IKM Gruppen kjøper 100 prosent av aksjene i Acona AS og Acona Beta AS. Det fremgår av en pressemelding onsdag. Acona AS omsatte for cirka 260 millioner kroner i 2019 og er en aktør innen Well Management and Engineering, Environmental & HSEQ & Risk Services, Field Development og Consultancy Services. Selskapet har om lag 100 […]
Innlegget IKM kjøper Acona dukket først opp på Energi24.no.
Berg skal begynne i hans heleide selskap Bech Offshore, et selskap som ble satt opp i 2017.
Selskapet ble en del av GC Rieber Shipping da Berg ble administrerende direktør for selskapet, men skilles nå ut igjen.
Finansdirektør Einar Ytredal er fungerende administrerende direktør inntil styret har ansatt en ny.
Det viser en fersk undersøkelse gjort av Norstat for NRK.
Av de om lag 1.000 spurte i undersøkelsen, svarer 52 prosent av Ap-velgerne i Nordland nei til en konsekvensutredning. Av alle de spurte fra alle partier sier 53 prosent sier nei, mens 34 prosent sier ja. Det er kun i Høyre og Fremskrittspartiet det er flertall for konsekvensutredning.
Les også: «Venstresidens olje-nei vil svekke fagforeningene»
På Aps landsstyremøte i vår ble det vedtatt å åpne områdene sør for Lofoten for en utredning, men ikke i områdene nord i Lofoten, Vesterålen og Senja. I august snudde imidlertid flere lokallag i Nordland Ap i saken, og ville nekte all utredning, også sør for Lofoten.
– Det bekrefter det inntrykket jeg har om at det er delte meninger i partiet, sier fylkesleder Bjørnar Skjæran (Ap).
De beskjedne kontorene på Sandsli i Bergen skriker egentlig offentlig sektor. De furubrune trappegelenderne og likeså cellekontor oser ikke av et av Norges ledende teknologiselskaper.
Men her har altså Linda Litlekalsøy Aase kontor, den mektige styrelederen for et av Norges største leverandørselskap til oljenæringen. Engasjert forteller 52-åringen fra Arna i Bergen om hennes og Aker Solutions’ fire siste år.
– Jeg begynte i Aker Solutions 1. april 2014. Man kan vel si at alle kan se når jeg begynte, spøker Aase lattermildt.
Ansatt i toppåret 2014
En næring i opptur var det som lokket henne bort fra lederjobben i Rolls-Royce. Aker Solutions, det store oljeselskapet med en lysende fremtid. Oljeprisen vaket på 100 dollar, Sverdrup var funnet og Aker Solutions fikk storkontrakt i den tidlige fasen på gigantfeltet.
Tendensene til dårligere tider begynte å vise seg i perioden Aase gikk oppsigelsestiden sin i Rolls-Royce. Så stupte oljeprisen, sommeren 2014.
Linda Litlekalsøy Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
– Jeg var vant med at bildene datt ned fra veggen, der vi måtte brette opp ermene og snu oss rundt i organisasjonen. Jeg har aldri hatt noe feite kår, og var vant til å snu på hver krone for å være konkurransedyktig, sier hun.
Les også: Equinor gir milliardkontrakt til Aker Solutions
– Vi var litt arrogante
Denne holdningen kan godt ha vært redningen, selv om vestlendingen Aase ikke vil ta noe ære selv. Dette har vært et lagarbeid, sier Aase, som i tillegg til å være utdannet sivilingeniør og bedriftsøkonom også er sertifisert coach.
Hun mener at en slags arroganse preget både Aker Solutions og oljebransjen for øvrig.
– Vi var kanskje litt høy på oss selv, litt arrogante. «Vi fikser dette lett, dette er ikke noe problem hvis vi bare gjør det slik vi alltid har gjort det». Det var den holdningen. Men det har endret seg veldig i løpet av disse årene, forteller Aase.
18. september kommer Linda Litlekalsøy Aase til Sysla Live i Grieghallen. Hva lærte vi av oljekrisen, spør vi henne og Shearwater-sjef Irene Basili. Klikk her for å se programmet.
Tusenvis av ansatte måtte gå fra selskapet. Bare for tre uker siden kom det nok et permitteringsvarsel for subsea service-virksomheten på Ågotnes. Inntil 150 må gå.
Les også: Aker Solutions-omsetningen falt med tre milliarder kroner i fjor
Kuttet kostnader med 30 prosent
Midt oppi dette ble Linda Litlekalsøy Aase forfremmet. Først fra leder for bergenskontoret til leder for de største modifikasjonsprosjektene i Norge. Deretter ble hun styreleder i Aker Solutions AS i 2016. Sammen med resten av ledelsen har hun grepet fatt i «The Journey» – endringsreisen.
– Det er reisen som aldri skal ta slutt. Det handler om å være tidlig involvert i prosjekter, være mer ute og få mer ut av dagene. Vi måtte tørre å dele mer, tørre å jobbe tettere med kunden, tørre å trekke leverandørene våre igjen tettere til oss for å finne løsningene sammen. Dette kreerte en kulturendring, sier hun.
