Innleggsnavigasjon
Det viser tall fra årsrapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), ifølge Ptils nettsider.
– RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.
Innen Petroleumstilsynets myndighetsområde var det én dødsulykke i fjor. Den skjedde den 7. desember på boreriggen Maersk Interceptor. Både de involverte selskapene og Ptil har gransket hendelsen i ettertid.
– Dette var en tragisk ulykke, og det er viktig å komme til bunns i årsakene og lære av det som hendte, sier Myhrvold.
En spørreundersøkelse blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene viser også en negativ utvikling. Vurderingen av arbeidsmiljø viste signifikant nedgang både når det gjaldt fysisk, kjemisk, ergonomisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.
De ansatte på norsk sokkel rapporterte også om mer følelse av fare i 2017 enn ved forrige måling i 2015.
På den annen side viser RNNP-tallene redusert potensial for såkalte storulykker.
– Næringen må sørge før at den gode utviklingen fortsetter med hensyn til reduksjon av storulykkesrisiko. Samtidig er det viktig å ta tak i de utviklingstrekkene som nå peker i negativ retning, sier Myhrvold.
(©NTB)
Klimaforhandlere begynte mandag et viktig møte i Tyskland om reglene for gjennomføringen av Parisavtalen. Reglene skal være på plass i løpet av året.
Møtet holdes i den tidligere vesttyske hovedstaden Bonn. Her skal grunnlaget legges for årets store klimamøte i Polen i desember.
I Polen skal den såkalte regelboken for Parisavtalen vedtas. Klimaavtalen inneholder en rekke målsettinger for kampen mot global oppvarming – men den gir ikke konkrete svar på hvordan alle målene skal nås.
Regelboken vil tydeliggjøre hva verdens land har å forholde seg til når avtalen skal gjennomføres.
– Retningslinjene har stor betydning for hvor strengt regimet blir, sier Todd Stern fra tankesmia Brookings Institution til nyhetsbyrået AFP.
Stern var i en årrekke USAs sjefforhandler i klimaforhandlingene, blant annet da Parisavtalen ble vedtatt i 2015.
Anklager hverandre
Så langt har arbeidet med reglene gått langsomt. Diskusjonene har også vekket til live gamle motsetninger mellom rike, vestlige land og raskt voksende utviklingsland.
– Det er ingen hemmelighet at ting så langt ikke har gått strykende, sier Alden Meyer fra organisasjonen Union of Concerned Scientists.
Utviklingslandene anklages for å prøve å lure seg unna strengere regler for måling av hvor store klimautslipp de faktisk har.
Samtidig mistenkes de rike landene for å lure seg unna tidligere løfter om finansiering av klimatiltak i fattige land. De har lovet en sum på til sammen 100 milliarder dollar per år – men når og hvordan pengene vil dukke opp, er fortsatt uklart.
Trump på vei ut
USAs president Donald Trump har ikke bidratt til å bedre stemningen i klimasamtalene. I fjor varslet Trump at han vil trekke USA fra Parisavtalen.
I tillegg har han jobbet målrettet for å fjerne lover og regler som begrenser klimautslipp og forurensing i USA.
Nærmest alle andre stormakter i verden har forsikret at de vil følge Parisavtalen, tross USAs motstand. Likevel er det stor bekymring for at Trumps linje vil gjøre andre land mindre motivert for å gjennomføre og trappe opp sine mål om utslippskutt.
Utbyggingen av klimavennlige energikilder som vind- og solkraft fortsetter i høyt tempo, ikke minst i Kina og India, hvor til sammen 40 prosent av verdens befolkning bor.
Men økningen skjer fra et lavt nivå, og fornybar energi ligger enn så lenge langt bak klimaskadelig kullkraft. I fjor begynte de globale CO2-utslippene å øke igjen, etter tre år med stabile utslipp.
Hetebølger og koralldød
Samtidig er konsekvensene av stigende global gjennomsnittstemperatur gradvis blitt tydeligere. En rekke hetebølger i ulike deler av verden de siste årene ville vært fullstendig usannsynlige hvis ikke klimaet hadde endret seg.
I Arktis skrumper sjøisen inn, og i tropene har store mengder koraller dødd av varme. En undersjøisk hetebølge i 2016 tok livet av 30 prosent av korallene på Great Barrier Reef utenfor Australia.
