Det viser foreløpige oversikter utarbeidet av Fiskeridirektoratet.
I utgangen av 2018 var det totalt registrert 11.228 fiskere i Norge, som er en nedgang på 0,7 prosent sammenlignet med året før.
Andelen som har fiske om hovedyrke økte fra 9.473 i 2017 til 9.542 i 2018. Det utgjør en svak økning på 0,7 prosent. Blant disse var altså 324 kvinner.
Samtidig ble andelen som har fiske som biyrke redusert med 8,1 prosent fra 1.834 til 1.686 i løpet av fjoråret.
20 prosent av de registrerte fiskerne er under 30 år, mens 21 prosent er over 60 år.
Andelen registrerte fiskefartøy ble samtidig redusert fra 6.134 ved utgangen av 2017 til 6.067 ved utgangen av 2018.
Organisasjonens anslag viser at investeringene i petroleumssektoren i år kommer til å ligge enda høyere enn det som var ventet bare for et par måneder siden. Et investeringsnivå på 184,5 milliarder kroner er 25 milliarder kroner høyere enn det som framkom i prognosene til Statistisk sentralbyrå (SSB) i november i fjor.
Veksten i feltinvesteringene øker med 8 prosent til 152 milliarder kroner. I tillegg kommer investeringer i rørtransport, landvirksomhet, leting og konseptstudier, ifølge prognosene Norsk olje og gass la fram mandag formiddag.
Investeringsnivået kommer til å holde seg høyt i flere år framover, tror organisasjonen, men administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er bekymret for usikkerheten som er skapt om skatteregimet oljevirksomheten er underlagt.
– Dersom det oppstår uklarhet om hvilke rammebetingelser som skal gjelde, vil store deler av disse investeringene kunne bli avlyst eller utsatt. Da vil investeringene falle dramatisk. Det vil få konsekvenser for titusenvis av arbeidsplasser og for statens inntekter, hevder han.
Myndighetene har godkjent søknaden om oppstart av Oda-feltet i Nordsjøen.
Det opplyser Oljedirektoratet mandag.
Operatør Spirit Energy forventer oppstart i februar/mars.
Totale investeringer for utbyggingen er beregnet til 5,5 milliarder kroner.
Reservene i Oda-feltet er beregnet til 5,3 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (32,7 millioner fat), hvorav 5 millioner Sm3 (34,5 millioner fat) er olje.
Oda er en havbunnsutbygging hvor brønnstrømmen sendes videre til Ula-plattformen for prosessering og transport.
Gassen som produseres skal selges til rettighetshaverne i Ula for bruk som injeksjonsgass til alternerende vann- og gassinjeksjon på Ula-feltet.
Oljen skal eksporteres gjennom Ulas eksportrørledning via Ekofisk-feltet til Teeside-terminalen i Storbritannia.
Det er 4,6 milliarder kroner mer enn i 2017 og tilsvarer om lag 37 millioner måltider sjømat hver dag hele året.
– Selv om vi ikke passerte den magiske 100 milliardersgrensen, har det vært et nytt godt år for norsk sjømateksport, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
– Oppsummert var det både rekordhøy eksportverdi og rekordhøyt eksportvolum for norsk sjømat i 2018. Dette til tross for Brexit, handelskrig og andre utfordringer som har skapt uforutsigbarhet i verdensmarkedet, påpeker hun.
Mer enn doblet
I løpet av de siste ti årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 122 prosent. I løpet av samme periode har verdien av sjømateksporten som kommer fra havbruk økt kraftig, mens andelen som kommer fra fiskeri har økt noe mindre.
Eksportvolumet har på sin side stått mer stille, og fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) påpeker at dette må øke dersom næringen skal utvikle seg videre.
– Mens verdien av eksporten har økt med 60 prosent de siste fem årene, har volumet økt med knapt 10 prosent. Større volumvekst er derfor sterkt ønskelig for å utvikle næringen videre. Målet vårt er at næringen skal fortsette å vokse, og som sjømatminister jobber jeg for dette hver eneste dag, sier han.
Mest laks
Laks er den største arten målt i både volum og verdi av eksporten. I fjor ble det eksportert 1,1 millioner tonn laks for 67,8 milliarder kroner, noe som er rekord.
