En rapport fra Rystad Energy, som ble publisert i fjor høst, viste at fra 2009 til 2013 tildelte oljeselskaper i Norge 11 plattformkontrakter, skriver Aftenbladet. Fire gikk til norske verft og syv til verft i Sør-Korea og Singapore.
Begrunnelsen for tildeling til asiatiske verft var at kontraktprisen var 25 prosent lavere. Konklusjonen i rapporten fra Rystad er at sluttregningen fra asiatiske verft i gjennomsnitt ble 75 prosent høyere enn fra norske verft.
22 prosent av dette er kostnadsoverskridelser, 42 prosent verditap knyttet til forsinkelser og lengre gjennomføringstid, og 11 prosent verditap som følge av produksjonavbrudd på grunn av kvalitetsproblemer på plattformdekket.
70 milliarder
De totale merkostnadene for operatør og samfunn som følge av kostnadsoverskridelser, forsinkelser og lengre gjennomføringstid for asiatiske prosjekter er estimert til 70 milliarder kroner, ifølge Rystad-rapporten.
Rystad fant også at gjennomføringstiden i Asia var i gjennomsnitt 40 prosent lenger enn i Norge.
Etter oppstart har i tillegg flere plattformer hatt driftsavbrudd som følge av kvalitetsfeil relatert til plattformdekket. Fram til i dag har de asiatiskbygde plattformene hatt 13 prosent lavere oppetid.
Til sammenligning hadde Lundins Edvard Grieg-plattform, som ble bygget i Norge, en oppetid på 96 prosent i gjennomsnitt det første året den var i produksjon.
Martin Linge kommer verst ut
Det siste anslaget for Martin Linge-prosjektet er at det sprekker med 12,1 milliarder kroner, eller 42 prosent, ifølge en oversikt over prosjekter på norsk sokkel i statsbudsjettet. Prisen er nå oppgitt til 41,3 milliarder kroner. Dette er etter at valutaeffekt er tatt med.
Prisen i 2011-kroner da prosjektet ble vedtatt av Stortinget i mars 2012, var på 25,6 milliarder kroner.
På denne oversikten er Martin Linge det prosjektet på norsk sokkel som er under bygging som kommer verst ut.
Les hele saken hos Stavanger aftenblad.
På Statoils hovedkontor på Forus fikk selskapets nye ansatte en introduksjonsdag hos sin nye arbeidsgiver mandag. Aftenbladet møtte Ola Kolnes og Ingvild Grøsfjeld som begge følte seg veldig velkomne i Statoil.
De jobber begge i Martin Linge-prosjektet som henholdsvis HMS-leder og innenfor områdeutvikling av Martin Linge-feltet.
– Vi går fra et godt, men forholdsvis lite selskap i Norge, til et stort og stødig selskap. Selv om prosjektorganisasjonen i Martin Linge følger med over til Statoil, forlater vi også en del gode kolleger, sier Ola Kolnes som har jobbet i Total E&P Norge de siste seks årene.
Vemodig å slutte etter 17 år
Både Kolnes og kollega Ingvild Grøsfjeld trekker fram de mange mulighetene som finnes i Statoil som spennende. Grøsfjeld har 17 år bak seg i Total. Hun ble ansatt da selskapet het TotalFinaElf, etter at Total kjøpte belgiske Fina og senere Elf Aquitaine. I 2003 ble navnet endret til Total.
– Jeg kjenner at det er litt vemodig å slutte etter så mange år i Total. Men samtidig så syns jeg det er veldig spennende å komme til et selskap med så mange muligheter internt, hvor det også er flere spennende prosjekter på gang, sier Grøsfjeld.
I tillegg til Martin Linge-feltet, inneholder virksomhetsoverdragelsen og Garantiana-funnet i den nordlige delen av Nordsjøen.
På vei til Stavanger
Statoil venter nå på at Martin Linge-modulene skal ankomme Stavanger. Etter et lite opphold på Kanariøyene, har skipet “Black Marlin”, som frakter plattformmodulene, tatt fatt på den siste etappen nordover mot Stavanger.
