Kategoriarkiv: hav

Vissim sikrer 100-millioners-kontrakt for Equinor

Equinor og Horten-selskapet Vissim har inngått en global rammeavtale for maritim overvåkning av fartøyer og installasjoner. Avtalen er knyttet til Equinors produksjon på norsk og britisk side av sokkelen. Equinor har allerede et av de største selskaps-eide maritime overvåkningssystemene i verden. Nå skal systemet få enda flere lag med data, og integreres tettere for å sikre best mulig overvåkning og større funksjonalitet. Les også: Vissim får Castberg-kontrakt Kontrakten har en varighet på seks år, og en verdi på minimum 100 millioner kroner, skriver Vissim i en melding. Fanger opp skip, helikopter og droner Systemet henter inn data fra radar, AIS, VHF, satellitter og ROV på havbunnen. Alle bevegelser i og rundt Equinors faste installasjoner og flytende fartøy blir overvåket ved hjelp av tilsammen 100 sensorer. Fra Equinors overvåkningssentral i Bergen får de ansatte sanntidsdata av vær og bølgehøyde, i tillegg til bevegelsene til skip, helikopter- og eventuelle droner. Systemet kan i en beredskapssituasjon brukes til å undersøke omfanget av oljeutslipp. Les også: Johan Sverdrup-kontrakt til Vissim Kontrakten er godt nytt for Vissim som økte omsetningen for første gang i 2017 siden starten på oljekrisen. I fjor solgte selskapet tjenester for rundt 46 millioner kroner. Det er imidlertid langt fra selskapets rekordomsetning i 2014 på 103 millioner. Selskapet har hatt et negativt resultat før skatt siden 2015. – Vi er veldig fornøyd når Equinor nå har valgt å fortsette vårt langvarige samarbeid, og vi ser frem til å være med på Equinors utvikling videre, sier administrerende direktør i Vissim Per Arne Henæs, i en melding. Han mener avtalen viser at verdien av kombinert sanntids-data fra radar og andre kilder til bruk i overvåkningen fra land, er stor. Vissim er allerede en leverandør av havovervåkningssystemer for Equinor, blant annet ved Johan Castberg og Johan Sverdrup-feltet. [Er du interessert i digitalisering i oljebransjen. Sysla-podkasten «Det vi lever av» har en episode om nettopp dette]  Lytt i avspilleren under eller les saken her. Bruker maskinlæring for å hindre faresituasjoner Philippe Mathieu, direktør for driftsstøtte i Equinor, mener det nye systemet styrker Equinors kontroll over den maritime trafikken. Ifølge han er det rundt fem tusen fartøyer som trafikkerer norskekysten, og Equinor får nå bedre kontroll over disse. – Vi kan blant annet forutse faresituasjoner tidligere enn før ved hjelp av maskinlæring, forklarer Mathieu. Det nye systemet for overvåkning er en oppgradering av Equinors tidligere systemer. Det bringer bedre funksjonalitet og et system som gjør det mulig å ta raskere avgjørelser enn tidligere. – For oss i Equinor er det nye systemet et løft med tanke på den maritime overvåkningen, og med tanke på å forutse faresituasjoner, sier Mathieu til Sysla. Han forteller at det nye systemet vil dekke en distanse helt fra satellittene og ned til 1000 meter under havoverflaten på hele den norske kontinentalsokkelen og den britiske siden av Nordsjøen.