En rekke ødeleggende tørkeperioder og orkaner er også blitt knyttet til klimaendringene – men i disse tilfellene er sammenhengen noe mer usikker.
På møtet i Bonn skal klimaforhandlere fra hele verden prøve å ta noen skritt i retning av en løsning på klimaproblemet. Samtalene i den tyske byen varer fram til 10. mai.
(©NTB)
SVs Torgeir Knag Fylkesnes er positiv til å åpne kontrollsak mot olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Ifølge MDG har han feilinformert Stortinget.
– Rapporter har vist en rekke veldokumenterte og store feil i det faktagrunnlaget som ligger bak beslutningen om å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Det er ekstremt alvorlig, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB.
Både NRK og Dagbladet fortalte i forrige uke om brevet som Stoknes og De Grønne har sendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Partiet er selv ikke representert i komiteen, men ber i brevet om at det åpnes sak mot statsråden.
Positiv til å åpne sak
Komitéleder Dag Terje Andersen (Ap) sier til NTB at saken vil bli tatt opp til diskusjon under komiteens møte på torsdag.
SVs Torgeir Knag Fylkesnes sier han i utgangspunktet er positiv til kravet fra MDG om å åpne en kontrollsak mot Søviknes.
– Kjernespørsmålet er om Stortinget har fattet beslutninger på falskt grunnlag. Det er ikke småtterier, heller. Vi snakker om milliardbeslutninger og svært viktige havområder, sier Fylkesnes.
Flere grunner
I brevet til kontrollkomiteen hevder Stoknes at Stortinget har fattet beslutninger på feilaktig og mangelfullt grunnlag. Begrunnelsen som gis, er i fire deler:
Bruk av feilaktige økonomiske anslag i konsekvensutredningen fra 2013.
At statsråden benekter kjennskap til feil og mangler som er offentlig dokumentert.
At beslutninger løpende fattes av OED på mangelfullt grunnlag.
Manglende iverksettelse av korrigerende utredninger og tiltak for å gi Stortinget riktig og fullstendig informasjon.
Med ro
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) uttalte i forrige uke til Dagbladet at han flere ganger har besvart spørsmål fra Stortinget om åpningsbeslutningen for Barentshavet sørøst.
– Når MDG velger å angripe meg for noe som skjedde under de rødgrønne i 2013, så tar jeg det som et tegn på at jeg gjør en god jobb for olje- og gassindustrien, fulgte han opp overforNRK.
Statsråden ble i fjor kraftig kritisert for tallgrunnlaget som han opererte med i tilknytning til Goliat-feltet i Barentshavet.
(©NTB)
Senterpartiets Ola Borten Moe går ut av oljeselskapet Okeas styre, ifølge Sysla.
– Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Borten Moe til Sysla.
Erik Haugane, som i likhet med Borten Moe var med på å stifte Okea, fratrer også sin posisjon. Senterpartipolitikeren Borten Moe kommer til å fortsette som selskapets kommersielle leder.
Den tidligere olje- og energiministeren har fratrådt sin stilling som nestleder i Senterpartiet inntil videre i kjølvannet av den sjikanerende meldingen som ble sendt til partifellen Liv Signe Navarsete på en hyttetur der Borten Moe selv deltok i 2016.
Ola Borten Moe har, i likhet med resten av turfølget, nektet for å ha sendt meldingen. Overfor Sysla avviser han at situasjonen påvirker hans rolle i Okea.
(©NTB)
Det flytende russiske atomkraftverket Akademik Lomonosov har lagt fra kai i St. Petersburg. Kraftverket skal fraktes forbi norskekysten og videre til Murmansk.
I Murmansk vil atombrensel bli tatt om bord, før ferden går videre til nordøstkysten av Sibir. Her skal atomkraftverket levere strøm til en havneby og flere oljerigger.
Norske myndigheter var i fjor sterkt kritiske til de russiske planene om å slepe atomkraftverket forbi norskekysten. Etter samtaler mellom norske og russiske myndigheter ble det enighet om at det ikke skulle tas atombrensel om bord på Akademik Lomonosov før kraftverket var framme i Murmansk.
Nyhetsbyrået AP meldte lørdag at fartøyet hadde lagt fra kai i St. Petersburg og at det skal slepes gjennom Østersjøen på vei mot norskekysten.