Været avgjør når plattformen kan seile inn Byfjorden til Rosenberg, men slik det ligger an nå, blir det tidligst mot slutten av uken eller tidlig neste uke.
-På Rosenberg skal plattformen gjennomgås for å klargjøres til sikker oppstart. Etter planen skal oppkobling skje på feltet i løpet av sommeren, sier Morten Eek, pressekontakt i Statoil.
Martin Linge har vært et krevende prosjekt, og i fjor høst ble det klart at utbyggingen av feltet har sprukket med 10,4 milliarder kroner. Total har tidligere uttalt at produksjonsstart er satt til første kvartal 2018.
I Dusavik har også Total ferdigstilt et nytt kontrollrom for Martin Linge-plattformen. Statoil har foreløpig ikke avgjort om selskapet skal bruke dette lokalet i Dusavik.
Slik ser Martin Linge-prosjektet ut på tegnebrettet.
TOTAL
108 stillinger igjen i Total
Total arbeider på sin side også med en virksomhetsoverdragelse av Maersks olje- og gassvirksomhet. Den globale sammenslåingen fant sted 8. mars, og prosessen i Norge skal være gjennomført i løpet av april. Her skal om lag 30 personer over fra Maersk Oil til Total.
Den nye organisasjonen i Total skal telle 108 stillinger. De siste årene har Total vært gjennom en betydelig omstilling. I forrige uke sendte også Total ut tilbud om sluttpakker til sine ansatte i Total E&P Norge og Maersk Oil Norway.
De ansatte i Total E&P Norge ble informert om de planlagte endringene i organisasjonen på et allmøte tirsdag.
– Både Totals oppkjøp av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet til Statoil får konsekvenser for organisasjonen og bemanningsbehovet, sier kommunikasjonssjef Leif Harald Halvorsen til Aftenbladet tirsdag.
Selskapet vil etter dette i all hovedsak ha andeler i felt operert av andre på norsk sokkel, altså liten egen operatørvirksomhet.
120 til Statoil
De to virksomhetsoverdragelsene har ført til at over 120 Total-ansatte følger Martin Linge til Statoil.
Men når den resterende Total-organisasjonen innen april skal slå seg sammen med de i underkant 30 ansatte i Maersk Oil Norway og bli til ett selskap innen april, er det anslått at mellom 50 og 70 posisjoner blir overtallige.
Tilbyr sluttpakker
– Vi prøver å løse overtalligheten ved frivillig avgang. Det vil bli tilbudt sluttpakker. Hva som skjer om vi ikke kommer i mål med frivillig avgang, tar vi stilling til dersom det blir aktuelt, sier Halvorsen.
Han sier at Total Norge vil bruke de neste månedene på nedbemanningsprosessen, og at målet er å ha en ny, sammenslått organisasjon på plass i midten av juni.
– Vi ansetter rundt 250 nye, og målet er at vi i løpet av 2018 er over 1000 egne ansatte, sier Jan Narvestad, direktør i Rosenberg WorleyParsons, til Aftenbladet.
Like før jul serverer han en riktig gladmelding til oljebransjen: Rosenberg er tilbake og vil i løpet av 2018 doble bemanningen sammenlignet med sommeren 2016.
2018 er starten på oppturen
Med på laget trenger de altså vel 250 nye ansatte, blant dem 100 nye ingeniører, samt fagarbeidere innenfor en rekke disipliner.
Oljegigant kommer til Rosenberg
– Vi har en solid ordrereserve de neste to årene som sikrer oss forutsigbarhet, samtidig har vi god tro på at vi kommer til å vinne flere kontrakter framover. Vi er på god vei ut av krisen, og 2018 vil definitivt være starten på oppturen hos oss, sier Narvestad.
Rosenberg-direktøren er snar med å legge til at antall ansatte er basert ut fra nøkterne beregninger. Dette er ikke for å ta unna arbeidstopper, men er en grunnbemanning av egne ansatte direktøren mener det er naturlig å ligge på framover. Det gir også muligheter for mer slagkraft og peile seg inn på større oppdrag framover – for om mulig vokse til gamle høyder.
