Valgkampen neste høst blir en oljevalgkamp, fastslår Venstre, etter Erna Solbergs utspill om oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen.
Kampen om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen blir en av de viktigste sakene i valgkampen og i eventuelle regjeringsforhandlinger etterpå, fastslår nestleder i Venstre Terje Breivik etter statsminister Erna Solbergs (H) oljeutspill mandag.
I forbindelse med oljemessen ONS i Stavanger uttalte Solberg til Dagens Næringsliv at Høyre mener de omstridte områdene bør åpnes for oljevirksomhet.
– I en tid der oljenæringen sliter, er det viktig å vurdere åpning, mener hun.
I denne perioden er Høyre bundet av en avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) som freder områdene, men Solberg klargjør at oljevirksomhet fremdeles er Høyres primærstandpunkt inn i valgkampen.
Breivik sier Venstre på sin side vil fornye sitt løfte om permanent vern av sårbare områder, inkludert Lofoten, Vesterålen og Senja.
«Kjempesjanse» for Ap
Reaksjonene lot ikke vente på seg etter Solbergs uttalelser.
En samlet miljøbevegelse anklager regjeringen for å svikte sine klimaforpliktelser.
Flere viser også til at oljeboring i nord ikke er svaret på de økonomiske nedgangstidene Sørvestlandet sliter med.
– Solberg er smittet av Stavanger-syken, som går ut på at man tror kun ny olje i nord kan skape arbeidsplasser på Vestlandet, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.
SV-leder Audun Lysbakken sier Ap-leder Jonas Gahr Støre nå har en «kjempesjanse» til å samle sentrum-venstre i norsk politikk hvis han snur i saken.
På Stortinget er det bare Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) som ønsker å oljeutrede områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.
– Jeg vil utfordre Arbeiderpartiet, som nå har en gyllen mulighet til å vise at de er mer framtidsrettede enn det gammeldagse oljepartiet Høyre, uttalte Lysbakken.
– Arbeiderpartiet står på sitt program om at vi i denne perioden bør starte en konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen. Det er opp til programarbeidet og landsmøtet å avgjøre hva Arbeiderpartiet skal mene om dette i neste stortingsperiode, sier Støre i en epost til NTB.
Det er ventet hard kamp om saken på Aps landsmøte i april neste år. Aps ungdomsparti AUF har varslet at en skrinlegging av oljeutredning i disse områdene, blir deres kampsak nummer én.
Utålmodig Statoil-sjef
Statoil-sjef Eldar Sætre presser på sin side på for åpning og lar det skinne gjennom at han er utålmodig.
Statoil-sjefen sier «tiden går» på norsk sokkel, og at man må komme i gang med en konsekvensutredning.
– Vi er tydelig på at i 2022-2023 er de fleste av prosjektene våre på norsk sokkel gjort, og da trenger vi rett og slett nye muligheter. Vi mener vi må se på Lofoten og Vesterålen. Politikerne kan ikke bare skyve dette foran seg, sier Sætre til NTB.
Regjeringen inviterte mandag oljeselskaper til å komme med innspill til hvilke områder de ser som interessante i den kommende 24. konsesjonsrunden.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) varslet samtidig at de vil be Stortinget om å avlyste hele 24. konsesjonsrunde, og ber om støtte fra Venstre, KrF og Arbeiderpartiet.
Eni Norge AS har fått varsel av Petroleumstilsynet om å iverksette nødvendige tiltak for å hindre nye strømbrudd på Goliat-plattformen etter en hendelse i helgen da 51 personer måtte evakueres.
Eni har fått frist til 5. september med å gjøre klart hvilke tiltak som er nødvendige, og å iverksette dem. Planen må presenteres for Petroleumstilsynet innen tirsdag.
Det var natt til lørdag at Goliat-plattformen i Barentshavet ble rammet av strømbrudd. Produksjonen ble stanset, og 51 personer ble evakuert.
Rundt klokka 4 opplyste Eni, som er operatør på feltet, at situasjonen var normalisert, og i 12-tiden var alle tilbake på plattformen.
Selskapet vet ikke hva bruddet på den elektriske kraften fra land skyldtes, men Petroleumstilsynet påpeker i sitt varsel at Goliat ble rammet at en lignende hendelse i mai.
Goliat-feltet ligger 53 kilometer fra Sørøya i Finnmark og er verdens nordligste offshore-oljefelt. Italienske Eni er operatør og har en eierandel på 65 prosent i produksjonslisensen, mens Statoil eier 35 prosent.
En bransje preget av tøffere kår, men også optimisme, er samlet i Stavanger. Kronprins Haakon åpnet konferansen til ONS 2016, der tema er overgangen til en ny virkelighet for energibransjen.
– Endring er en av de få konstante faktorene i en verden i overgang, slo kronprinsen fast fra talerstolen mandag.
