Oljeprisen påvirkes av Storbritannias avgjørelse om å trekke seg ut av EU, men effekten vil ikke vare, tror oljeanalytiker Torbjørn Kjus.
Fredag raste børsene verden over etter at britene sa nei til videre EU-medlemskap. Konsekvensene for norsk næringsliv blir størst for olje- og gassnæringen, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets til NTB.
– Nå treffer det oljeprisen, noe som er det viktigste for norsk oljenæring. Men vi ser det som en kortsiktig effekt. Det endrer ikke noe for våre prognoser tre, seks eller tolv måneder fram i tid. Det skyldes at det ikke er i Europa oljeetterspørselen har sitt tyngdepunkt, så det fundamentale forholdet mellom tilbud og etterspørsel endrer seg ikke mye, sier han.
Kjus ser større konsekvenser for norsk gass, som i hovedsak selges i Europa:
– Akkurat nå er det umulig å si hva som vil skje med resten av EU, det er veldig uoversiktlig. Svakere økonomisk vekst i EU vil nok treffe gassmarkedet, priser og etterspørsel, framover. Vi har ikke mulighet til å selge den gassen så mange andre steder, sier han.
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) advarer mot hastverk i arbeidet med et fullstendig anlegg for fangst og lagring av CO2 i Norge. Han mener vi må vente til 2022 før alt kan være på plass.
Norske politikere har satt seg som mål å få på plass et anlegg for CO2-rensing innen 2020.
Nå er tre ulike industrianlegg ferdige med mulighetsstudier for fangst av CO2. I tillegg er det gjort egne studier for både transport og lagring av gassen. Det som kommer fram i studiene, er at 2020-målet vil ryke dersom gode industrielle praksiser skal følges, ifølge Lien.
– Men mulighetsstudiene vil vise at vi kan gjennomføre et prosjekt hvor hele kjeden er på plass, innen 2022, sier han.
Vil gå riktig fram
Lien advarer mot hastverk i sluttfasen av arbeidet. Han vil ikke ta snarveier for å rekke 2020.
– Jeg mener det er veldig mye viktigere å få til et godt prosjekt enn å haste inn i noe som ikke er ryddig, sier Lien til NTB.
Han viser til det bitre nederlaget statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og den rødgrønne regjeringen gikk på da planene om et renseanlegg for CO2 på Mongstad til slutt ble skrinlagt i 2013.
– Det var mange champagnekorker og festtaler om hvor fort det skulle gå, sier Lien.
Nå blir korken værende i flaska til en beslutning er tatt, forsikrer han.
– Det er viktig og bra med ambisjoner, men ikke med hastverksarbeid. Her må vi bygge stein på stein og følge industrielle prosesser, sier Lien.
Legges fram 4. juli
Selve rapporten fra mulighetsstudiene skal legges fram mandag 4. juli. Den vil inneholde anslag med en usikkerhet på 40 prosent i begge retninger for kostnadene ved å bygge ut en full kjede for fangst og lagring av CO2.
De tre industrianleggene som har vært med i studiene, er Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn, Norcems sementfabrikk i Brevik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. I tillegg er det gjort en studie på transport med skip ut til Nordsjøen, der Statoil har undersøke nærmere hvordan gassen kan lagres.
Lien mener resultatene er spennende.
– Det er gjort et veldig godt arbeid, sier Lien.
– Det mulighetsstudiene viser, er at det er mulig å lykkes med å bygge ut ved alle de tre anleggene som har vært med, avslører han.
Kan fange 1,5 millioner tonn
Olje- og energidepartementet mener det er mulig å fange opptil 1,5 millioner tonn CO2 ved de tre anleggene. Det vil gi et kutt på 2,8 prosent i de norske utslippene av klimagasser.
Nå er neste steg at regjeringen må ta stilling til om den vil gå videre med detaljstudiene som må gjennomføres før selve investeringsbeslutningene kan tas og anleggene bygges ut.