Tidligere har Aftenposten skrevet at norske myndigheter har fått forsikringer om at kraftverket ikke skal slepes, men fraktes med tungløftefartøy.
Etter å ha fått atombrensel om bord i Murmansk, skal kraftverket fraktes gjennom sårbare arktiske områder langs nordkysten av Sibir. Miljøbevegelsen har vært sterkt kritisk til prosjektet, og Greenpeace har kalt kraftverket «et flytende Tsjernobyl».
Oljefondet fikk en avkastning på minus 1,5 prosent, tilsvarende minus 171 milliarder kroner, i årets første kvartal.
Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, la fram kvartalsresultatet fredag.
Aksjeinvesteringene falt med 2,2 prosent, mens de unoterte eiendomsinvesteringene gikk motsatt vei og fikk en avkastning på 2,5 prosent. Avkastningen på renteinvesteringene var på minus 0,4 prosent.
Fondets samlede avkastning var imidlertid 0,1 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen.
Fondet forklarer den svake avkastningen med ustabile aksjemarkeder globalt.
– Det viktigste uttrykket for risikoen i fondet er at den strategiske aksjeandelen er satt til 70 prosent. Det betyr at fondets verdisvingninger i all hovedsak bestemmes av utviklingen i de globale aksjemarkedene, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding.
Det ble i første kvartal tatt ut 11 milliarder kroner av fondet.
Kronekursen styrket seg mot flere av hovedvalutaene i løpet av kvartalet. Dette bidro til å redusere fondets verdi med 183 milliarder kroner.
Oljefondet utgjorde 31. mars totalt 8.124 milliarder kroner.
66,2 prosent var investert i aksjer, 2,7 prosent i unotert eiendom og 31,2 prosent i rentepapirer.
(©NTB)
Oljeserviceselskapet Aker Solutions gjør det litt svakere enn analytikerne spådde og leverte et driftsresultat på 226 millioner kroner i første kvartal i år.
Resultat før skatt gikk opp fra 92 millioner til 158 millioner kroner. Driftsinntektene endte på 5,48 milliarder kroner, mot 5,17 milliarder kroner i første kvartal i 2017.
– Vi ser flere tegn på at markedet er på vei tilbake, der lavere kostnader og høyere oljepriser øker antall prosjekter som godkjennes, særlig i Norge, sier direktør Luis Araujo i Aker Solutions i en børsmelding fredag morgen.
Ordreinngangen var langt sterkere enn ventet, med 8,6 milliarder kroner, mot ventet 5,6 milliarder kroner. Det betyr at selskapet nå har en ordrereserve på 37,6 milliarder kroner, hvorav det meste er for prosjekter i Norge.
(©NTB)
Statoil gjør en rekke endringer i konsernledelsen og selskapets struktur. Lars Christian Bacher overtar som konserndirektør for økonomi og finans.
Bacher har vært konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI) og overtar etter Hans Jakob Hegge, som på sin side blir direktør for Statoils globale landbaserte ukonvensjonelle virksomhet.
Statoil opplyser at de mange endringene selskapet nå gjennomfører – både i ledelsen og i selskapsstrukturen, skjer for å sikre fornyelse og bredere erfaring i ledelsen, samt for å ytterligere styrke tilveksten av lederkandidater i selskapet. Alle endringene planlegges å tre i kraft mellom 1. mai og 15. oktober.
– Endringene i ledelsen og konsernstrukturen vil sette oss enda bedre i stand til å levere på vår strategi for sikker drift, høy verdiskapning og lave karbonutslipp, og styrke vår utvikling som et bredt energiselskap. Flere ledere vil gå inn i nye posisjoner der deres kompetanse kan benyttes på strategiske områder for Statoil, samtidig som de får bredere erfaring. Dette gir oss også anledning til å ta inn nye medlemmer med sterk kommersiell og driftsrelatert erfaring i konsernledelsen, sier konsernsjef Eldar Sætre.
Nytt forretningsområde i Brasil
Torgrim Reitan, som i dag er konserndirektør for Utvikling og produksjon USA – det såkalte DPUSA, blir konserndirektør for et omstrukturert DPI, som også vil omfatte virksomheten som i dag er organisert i DPUSA.
