For mange er han kjent som mannen bak Lysverket, en av Bergens fremste restauranter. Det langt færre vet, er at Christopher Haatuft også er rådgiver for et nyoppstartet fransk risikokapitalfond, der han sitter sammen med blant andre Jamie Oliver og Obamas tidligere landbruksminister Kathleen Merrigan.
Nå er han på verdens største havbrukskonferanse, North Atlantic Seafood Forum, et ukjent farvann for kokken med gulltann.
Les også: – Vi er kommet veldig kort i forståelsen av et kunnskapsbasert havbruk
Leter etter et «Apple-selskap»
Han har med seg erfaringen fra kjøkkenet, der Lysverket er drevet med fokus på råvarer av ypperlig kvalitet og bærekraft. Under en middagssamtale med risikokaptialisten Eric Archambeau, partner hos Wellington Partners og styreleder i Jamie Olivers filatropiske stiftelse, ble Haatuft «vervet» til å være på utkikk etter selskaper som ifølge ham selv kan gjøre matproduksjonen mer bærekraftig.
Samtidig gir han råd om selskapene risikokapitalfondet allerede har investert i.
– Archambeau har vært involvert i Silicon Valley, og gikk over til energi, før det nå handler om matproduksjon, sier Haatuft.
Selskapet går under navnet Quadia, som hovedsakelig har investert i energi. På sikt vil de lage et eget selskap som utelukkende skal investere i matrelaterte firmaer. Ifølge Haatuft ser de etter selskaper som gjør matproduksjonen mer bærekraftig.
Et av selskapene i Quadias portefølje er det franske fôrselskapet Ynsect. Selskapet bruker insekter som fiskefôr, og har gode resultater i demoprosjektet sitt. Med föring av torsk hevder de å redusert vekstperioden med 33 prosent.
– Det nye Apple-firmaet finnes i matproduksjonen, og det er det vi må finne, sier han.
– Det høres jo ut som et hårete mål?
– Vi har sett store skifter i verden, med elektrisitet, med internett, men i matproduksjonen har det ikke vært et stort skifte siden kunstgjødsel kom. Norsk havbruk kan være med på dette skiftet.
– Jeg mener at Quadia må se til Norge og Bergen, sier han.
Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Likestille bærekraft og profitt
I dagens siste bolk på det store konferanseprogrammet på Bryggen, snakket forskjellige investorer om hva de så etter når de skulle investere i oppdrettsnæringen. Bolken ble rundet av med en paneldiskusjon med temaet «Bærekraftige investeringer i havbruksnæringen».
Haatuft mener at bærekraft er noe som opptar næringen, men at det er et annet element som går foran: profitt.
– Fondet ønsker bidra til et bærekraftig skifte i matproduksjonen. Vi ser etter selskaper som kombinerer en ideell innstilling med en profittinnstilling, der de to er likevektige. I dette fondet skal det være like viktig at produksjonen er miljømessig bærekraftig, og ikke bare handler om penger, sier Haatuft.
– Så du mener at selskapene må slutte å sette penger først?
– Jeg er ikke så naiv at jeg mener at folk ikke må tenke penger. Men når vi velger hvor vi vil investere, velger vi dem som klarer å kombinere bærekraft og profitt.
Les også: Norge var verdensledende på laks. Så kom Færøyene.
– Gastronomien kommer langt bak
For Motte og Haatuft handler det om høykvalitet på fôret. For Haatuft delvis gastronomisk, delvis av miljøhensyn.
– Når man sitter på en slik konferanse, kommer gastronomien langt bak i prioriteringene, men det er til syvende og sist noe man skal ete, sier Haatuft med kokkebrillene på.
– For å ta Ynsect som eksempel, erstatter de fisk som for til fisk med en ressurs man tidligere ikke har tatt ut verdipotensialet i. Man bruker insektsmel som kanskje hadde gått på dyngen, og får en positiv utnytting av ressursene, i stedet for å tømme havet for enda mer fisk, sier han.
