapt mye penger over lang tid. Samtidig har de har vokst raskt. Tesla har siden 2012 seksten-doblet omsetningen, men alltid hatt røde tall ved årsslutt.
– Det tok nesten femti år før man fikk reell konkurranse fra nye bilprodusenter på grunn av høye inngangsbarrierer.
Inngangsbarrierer er hindringer som står i veien for at en bedrift kan gå inn i et marked. Et klassisk eksempel er store investeringskostnader.
Går mot mer modent marked
– Solenergi er en bransje som er i ferd med å miste sin avhengighet fra subsidier i mange land. Det vil føre til en dynamikk som etterhvert vil gi et mer modent marked. Vi ser det samme innenfor offshore-vind.
Offshore-vind er ifølge Slengesol den yngste bransjen innenfor fornybar-energi. Aker Solutions tok nettopp en posisjon i selskapet Principle Power Inc, som driver med flytende vindkraft-teknologi, og i fjor åpnet Statoil verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland.
– Etterhvert som etablerte aktører bruker mer ressurser og krefter på sol og vind så vil det være et signal om at disse industriene modnes.
Tyskland arrangerte i fjor to auksjoner for etablering av havvindparker. Begge anleggene skal produsere strøm uten subsidier, og konkurrere på lik linje med andre strømprodusenter. Det samme er planlagt i Nederland.
– Offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktig veldig raskt, de er mindre avhengig av støtte og subsidier i dag enn de var tidligere. Strømmen man produserer fra kull-, gass og kjernekraft er i mange tilfeller mer kostbar enn fornybare alternativer, sier Slengesol.
– Alt i denne verden starter i det små og vokser til å bli stort og flott, sa solgründeren Jan Erik Vikeså i et intervju med Dagens Næringsliv i juli 2016.
Spol fram til oktober 2017, og solenergiselskapet Saga Energy jærbuen opprettet for bare to år siden har skrevet under på en avtale i Iran verdt 25 milliarder kroner.
– Dette har vært et kjør, men det er veldig bra, sier Vikeså til Aftenbladet på telefon fra Teheran, mellom møter med oljeministeren og finansdepartementet i landet.
– Denne avtalen kan være med å sette Rogaland på kartet som en energiregion. Og det er en fantastisk mulighet til å normalisere forholdet mellom Iran og Norge, sier han.
Kjempeavtale
Femårsavtalen med det iranske statseide selskapet Amin Energy Developers ble undertegnet i den norske ambassadørboligen i Teheran onsdag.
Det nye solenergiprosjektet finansieres av et konsortium bestående av private og statlige europeiske investorer, og den iranske stat har stilt garantier.
Hvor mange anlegg det blir i Iran er ikke klart ennå. Det blir bestemt av det faktiske strømforbruket -og behovet.
Framtid og sol
– I 2014 tenkte jeg at det var sol det kom til å handle om i framtiden, sier Vikeså. Da jobbet han i oljeserviceselskapet Aibel, som på den tiden for fullt begynte å merke følgene av oljeprisfallet og hadde begynt å si opp folk i hundrevis, sier Vikeså.
Han opprettet selskapet Saga Energy i 2015. Da jobbet han fremdeles i Aibel. Men oppsigelsen han hadde ventet på, kom til slutt. Og sommeren 2016, da han sluttet i oljejobben, satset han for fullt på solselskapet.
– Siden da har jeg jobbet dag og natt, og i ferier. Og vi har reist rundt på messer for å knytte kontakter, sier Vikeså.
Førsteprioritet i Iran
Selskapets pressesjef Rune Haaland sier at solenergi har nå fått førsteprioritet i Iran. Han sitter i styret til Saga Energy og har vært med som tilrettelegger.
– Det er uten tvil atomavtalen og Irans forpliktelser gjennom Parisavtalen som har gjort dette mulig.
Det er første gang veksten i solkraft er større enn veksten i samtlige andre kraftkilder.