– Vi kjente jo på frykten. Vi var redde, vi så kolleger måtte gå ut døren, men fra den redselen kom det noe positivt – en bobling nedenfra i organisasjonen.
Linda Litlekalsøy Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
Denne «boblingen», kulturendringene og samarbeidene har gjort at Aker Solutions har kuttet kostnader med ni milliarder kroner på fra 2015 til 2017. Det tilsvarer 30 prosent.
For hele bransjen gikk balanseprisene på nye prosjekter ned med 35 prosent på drøye to år.
Les også: Under oljekrisen utviklet Aker Solutions en ny standard for norsk sokkel
Vil spre gevinsten
Men selv om kostnadene er kuttet, sliter Aker Solutions med å vise til de enorme økningene i driftsmargin, som flere oljeselskaper kan. Equinor hadde en driftsmargin på 23,1 prosent i første halvdel av 2018.
For leverandørbedriften Aker Solutions ser det annerledes ut, der de internasjonalt hadde en driftsmargin på 4 prosent, omtrent der de lå før oljekrisen.
– Under oljekrisen gikk vi med så lave kostnader at prosjektene lot seg realisere. Jeg har en drøm og et håp om at gevinsten på operatørsiden vil komme mer ut som verdiskaping i hele verdikjeden. Vi måtte presse prisene og hedge for forbedringer, men forutsette at vi fikk ned kostnadene på sikt. Gullgruven er at gevinsten må deles, noe som ikke er blitt gjort til nå, sier Aase.
I et intervju med E24 tegnet Ann-Christin Andersen fra TechnipFMC et lignende bilde. Stadig er deler av leverandørindustrien fortsatt i pressende marginer.
Les også: – Fryktkultur fører til at leverandørene gjør alt for å beholde kontrakten
Linda Litlekalsøy Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen / Sysla
Større kake
Aker Solutions jobber med mange små og mellomstore bedrifter som også har presset seg ned i pris for å holde seg i gang. Disse kan ha hatt det enda tøffere enn Aker Solutions, tror Aase.
– Vi samarbeider allerede tett med kundene våre, noe som har gitt gode resultater og ført til at feltutbygginger og oppgraderinger er blitt lønnsomme. Dette arbeidet må fortsette. Vi skal jobbe med å forbedre oss hele tiden, men gevinsten må også komme oss og våre leverandører til gode.
Dette kan skje gjennom gode incentivmodeller i pågående og kommende kontrakter og enda tettere samarbeid med våre kunder, mener hun.
– Så deres måte å få en større del av kaken på er å inngå avtaler med operatørene?
– Ja, gjennom avtaler, bonusordninger og nye kontraktmodeller. Men en ting er deling av kaken, en annen ting er hvordan vi skal få kaken til å bli større.
– Tror du på dette selv da?
– Tillitsforholdet og samarbeidet er betydelig bedret gjennom de siste årene. Hvis vi får til et enda tettere samarbeid med våre kunder og leverandører, med et felles mål som vi jobber for, så har jeg stor tro på det.
Direktoratet betegner toktet som vellykket.
Illustrasjon: Oljedirektoratet
I juni la regjeringen frem forslag til ny lov om mineralvirksomhet på norsk sokkel, som det første rammeverket for å grave ut potensielt verdifulle mineraler fra havbunnen. Samtidig var det klart at Oljedirektoratet fikk i oppgave å lete etter mineralforekomster på norsk sokkel.
Resultatene fra det ene toktet er nå klart. Oljedirektoratet har funnet et stort område med sulfidmineraler (mineraler hvor metall er bundet til svovel) som ikke var kjent tidligere. Her håper de å finne kobber, sink, kobolt, nikkel, vanadium, wolfram og sølv.
Dette området ligger innenfor området på Mohnsryggen (bildet).
Les også: Vil tillate å grave ut mineraler fra havbunnen uten konsekvensutredning
Direktoratet hadde hyrt inn Swire Seabed-skipet Seabed Worker, og gjennomgikk et område på 90 x 35 km. Vanndypypet varierer mellom 1200 og 3500 meter. Seabed Worker var utstyrt med en autonom undervannskarkost (AUV), Kongsberg AUV. Denne ble operert av Ocean Floor Geophysics.
Etter dagens reglement får Color Line refusjon fra myndighetene for skatt og arbeidsgiveravgift til de 700 norske sjøfolkene på deres to Kiel-ferger. Dette gjennom at de har båtene registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR).
Fakta
Passasjerferger og begrensninger
Siden 1993 har en forskrift gjort det ulovlig for skip registrert i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, eller mellom andre nordiske havner.
Rederiene som trafikkerer slike strekninger i dag, er blant andre Color Line og Fjord Line.
Kun Color Line har sine skipregistrert i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister), som krever norske lønns- og arbeidsvilkår.
Dette kravet stilles ikke i NIS, noe som gjør det billigere å bemanne et skip som er registrert i dette registeret.
Tidligere i år åpnet regjeringen for at disse skipene kan registreres i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), noe som tidligere ikke har vært tillat.
