Kategoriarkiv: lukket merd

Låg omsetnad for pioneráne

– Det har ikkje eksplodert, men det er i ferd med å skje noko, seier dagleg leiar i Ecomerden, Jan Erik Kyrkjebø, til iLaks. – Selskapet vårt er i ein gunstig posisjon, seier dagleg leiar i Aquafarm Equipment, Egil Bergersen. Les også: Hydro går inn i fiskeoppdrett Lav omsetning og marginer, viser en gjennomgang iLaks har gjennomført. Jobbar for ytterlegare sal Haugesund-baserte Aquafarm Equipment omsatte for 4,6 millionar kroner i fjor, og fekk ein EBIT på minus 580.000 kroner. Les også: Vil gi laksen «en bedre start på livet». Nå bemanner Ecomerden opp. – Me jobbar kontinuerleg med kundar for å få ytterlegare sal. Me har veldig god dialog med Marine Harvest, seier Bergersen til iLaks. Kyrkjebø i Ecomerden fortel til iLaks at dei har budsjettert med tre merdar i år, som vil gi ein omsetnad på 40-50 millionar kroner. – No legg me opp logistikken til at me kan produsere éin merd på to månadar. Det gir ei effektiv leveringstid på tre månadar, seier han vidare. Kommersielle sal forseinka som følgje av utviklingsløyver Aquafarm Equipment fekk i oktober 2017 avslag på sin søknad om utviklingsløyve, til trass for at dei gjennom EU-programmet «Horisont 2020» hadde fått tildelt 18 millionar kroner. Vedtaket er klaga på. – Det er sjølvsagt gunstig for oss å få utviklingskonsesjonar, sjølv om Aquafarm Equipment står på eigne bein, då utviklingskonsesjonen vil liggja i eit dotterselskap eigd saman med Aquatic Concept Group. Men ting kan tyda på at utviklingskonsesjonane har forseinka kommersielle sal hos oss, ved at oppdrettarar avventar eigne søknadar og prosjekt før dei går eksternt, seier Bergersen. Dette seier Kyrkjebø seg einig i. – Det er akkurat det som har skjedd. No som dei får nei og avslag, skjer det noko. Jan Erik Kyrkjebø framfor den første versjonen av den lukka Ecomerden. Foto: Aslak Berge Bergersen legg til: – Det skjer mykje positivt. Me har ei jamn inntekt frå anlegget me leiger ut til Marine Harvest i tillegg til EU-midlane. Det skjer òg stor aktivitet i postsmoltsegmentet for tida. – Solide eigarar Bergersen overtok nyleg som dagleg leiar i selskapet, etter at Atle Presthaug har trappa ned rolla si. Bergersen kom inn samstundes som Westcon overtok 34,22 prosent av aksjane i selskapet. – Me har no solide eigarar og finansiering frå EU og kommersiell drift. Mellom anna har Westcon-konsernet komen inn på eigarsida. Me har òg utvida selskapet med salssjef og ny dagleg leiar i løpet av 2018, seier Bergersen. Gode resultat i Ecomerden – Me har fått veldig gode tal, utan lus, høg overleving, og låg fôrfaktor. Årsaka til det er at fisken får optimal driftsforhold utan at den vert fysisk handtert. Det gir resultat fordi ein kan konsentrere seg meir om røktinga, seier Kyrkjebø om Ecomerden. Selskapet tilbyr no to ulike variantar av Ecomerden. – Eg trur at oppdrettarane ser moglegheitene med ein driftsform der ein har lukka i første fase og open merd i siste fase. Det ser meir kostnadseffektivt og enkelt ut enn å bygge på land. Då snakkar eg om postmsolt på opp til ett kilo. Me leverer store merdar som tek éin MTB, seier han.

Hydro går inn i fiskeoppdrett

Sammen med det havbruksselskapet Ecomerden har Hydro utviklet et nytt konsept for lukkede merder. Det skriver Hydro i en pressemelding torsdag. Mens den flytende ringen rundt merden normalt er laget av stål, har de to selskapene nå funnet ut hvordan de kan produsere den i aluminium. Ved å utnytte materialets egenskaper vil aluminiumringen gi en dramatisk økning i merdens effektivitet og anvendelighet, i tillegg til at den vil gi imponerende kostnadsbesparelser, skriver selskapet. Ringen vil leveres av Hydros anlegg i Finspång, Sverige. Hydro ser nå nærmere på nye markedsmuligheter for aluminium innenfor havbruk, selv om strukturer til havs tradisjonelt er bygget i stål. Selskapet påpeker at aluminium er godt egnet for bruk i sjøen, da det ikke ruster, krever lite vedlikehold, og veier en tredjedel av det stål gjør. – Vi jobber hardt for å øke kunnskapsnivået i næringen når det gjelder fordelene ved å bruke aluminium til havs. Ettersom Norge er verdensledende på aluminiumproduksjon, og også innenfor olje og gass, skipsbygging og oppdrett, er det bokstavelig talt et hav av muligheter for bruk av aluminium offshore, sier Marijn Rietveld, markedsansvarlig for Marine og Offshore i Hydro.