Seks spørsmål og svar om kjempebygningen

1. Hvorfor vil dere bygge denne skyskraperen? – Vi vil bygge dette hovedkontoret for verdenshavene fordi havet står overfor betydelige utfordringer. Ved å samle de klokeste hodene under samme tak, og jobbe målrettet for å finne løsninger, har vi ambisjoner om å redde livet i havet. 2. Hvilken funksjon skal skyskraperen ha? – Utgangspunktet for skyskraperen var samtaler med FNs miljøprogram, som har understreket at mange aktører kan mye om havet, men det er veldig liten koordinering på tvers av aktørene. Det vi ønsker å gjøre, er å samle blant annet miljøorganisasjoner, forskere, næringslivsaktører, finansaktører og jurister under samme tak for å jobbe med løsninger på konkrete problemstillinger, som plast. Tanken er å koble disse tett på havforskningstiåret og FNs bærekraftmål 14. Flere har vært kritiske til skyskraperen og oppdraget den skal ha. Trenger vi egentlig dette 60 etasjers bygget for å redde havene? Det kan du høre mer om i denne ukens episode av podkasten Det vi lever av: 3. Noen mener at dere kan være en trussel for andre fagmiljøer i Norge – hva er dine tanker rundt det? – Det er helt feil, det er snarere stikk motsatt. Prosjektet har som ambisjoner å bidra til en styrking av alle de regionale kraftsentrene, og alle disse fagmiljøene støtter opp om REV Ocean. Vi vil samarbeide med alle disse. Tanken er ikke at forskerne skal flytte inn hos oss, men de som har spisskompetanse på et felt kan bli invitert til å jobbe her i en gitt periode. Andre som ønsker det kan bli invitert til å sitte permanent. Vi tenker også at vi kan være med på å finne hvor kunnskapshullene er, og hvor vi skal investere mer. Fakta Forlenge Lukke Det store blå Planene om skyskraperen Det store blå ble lansert 9. oktober i år Den skal bygges på Fornebu, men avventer godkjenning fra kommunen Bygningen skal være 200 meter høy, med 60 etasjer Skyskraperen skal være hovedkontor for REV Ocean, og bli et verdensledende havsenter Skal eies og bygges av Aker 4. Vi har jo sterke fagmiljøer i Norge allerede, trenger vi likevel denne skyskraperen for å bli best på å redde havene? – Dette er ikke et nytt fagmiljø, men et samlingspunkt for eksperter fra hele verden, for å få til mer enn det man klarer ved å sitte på hver sin side. Det er ingen tvil om at dette trengs. Ingen er – såvidt jeg kan se, skeptiske til innholdet i bygget. Det er selve utformingen av bygget som har møtt motstand. Det er veldig unorsk å bygge et såpass høyt bygg. Havet er kanskje den viktigste næringen, kulturen og tradisjonen vi har i Norge, og fortjener virkelig et fyrtårn, et signalbygg. 5. Er det tenkt at private eller kommersielle aktører skal gi støtte til forskning? Mange mener det er problematisk når forskning får den type støtte. Hva mener du om det? – Det finnes masse spennende løsninger og prosjekter verden over, men mange av dem mangler finansiering. Vi ønsker å være broen mellom investorer og løsningene for å få disse skalert opp og ut i verden. Ved å synliggjøre hvor de store kunnskapshullene er, håper vi også å kunne sikre mer statlige og filantropiske midler til forskningen også. 6. Hvor står dere i prosessen nå? – Vi sender inn søknad til kommunen før jul, men det er en lang prosess, jeg ser for meg at det tidligst blir en beslutning rundt juletider neste år. Det skal være en god og grundig prosess med høringer og konsekvensutredninger, og det som skal til, for at dette skal bli håndtert på en riktig måte.    

EU kan skjerpe fornybarmålet

EU har i dag et mål om minst 27 prosent fornybar energi innen 2030. Nå er det på tide å jekke målet opp et hakk, mener Arias. Han viser til at vindmøller og solcellepaneler er blitt dramatisk mye billigere de siste årene. Det gjør at EU kan oppjustere energimålene uten å måtte bruke mer penger på det enn de i utgangspunktet hadde tenkt. EU er allerede inne i sluttforhandlinger om en revisjon av målene. I disse forhandlingene har EU-parlamentet gått inn for å oppjustere fornybarmålet til 35 prosent. EUs medlemsland har derimot holdt igjen, men nå mener Arias at de er på gli. Da saken var oppe til diskusjon på EUs uformelle energiministermøte i Sofia torsdag, kom allslags tall på bordet, forteller han. – Noen medlemsland støtter EU-parlamentets forslag om 35 prosent. Andre ønsker å holde det på 27 prosent. Men det føles som det er bevegelse mot høyere tall enn 27 prosent, sier Arias. EU har også et eget mål for energisparing som kan ligge an til å bli skjerpet. Arias understreker likevel at forhandlingene er vanskelige. En avklaring er ventet i løpet av året.