Av villfisk er torsk den største arten målt i verdi. Norge eksporterte 197.000 tonn torsk for 9,4 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 9 prosent, men rekordhøy eksportverdi.
Eksportrekorder ble det også satt for sei, kongekrabbe, og ikke minst videreforedlede sjømatprodukter som klippfisk og tørrfisk.
– De norske produktene har en sterk posisjon i markeder som Portugal og Spania, og det er en viktig driver i denne utviklingen, sier sjømatanalytiker i Sjømatrådet Ingrid Kristine Pettersen.
Nedgang i Asia
EU er det desidert viktigste eksportmarkedet for norsk sjømat. Blokka sto for 73 prosent av lakseimporten og 64 prosent av hvitfiskimporten fra Norge i fjor.
Polen er det viktigste enkeltlandet. De importerte hele 228.000 tonn sjømat til en verdi av 10,2 milliarder kroner i 2018, en økning på henholdsvis 17 prosent og 14 prosent fra 2017.
På den annen side gikk eksporten til Asia ned. Til sammen ble det solgt 478.000 tonn sjømat for 17,7 milliarder kroner til land på kontinentet i fjor, en volumnedgang på 12 prosent og en verdinedgang på 5 prosent fra 2017.
– Verdier går tapt
Tross nye rekorder og gode tider for den norske sjømatnæringen, er det fortsatt rom for å hente ut enda mer.
Stadig mer av den norske sjømaten som eksporteres, er innom tredjeland som Danmark, Polen og Nederland før den havner på forbrukernes bord, og her går potensielt store verdier tapt, mener sjømatråd-direktør Larsen.
– Sett over tid har bearbeidingsgraden på norsk sjømat falt. I 2010 utgjorde andelen av ubearbeidet fisk til eksport fra hvitfisksektoren, pelagisk og havbruk 67 prosent. I 2018 var andelen ubearbeidet fisk økt til 72 prosent, sier hun.
– Den høye andelen ubearbeidet fisk viser at vi har verdier på avveie, og det er et stort potensial for økt verdiskaping i Norge i form av både økt verdi på produktene, ivaretakelse av restråstoff og flere arbeidsplasser, sier Larsen.
Det er uvisst hva som utløste nødmeldingen, sier redningsleder Ørjan Delbekk i Hovedredningsentralen Nord-Norge til NTB.
– Siste melding til oss er at båten har drevet i land. Samtlige skal fortsatt være om bord, men det er mye som er uavklart. Det er to redningshelikoptre på vei til stedet, sier han.
Svalbardposten skriver at det er skipet North Guider som har sendt ut en nødmelding.
– Vi vet veldig lite annet enn at de har sendt ut en nødmelding. Det har mulignens vært en grunnstøting. Vi har veldig dårlig kommunikajson med båten, sier Tore Wangsfjord ved hovedredningssentralen til Svalbardposten.
Saken oppdateres
Equinor har sluttført salget av to funn utenfor selskapets kjerneområde på norsk sokkel.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
Det første salget omfattet en operatørandel på 77,8 prosent i King Lear-funnet, som ble solgt til Aker BP for 250 millioner dollar, om lag 2,2 milliarder kroner.
Det andre salget omfattet en partneroperert andel på 42,38 prosent i Tommeliten Unit (PL044 TA) og en andel på 30 prosent i PL044, og ble solgt til PGNiG for et samlet beløp på 220 millioner dollar, tilsvarende om lag 2 milliarder kroner.
10. – Det er bedre å jobbe som matros enn å være arbeidsledig styrmann
I mars mønstret Bjarki Uglesnes Petursson (23) på sin femte offshore-båt. Da oljeprisen stupte i 2014, hadde 23-åringen akkurat satt seg på skolebenken for å bli styrmann. Etter at kadettiden var ferdig, ble det raskt klart at det ikke kom til å bli noen styrmann-jobb og han begynte derfor som matros. I oktober kunne Sysla endelig melde at drømmen til Bjarki gikk i oppfyllelse, da han ble juniorstyrmann på flaggskipet til Solstad Offshore.