Salmar-sjef Trond Williksen presenterte sitt hjertebarn på North Atlantic Seafood Forum (NASF) i Bergen tirsdag. Selskapets havmerd er den første av prosjektene som fikk utviklingstillatelse fra Fiskeridirektoratet, som har blitt satt i produksjon.
Utviklingstillatelsene er til for å gjøre oppdrettsnæringen mer innovativ og ta opp kampen mot lus og rømming.
Les også: Derfor kniver oppdrettsselskapene om disse tillatelsene
Vil gå fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert
North Atlantic Seafood Forum er selverklært verdens største konferanse innen havbruksnæring, og avholdes over tre dager på Bryggen i Bergen. Det overordnede temaet for årets konferanse er digitaliering og innovasjon, forklarte ordstyrer Karl Almås fra NCE AquaTech Cluster.
Foran de oppmøtte på konferansen fortalte Williksen om deres ambisjon om at næringen skulle gå fra å være erfaringsbasert til å bli kunnskapsbasert.
– Jeg sier ikke det for å snakke det erfaringsbaserte, det ligger jo i grunn. Men jeg mener at når du er erfaringsbasert, ser man seg tilbake for å si noe om fremtiden. Slik får du ikke en optimalisert produksjon, sier Williksen til Sysla.
En av måtene Salmar skal nytte seg av kunnskap er 20.000 sensorer som sikrer full optimalisering på den nye havmerden.
– Vi er kommet veldig kort i forståelsen av å være kunnskapsbaserte. Det er noe som fungerer bra, og noe som ikke gjør det. Men dette er et pilotprosjekt, sier han.
Salmar har nå finansiert et professorat på NTNU over fem år, hvor de går inn med to millioner i året. Dette er for å bygge kunnskap, sier Williksen.
Les også: Salmar med milliardutbytte
Trond Williksen. Foto: Adrian Nyhammer Olsen / Sysla
Skal slakte fisk i høst
Selskapet, hvis største eier er Norges rikeste mann Gustav M. Witzøe, har brukt 690 millioner kroner på å bygge merden, som ble fraktet fra Kina til Frøya i fjor.
Merden er plassert på åpent hav på to av fire sider, og i september ble den satt i bruk, med en million laks i som innbyggere. 5-6 arbeidere er på merden til enhver tid, med to skift om dagen.
Nå er laksen et kilo tunge, og skal slaktes i høst.
– Det går bra med fisken. Vi ser veldig lave luseverdier, og lav dødelighet, sier Williksen til Sysla.
– Men vi tror ikke vi vil unngå lus, men posisjoneringen av den vil holde det på et så lavt nivå, sier han, uten å ville utdype dette videre.
Les også: Dette er Salmars havmerd
Podcast link
Antyder en farm nummer to
Til en musikkbetont promovideo, viste dronebilder og avansert klipping den store gule merden, som heter Ocean Farm 1.
– Jeg hadde vel ikke trengt å si så mye mer enn å vise den videoen, sier Williksen med et lurt smil overfor Syslas utsendte.
– Den heter Ocean Farm 1. Kommer det en til?
– Tiden vil vise det, men vi tar sikte på det. Vi har ikke tatt stilling til når, sier Williksen.
Color Group skrev i en børsmelding 6. desember at de igangsatte en prosess med sikte på å børsnotere selskapet. Nå er den prosessen utsatt, skriver selskapet i årsrapporten sin.
Utsettelsen kommer «hovedsakelig på grunn av rådende markedsforhold», skriver selskapet.
Sysla har vært i kontakt med selskapet, som ikke nærmere vil begrunne hvorfor de ikke lenger vil jobbe for børsnotering.
Color Line-regler forandret forrige uke
Color Group er morselskapet til Color Line, som har skip på ruter mellom Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Den siste uken har Color Line vært hyppig omtalt i media, ettersom næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) bekreftet at regjeringen forandrer reglene for skip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).