Lien sier han trenger tid til å sette seg inn i mulighetsstudiene før han gir sitt råd til regjeringen.
– Dette er en del av det vi skal drøfte i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, sier han.
Lavere kostnader
Lien ønsker foreløpig ikke å gå ut med de nøyaktige kostnadsanslagene, men sier det er snakk om vesentlig reduserte kostnader sammenlignet med anslagene for Mongstad.
Da «månelandingen» havarerte, ble det forklart med at kostnadsanslagene hadde steget til hele 25 milliarder kroner.
– Alt tyder på at kostnadene blir langt lavere denne gangen, sier Lien.
– Det er mulig å gjennomføre hvert enkelt av de tre prosjektene. Det har vi nå solid faglig bakgrunn for å si, sier han.
Det danske storkonsernet A.P. Møller-Maersk utnevner rederi-sjef Søren Skou til ny toppsjef i selskapet.
Rederi- og oljegiganten opplyser om at Skou fra Maersk Line vil erstatte Nils Smedegaard Andersen neste måned. Skou vil fortsette som administrerende direktør i Maersk Line, som han har ledet siden 2012.
– Smedegaard Andersen har vært en drivkraft i å bygge et fokusert globalt konglomerat bestående av fem kjernevirksomheter etter at han ble administrerende direktør i 2007, sier selskapet i en pressemelding.
Selskapet er verdens største rederi. Ifølge det danske nyhetsbyrået Ritzau har selskapets aksjer steget etter at nyheten om endringer i toppledelsen ble kjent.
Konkurransetilsynet mener oppkjøpet vil svekke konkurransen.
Konkurransetilsynet setter foten ned for ST1s salg av bensinstasjonene sine i Norge til Blue Energy Holding AS. Salget vil ifølge tilsynet bidra til å svekke konkurransen i bensinmarkedet. Konkurransetilsynet mener blant annet at Blue Energy Holding AS ikke er tilstrekkelig uavhengig og egnet til å opprettholde konkurransen i bensinmarkedet.
St1 har 39 bensinstasjoner i Norge og omsetter for 1,1 milliarder kroner årlig. Avtalen om salg ble inngått i januar, og det er det finske morselskapet St1 Nordic som er selger.
Konkurransetilsynet påla i fjor St1 Nordic å gjennomføre salget som vilkår for at selskapet skal få lov til å kjøpe Shells 420 bensinstasjoner i Norge.
– Bensinmarkedet er et viktig marked for norske forbrukere. Vi har flere ganger de siste årene pekt på problemer i bransjen, og det er nettopp derfor det er avgjørende å sørge for at konkurransen ikke ytterligere reduseres, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.
Avdelingsdirektør Ingrid Kjeldstad Gullaksen i Konkurransetilsynet sier det er tre forhold som gjør at kjøperen ikke blir godkjent.
– Blue Energy har for tette finansielle bindinger til St1. Videre mener vi at Blue Energy ikke har tilstrekkelig finansielle ressurser til å være en effektiv konkurrent i drivstoffmarkedet. Det er også inngått en merkevareavtale mellom St1 og Blue Energy som bidrar til å redusere konkurransepresset dem imellom. Samlet sett ser vi at avtalen mellom St1 og Blue Energy reduserer konkurransen mellom selskapene, og det vil ikke tilsynet tillate, sier hun.
Vil teste ansiennitetsgrunnlaget etter ny dom fra Arbeidsretten.
Fagforbundet Industri Energi vil gjennomgå opptil 140 oppsigelser etter en dom fra Arbeidsretten som fastslår at ansiennitet gjelder for hele selskapet, ikke for den enkelte arbeidsplass.
– Advokatene må nå gjennomgå hver enkelt sak og se om kretsene for utvelgelse er for snevre, sier advokat og leder for juridisk avdeling i Industri Energi, Eyvind Mossige, til Stavanger Aftenblad.