9. Inspektører sendt i land fra hurtigruteskip i Tromsø
I begynnelsen av juni gikk to inspektører fra Norsk Sjømannsforbund gjennomføre en uanmeldt inspeksjon på hurtigruteskipet MS Spitsbergen. De to inspektørene fikk beskjed fra kapteinen om at de ikke kunne være om bord, da det ikke var noen avtale med Norsk Sjømannsforbund for mannskapet på skipet. Hurtigruten mente på sin side at det var snakk om en misforståelse.
8. Jan Berg (70) selger livsverket for tredje gang
Gründeren Jan Berg har jobbet i 54 år, og levd og åndet for shipping hele livet. Gjennom arbeidslivet har han bygget opp og solgt tre selskaper, men er likevel ikke klar for pensjonisttilværelsen. Når Havyard overtar eierskapet i Nowegian Electric Systems fortsetter Berg og medgründerne som konsulenter.
7. Fartøyet kan løfte 4000 tonn. Nå er det på vei til havariområdet.
Bare få dager etter at fregatten KMN Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS var kranskipet Gulliver på vei nordover i Nordsjøen mot Hjeltefjorden. Senere kom den litt mindre Rambiz til Hanøytangen hvor det ble jobbet på spreng for å forberede lekteren som skal heve fregatten.
6. Nå begynner de på denne ruten med utenlandske ansatte
Hurtigruten ville seile langs norskekysten og Svalbard med NIS-flagg. Sjømannsforbundet mener de brøt loven. Sjelden har en hurtigruteseilas skapt mer rabalder enn MS Spitsbergens tur fra Bergen via fem havner på fastlandet til Svalbard. Sjøfartsdirektoratet slo senere fast at seilasen til Hurtigruten var ulovlig, men kom ikke med noen sanksjoner overfor Hurtigruten.
5. Spøkelsesyachten har endelig fått en eier
Etter ni år er rustholken endelig solgt. Luksus-yachten ble i sin tid bestilt av Palmer Johnsen Yachts og skulle selges til russeren Yuri Bortsov, som døde bare få dager før kontrakten skulle signeres. Den halvferdige farkosten har ligget på Westcon Yards i Florø siden 2013, og er nå solgt til en amerikaner.
4. Den splitter nye brønnbåten forliste for åtte måneder siden. Ingen klarer å få den opp.
«Seikongen» hadde bare vært i drift i en måned før den gikk ned. Hevingen ble utsatt flere ganger, og da den til slutt ble berget ble den nektet anløp i flere havner da man fryktet at den råtne laksen om bord ville utgjøre en helserisiko. I slutten av september ble brønnbåten endelig tømt.
3. Her krenger flytedokken med den norske flytedokken inni
I slutten av august kantret flytedokken på Hirtshals Yards med den norske fiskebåten Hardhaus inni. Ringnotsnurperen som er hjemmehørende i Austevoll var nær totalhavari og fikk skader for flere titalls millioner kroner. Like før jul kunne imidlertid Sysla melde at båten var kommet hjem til Austevoll.
2. Her sendes offshorebåtene til hugging. Den nyeste er fra 2006.
Den amerikanske giganten Tidewater har skrapet flere båter enn de norske offshorerederiene til sammen. – Alle vet at de gamle skipene må ut av markedet for godt. Hvis ikke vil det ta mye lenger tid før vi får balanse mellom tilbud og etterspørsel, skriver Jason Stanley, direktør for investeringsrelasjoner i Tidewater til Sysla.
1. Antall forlis øker i «det nye Bermuda-triangelet»
Det siste tiåret har antallet tapte skip gått ned med en tredjedel på verdensbasis, ifølge ny rapport. Området der flest skip har gått tapt former en trekant mellom sørlige Kina, Indonesia og Filippinene. Flere medier har døpt området «Det nye Bermuda-triangelet».
Men så krasjer fregatten KNM «Helge Ingstad» inn i et tankskip og pulsen stiger i kontrollrommet. Ulykken skjer like ved Stureterminalen der det skipes store mengder råolje, men også LPG, altså flytende petroleumsgass, for eksempel ren propan. Her kolliderte tankskipet, her vil man ikke at noe skal ta fyr.
Den daglige rutinen til Olaug og de andre transportingeniørene spoleres. For sikkerhets skyld stenges Stureterminalen.