Ifølge IEA skyldes veksten en bredere satsing på solkraft over hele verden, spesielt i Kina. Kapasiteten i solpaneler verden over har økt med 50 prosent det siste året, og Kina er ansvarlige for halvparten av veksten.
Landet har de siste årene blitt verdensledende i fornybar energi, med USA på en andreplass.
Kull har også fortsatt å vokse som en kraftkilde, til tross for globale forsøk på å hindre kullindustriens klimautslipp.
Kritikere mener IEA nok en gang undervurderer veksten til solenergi.
– I den 180 sider lange rapporten om fornybar energi frem til 2022 skriver IEA svært positivt om den sterke veksten i solenergi, men byrået hverken nevner eller diskuterer at de i praksis igjen spår et kraftig fall i markedet for solpaneler, sier Erik Sauar, som investerer i solteknologiselskaper til DN.
Han sier at IEA alltid har oppjustert sine estimater for solstrømmarkedet etter at markedet har vokst fra dem.
Prosjektet vil levere elektrisitet til rundt 160.000 husstander.
Kan bli flere prosjekter
Statoil kjøper også halvparten av prosjektselskapet, som innebærer at Statoil kan delta i oppbygging og drift av solenergiprosjekter i framtiden.
– Brasil er et kjerneområde for Statoil, der vår ambisjon er å levere sikker og bærekraftig vekst i et spennende energimarked. Ved å investere i et sol i Brasil styrker vi posisjonen vi allerede har i landet gjennom produksjon fra oljefeltet Peregrino og i lisensene BM-S-8 og BM-C-33, som blant annet inkludererde ennå ikke utviklede Carcará- og Pão de Açúcar-funnene, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil i en melding.
– Vi er glade for å ha gått inn i vårt første solenergiprosjekt med så en erfaren partner som Scatec Solar, fortsetter hun.
215 millioner dollar
Statoil betaler 25 millioner dollar for å få tilgang til Apodi-prosjektet og prosjektselskapet. Bygging av solprosjektet starter i løpet av oktober, med sikte på å levere elektrisitet fra slutten av 2018.
Samlet investeringskostnad for Apodi-prosjektet er anslått til 215 millioner dollar. Det blir 65 prosent prosjektfinansiert og med 35 prosent egenkapital. Statoils andel er rundt 30 millioner dollar.
Apodi-prosjektet, som ligger i Quixeré i staten Ceará i Brasil, har alle nødvendige tillatelser og nett-tilkobling.
Prosjektet ble i 2015 tildelt en 20-årig kraftkjøpsavtale (PPA) i en auksjon organisert av brasilianske myndigheter.
Eier 40 prosent hver
Etter transaksjonen har Scatec Solar 40 prosant eierandel i Apodi, mens ApodiPar har de resterende 20 prosent.
– Statoil supplerer aktivt olje- og gassporteføljen med lønnsomme fornybare energikilder og vi har så langt fokusert på havvind hvor vi har et unikt konkurransefortrinn og kan bygge på over 40 års erfaring fra olje- og gassindustrien. Apodi-prosjektet er et fornuftig første steg inn i sol-industrien og kan demonstrere hvordan solenergi kan gi Statoil skalerbare og lønnsomme vekstmuligheter, sier Rummelhoff.
Bygge- og driftsfasen for Apodi vil bli ledet av Scatec Solar, og Statoil vil bidra med personell og tjenester fra både Brasil og Norge.
– Potensialet for solenergi i Brasil er betydelig og sammen med Statoil øker vi våre ambisjoner ytterligere i dette markedet, sier administrerende direktør Raymond Carlsen i en melding.
Pål Preede Revheim
er prosjektleder hos Nasjonalt Vindenergisenter på Smøla, hvor han jobber med prosjekter innen småskala- og desentralisert vindkraft. Han har bakgrunn som statistiker fra NMBU og har en doktorgrad i prognoser for vindkraftproduksjon fra Universitetet i Agder.