Dommen fra Arbeidsretten slår fast at tre sikkerhetsvakter ved som jobbet for Nokas ved helikopterterminalen på Sola, ble ugyldig oppsagt basert på ansiennitet. Oppsigelsen av de tre er nå trukket etter at Arbeidsretten slo fast at de burde ha vært vurdert ut ifra ansienniteten for hele Sør-Rogaland, ikke bare Sola.
– Fra riggmarkedet er det for eksempel vel kjent at bedrifter ser én rigg som én enhet og gjør eventuelle nedbemanninger basert på dette. Dommen fra Arbeidsretten slår fast at det må være selskapet som helhet som skal telle i utgangspunktet, sier Mossige.
– Det er ikke uvanlig at arbeidstakersiden legger stor vekt på ansiennitet, mens arbeidsgiverne ofte legger flere forhold til grunn, svarer direktør for arbeidsrettsavdelingen i Næringslivets Hovedorganisasjon, Nina Melsom.
Riggledigheten i oljebransjen vil fortsette å stige. Mange av riggene som blir ledige kommer derfor trolig ikke tilbake, hevder Nordea Markets.
– Det kommer til å bli helt forferdelig i Nordsjøen de neste par årene. Vi tror at etterspørselen vil falle slik at betydelig flere rigger blir ledige, sier oljeserviceanalytiker Janne Kvernland i Nordea Markets til Finansavisen.
I tillegg til suspensjoner og kanselleringer, går flere rigger ut av eksisterende kontrakter. Ifølge rapporten fra Nordea vil 13 flytende borerigger ha fullført sine kontrakter på norsk sokkel før nyttår, og flere av de eldste riggene får kanskje aldri boreoppdrag igjen.
– Å reaktivere en rigg som er 30 år gammel er mer risikofylt enn en som er 10 år gammel, og vi venter massiv riggdød i Nordsjøen.
I norsk sektor er mer enn 40 prosent av de flytende boreriggene over 20 år, og på britisk side er det 90 prosent. Kvernland anslår at 14 av riggene på norsk sokkel er skrapingskandidater.
Partene i oppgjøret kom til enighet på overtid, natt til onsdag. Dermed unngås streik i riggsektoren.
Norges Rederiforbund ble enige med fagforbundene Industri Energi, SAFE og De Samarbeidende Organisasjoner (DSO) i riggmeklingen. Partene i riggoppgjøret forhandlet på overtid natt til onsdag, hvor 283 arbeidere skulle tas ut i streik dersom partene ikke ble enige.
– Det var helt vitalt for oss at rettighetene til våre medlemmer, som vi har jobbet hardt for over mange år, ikke har blitt forringet, sier forhandlingsleder Asle Reime i Industri Energi. Han sier arbeidsgiversiden har utfordret den norske modellen og frontfagsmodellen.
– Avstanden under forhandlingen var så stor at vi trengte hjelp fra Riksmekleren til å komme i mål, og vi er meget fornøyd med at vi nå har en akseptabel avtale.
Partene kom til enighet innenfor en «forsvarlig ramme på 0,5 prosent», opplyser forbundet, og forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Norges Rederiforbund sier det var krevende forhandlinger.
– Det var viktig at partene kom fram til en løsning i en næring i krise. Som ansvarlig arbeidsgiver kan vi simpelthen ikke pådra oss økte lønnskostnader i en næring som allerede har svært gode lønns- og arbeidsvilkår, sier Korsgaard.
Rundt 7.000 arbeidstakere på faste og flyttbare innretninger i Nordsjøen er omfattet av riggoppgjøret.
Petroleumstilsynet nærmer seg sluttføringen av sin utredning om omfanget av oljearbeidere på flerbruksfartøy.
I utredningen, som skal legges fram innen torsdag 1. september, vil også eventuelle gråsoner i lovverket bli belyst, skriver Stavanger Aftenblad.
Rundt 1.700 norske sjøfolk arbeider på utenlandskregistrerte fartøy med norsk arbeidsgiver, og mange av dem jobber på offshorefartøy.