Ambisjoner om vekst
I bunn ligger solide rammeavtaler, offshorevedlikehold, ingeniørarbeid og fabrikasjon, men Rosenberg vil også peile seg inn på nybygg for oljebransjen.
I løpet av våren vil også giganten Martin Linge seile inn Byfjorden og vise godt igjen på Rosenberg. Den er nå i ferd med å bli seilingsklar fra Sør-Korea. Hvor mye merarbeid Rosenberg kan få på den plattformen, er foreløpig ikke avklart.
– Vi ønsker å vokse steg for steg, men har en klar ambisjon om å ta på oss større oppgaver framover, sier Narvestad.
Rosenberg halverte inntektene på ett år
Klubbleder Roy Inge Nilsen på Rosenberg sier at det alltid er et positivt tegn når en bedrift ansetter nye folk. Nå kan de ansatte igjen senke skuldrene og vite at de har arbeid i lang tid framover.
– Jeg tror nesten vi må tilbake til slutten av 1990-tallet for tilsvarende forutsigbarhet i arbeidssituasjonen hos oss. Likevel er ikke krisen over. Vi har ting vi jobber med, men det vil nok gå en stund før vi er helt gjennom det vi kaller for krisen, understreker Nilsen.
Overraskende optimistisk
– Veldig gledelig at oljeservice er på vei tilbake igjen. 2017 har vært et mye bedre år enn vi ventet med tanke på arbeidsledigheten i Rogaland. Spesielt etter sommeren merker vi at optimismen hos bedriftene har fått godt fotfeste, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.
Her kuttes det første Johan Sverdrup-stålet hos Rosenberg
– Oljerelaterte bedrifter er mer optimistiske framover. Vi er faktisk litt overrasket over hvor optimistiske de er det kommende året. Aktiviteten på norsk sokkel er flatet ut, og vi ser ikke noe oppsving. Men dette kan også tyde på at mange bedrifter har tatt ned bemanningen på et minimum. Når de vinner kontrakter, så resulterer det i nyansettelser, sier Knudsen.
Statoil går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie hele 70 prosent i Martin Linge-prosjektet.
Fakta
Martin Linge-feltet ble først oppdaget i 1975, men kompleksiteten gjorde at det tok over 40 år før det kommer i produksjon.
Feltet anslås å inneholde om lag 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Total er operatør på Martin Linge-feltet med 51 prosent. Lisenspartnerne er Petoro med 30 prosent og Statoil med 19 prosent. Nå har Statoil altså kjøpt Total sin andel.
Martin Linge-prosjektet ligger rundt 26 prosent over budsjett i forhold til utbyggingsplanen, på 35,5 milliarder kroner.
Planlagt oppstart: Første halvår 2019.
– Veldig kjekt for Statoil. Dette er et viktig bidrag til vår langsiktige satsing på norsk sokkel, som vil være viktig for Statoil i mange, mange år framover, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel, til Aftenbladet.
Hemmelige forhandlinger
Selger er det franske oljeselskapet Total som får nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Statoil overtar begge operatørskapene og får en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner.
De to oljegigantene forhandlet i skjul.
– Vi fikk en henvendelse som vi valgte å følge opp med samtaler, la oss si innenfor en to måneders periode. Dette skal og må skje i fortrolighet av mange hensyn, sier Nylund.
Nyheten om salget slo mandag ned som en bombe, ikke minst hos Totals ansatte i Martin Linge-prosjektet i Stavanger.
– Jeg får inderlig håpe at når overraskelsen har lagt seg, så blir dette sett på som en mulighet for framtiden, sier fortsetter han.
Forsinkelser, overskridelser og dødsfall
– Skal Statoil nå rydde opp og redde stumpene på Martin Linge-prosjektet?
– Vi legger ikke skjul på at Martin Linge har hatt utfordringer og ulykker. Vi hadde en tragisk hendelse i mai og vi har hatt utfordringer med tid og kost. Samtidig ser vi at de leveransene vi har hatt fra Sør-Korea har vært gode, sier Nylund.