Småskala vindkraft er en samlebetegnelse på mindre vindturbiner. Dette kan være turbiner til bruk av husholdninger, gårdsbruk, hytter, autonome måle- eller telekommunikasjonsstasjoner osv.
Det er ikke noen bred oppslutning om en definisjonen for hvor små turbinene må være, men mange land har egne definisjoner knyttet til øvre grense for kapasitet, maksimum rotordiameter, maksimum høyde el. inkorporert i nasjonalt regelverk.
Disse gir som oftest en begrensing for øvre kapasitet et sted mellom 20 kW og 50 kW. Høyden til øverste vingespiss på en slik turbin vil typisk være opp til 30 meter og rotordiameteren opp til 15 meter. I volum utgjør imidlertid de største turbinene en liten andel, og globalt er gjennomsnittsstørrelsen for små vindturbiner ca. 1,5 meter i diameter med effekt 1 kW.
1 million turbiner globalt
Globalt bikket antallet små vindturbiner installert på verdensbasis 1 million enheter i løpet av 2016, med en samlet installert effekt i overkant av 1 GW.
Som for det meste annen energiproduksjon er det Kina som leder an. Elektrifisering står sentralt både i kinesisk nærings- innenriks og sikkerhetspolitikk, og nyinstallasjon av små vindturbiner er derfor fulgt av svært rundhåndet offentlig støtte (opptil 85 prosent av totalkostnad til vindturbin, batteri og nødvendig elektronikk).
Dette har resultert i at Kina har rundt 75 prosent av alle små vindturbiner, og utgjør nær 90 prosent av markedet for salg av nye turbiner.
Storbritannia er det største europeiske markedet for små vindturbiner, med nær 30.000 installerte enheter. Til forskjell fra Kina, hvor turbinene i all hovedsak brukes i mikrogrids sammen med solceller og batterier, brukes turbinene i Storbritannia primært til strømforsyning av hus som alt er tilknyttet strømnettet. Et resultat av dette er at de er vesentlig større, med en gjennomsnittlig kapasitet på 5 kW mot kun 500 W i Kina.
Lite i Norge
Enn så lenge er småskala vindkraft svært lite utbredt i Norge. Det finnes et visst marked for små turbiner til bruk på hytter og seilbåter samt kanskje en håndfull noe større turbiner i nettilknytede anlegg.
Det var store forhåpninger til at markedet for småskala vindkraft skulle ta seg opp i Norge etter en regelverksendring som trådde i kraft i 2013.
Regelverksendringen innebar en forenkling av søknadsprosessen for oppsetting av mindre vindturbiner (opp til 500 kW i 2013, ytterligere hevet til 1 MW i 2015), med konsesjonsfritak og lokal behandling etter plan- og bygningsloven.
Norge har i dag blant de enkleste og smidigste prosessene for godkjenning av oppsetting av små vindturbiner i Europa.
Når småskala vindkraft likevel ikke har fått nevneverdig omfang i Norge skyldes dette i hovedsak to store utfordringer: lav lønnsomhet og kunnskapsmangel.
Høye kostnader
Små vindturbiner koster mye penger. Teknologien har heller ikke opplevd det samme prisfallet som for eksempel solceller, mye grunnet at produksjonen fortsatt skjer i liten skala og med utstrakt bruk av manuelt arbeid.
For en velprøvd turbin av høy kvalitet med kapasitet 3-5 kW bør man beregne et utlegg på minst 300.000 kroner alt inkludert. En slik turbin vil ha en årsproduksjon et sted mellom 8 000 og 18 000 kWh på en god lokasjon.
Hvis en antar en beregnet levetid på 15 år tilsier dette at man trenger en gjennomsnittlig inntjening på mellom 1,10 og 2,50 kroner/kWh for å gå i null. For en levetid på 20 år blir tilsvarende tall mellom 0,85 og 1,90 kroner/kWh. Og det er regnet uten kostnader til vedlikehold og finansiering.
Kunnskapsmangel
Et resultat av det nær ikke-eksisterende markedet for små vindturbiner i Norge er at kunnskapene om mulighetene som ligger i småskala vindkraft er lavt.