Situasjonen i oljebyen Stavanger og regionen rundt er en ganske annen nå enn da kronprins Haakon sist åpnet oljemessa, i 2014. Oljeprisen er halvert, kostnads- og stillingskuttene enorme og ledigheten har vokst.
– I slike tider er det viktig med overganger fra dagens situasjon til en mer stabil og ønskelig situasjon.
Før han ankom messeområdet, var kronprinsen innom Mulighetssentralen i Stavanger og hilste på arbeidssøkere.
Miljøpartiet De Grønne kritiserer regjeringen for oppstart av en ny konsesjonsrunde og mener den «gambler med både verdens klima og norsk økonomi».
– Hvis 24. konsesjonsrunde blir en realitet, er det et bevis på at regjeringen overhodet ikke har forstått hva det grønne skiftet handler om, sier MDGs nasjonale talsperson Rasmus Hansson.
I forbindelse med ONS-konferansen i Stavanger inviterer statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Tord Lien (Frp) mandag til pressekonferanse om oppstart av en ny konsesjonsrunde på norsk sokkel.
– Vi har allerede funnet mer olje og gass enn klimaet tåler. Å lete etter enda mer, er uansvarlig klimapolitikk og veldig dårlig næringspolitikk, sier Hansson.
Han håper mandagens pressekonferanse vil handle om at den nye konsesjonsrunden avlyses, og at Norge i stedet iverksetter en storstilt satsing på havvind og bionæringer.
Inkassoselskapet Lindorff melder om en kraftig økning i andre kvartal, særlig forverring er det for oljerelaterte tjenester.
1.425 konkurser er ikke bare en kraftig økning fra første kvartal, det er det høyeste tallet Lindorff har registrert siden de begynte å telle i 2006, skriver Finansavisen.
Det er økning på 15,5 sammenlignet med samme kvartal i fjor.
– Neste kvartal faller konkursene alltid. Men slik det ser ut nå, vil konkursnivået legge seg høyere. Det har helt klart vært et trendskifte, sier analytiker Tom Robin Nilsen i Lindorff.
I Buskerud og Hordaland er prosentøkningen på over 30 prosent, og det er oljerelaterte bransjer som ingeniør og bemanning, bygg og anlegg og overnatting og servering som sliter mest.
Venstre mener det er for risikabelt at staten skal ta brorparten av regningen for oljeletingen, og partiet vil derfor legge om skattesystemet for oljenæringen.
Med dagens skatteregime bidrar skattebetalerne med 78 prosent av selskapenes letekostnader, uavhengig av om det fører til lønnsomme funn. Det kan det bli slutt på dersom Venstre programkomité får det som den vil, skriver Dagsavisen.
– At staten uansett skal sponse et oljeselskaps leting etter olje begynner å bli risikabelt. Det meste av leteaktiviteten er nå i Barentshavet. Det er et krevende område, og det er stor usikkerhet knyttet til lønnsomheten, samtidig som etterspørselen etter olje og gass vil avta, sier Terje Breivik, som leder komiteen.
– Vi trenger et nytt skatteutvalg som kan revidere dagens skattesystem for oljebransjen med det i mente at lavt klimaavtrykk skal bli premiert, sier Breivik.
I tillegg vil programkomiteen ha permanent vern av sårbare områder som Lofoten, Vesterålen og Senja, samt Svalbard, Jan Mayen og Iskanten. Venstre vil også stimulere til å gjøre oljeproduksjonen renere.
– ENØK-tiltak og elektrifisering kan øke konkurransekraften i det tøffe markedet for fossil energi i fornybartidsalderen, sier Breivik.
I forkant av oljemessen ONS har en jury kommet fram til at statsrådene og partilederne Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) er de mektigste i Olje-Norge.
De to mektige regjeringskvinnene topper listen foran Statoil-sjef Eldar Sætre, som inntar den siste pallplassen i vurderingen, som er gjort for Stavanger Aftenblad. Statsminister Erna Solberg sier slike målinger sier mer om dem som lager listen enn dem som står på den, men hun synes det er rett og rimelig at hun og regjeringskollega Jensen havner øverst.
– Det er alltid riktig i et demokrati at de folkevalgte har mest makt, sier Solberg. Samtidig understreker hun at selv om regjeringen og Stortinget står for rammebetingelsene, har hun ikke noe ønske om å detaljstyre oljebransjen.
Forrige gang Offshore Northern Seas (ONS) ble arrangert, for to år siden, havnet daværende Statoil-sjef Helge Lund på topp. Hans etterfølger Eldar Sætre må altså se de to statsrådene gå forbi ham.
Bak Sætre følger Petroleumstilsynets direktør Anne Myhrvold, og Statoil-sjefens kollega og underordnede, Arne Sigve Nylund, som er sjef for norsk sokkel i det delstatlige selskapet. Lenger ned på listen er både fagforeninger og NHO representert.