Mærsk selger oljevirksomheten til Total
Statoil startet for vel ett år siden byggingen av dekkene til prosess- og stigerørsplattformene til Johan Sverdrup-feltet på Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea. Byggingen av plattformdekket til Martin Linge-plattformen er sterkt forsinket fra samme verft. Total måtte i juni utsette avreisen hjem til Norge.
– Vi har en del kompetanse og kapasitet i Sør-Korea som vi vil trekke veksler på. Det kan skapes gode synergier. Vi bygde blant annet Gina Krog i Sør-Korea og ser for oss å bruke en del prosjektledelseressurser derfra, sier Nylund.
– Når kommer toppdekket til Norge og når starter produksjonen på Martin Linge-feltet?
– Vi ser nok 2018 før toppdekket er i Norge, og vi skal nok et stykke ut i første kvartal. For oss blir det viktig å gå gjennom prosjektet og teknisk status i Sør-Korea før vi kan si noe om oppstart, sier Nylund.
Ingen skandale for Statoil
Martin Linge-prosjektet er ofte omtalt som et skandaleprosjekt, men Statoil ser annerledes på det.
– Martin Linge er framtidsrettet, med spennende løsninger. Det er blant annet etablert et digitalt driftssenter som gjør at installasjonen kan fjernstyres, selv om det vil være behov for folk om bord også. Dette gir oss muligheter for spennende læring, sier Nylund.
Oljegigant kommer til Rosenberg
Martin Linge skal drives fra Stavanger. Statoil åpnet selv nettopp et kontrollrom i Bergen for fjernstyring av Valemon-plattformen. Oljefunnet Garantiana, som ligger nord for Visund-feltet, vil bli styrt fra Bergen etter en utbygging.
– Vi ser paralleller her og mulighet til viktig læring på tvers, sier Nylund.
Les hele saken på aftenbladet.no.
Mandag ble det kjent at Statoil kjøper Totals andel i skandalefeltet Martin Linge for om lag 12 milliarder kroner og blir operatør for prosjektet.
Det betyr samtidig at mange Total-ansatte vil måtte skifte arbeidsgiver.
– Det blir en virksomhetsoverdragelse, der Statoil vil overta Martin Linge-organisasjonen fra oss. Nå begynner konsultasjoner med de ansattes organisasjoner. Jeg kan ikke kommentere på hvor mange ansatte som vil bli med til Statoil, men det vil være en betydelig andel personer som nå skifter arbeidsgiver, sier kommunikasjonssjef i Total E&P Norge Leif Harald Halvorsen til Aftenbladet.
Avventende stemning
Da de ansatte fikk beskjeden om Statoil-oppkjøpet på allmøtet klokken 9, var overraskelsen stor. Nå prøver klubbleder Frank Indreland Gundersen å få oversikt – og forberede seg på selv å bli Statoil-ansatt.
– Jeg ble selv klar over dette veldig nylig, som alle andre. Dette var veldig overraskende, og ikke det vi trodde ville skje nå. Men nå er avgjørelsen tatt og vi må forholde oss til det, og gjøre det beste ut av det for vår medlemmer, sier han til Aftenbladet.
– Det høres ikke ut som jubelen står i taket over å måtte jobbe for Statoil?
– Det er litt tidlig å si noe mer om hvordan stemningen er. Foreløpig er det rett å si at vi er overrasket. Så blir det en spennende prosess framover, hvor vi må finne gode løsninger for de ansatte, sier Gundersen.
Oppkjøp
– Hva betyr dette for norsk sokkel?
– For norsk sokkel tror jeg ikke det har så mye å si, men for ansatte i Total har det mye å si. Men de ansatte i Statoil har det bra, så vi skal jobbe for at våre folk også får det bra.
I august ble det klart at Total kjøper olje- og gassvirksomheten til danske Maersk. Da ble det også stilt spørsmål ved hva som ville skje med Total-ansatte i Norge, siden Total varslet at hovedansvaret for Nordsjøen skulle ligge i Danmark.
– Ser du dette oppkjøpet nå i sammenheng med salget til Statoil?