Reglene har lenge vært slik at skip som seiler fast mellom norsk og utenlandsk havn ikke kan være registrert i NIS, men må seile under NOR-flagg dersom skipet skal være norsk. Color Line har truet med å flagge sine skip over til Danmark, noe som regjeringen altså har respondert på ved å forandre reglene med sikte på å gi Color Line lov til å seile under NIS-flagg.
Color Line er nemlig det eneste rederiet som har utenriksferger under norsk flagg. Kort fortalt betyr endringene at Color Line vil kunne spare penger på å erstatte noen av sine norske ansatte med billigere arbeidskraft, som ikke følger norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er 685 ansatte i hotell- og restauranttjenester som rammes.
Les også: Dette er flaggstriden
Mener endringen er unødvendig
Regelendringen er svært omstridt, der sjømannsorganisasjonene har uttalt seg svært kritisk. Også Arbeiderpartiet mener at regelendringen er unødvendig, da de synes at Color Lines rammevilkår er bra slik de er i dag.
Årsrapporten til Color Group bekrefter langt på vei at selskapet går godt. Inntektene har gått opp til 4,97 milliarder kroner, med et resultat før skatt på 440 millioner. Det gjør at selskapet nesten har gått en milliard i pluss før skatt de siste to årene.
For i år venter styret i Color Group nok et overskudd.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["eaNtj"]={},window.datawrapper["eaNtj"].embedDeltas={"100":282,"200":232,"300":207,"400":207,"500":207,"700":207,"800":207,"900":207,"1000":207},window.datawrapper["eaNtj"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-eaNtj"),window.datawrapper["eaNtj"].iframe.style.height=window.datawrapper["eaNtj"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["eaNtj"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("eaNtj"==b)window.datawrapper["eaNtj"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Striden mellom regjeringa og sjømannsorganisasjonane handlar om reglane for å segla under NIS-flagg, eit av to norske flagg skip kan selga under. NIS betyr Norsk internasjonalt skipsregister, og stiller ikkje krav til norske lønns- og arbeidsvilkår i like stor grad som NOR-flagg (Norsk ordinært skipsregister) gjer. NOR-flagg krev norsk tariff, noko NIS-flagg ikkje gjer.
Onsdag sa den nye næringsministeren Torbjørn Røe Isaksen at regjeringa ville halde fram med å endra lovverket. Konsekvensen kan verta at 700 tilsette i Color Line, det einaste rederiet med utanriksferjer under norsk flagg, mister jobbane deira. Dei 700 jobbar med hotell- og restauranttenester på skipa.
I eit intervju med Klassekampen fredag seier Isaksen at han trur dei 700 ikkje vil ha noko problem med å få ny jobb.
– Kva som skjer vidare, er Color Lines ansvar, og vi veit ikkje kva dette vil enda med. Men det er sånn at norsk økonomi går bra, arbeidslausa er på veg ned, og dei tilsette i Color Line bur på mange forskjellige stadar slik at det ikkje er éin kommune eller eitt fylke som vert spesielt ramma. Det er all grunn til å tru at dersom nokon mistar jobben, så vil dei aller fleste få en ny jobb ganske raskt, seier han.
Color Magic på jomfrutur. Foto:Brøymer Bjørn/Aftenposten
Tillitsvald: – Berre tull
Det kjem ikkje strakstiltak frå regjeringas side, antydar ministeren.
– Mi vurdering foreløpig er at vi har eit godt offentlig system med Nav og liknande som er rigga til å kunne handsame dette. Vi har ein velferdsstat nettopp for å sikra at folk som mistar jobben skal få god hjelp, held han fram.
Hovudtillitsvald i Color Line, Ronny Øksnes, er ikkje samd med statsråden.
– Dette er berre tull. Stort sett alle dei tilsette bur rundt Oslofjorden, og det vil bli eit trøkk med arbeidslause der, seier Øksnes til Klassekampen.