Slik vil MDG endre norsk oppdrett

– Dei har ein uakseptabel dyrevelferd, uakseptabel genetikktrussel og uakseptabel behandling av økosystemet, seier stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, til iLaks. I eit representatforslag fredag kom Stoknes med åtte forslag til det han kallar ein «ekte miljøreform» i oppdrettsindustrien. Mellom anna vil han at regjeringa kun tildeler nye oppdrettskonsesjonar basert på lukka teknologi, og at regjeringa i samarbeid med oppdrettsindustrien legg fram ein plan for overgang til lukka teknologi på alle oppdrettsanlegg som i dag opererer med opne merdar. Les også: Høyre om MDG-forslag: – Tøys, basert på mytar Vil skilje laks frå lus I tillegg ber han regjeringa sørgje for at «trafikklyssystemet» krev reduksjon i mengda fisk når auka dødelegheit frå all menneskeleg påverknad overstig ti prosent. – Kvifor vil du over i lukka anlegg? – Dette ynskjer eg for å skilje laks frå lus. I tillegg kan fiskeslam og organisk avfall frå produksjonen gå tilbake til ein sirkulær økonomi og nyttast til biogass, seier Stoknes til iLaks. – Dette vert svært dyrt? – Sjølvsagt vil kostnadane ved dette bli ei utfordring. Men det eksisterer løysingar for dette allereie i dag, og lønsemda i næringa er god. Smoltanlegg i dag er lukka, så teknologien er til stades. Ein oppskalering av dette er innanfor marginane denne næringa har, svarar han. – Teknologi under kontroll Han meiner vegen er kort frå dagens teknologi til oppskalering til lukka matfiskanlegg. – Mitt inntrykk frå leverandørar er at teknologien er under kontroll no. Det har vore sterk framdrift i teknologiutviklinga. Den er no klar for å skalerest opp. Det kan ikkje skje over natta, men me går hardt og tydeleg ut, seier Stoknes. Han ynskjer ikkje å uttale seg bastant om miljøstatus i fjordane langs vestkysten, men meiner likevel at norsk oppdrett har mykje å gå på. Drastiske endringar Blant dei åtte punkta finn me òg forbod mot kobberimpregnering og kritinhrmmarar, behov for fleire genbankar, strengare miljøindikatorar i trafikklyssystemet og merking av oppdrettslaks, slik at rømt laks kan sporast tilbake til anlegget. – No er det om lag 400.000 villaks, og 400 millionar oppdrettslaks. Det å ta vare på villaksen er eit avgjerande ansvar vår generasjon har for framtida. – Og så er det det økologiske miljøet i fjordane. I tillegg til alt avfallet og kjemiikaliebruken, kjem dyrevelferd. Laksenæringa har ein svært høg dødelegheit.

Vil gi laksen «en bedre start på livet». Nå bemanner Ecomerden opp.

Det sier daglig leder Jan Erik Kyrkjebø til Sysla. På havbrukkonferansen Aqkva merket han mye interesse rundt modellen av merden de nå har testet ut. – Det går godt nå. Det siste halvåret har interessen rundt denne teknologien økt. Næringen er opptatt av å kutte tiden i åpen sjø, sier Teknologien Kyrkjebø snakker om er Ecomerdens levebrød – en teknologi hvor man setter smolt i lukkede merder og lar dem vokse til de har blitt et kilo store. Den konvensjonelle metoden er å sette smolten ut i åpen sjø ved 100 grams vekt, sier Kyrkjebø. – Vi gir laksen en god start i livet ved å gå i lukket merd, med et stabilt miljø i første fase. Jan Erik Kyrkjebø hos Ecomerden. Foto: Adrian Nyhammer OIsen Reduserer dødelighet Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Roy Angelvik (Frp), sa på Aqkva-konferansen torsdag at oppdrettsnæringen har for høyt svinn. 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016, skriver Bergens Tidende. På anlegget i Solund i Sogn har Ecomerden nå sammenlignet dødeligheten mot den konvensjonelle måten å arbeide på. Resultatene er oppløftende: Gjennom hele fasen frem til slaktevekt, har de en dødelighet på under fem prosent, sier Kyrkjebø. Gjennomsnittlig er dødeligheten på laks i Norge opp mot 20 prosent før slakting. Resultatet er at man kan produsere langt flere individer. Nå går den vesle bedriften så godt at de skal bemanne opp. Under seg får Jan Erik Kyrkjebø en doblet stab. – Vi skal styrke både på marked og på prosjekt, sier Kyrkjebø. Stor konferanse Kyrkjebø er ikke den eneste i Bergen sør som smiler torsdag. Det er en næring preget av optimisme, som samlet seg på Clarion Edvard Grieg. Havbrukskonferansen Aqkva har blitt så stor at de i år måtte flytte konferansen fra Stord til Bergen. Med nærheten til Flesland viste det seg at flere hadde mulighet til å komme, noe som gjorde at 565 tolk turen. Det er en smadring av den forrige rekorden på 350.