– Det er vanskelig å spekulere i hvor lenge de har jobbet med dette. Men samtidig er det ikke tvil om at de begynte samtalen med Statoil i sist uke, sier Gundersen.
Positiv
Safe-leder Tim Fredrik Sæle i Total er stort sett positiv til oppkjøpet. Han tror Statoil vil klare å få ut større verdier enn Total, med tanke på lavere driftskostnader og erfaring fra prosjekt i Nordsjøen.
– Vi vil bruke tiden fremover i samarbeid med Safe i Statoil for å sikre at de ansatte blir godt ivaretatt i den videre prosessen, sier Sæle.
– Modulene seiler fra verftet i Sør-Korea når de er ferdige, men først skal de klargjøres, sier Leif Harald Halvorsen i Total til Aftenbladet.
Går alt som planlagt med de siste ferdigstillelsene i Sør-Korea, vil plattformdekket med de to gigantiske plattformmodulene ankomme Stavanger på senvinteren eller tidlig på vårparten neste år.
Klargjøres fram til sommeren
Martin Linge-prosjektet har blitt utsatt flere ganger, senest som følge av en arbeidsulykke ved verftet i Geoje i Sør-Korea i mai i år hvor seks personer mistet livet og 22 arbeidstakere ble skadet. Planen var hele tiden at modulene skulle direkte til Martin Linge-feltet i Nordsjøen for oppkobling. Som følge av forsinkelsene har det imidlertid vært i Totals interesse å bruke tiden effektivt framover.
Planene ble derfor endret slik at forberedende arbeid og klargjøring kan bli gjort til kai ved Rosenberg i påvente av løfteoperasjoner og sammenkobling på feltet sommeren 2018.
– Når tidsskjemaet ble utsatt, vil vi nå bruke tiden effektivt framover før løfteoperasjonene kan starte. En mellomperiode i Stavanger er noe vi ser positivt på. Personell fra prosjektorganisasjonen vår får klargjort og sett over modulene og vil være på plass ved verftet i denne fasen, sier Leif Harald Halvorsen, pressekontakt i Total Norge, til Aftenbladet.
Martin Linge blir 42 prosent dyrere enn planlagt
Fordel for Rosenberg
– Både for oss og for kunden er det en stor fordel å få modulene inn til Rosenberg og komme i gang med arbeidet. Det er en svær jobb og en stor utfordring vi har foran oss. Jo mer vi får planlagt og gjort når modulene ligger til kai, desto mer sannsynlig er det at vi lykkes når vi starter med arbeidet offshore, sier direktør Jan Narvestad i Rosenberg WorleyParsons AS til Aftenbladet.
Her kan du lese mer om den tradisjonsrike Stavanger-bedriften som sakte, men sikkert har jobbet seg ut av oljekrisen (abo)
Rosenberg gjør klar til å ta imot plattformdekket til Martin Linge. Foto: Pål Christensen
Første oljegigant siden Yme
Narvestad medgir at det gir en god følelse innvendig å få en oljegigant fysisk plassert på Rosenberg igjen. Sist det var tilsvarende størrelser på Rosenberg var da plattformdekket til Yme-plattformen kom til Stavanger sensommeren 2010.
Martin Linge er imidlertid av et betydelig større format og kommer til å ruve i bybildet i Stavanger.
I utgangspunktet sier Narvestad at det ikke nødvendigvis blir mer jobb for Rosenberg, men verftet får påbegynt arbeidet tidligere enn først antatt. Sammen med operatør Total og TechnipFMC får Rosenberg også gått grundig gjennom modulene i påvente av løftevinduet neste sommer.
Kontrakten Rosenberg har på jobben har en verdi på 500 millioner kroner, men verdien av oppdraget kan øke ytterligere dersom Rosenberg må gjøre mer jobb med Martin Linge-modulene enn forespeilet.
– Når vi bygger oss opp på dette nivået, har vi en organisasjon som framover kan løfte seg til å ta større type oppdrag, sier Narvestad på spørsmål om han far og de på Rosenberg rigger seg for større oppgaver framover.