Skal det i det hele tatt være verdt å tenke på å anskaffe en liten vindturbin må man ha mye vind. Uheldigvis er det slik at vi mennesker er svært dårlige til å anslå vind.
Vi merker ikke forskjeller på noen få sekundmeter, og vi har en lei tendens til å huske dagene med mye vind bedre enn de med lite.
Resultatet blir fort et den tilgjengelige vindressursen overvurderes. Og skulle man være så heldig å ha nok vind er problemene langt fra over.
For flertallet av turbiner finnes det ikke ekstern verifikasjon av verken ytelse eller holdbarhet. En avgjørelse om kjøp vil måtte baseres på informasjon fra produsenten og det de eventuelt måtte ha av referanser.
Det har dessverre vist seg gjentatte ganger at produsenter overdriver både ytelse og holdbarhet, i beste fall som en konsekvens av dårlige rutiner eller egen kunnskapsmangel.
For en privatperson uten teknologi- eller bransjekunnskap kan markedet framstå som ville vesten, og det er ikke lett å vite hvem eller hva man kan stole på.
Lære av solenergiselskaper
Der flere solenergiselskaper har gjort en strålende jobb med å få ut informasjon til potensielle kunder og senke terskelen for kjøp ned til et par tastetrykk, fremstår småskala vindkraft fortsatt som en jungel.
Her har uten tvil både turbinprodusenter og tilbydere en stor jobb å gjøre. En god start vil være å bli tydeligere på når småskala vindkraft kan være et alternativ.
Er snittvinden under 6 m/s? Vil turbinen bli plassert i en by? Se etter andre energikilder!
En forlengelse av dette er å bedre tilgangen til informasjon om vindressurser. Det siste året har det dukket opp tre nettsider som gir potensielle kunder mulighet til å estimere egen vindressurs ved å angi turbinplassering på et kart.
Foreløpig har alle klare svakheter, men med litt innsats og i kombinasjon med lokale målinger og mer detaljert kart-input er potensialet stort.
Et tredje punkt bør være å bli tydeligere på hvilke turbiner som fungerer til hva.
Forenklet kan man si at horisontalakslede turbiner er det beste valget der man har gode vindforhold og vil produsere billigst mulig strøm. Mens vertikalakslede turbiner er det beste valget hvis man har et romslig budsjett og befinner seg i røffe værforhold langt fra folk, eller hvis man trenger et stilig blikkfang og strømproduksjon er underordnet.
Er det håp?
Med alle disse utfordringene – kan småskala vindkraft likevel få en betydning i Norge? Jeg tror det, av følgende tre grunner:
Riktig turbin plassert på riktig sted produsere mye strøm. 3500 kWh/år per kW installert er ikke urealistisk på de beste stedene.
Vindkraftproduksjonen gjennom året gir en veldig god match til typisk norsk strømforbruk, med høy produksjon om vinteren når vinden er sterkest.
Kostnadene til småskala vindkraft har sterke skalaeffekter. Der 3 kW turbiner fort kommer opp i 100 000 kroner per kW ferdig installert, koster 15 kW turbiner kanskje bare 50 000 kroner per kW.
For steder med gode vindressurser og forbruk som er høyt nok til å forsvare «større» turbiner kan småskala vindkraft være et interessant alternativ. Eksempler på dette kan være 4/8-mannsboliger, gårdsbruk og ulik småindustri i Vest- og Nord-Norge.
Det er vanskelig å se at små vindturbiner skal kunne få samme omfang som solceller, og få grunner til at de bør få det. Men med økende fokus på energieffektivitet i boliger og elektrifisering i industri og jordbruk er det et alternativ som bør vurderes og tas på alvor.
Enten alene, eller som støtte til solceller gjennom lange og mørke vintre.
Til orientering: Revheims arbeidsgiver, Nasjonalt Vindenergisenter AS, har norsk agentur på turbinene fra en engelsk småturbin-produsent.