– Få inntekter å hente på et dødt hav

Norge skal være hovedsamarbeidsland når FNs næringslivsinitiativ Global Compact skal utarbeide en egen handlingsplan for havet. Fakta Global FNs næringslivsinitiativ “Global Compact” er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar med mer enn 12.000 deltakere, inkludert 9500 bedrifter fra 160 land. Hvis en bedrift slutter seg til Global Compact-samarbeidet betyr det at man gjør sitt beste for å drive sin bedrift i tråd med de 10 prinsippene. Bedriftene får tilgang på kunnskap og hjelpemidler som er nyttige i arbeidet med samfunnsansvar. Bedriftene får anledning til å møtes, dele erfaringer og diskutere utfordringer og løsninger. – Olje, fiskeri og maritim næring står for over 200 000 arbeidsplasser i Norge og de skaper verdier for 500 milliarder kroner årlig. Men det er få inntekter og enda færre forretningsideer å hente fra et dødt hav. Derfor er det så viktig at vi samarbeider internasjonalt om å ta være på havet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Den globale havplanen som skal utarbeides har fått navnet «The Business Action Platform for Oceans». Det er ikke klart hvor mye penger som skal brukes på dette. Isaksen fastslår imidlertid at Norge skal være hovedsponsor, og at det er privat næringsliv som skal stå for brorparten av finansieringen. – Her er det viktig at vi spiller på lag med næringslivet. Derfor er det utrolig positivt at norske havbedrifter går foran, sier Røe Isaksen under lanseringen torsdag i Cermaq sine lokaler i Oslo. OECD har anslått at verdiskapingen fra havbaserte næringer kan dobles til en verdi av 3.000 milliarder dollar (altså over 23.000 milliarder kroner) i årene fremover mot 2030. Og OECD forventer at sysselsettingen i havøkonomien kan øke med 20 prosent i samme periode. Det skriver E24. Mer enn 70 prosent av Norges eksportinntekter hentes fra havet. Det fremkommer blant annet i rapporten «Norsk havøkonomi mot 2050» som SINTEF la frem i fjor.

Nøyer seg ikke med oppdrettsrigg – vil også sende studenter til havs

I mai omtalte Dagens Næringsliv Roxels planer om å bruke aldrende oljerigger til oppdrett til havs. Kjernen i idéen er å bruke riggene som en produksjonssentral til havs, hvor merdene plasseres rundt. Men dét er ikke alt, avslørte Roxel-sjef Dag Øyvind Meling under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen denne uken. Roxel-gründer Dag Øyvind Meling under Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen Sengeplasser til studenter – En gjennomsnittlig rigg har sengeplasser til mellom 100-140 personer. Dette mener vi at vi kan utnytte på en måte som vil gi oss store fortrinn fremover, sa Meling under intervjuet på scenen. Tanken er at oppdrettsdelen av riggen i stor grad skal automatiseres. Behovet for menneskelig arbeidskraft på installasjonen vil ikke være i nærheten av å fylle opp kapasiteten på riggen. Den ledige plassen vil Meling fylle med personer fra akademia. Fakta Forlenge Lukke Roxel Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling. Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger. 150 ansatte og 100 innleide. Konsernet består av 11 datterselskaper. Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer. Har sendt inn søknad på utviklingskonsesjon som for tiden er til behandling i Fiskeridirektoratet. –  Vi har lenge diskutert hvordan vi skal gi dagens unge konkret, hands-on erfaring innenfor fremtidens havnæringer. Bare tenk deg hvilke muligheter dette gir, sa Meling under konferansen. Illustrasjon fra en presentasjonsvideo for prosjektet. Skjermdump: Roxel Fôrgigant støtter prosjektet Konsernets planer er én av 104 søknader på utviklingskonsesjon som Fiskeridirektoratet har fått til behandling siden ordningen startet i 2015. Fristen for å sende inn forslag gikk ut 17. november i år. Fakta Forlenge Lukke Utviklingskonsesjon Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor. Fristen for å sende inn søknad gikk ut 17. november. Fiskeridirektoratet mottok totalt 898 konsesjonssøknader fordelt på 104 prosjekter. Kilde: fiskeridir.no Søknaden er sendt inn av Roxel Aqua, et av Roxels 11 datterselskap. Med seg på laget har de fôrgiganten Nutreco og 13 andre samarbeidspartnere. – Norsk havbruk har ikke hatt vekst siden 2012. Dette er en mulighet til å utvikle havbruket og stimulere til bærekraftig vekst i Norge. Målet er å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til økt matproduksjonen i havet, sier Viggo Halset, innovasjonsdirektør i Skretting Norge, en av partnerne i prosjektet. – Unik mulighet for Vestlandet – Dette er en tilgjengelig, permanent installasjon hvor vi ser for oss å tilby praktisk erfaring og forskningsmuligheter for studenter, forskere og ingeniører, sier Roxel-sjefen. Selskapet ser for seg at sengeplassene til havs kan leies ut til interessenter i kortere, eller lengre perioder. – Vestlandet kan med dette bli den desidert største regionen som kan gi hands-on erfaring til havs, innenfor et bredt spekter av fagdisipliner i både akademia og næringslivet, sa Meling under Sysla Live. Legges ved Hywind Søkerne ser for seg at anlegget skal driftes med grønn energi. – Det er planlagt å legge riggen der Statoils vindpark Hywind ligger. Det gir grønne muligheter med elektrisk drift, sier Meling.  Fiskeridirektoratet vil ikke uttale seg om konsesjonssøknadene som akkurat nå er under behandling. – På generelt grunnlag kan jeg si at de søknadene som har kommet inn blir behandlet fortløpende, sier Olav Lekve, senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet til Sysla.