For å få plass til giganten Martin Linge, må Petrojarl Varg bort fra Rosenberg-kaien. Foto: Jon Ingemundsen
Ny oppbemanning
Buøy-verftet teller for øyeblikket rundt 750 ansatte og vil neste år bemanne opp ytterligere, både ingeniører og fagarbeidere. Verftet er i full gang med gangbruer og flammetårn til Johan Sverdrup-feltet. Forberedelser til Martin Linge-jobben skaper også stor aktivitet, i tillegg snuser verftet på nye oppdrag.
Totalt har de norske utbyggingsprosjektene blitt 14,6 milliarder kroner billigere sammenlignet med anslagene fra utbyggingsplanene da de ble godkjent, skriver Aftenbladet.
Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett
Dette kommer frem i den årlige oversikten over kostnadene for olje- og gassutbygginger på norsk sokkel i statsbudsjettet.
To overskridelser
Oversikten fra olje- og energidepartementet viser at det er to prosjekter under utbygging på norsk sokkel som har gått på en skikkelig smell.
Det prosjektet som kommer dårligst ut er Totals Martin Linge. Denne utbyggingen har så langt blitt 42 prosent dyrere enn planlagt.
Kostnadene ble anslått til 25,6 milliarder 2011-kroner i utbyggingsplanen, som ble godkjent av stortinget i 2012. Men det er nå ventet at det vil koste 41,3 milliarder kroner.
Avhengig av høy oljepris
Ifølge utbyggingsplanen fra Total ville Martin Linge hatt en forventet verdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner. Det er 8,6 milliarder 2017-kroner når man tar utgangspunkt i konsumprisindeksen.
Operatørens økonomiske analyse viste dengang at utbyggingen hadde en forventet verdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner. Prosjektet er avhengig av en oljepris på 59 dollar per fat for at det skal lønne seg.
Total har utsatt oppstarten av Martin Linge flere ganger, etter en rekke problemer med byggingen av plattformen på verftet i Sør-Korea.
Også fra Asia
Det andre prosjektet som får en høyere prislapp enn forventet er Statoils Aasta Hansteen.
Kostnadene ble anslått til 34 milliarder kroner i utbyggingsplanen. Men det er nå ventet at prosjektet vil koste 38 milliarder kroner.
Det er en oppgang på 4 milliarder kroner, eller 12 prosent.
Dyrere for staten
For prosjekter som er ferdige, og som startet produksjonen etter 1. august 2016, er de samlede investeringene beregnet til 69 milliarder kroner.
Dette er 613 millioner kroner, eller 1 prosent lavere enn utbyggingsplanene.
Grunnen til at dette er inkludert i statsbudsjettet er at når prosjektene blir dyrere enn antatt, fører det til ekstra utgifter for staten.
Skatteordningen er nemlig sånn at oljeselskapene kan skrive av 78 prosent av alle investeringer, mot at de betaler 78 prosent tilbake i form av skatt når feltet kommer i produksjon.
Det betyr at staten betaler 78 prosent av alle overskridelser.
Martin Linge-feltet forsinkes som følge av den nylige dødsulykken ved Samsung Heavy Industries-verftet i Sør-Korea i mai måned, det melder Total i en pressemelding. Alt arbeid på verftet ble som et krav til etterforskningen nedstengt i flere dager etter ulykken. Martin Linge skulle startet produksjon i 2018, men oppstart forsinkes nå til 2019 fordi det ikke er mulig å frakte plattformmodulene til Norge i tide, innen denne sommeren. Total melder at modul-leveransen nå utsettes neste år.
-Vi er dypt berørt av ulykken som inntraff på vårt verft, første mai. Våre tanker går først og fremst til familier og kollegaer av ofre som mistetlivet eller ble skadet. Total har innsatt et team av eksperter for å bidra til den pågående etterforskningen for å identifisere årsaker til ulykken og implementere nødvendige forebyggende tiltak for å forhindre slike ulykker i fremtiden.Vi tilbyr nå psykologisk støtte til våre arbeidere og går over lekser vi har lært før produksjonen gjenopptas, sier Arnaud Breuillac, lete- og produksjonsdirektør i Total.