Samtidig blir dagens konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD), Margareth Øvrum, ny konserndirektør for det nye forretningsområdet for virksomheten i Brasil – Utvikling og produksjon Brasil (DPB).
– Brasil er et nytt kjerneområde for Statoil, med lovende olje- og gassområder og en betydelig ressursbase, og vi etablerer derfor Brasil som et eget forretningsområde. Dette gir oss anledningen til å følge opp Brasil enda tettere i en viktig oppbyggingsfase, sier Sætre.
Nye fjes i konsernledelsen
Konserndirektøren for Nye energiløsninger (NES), Irene Rummelhoff, etterfølger nå Jens Økland som konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering. Økland blir på sin side direktør for forretningsutvikling i NES.
Anders Opedal trer inn i konsernledelsen og går fra nåværende stilling som landsjef og direktør i Brasil for å etterfølge Øvrum som konserndirektør for TPD. Direktøren for anskaffelser i TPD, Pål Eitrheim, overtar på sin side etter Rummelhoff som konserndirektør for NES, og blir dermed medlem av konsernledelsen.
Direktøren for driftsteknologi og partneropererte lisenser i DPI, Al Cook, etterfølger John Knight som konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) i konsernledelsen. Cook har tidligere besluttet at han ikke forlenger sin kontrakt med Statoil og trer ut av konsernledelsen 1. mai.
(©NTB)
Les også:
Kun tre kvinner i Statoils nye konsernledelse
Ved å fremme pensjonsforslag i Stortinget etter enighet mellom partene, viser Ap mangel på respekt for trepartssamarbeidet og undergraver det, mener Høyre.
– Ap respekterer ikke enigheten som er oppnådd mellom partene, men overprøver det i Stortinget. Det er å undergrave partene i trepartssamarbeidet. Det synes jeg er ganske alvorlig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde, som er nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
– Da mister de også troverdighet hver gang de drar fram at man skal verne om trepartssamarbeidet. For Ap ser det ut til at det bare er én part, nemlig LO, sier Lunde til NTB, og fyrer av følgende kraftsalve:
– Ap dolker de andre fagorganisasjonene og arbeidsgiversiden i ryggen med dette forslaget.
KrF på vippen
Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-leder Audun Lysbakken fremmet nylig et forslag om å sikre obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for utsatte grupper som deltidsarbeidere, vikarer og ungdom i private bedrifter.
De to partiene foreslår å gi pensjonsopptjening fra første krone, pensjonsopptjening for stillingsandeler lavere enn 20 prosent og at også unge under 20 år skal få opptjene pensjonspoeng.
– Høyre er mot forslaget om tjenestepensjon fra første dag. Men vi hadde respektert det hvis partene i arbeidslivet kom fram til det, sier Lunde.
KrF avgjør trolig om det blir flertall i Stortinget for forslaget, som imidlertid trolig ikke blir behandlet før til høsten.
Næringslivet har reagert sterkt på forslagene, som de mener kan påføre berørte bedrifter milliardutgifter. LO berømmer på sin side forslagene, som har vært blant deres krav i en årrekke.
Usolidarisk
Ap-nestleder Hadia Tajik synes Lunde kommer med et freidig angrep, men at det virker som om hun ikke kjenner saken særlig godt.
– NHO-sjef Kristin Skogen Lund har understreket at det er politikerne som bestemmer tjenestepensjon. Så da må jeg minne Lunde om at Stortinget er et lovgivende organ og ikke et ekspedisjonskontor som bare nikker til regjeringens usolidariske forslag, sier Tajik til NTB.
Hun minner om at regjeringen selv sendte ut på høring et forslag om pensjon.
– Mener Lunde at de skal kunne ha meninger om dette, men at Arbeiderpartiet ikke skal kunne ha noen mening, spør hun retorisk.
«Hjemme alene»
Pensjonsforslaget er bare ett av mange som tyder på at Aps stortingsgruppe er ute av kontroll, ifølge Høyres Stefan Heggelund.
Han lister opp Aps nei til regjeringens nye inflasjonsmål, forslaget om å trekke oljefondet ut av spillselskaper og avvisningen i klimameldingen av de såkalte fleksible mekanismene som åpner for ulike former for kvotekjøp.
– I sak etter sak forlater Ap ansvarlighetslinjen som partiet tradisjonelt har ligget på, sier han, og hevder partiets stortingsgruppe framstår som ute av kontroll.