Andre maritime nyhende:
Dei fleste norske hamner er kommunale, med forskjellige avgifter og standarder. Kystrederiene foreslår eit statleg hamneorgan etter mønster frå Avinor.
Mosvolds Rederi, Njord Shipping og deira medinvestorar har kasta seg over tørrlastmarknaden med over ein milliard kroner i investeringar.
Solstad Farstad har sikra seg kontrakt med Statoil for forsyningsskipet Normand Fortune.
Fjord 1 og Torghatten gjorde det godt på ferjedrift i fjor, og begge auker utbyttet til aksjonærene. Fjord1 Catering selde over 800.000 sveler ombord på ferjene. (Finansavisen)
MPC Container Ships er i ein oppbyggingsfase og gjekk med tap i fjerde kvartal. Flåten nærmar seg 60 fartøy, og selskapet planlegg kjøp av fleire skip. (Finansavisen)
Havyard Group tapar pengar, men trur ein snuoperasjon vil retta på dette. (Finansavisen)
Røkke-kontrollerte Ocean Yield henter 759 millioner kroner og planlegger kjøp av enda flere skip. (Finansavisen)
John Fredriksens tekniske sjef Olav Eikrem sluttar i gruppa. Både han og Frontline Management-sjefen avviser at det ligg nokon dramatikk bak. (Finansavisen)
Tidligere i uken slo Riksrevisjonen fast at Samferdselsdepartementet ikke har nådd målene om å flytte mer frakt fra bil til båt og bane.
Kystrederiene, en organisasjon for rederier med 350 båter som i hovedsak går i kystfart, mener et «Havinor» vil kunne hjelpe til med å nå det målet, ifølge Dagens Næringsliv.
De ønsker seg et organ etter mønster av flyplassenes Avinor, som kan bidra til å harmonisere havnenes IT- og logistikkløsninger, stille krav om landstrøm overalt og andre endringer.
– Avgjørende for sjøtransport er at havnene fungerer optimalt som transportterminaler mellom sjø og land. Imidlertid styrer Kystverket som den statlige transportetat bare i farledene. I havneområdene hersker havnestyre og kommune. Havnene faller derfor utenfor den statlig styrte transportstrukturen. Mens hovedveier, jernbane og farleder styres ut fra nasjonale planer, ledes havnene ut fra lokale prioriteringer. Hver havnhar sine mål, systemer og avgifter, sier direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene.
Dagens nyhetsbrev
Forholdet mellom Norge og Kina var lenge kaldere enn 2018-vinteren. Men i april i fjor sto statsminister Erna Solberg stolt og fortalte at isfronten etter fredspristildelingen til dissidenten Liu Xiaobo var smeltet.
Kina skulle bli det nye stormarkedet for norsk laks, i en tid der Russland har importstopp mot Norge.
Eksportørene av norsk laks sliter derimot med å eksportere laks til Kina, viser en gjennomgang Bergens Tidende har gjort.
Det har lenge vært kjent at kineserne ikke tar imot laks som er smittet med laksesykdommene pancreas (PD) eller infeksiøs lakseanemi (ILA). Sykdommene er farlige for laksen, men ikke for mennesker.
Gjennomgangen til BT viser at 40 prosent av alle fiskeoppdrett i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ikke kan selge laks til Kina på grunn av PD-smittet laks.
Kinesisk mattilsyn publiserte i januar en rapport hvor de fortalte at de hadde returnert et stort parti norsk oppdrettslaks der veterinærer hadde funnet ILA-virus. Siden 2015 har de nektet å ta imot laks fra Troms, Nordland og Sør-Trøndelag på grunn funn av ILA-virus.
Stoppet på grensen
Til tross for at Kina ikke importerer virussmittet laks, har grensekontrollen avslørt at syk fisk likevel sendes østover.