Fagforbundet Industri Energi har lenge ivret for at oljearbeidere som jobber med oljerelatert arbeid på norsk sokkel, skal inn under arbeidsmiljøloven. Forbundet krever at alle oljearbeidere på norsk sokkel skal ha like rettigheter.
Avisa skriver at en fersk høyesterettsdom kan gjøre dette vanskelig. I dommen konkluderte retten med at en norsk arbeidstaker ikke er omfattet av norsk lov fordi skipet seilte under bekvemmelighetsflagg i Antigua og Barbuda.
Ulogisk at norsk rett ikke gjelder
Advokat Terje Hernes Pettersen i Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat mener det er helt ulogisk at norsk lov ikke skal gjelde i dette tilfellet.
– I løpet av et par timer er det gjort å få bekvemmelighetsflagg på en båt. Skal da norske rettigheter, som er opparbeidet gjennom hundre år, forsvinne med et pennestrøk rett ut av vinduet? spør han.
Arbeidstakeren det dreier seg om er norsk, har norsk arbeidsgiver, jobbet på fraktebåt mellom norske havner og betalte norsk skatt.
Etter enighet om framgangsmåten ved en eventuell streik, har Statoil trukket et søksmål mot fagforbundene Industri Energi, SAFE og Lederne.
Oljeselskapet stevnet de tre forbundene for Arbeidsretten etter at det oppsto uenighet om hvordan oljeplattformer skal stenges ned ved en eventuell streik. Neste fredag går meklingsfristen ut i sokkeloppgjøret, og en streik vil ramme oljeproduksjonen, skriver Stavanger Aftenblad.
Arbeidsgiveren ville ha rask nedstengning, noe som også gir mulighet for raskere oppstart. Men Statoil ville ikke øke sikkerhetsbemanningen en slik prosedyre krever. Rask oppstart har mye å si for inntjeningen. Den raske løsningen går ut på å bare ta ned trykket, men la væsken stå i systemet.
Alternativet var en nedstengning av produksjonen, kalt «kald plattform», hvor både trykk tas ned og væske dreneres.
– Det blir ikke «kald» plattform, men en trykkavlastet plattform. Bedriften har fått raskere nedstengning og oppstart, mens vi har fått høyere sikkerhetsbemanning, sier Per Steinar Stamnes, leder for de sokkelansatte i Industri Energi i Statoil.
Statoil og fagforeningene er ikke enige om hvordan plattformene skal stenges ned ved en arbeidskonflikt. Nå kommer saken opp i retten.
Saken vil komme opp i Arbeidsretten i Oslo tirsdag neste uke, skriver Stavanger Aftenblad. Blant annet er det snakk om sikkerhetsbemanning ved nedstengning av produksjonen på en plattform. Statoil ønsker en ny avtale, mens fagforeningene i Statoil ønsker å opprettholde den tidligere fremforhandlede avtalen.
– I den tidligere nedkjøringsprosedyren ved nedstengning gikk man over til «kald» plattform. Det betyr blant annet at man tar ned trykket og drenerer væsken. Nå vil Statoil bare ta ned trykket, men at anlegget skal stå væskefylt, sier leder for norsk sokkel i Safe i Statoil, Terje Enes.
Mer utrygg situasjon
Dette vil gjøre at produksjonen kan komme raskere i gang igjen, og Statoil vil spare kostnader ved oppstart. Fagforeningene mener dette vil føre til en mer utrygg situasjon og vil øke sikkerhetsbemanningen.
– Vi har ikke nektet å diskutere med Statoil, men nektet deres løsningsforslag. Og derfor kan jeg heller ikke se at vi har opptrådt i strid med Hovedavtalen, sier sokkeleder i Industri Energi Statoil, Per Steinar Stamnes.
Statoil sier saken er i en rettsprosess der NHO er part og gjør vurderinger, men ønsker ikke kommentere saken ytterligere, men at de er åpne for en løsning av saken før den kommer opp i retten. Det er LO som kjører saken for Industri Energi, YS for Safe og NHO for Statoil i Arbeidsretten.