Dette lukkede anlegget skal koste like mye som vanlige åpne merder

– I arbeidet med å finne det optimale anlegget for postsmoltoppdrett har vi knekt koden for å kunne bygge et rimelig anlegg til matfiskoppdrett, uttaler daglig leder Arne Berge til iLaks. FishGLOBEene er globeformede med flytekragen inni, og med plass til fôr og alt utstyr som trengs innunder taket. Dette anlegget for matfisk er på 44 meter i diameter og rommer 29.000 kubikkmeter. Gründer Arne Berge. Firkantene er biter av veggplaten som er oppbygd av sammensveisede firkantrør. Foto: FishGLOBE Patentert FishGLOBE bygges i polyetylen. Ved å bruke den patenterte løsningen og kanalplater av dette materialet i veggen oppnås også nødvendig stivhet til å bygge så store enheter. Innledende globalanalyse viser at anlegget tåler mye bølger, og at med mindre modifiseringer kan den bli enda sterkere. Gründeren har holdt på siden 2012 med utviklingsarbeidet, og sier at matfiskanlegg har aldri vært fokuset, men derimot et postsmoltanlegg. – Men når resultatene fra utvikling av postsmoltanlegget ble så gode, og det lyses ut utviklingskonsesjoner, så måtte vi bare øke dimensjonene og kjøre beregninger på et matfiskanlegg også, sier han til iLaks. Ferske beregninger viser at ved å bruke samme godstykkelse og veggtykkelse på kanalplatene på matfiskanlegget som brukes på postsmoltanlegget, så tåles bølger på 1,5 meter (Hs) og 0,85 m/s strøm. Fakta Forlenge Lukke FishGLOBE-teknologien: FishGLOBE har en patentert løsning med utnyttelse av tilførsels- og avløpsrør som er med på holde konstruksjonen. Sammen med doble vegger gir dette en sterk struktur – den er svært rømningssikker. Tilførselsrørene er flyttet innover i vannvolumet for å gi bedre innblanding av nytt vann, noe som gir et svært godt vannstrømningsbilde. Dette gir mulighet til å øke fisketettheten til 75kg/m3. FishGLOBE V6 er beregnet på matfiskoppdrett, og er på 30 000 m3. FishGLOBE V5 til postsmoltoppdrett er på 3 600m3, og har plass til 200 000 fisk a 1 kg. I konstruksjonen til FishGLOBE er flytekragen flyttet inn i toppen av tanken, for å kunne motstå større bølgekrefter. Globene er tette i toppen, og har en patentert løsning for flytting av fisk. All fisk tas ut i bunnen av globen ved å redusere vann volumet ved at enheten heves opp av vannet. Dette gjøres enkelt ved at globen fylles med luft med litt overtrykk. Lukket – Videre utviklingsarbeid vil vise hva den vil kunne tåle etter forbedringer, og hva prisen for dette blir, men alt tyder nå på at dette kan bli et lukket matfiskanlegg som konkurrerer på pris. Investeringskostnaden ser ut til å bli nesten like lav som tradisjonelle åpne merder. Dette er mulig på grunn av rimelig materiale, samt at en her slipper en fôrflåte i tillegg, da alt en trenger av utstyr finnes inne i globen. FishGLOBEene kan til og med flyttes med fisk inni, sier han. De innvendige flytetankene utgjør også samtidig tekniske rom, som inneholder fasiliteter som fôrtank, nødstrøm, reserveoksygen, samt fasiliteter for behandling av slam og dødfisk. FishGLOBE AS, som ble stiftet i 2013, er heleid av Arne og Perly Annette Berge. Firmaet har sin forretningsadresse på Forsand i Ryfylke.