I februar gikk politiet til aksjon mot eksportselskapet Ocean Quality, og pågrep to personer. Tre personer er fortsatt siktet for medvirkning til uriktig forklaring til offentlig myndighet, der mistanken gjelder forfalskning av dokumenter som stadfester at fisken er virusfri.
– Saken er fortsatt under etterforskning. Det tas ytterligere avhør av vitner og vi klargjør for gjennomgang av databeslag, sier politiadvokat Hallvard Bjørndal til Sysla.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Frykt og politikk
Tidligere har Sysla også omtalt UiB-professor Are Nylunds bekymring over at Kina kan begrunne importstopp med disse virusene.
Overfor BT utelukker ikke fagdirektør Brit Hjeltnes iVeterinærinstituttet at det ligger politikk bak kinesernes sykdomsnekt.
– Jeg utelukker ikke at dette er politikk, men det er også en reell frykt. Fagfolkene viste en oppriktig bekymring for at kinesisk akvakultur skulle få smitte fra Norge, sier Hjeltnes til avisen.
Få også med deg disse sakene:
Mens flere store oljeselskaper velger å diversifisere virksomheten med blant annet sol- og vindkraft, er det kun én ting som gjelder for de små selskapene. – Vi mener først og fremst at vi skal fokusere utelukkende på det vi er virkelig gode på, sier Karl Johnny Hersvik, adm. direktør i Aker BP. (Finansavisen)
S.D. Standard Drilling skrev i en melding sent torsdag kveld at det vurderer å gjennomføre en rettet emisjon, der det vil utstedte opptil 66,67 millioner aksjer til kurs 1,50 kroner, tilsvarende en brutto fortjeneste på rundt 100 millioner kroner. (DN)
Fjord 1 og Torghatten gjorde det godt på fergedrift i fjor, og begge øker utbyttet til aksjonærene. Fjord1 Catering solgte over 800.000 sveler ombord på fergene. (Finansavisen)
Mosvolds Rederi, Njord Shipping og deres medinvestorer har kastet seg over tørrlastmarkedet med over en milliard kroner i investeringer. De har kjøpt ti tørrlastskip siden 2016.
Havyard Group taper penger, men tror en snu-operasjonen vil rette på dette. (Finansavisen)
Jon Sandnes blir DEAs nye norgessjef. Han kommer som stillingen som områdedirektør i selskapet.
MPC Container Ships er i en oppbyggingsfase og gikk med tap i fjerde kvartal. Flåten nærmer seg 60 fartøyer, og selskapet planlegger kjøp av flere skip. (Finansavisen)
Preem vil fange karbon i Norge. Selskapet, som er Sveriges største drivstoffselskap skal gjennomføre en idéstudie for karbonfangst ved selskapets raffeneri i Lysekil. Studien skal gjennomføres i løpet av våren.
John Fredriksens tekniske sjef Olav Eikrem slutter i gruppen. Både han og Frontline Management-sjefen avviser at det ligger noen dramatikk bak. (Finansavisen)
Industri Energi har flere kurs som retter seg mot kvinner og jenter. De sier at de ikke er interessert i å stakkersliggjøre kvinner.
Røkke-kontrollerte Ocean Yield henter 759 millioner kroner og planlegger kjøp av enda flere skip. (Finansavisen)
Oppdraget er på norsk side i Nordsjøen, og begynner i mai.
Kontrakten varer i fire måneder, med tre opsjoner på to måneder hver i tillegg.
– Vi er glade for å annonsere at vi har sikret nok en kontrakt med Statoil, en av våre nøkkelkunder. I tillegg til Normand Fortune har Solstad Farstad allerede ti fartøy på langtidskontrakt med Statoil i Norge, Storbritannia og Brasil, sier Kenneth Lande, EVP i Solstad Farstad i en pressemelding.
Nå blir Sandnes administrerende direktør i DEA Norge.
Tidligere sjef Hans-Hermann Andreae har begynt å jobbe på DEAs hovedkontor i Hamburg.