På den måten kan Color Line hyre inn billigere utenlandsk arbeidskraft. Det vil i så fall koste 700 sjøfolk jobben.
Blir budsjett-sak
Avgjørelsen har blitt utsatt tidligere, men nå ser det ut til at en beslutning tas ved statsbudsjettet.
Jokeren i debatten er Kristelig Folkeparti, som den blågrønne mindretallsregjeringen må rekke ut til for å få gjennom et budsjett. Til Klassekampen mandag sier partiets representant i næringskomiteen på Stortinget at sjøfolk-saken blir tema i budsjettforhandlingene.
– Dette er en sak som må sees i sammenheng med resten av statsbudsjettet og balansen i budsjettet, fordi en utflagging betyr mindre utgifter over refusjonsordningen. Opposisjonen blir invitert til å lage budsjettforlik, og dette vil være en av flere saker. Derfor er det vanskelig å forskuttere noe, sier Steinar Reiten, stortingsrepresentant fra KrF i næringskomiteen.
Ny sukkeravgift
At sjøfolk-saken vil sees i sammenheng med budsjettets balanse, opprører Senterpartiet.
– Det er på grensa til sjokkerende hvis framtiden til mange hundre sjøfolk skal veies opp mot sykehusplasser, veier og kulturbudsjett, sier Geir Pollestad, Sp-politiker og leder av næringskomiteen på Stortinget til Klassekampen.
Pollestad mener at saken må handles selvstendig.
Han peker på at regjeringen tidligere har innført en rekke avgifter for å få tilfredsstille de ulike politiske behovene de fire borgerlige partiene har i budsjettforhandlingene. I 2014 var det poseavgift, flyseteavgift i 2015 og sukkeravgift i fjor.
Statsbudsjettet for 2019 legges frem 8. oktober.
Årets energianalyse fra DNV GL som utgis i London mandag, beskriver en omfattende omlegging av energibehovet- og produksjonen de neste par tiårene, skriver Aftenposten.
Men selv om store endringer i både produksjon og forbruk vil skje raskere enn tidligere analyser har vist, vil ikke endringene komme fort nok til at Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 2 grader blir oppfylt, fastslås det i rapporten. Ifølge DNV GL styrer verden mot en oppvarming på 2,6 grader.
Ifølge analysen vil verdens totale energibehov falle etter 2030, i 2050 vil halvparten av all energi være fornybar, etterspørselen etter kull har allerede begynt å falle og etterspørselen etter olje vil falle etter 2023. Rapporten peker også på at etterspørselen etter naturgass vil falle fra 2036, men at naturgass vil være største energikilde i 2050 – og sannsynligvis enda lenger fram i tid.
Samtidig vil halvparten av energien som brukes, komme fra fornybare kilder som vannkraft, sol, bio og vind i 2050. Da vil sol og vind stå dekke 12 og 16 prosent av energibruken i verden.
Årets energianalyse fra DNV GL som utgis i London mandag, beskriver en omfattende omlegging av energibehovet- og produksjonen de neste par tiårene, skriver Aftenposten.
Men selv om store endringer i både produksjon og forbruk vil skje raskere enn tidligere analyser har vist, vil ikke endringene komme fort nok til at Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 2 grader blir oppfylt, fastslås det i rapporten. Ifølge DNV GL styrer verden mot en oppvarming på 2,6 grader.
Ifølge analysen vil verdens totale energibehov falle etter 2030, i 2050 vil halvparten av all energi være fornybar, etterspørselen etter kull har allerede begynt å falle og etterspørselen etter olje vil falle etter 2023. Rapporten peker også på at etterspørselen etter naturgass vil falle fra 2036, men at naturgass vil være største energikilde i 2050 – og sannsynligvis enda lenger fram i tid.
Samtidig vil halvparten av energien som brukes, komme fra fornybare kilder som vannkraft, sol, bio og vind i 2050. Da vil sol og vind stå dekke 12 og 16 prosent av energibruken i verden.
Med sine 189 vindturbiner på et område like stort som hele Os kommune er Walney verdens største offshore vindpark.
Hvert år produseres det strøm tilsvarende mengden energi 600.000 britiske hjem bruker. Kapasiteten er 659 MW.
Parken dekker et område på 145 kvadratkilometer, og ligger vel 19 kilometer vest av England.
200 kilometer med kabler knytter turbinene til det nasjonale strømnettet i Storbritannia.
Det er selskapet Ørsted, tidligere DONG Energy, som står for utbyggingen, med en eierprosent på 50.
Les også: Dansker bygger verdens største havvindpark
Installerte 87 nye turbiner
Walney har lenge vært en stor havvindpark, men da det i 2015 ble besluttet å utvide parken med 87 turbiner, seilet den opp til å bli verdens største.
At forsyningsskip ved en vindturbin på Walney. Foto: Phil Noble/Reuters
Parken har fått installert 40 8 MW-turbiner fra Vestas og 47 7 MW-turbiner fra Siemens.
Vestas-turbinene teller 195 meter fra havoverflaten til rotortuppen. Siemens-turbinene er 188 meter høye.
BBC skriver at det er brukt en milliard pund i investeringer, 10,9 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