Ved øvelser innledes telefonsamtalen til kontrollrommet alltid slik. «..Dette er en øvelse – dette er en øvelse». Men den 8. november var det altså alvor.
Gassprosesseringsanlegget på Kollsnes er også nær havaristen, og ble også nedstengt. Anlegget behandler inntil 144,5 millioner kubikkmeter gass i døgnet. Uten et prosessanlegg i drift må gass-strømmen inn kuttes, og gassproduksjonen stenges ned ved Edvard Grieg, Ivar Aasen, Oseberg, Grane og Troll A.
– Stansen varte heldigvis bare i noen timer, og dermed klarte vi å finne nok gass andre steder i systemet slik at kundene våre fikk det de hadde bestilt, sier John Kristian Økland, sjef for kontrollrommet.
Bokstavene og strekene ser først ubegripelige ut, men så står det «GINA KROG» og vi forstår mer. Og «EKO» betyr jo Ekofisk mens «ZEEB» er mottaksterminalen i Zeebrugge. Foto: Jarle Aasland
Høy pålitelighet
Et havari er selvsagt helt spesielt, men hver dag, hver time, skjer det noe som kan påvirke den svært kompliserte operasjonen med å få norsk gass dypt under havbunnen fram til kundene i Europa til riktig tid, til riktig pris og i riktig kvalitet.
– Dette er ingen selvfølge, men Norge klarer å levere med over 99 prosent pålitelighet. Leveringssikkerheten av norsk gass gjør den mer etterspurt enn noengang, sier Frode Leversund til Aftenbladet. Han er administrerende direktør i Gassco.
Gassco??
Ja, det er de som har ansvaret for transporten av den norske gassen. I rør fra omtrent 50 ulike felt i Nordsjøen og Norskehavet, gjennom enorme «blandebatterier» og flere prosessanlegg.
De har hovedkontor på Bygnes på Karmøy og har også ansatte ved fire gassterminaler i ulike land i Europa, til sammen 350 ansatte. Etter Hydro er Gassco den største bedriften på Karmøy.
GASSCO/AFTENBLADET/VK
Og Olaug Therese Josephsen er en av transportingeniørene som sitter i kontrollrommet. Hun overvåker gassens vei fra feltene og til terminalene som mottar gassen, i England, Tyskland, Belgia, Frankrike og Skottland.
Det skjer dag og natt. Sju ulike arbeidslag jobber på skift i kontrollrommet, selve hjertekammeret til Gassco. Tre transportingenører sitter foran fire-fem skjermer hver, og skiftlederen har den største oversikten – og ansvaret. I dag er det Kjetil Bakke. På veggen foran dem alle er det som må være en av landets største storskjermer.
Administrerende direktør Frode Leversund i Gassco leder Karmøys nest største bedrift. Foto: Jarle Aasland
Ja, det kan gå galt
Akkurat nå er det ganske rolig i kontrollrommet, og pulsen til Olaug Therese Josephsen er sikkert helt normal. Men ting kan plutselig skje, og da må hun handle raskt.
– Det er ganske vanlig at gassfeltene må redusere produksjonen, ja det skjer omtrent 1600 ganger i året, sier Josephsen. – Av dette er det helt nedstengning av produksjonen på enkeltfelt 500 ganger i året. Da må vi prøve å begrense skadevirkningene mest mulig.
Her er et interaktiv kart over Gassco sitt rørsystem
Den vanligste årsaken til at felt er nede, er nødvendig vedlikeholdsarbeid.
– Da utnytter vi den store fleksibiliteten i systemene og leverer gass likevel, sier John Kristian Økland, sjef for kontrollrommet.
Hans største frykt er en alvorlig ulykke på et av anleggene, kanskje med fatale konsekvenser. Men det har aldri skjedd.
Skjermene
Bokstavene og strekene ser først ubegripelig ut, men så står det GINA KROG og vi forstår mer. Og EKO betyr jo Ekofisk mens ZEEB er mottaksterminalen i Zeebrugge. Det går ekstra mange streker – altså gassrør – inn til SLP, Sleipner:
– Ja, Sleipner-feltet er et veldig viktig «blandebatteri» for gass, sier Økland.
Gass, mange sier naturgass , har nemlig ulike egenskaper i de forskjellige feltene. Og kundene vet nøyaktig hva de vil ha.