– Ap må gjerne være uenig med oss, men det har tradisjonelt vært sånn at vi har funnet sammen om ansvarlige løsninger i viktige spørsmål. Det Arbeiderpartiet finnes ikke lenger, sier Heggelund.
Aps klimapolitiske talsperson Åsmund Aukrust fnyser av kritikken.
– Nok en gang ser vi at tidligere PR-konsulent Heggelund prøver å vri fokuset vekk fra det faktum at Høyre avlyser alle nasjonale klimamål. Og for den sakens skyld synes det er greit at Norge investerer fellesskapets midler i utenlandske spillselskaper som driver aggressiv og ulovlig markedsføring i Norge, sier han til NTB.
(©NTB)
KrF har funnet sammen med regjeringspartiene om klimameldingen. En lang rekke forslag fra opposisjonen blir avvist i innstillingen som det nå er flertall for.
– Klimapolitikken blir tåkelagt og umulig å forklare, sier Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust til NTB.
Han er skuffet over at stortingsflertallet ikke går inn for å fastsette et mål for norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Ap ønsker å slå fast at norske klimagassutslipp innen transport, landbruk, avfall og bygg skal kuttes med minst 40 prosent innen 2030, fra 1990-nivå.
– Havari
I innstillingen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen vises det til at regjeringen jevnlig vil komme tilbake til Stortinget med nye saker som konkretiserer Norges innsats for å kutte våre utslipp og bidra til å nå målene fra Parisavtalen.
– Et klimapolitisk havari, fastslår SV-leder Audun Lysbakken. Han mener meldingen er fri for tiltak, ambisjoner og nye initiativ.
– Det er utrolig at Venstre styrer etter en klimamelding laget av Høyre og Frp. Og dersom KrF hadde ønsket nye utslippskutt, kunne de heller dannet flertall med oss og resten av opposisjonen, sier han.
MDGs Per Espen Stoknes er like kritisk.
– Klimameldingen lyser manglende politisk lederskap og er en 104 sider lang ansvarsfraskrivelse, sier han til NTB.
Forsvarer
KrFs Tore Storehaug er på sin side godt tilfreds med enigheten og viser til at målet om utslippsreduksjoner på 40 prosent ligger fast.
– Denne meldingen er ikke ment å være et veikart for norske utslippskutt, men et grunnlag for forhandlingene som Norge nå skal sluttføre med EU, sier han.
Storehaug trekker fram som særlig positivt at det er flertall for at norske verdensarvfjorder skal være fri for utslipp fra cruise- og annen skipstrafikk innen 2026, at det er enighet om en nordisk hydrogenstrategi samt at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2025.
– Offensiv politikk
Venstres Ketil Kjenseth trekker fram at Stortinget hever ambisjonene fra 35 til 50 prosent kutt fra transportsektoren innen 2030 samt fastslår at «så mye som mulig» av klimaforpliktelsene skal komme i Norge.
– Vi er verdensledende på salg av elbiler, vi har rekordhøye jernbanebevilgninger og vi har satt av 68 milliarder til grønn transport i storbyområdene. I tillegg leder Norge an i det grønne skiftet i skipsfarten, tilføyer Høyres Stefan Heggelund.
Frps Terje Halleland mener det er viktig at Norge fortsatt er sikret adgang til kvotekjøp og «kostnadseffektive klimakutt» i utlandet.
– Vi er også fornøyd med at opptrappingsplanen for biodrivstoff ikke innfører en standard som avskilter tusenvis av eldre biler, sier han.
Kritisk
Aukrust i Ap er kritisk til at meldingen tar til orde for kvotekjøp og andre såkalte fleksible mekanismer i EU-regelverket.
– Den utstrakte bruken av fleksibilitet gjør at Norge nå ikke får et klimamål å forholde seg til. Vi må uansett omstille oss, og da bør vi bruke kreftene på å få til klimakutt i Norge i stedet for å kjøpe oss fri, sier han.
– Enigheten på borgerlig side er i strid med hva Venstre lovet i valgkampen. Nå ser vi at de betaler prisen for regjeringssamarbeidet med Høyre og Frp, tilføyer han.
Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Siden den gang er Elvestuen blitt klimaminister.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