– DEA er inne i en spennende periode og har store planer på norsk sokkel. Selskapet har motiverte og kunnskapsrike ansatte, spennende prosjekter og en eiere som har undertegnet en intensjonsavtale om å slå sammen DEA og Wintershall. Alt dette gjør DEA til et svært spennende selskap å lede, sier Sandnes i en pressemelding.
Jon Sandnes har hatt ulike lederstillinger i DEA siden 2002, og har i tillegg erfaring fra både Hydro og Saga Petroleum. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har tilleggsutdanning innen finans og internasjonal ledelse fra BI, heter det i pressemeldingen.
Sysla skrev i desember at DEA vil slå seg sammen med Wintershall, og bli en av de største olje- og gassprodusentene i Norge.
Den nordiske strømprisen for februar ble på 39,58 €/MWh. Det er helt gjennomsnittlig om vi sammenligner med de siste ti årene, men sammenlignet med de siste fem milde og våte årene, er årets februar-pris hele 31 prosent høyere.
Strøm er en ferskvare på linje med direktesendt TV. Begge deler produseres, distribueres og konsumeres i samme øyeblikk.
Men, i motsetning til TV-sendingene, kan ikke strøm lagres til senere bruk, brukes flere ganger eller hentes fram akkurat når det passer deg.
Når vi betaler for strøm, er det situasjonen her og nå – i dette øyeblikket – som er avgjørende.
Uvanlig lave temperaturer og uvanlig lite nedbør har gitt uvanlig høye strømpriser i februar.
Vindkraften har også sviktet gjennom måneden, noe som har fått større betydning etter den massive vindkraftutbygningen de siste årene.
Les også: Rekordår for vindkraftproduksjon
Kan holde prisene oppe
De fleste av oss hører sjelden om «brå stratosfærisk oppvarming». Ikke så rart, dette er et værfenomen som kun inntreffer på vinterstid – og ofte med flere års mellomrom.
Det er heller ikke hver gang dette får store konsekvenser for været i Norden.
Men, i år kan det se ut til at dette meteorologiske fenomenet kan gi vedvarende lave temperaturer i hele mars.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Ingen vind eller nedbør
Hva skjer så i stratosfæren? Svært enkelt sagt: Når den vanlige luftsirkulasjonen over vår nordlige halvkule – polarvirvelen – bremser opp, og temperaturen i stratosfæren stiger med flere titalls grader celsius, får vi færre lavtrykk mot Skandinavia.
I stedet ser vi hyppigere etablering av høytrykk, og dermed forsvinner både vind og nedbør fra våre områder. Og som de fleste merker nå: Med skyfri stjernehimmel blir også temperaturene uvanlig lave.
Dette bidrar til at vi tapper reservene vi har av vann, samtidig som vindkraften ikke klarer å kompensere. Alt dette er faktorer som trekker strømprisen rett til værs.
Foto: Pixabay
Preger Nord-Europa
Dette værfenomenet gjelder ikke bare Norden, men også deler av Nord-Europa. Inkludert vindkraftlandet Tyskland. Og lite vind i Tyskland betyr umiddelbart høyere kraftpriser i dette landet.
For når de skal kompensere for mangelen på vindkraft, må de starte opp fossil energiproduksjon. Energiproduksjonen er igjen avhengig av prisene på kull og gass.
Priskommentar fra februar: Tung snø tynger strømprisene
Økte energipriser internasjonalt
Vi vet at god økonomisk utvikling i store deler av verden gir høyere etterspørsel etter energi.
Akkurat nå er det spesielt Asia som påvirker energiprisene, og det er Kina og India som har størst påvirkning på kullprisen. I Kina har de av ulike årsaker stengt ned en god del kullproduksjon. Dette gjør at Kina i større grad må handle kull på det internasjonale markedet. Europeiske kullkraftverk konkurrerer om å kjøpe det samme kullet.
Dette er en av årsakene til at vi må helt tilbake til starten av 2013 for å finne høyere kullpriser enn det vi ser nå.