Offshorekonferansen starter i Stavanger mandag og pågår fram til torsdag.
Tidligere Frp-formann Carl I. Hagen spår at velgerne vil straffe partiet dersom bensinavgiften øktes med mer enn 10-15 øre, selv om det skjer i bytte mot at andre avgifter reduseres.
Hagen sier til VG at det er prinsipielt feil av regjeringen å forhandle med Venstre og KrF i forkant av at forslaget til neste års statsbudsjett legges fram.
Det gir for mye makt til de to småpartiene, ifølge Frp-veteranen.
– Siv og Erna bør be dem dra pokker i vold. Jeg frykter for Frps oppslutning dersom regjeringspartiene nå lar seg diktere av Venstre og KrF til å øke bensinavgiftene, kanskje med flere kroner slik noen snakker om, sier Hagen med adresse til finansminister og Frp-leder Siv Jensen og statsminister og Høyre-leder Erna Solberg.
Hagen viser til at kampen for lavere drivstoffavgifter har vært en rød tråd gjennom Frps historie. I 1986 sa Hagen nei til en økning av bensinprisen.
Regjeringen til Kåre Willoch (H) gikk av og Gro Harlem Brundtland (Ap) overtok.
Forhandlingene om et grønt skatteskifte, som de fire borgerlige partilederne innledet i statsministerboligen torsdag kveld, har Hagen lite til overs for.
– Høyre og Frp må legge fram sitt budsjett, og så forhandle i Stortinget etterpå. Så får de heller stille kabinettsspørsmål og tvinge småpartiene til å velge side om de ikke blir enige. Om småpartiene heller vil ha Ap og Jonas Gahr Støre, så får de vise det nå. Jeg er så lei av at Venstre og KrF får stor uttelling, men nekter å stille opp på regjeringens side når det virkelig gjelder, sier Hagen.
51 personer ble natt til lørdag evakuert fra Goliat-plattformen i Barentshavet etter et strømbrudd. Strømmen er nå tilbake.
– Plattformen mistet den elektriske kraften fra land. Vi stanset da produksjonen og startet evakuering i henhold til standard prosedyre, sier pressekontakt i Eni, som er operatør på feltet, Jan Rikard Radloff, til NTB.
Strømbruddet oppsto fredag kveld klokka 22.30. I første omgang var det såkalt ikke-essensielt personale som ble sendt ut i livbåter og forberedt på evakuering. I løpet av natten kom strømmen tilbake, og rundt klokka 4 omtaler selskapet situasjonen som «normalisert».
– Vi har evakuert 51 personer til Hammerfest, mens 69 personer er igjen på plattformen, sier Radloff.
Har gått veldig bra
Selskapet vet foreløpig ikke hva som er årsaken til at strømmen forsvant. Det er ikke bestemt når produksjonen blir gjenopptatt, og 51 de evakuerte blir inntil videre i Hammerfest.
– Vi må først få full oversikt. Så skal vi se på hvordan vi gjenoppretter produksjonen, sier Radloff.
Evakueringen skal ha gått udramatisk for seg.
– Det har gått veldig bra. En helt rutinemessig evakuering, opplyser pressekontakten.
Norske myndigheter er blitt varslet om hendelsen.
Strøm fra land
Goliat-feltet ble offisielt åpnet i april i år. Plattformen forsynes med strøm fra fastlandet gjennom en undervannskabel, kombinert med egenprodusert kraft ombord.
Feltet ligger 53 kilometer fra Sørøya i Finnmark og er verdens nordligste offshore oljefelt. Eni er operatør og har en eierandel på 65 prosent i produksjonslisensen, mens Statoil eier 35 prosent.
Riggkrisen og nedturen for offshorefartøy blir verre enn antatt. I fjor så Rederiforbundet for seg en ytterligere nedgang i år, men situasjonen har blitt verre enn det de opprinnelig så for seg.
Tall som Rederiforbundet opererer med viser at 7.000 arbeidsplasser i riggbransjen og innen offshorefartøy gikk tapt i 2015. I 2016 ligger tallene an til å bli 4.500. Rundt 100 offshorefartøy ligger nå i bøyer langs kysten uten oppdrag, skriver Stavanger Aftenblad.
– Forventningene har slått til og vel så det, sier Sturla Henriksen, direktør i Rederiforbundet.
Innen februar 2017 kan så mange som 24 rigger stå uten oppdrag, og det er ingenting som tyder på at det vil bli bedre med det første.
– Dessverre vil det bli enda verre. Rundt to tredeler av riggene vil være i opplag i slutten av 2017. Noe som også teller inn på situasjonen for offshorefartøy. Det blir noen tunge år. 2016 er vanskelig, 2017 enda verre, før det i 2018 er et håp om at ting begynner å ta seg opp igjen, sier Henriksen.
Årsaken til dette er at det for tiden av ikke er nok aktivitet globalt sett til å dekke behovet for olje og gass.