Kranulykke tok seks liv, fikk varsel om kranrelatert avvik måneder tidligere
Leksene som skal læres vil forhåpentligvis i fremtiden innebære større evne til utbedring av påviste feil og mangler. Seks arbeidere omkom og 25 ble skadd under ulykken. Ulykken inntraff da to kraner kolliderte ved verftet, noe som medførte at en 60 meter lang og 32 tonn tung del av den ene kranen ble revet av og landet på arbeidernes pauseområde nedenfor. Hendelsen fant sted under byggingen av oljeplattformen til Martin Linge-prosjektet, 1. mai, 2017. Allerede 17-20 januar førte Petroleumstilsynet (Ptil) tilsyn med verftet i Sør-Korea, og påpekte allerede her ett alvorlig avvik, tilknyttet tilrettelegging for offshorekran. Ptil avdekket under et videre tilsyn i mars at plattformen støvet ned på verftet, samt at teknisk utstyr ble utsatt for støv og vann.
Les Ptils rapport fra tilsyn med Martin Linge-bygging i Sør-Korea her.
Om Martin Linge
Martin Linge, som er et olje- og gassfelt nær grensen til britisk sektor i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Havdybden i området er om lag 115 meter. Feltet er driftet med elektrisitet fra land, og skal bestå av en fast plattform, samt et flytende lagrings- og lasteskip (FSO). På feltet skal det benyttes en mobil oppjekkbar rigg til å bore produksjonsbrønnene.
Total er hovedoperatør på feltet med en eierandel på 51 prosent. Petoro og Statoil er medoperatører og eier henholdsvis 30 og 19 prosent.
Etter ulykken på Samsung Heavy Industries-verftet (SHI-verftet) i Sør-Korea i mai, er Martin Linge-oppstarten utsatt til 2019.
Seks personer omkom og 20 ble skadet i ulykken.
Utsettelsen av Martin Linge vil naturlig nok få konsekvenser for leverandører og samarbeidspartnere.
– Alle involverte, fra løftekontraktører til de vi leier flotell av, medarbeidere i Kværner, WorleyParsons og Technip som er involvert i sammenkoblingsaktivitetene, vil få tidsplanen sin endret på grunn av dette, sier Totals kommunikasjonssjef Leif Harald Halvorsen til Sysla Offshore.
Han kan per i dag ikke si noe konkret om de økonomiske konsekvensene.
– Utsettelsen vil gi økonomiske konsekvenser, men det er foreløpig for tidlig å si noe mer konkret. Vi vil komme tilbake til dette når vi vet mer.
Mistet løftevinduet
Etter ulykken på verftet ble arbeidet stanset. For den ene modulen pågikk stansen i ett par uker ifølge Halvorsen, mens det tok noe lenger tid for modulen som ble direkte berørt av krankollapsen.
Installasjonen av moduler og løfteoperasjoner kan bare gjennomføres i sommerhalvåret på grunn av de tøffe værforholdene i Nordsjøen. I utgangspunktet skulle disse operasjonene gjøres denne sommeren, men blir nå utsatt til sommeren 2018.
Konsekvensen av dette er at oppstart er utsatt til 2019.
– Utsettelsene innebærer at plattformmodulene som bygges i Sør-Korea blir værende lenger på verftet. Det at vi går glipp av årets løftevindu, gjør at vi må vente helt til neste sommer. Modulene seiler når de er klare for installasjon i den tidlige delen av løftesesongen 2018, sier Halvorsen.
– Vi var allerede mot slutten av årets løftevindu. Derfor skulle det ikke så mange uker til før årets sommer ikke lenger var aktuell.
Endringer i arbeidsprogram
Forsinkelsen vil ikke få noen konkrete konsekvenser for Totals organisasjon i Norge.
– Det blir endringer i arbeidsprogrammet, men vi jobber nå for å forberede oss godt til sammenkoblingsfasen neste år. Dette er ikke en ønskelig situasjon for noen, men nå gjør vi det som er riktig å gjøre for å få en effektiv og sikker ferdigsstillelse av plattformen.