– Dermed må vi blande ulike gasser fra feltene og passe på at egenskapene til gassen som havner i mottaksterminalen er akkurat som bestilt av kunden. Disse egenskapene overvåker vi kontinuerlig, sier Økland.
I tillegg til den kjemiske sammensetningen av gassen, passer kontrollrommet på temperatur, trykk og mengde i gassrørene.
Rørene er forresten 8.829 kilometer lange. Vi snakker om verdens lengste sammenhengende gassrørsystem til havs. De største har en diameter på 44 tommer, over én meter. Dessuten opererer Gassco to plattformer som blander gass og måler trykk og sjekker kvalitet.
Tre ingeniører må til for å overvåke gasseksporten. Nærmest sitter Lars Morten Kro, og deretter Martha Helen Fagerlund og Olaug Therese Josephsen. Foto: Jarle Aasland
Nøytral drift
Selv om Gassco er et statlig norsk selskap, så skal det ikke favoriserer norske interesser, for eksempel Equinor.
– Vi skal fungere helt nøytralt i markedet. Informasjon om for eksempel driftsforstyrrelser skal ut til alle aktører i markedet samtidig, sier Økland.
– Så selv om Equinor sin driftsorganisasjon vet at det vil bli redusert produksjon på et av deres felt, så har de ikke lov til å informere markedsavdelingen sin om det. All informasjon skal gå ut samtidig, og gjennom oss, omtrent som informasjon fra Oslo børs.
AF Gruppen har i samarbeid med Heerema Marine Contractors (HMC) signert kontrakt med Fairfield Betula Limited om fjerning og gjenvinning av Dunlin Alpha topside på britisk sektor i Nordsjøen, etter at partene inngikk en intensjonsavtale tidligere i høst.
Det skriver selskapet i en børsmelding torsdag.
Kontrakten omfatter prosjektering, forberedende arbeider, fjerning og gjenvinning av Dunlin Aplha-plattformen, men en total vekt på om lag 20.000 tonn.
Selskapet skriver at prosjekteringen vil starte umiddelbart, og at plattformen skal fjernes og gjenvinner i perioden mellom 2021-2024.
Oppryddingen på norsk sokkel er tema i denne episoden av Det vi lever av. Her treffer du kommentator i Aftenbladet, Hilde Øvrebekk, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes. Du får også høre hva Amund Tøftum, konserndirektør for offshore i AF Gruppen, mener er de største utfordringene når de rydder plattformer:
Oljeselskapene mener det er mer lønnsomt å sende oljen rett fra feltene til internasjonale markeder. Konklusjonen er at samfunnet vil tape over 2 milliarder kroner på oljeomlasting ved en nedskalert terminal ved Nordkapp, skriver Dagens Næringsliv.
I en fersk stortingsproposisjon fra Olje- og energidepartementet heter det at ingen av de utredede løsningene framstår som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Tilbakemeldingen til Stortinget er basert på foreløpige vurderinger fra oljeselskapsgruppen Barents Sea Oil Infrastructure, anført av Equinor.
Kostnadsanslagene, som også omfatter et alternativ med skip-til-skipsomlasting i fjorden til 1,5 milliarder kroner, er ifølge dokumentet til Stortinget beheftet med en usikkerhet på pluss-minus 40 prosent. Equinor mener det er behov for ytterligere utredninger fram til høsten 2019.
Høyres fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Stefan Heggelund, er ikke glad for at beslutningen om terminal ved Nordkapp skyves et år fram i tid når Stortinget ba om et beslutningsgrunnlag allerede i høst. Han viser også til at Equinor tidligere har drevet opp forventningene til lokale ringvirkninger med en terminalløsning.
I Equinor presiseres det at usikkerheten fortsatt er stor, og man ønsker ikke å forskuttere utfallet. Det understrekes at en beslutning høsten 2019 er tidsnok til å rekke feltoppstart i 2022.
Johan Castberg-feltet er basert på funnene Skrugard, Havis og Drivis i årene 2011 til 2014. Det skal bygges ut med et produksjons- og lagerskip knyttet til undersjøiske satellitter, og har et budsjett på 49 milliarder kroner. Oljereservene er beregnet til 558 millioner fat.
