Nylig la Statoil frem sin rapport for tredje kvartal, som viste at pengene strømmer inn for energiselskapet. Mens tredje kvartal i fjor var svært preget av den lave oljeprisen, økte i år det justerte driftsresultatet til 2,3 milliarder dollar, opp fra 0,6 milliarder dollar i samme periode i fjor. Men det er ikke bare inntektene som står sentralt hos Statoil. I løpet av de siste årene har også kostnadene fått massiv oppmerksomhet. Det har gitt resultater. Tre forutsetninger – Vi har vært gjennom det som best kan beskrives som en endrings- og forbedringsreise, sier direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød. Slik oppsummerer han arbeidet Statoil har gjort for å få redusert break even-prisen på sine prosjekter kraftig. Resultatet har blitt det som nærmer seg en tredjedel. I 2013 hadde selskapet en break even på 70 dollar per fat. Et offensivt mål om å få tallet ned til 40, ble satt. – Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sier Rød. Veien til lavere kostnader Han forklarer at de ansatte erkjente både internt og sammen med industrien om at de måtte bli bedre, og startet med det forbedringsprogrammet allerede for fire år siden. – Både Statoil og resten av industrien gjorde en erkjennelse i 2013 og 2014 om at prisene var for høye. Tidligere hadde vi en tendens til å prøve å gjøre det umulige mulig. Nå bruker vi det i stedet til å gjøre ting enklere. Vi har snudd på det: Vi bruker innovasjon til å gjøre ting enklere. Det har ført til at vi nå begynner å få enklere konsept som gjør at det både er mer konkurranse, men også at man har to gode muligheter i form av både ubemannet brønnhodeplattform og subsea-løsninger, sier direktøren. Han viser med det blant annet til arbeidet Statoil har gjort med Oseberg Vestflanken 2, hvor alt er strippet ned og man ikke en gang har et pissoar om bord. Resultatet? En break even på under 20 dollar for prosjektet, og et prosjekt hvor man har presset kostnaden ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder. Topsiden på den ubemannede plattformen. Foto: Laila Sømme/Statoil – Vi både må, kan og bør bli bedre. Dette gjorde vi også på Oseberg Vestflanken 2, ved å stille oss spørsmålet: “Kan vi finne bedre løsninger enn det som eksisterer i dag?” Det ga oss til slutt den ubemannede brønnhodeplattformen, forteller Rød. Les også: Bygger ut på Oseberg for 8 milliarder kroner Under 40 dollar for lengst Målet om å få ned break even til 40 dollar per fat, er med andre ord historie med god margin for den ubemannede brønnhodeplattformen. Men over hele linjen er kostnadene presset ned for Statoil. I dag har selskapet ifølge Rød omkring 300 milliarder i prosjektverdi totalt, og det han beskriver som et godt aktivitetsnivå som man er fornøyd med, tatt i betraktning den situasjonen bransjen er i. Porteføljen har i dag et break even snitt på 27 dollar. Det er nær en tredjedel av hva som var fasit for fire år siden. Likevel mener Røed det er mye å gå på. Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger – Det er fremdeles mye å hente på hvordan vi utvikler prosjektene og samarbeider med industrien. Forenkling er et stikkord, og det ser man blant annet på Oseberg Vestflanken 2. Innen standardisering er det også mye å hente, og det er ingen tvil om at det er mulig å jobbe break even lenger ned. I tillegg ligger det muligheter innen digitalisering, hvor det er store muligheter med hensyn til hvor langt man kan komme og hvor stor gevinst det vil gi, forteller direktøren. Milliarder til digitalisering På det punktet får han også støtte fra Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen. Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover. Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”. – Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa hun den gang. Hun fortalte også hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering. Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil – Jo enklere, jo sikrere Forbedringene Statoil har gjort på kostnadssiden, har ifølge Rød sørget for at selskapet har kunnet utvide porteføljen underveis, også da bransjen har hatt det som tyngst. Direktøren forteller at man blant annet har klart presse kostnadene ned til et nivå som har gjort det mulig å beslutte prosjekter i perioder hvor alternativet ville vært realisering av svært få eller ingen av dem. Men til tross for digitalisering og fremtidsutsikter med mål om å presse break even ytterligere ned – en ting vil han imidlertid ikke fire på underveis i arbeidet, og det er sikkerheten. I fjor høst førte en rekke alvorlige hendelser på kort tid til full gransking internt i Statoil. Resultatene ble lagt fram i februar i år. Ifølge selskapets sikkerhetssjef på norsk sokkel, Øystein Arvid Håland, var det imidlertid ingenting som tydet på at milliardkuttene var en felles årsak. – Vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sa Håland den gang. Selv mener Rød at forbedringene selskapet har gjort og skal gjøre, aldri vil være mulig uten å ha nettopp sikkerheten på plass. – I flere sammenhenger gjør vi det motsatte, vi forbedrer sikkerheten ved å forenkle design. Jo enklere et anlegg blir, jo sikrere blir det. Ingen motforestillinger på effektivisering og sikkerhet, men stikk motsatt, slår han fast.