Wilh. Wilhelmsen Holding ASA og Wilh. Wilhelmsen ASA har gjort en intensjonsavtale med Rederi AB Soya og Wallenius Lines AB om å etablere et nytt selskap.
Det nye selskapet som skal hete Wallenius Wilhelmsen Logistic ASA, blir en gigant innen ro-ro (frakteskip for rullende kjøretøy).
Det nye selskapet skal være notert ved børsen i Oslo, og hovedkontoret vil bli Norge, heter det i en børsmelding.
De to selskapene planlegger å eie 40 prosent hver i det nye selskapet. De endelige avtalevilkårene vil være klare før årsskiftet.
Brentoljen er opp 0,2 prosent gjennom natten.
Et fat brentolje, nordsjøoljen, ble ved inngangen av forrige uke notert til over 49 amerikanske dollar fatet, for så å være nede i under 46 dollar. Etter en liten sluttinnspurt på uken endte et fat på 46,6 dollar fatet.
Mandag morgen klokken 08:00 noteres et fat med olje til 46,7 dollar fatet. Gjennom natten har oljeprisen vært nede i 46,4 dollar fatet.
Onsdag kommer ferske tall fra Det amerikanske energidepartementet (EIA)som viser den ukentlige opptellingen av antall rigger i landet. Og dersom historien skulle gjenta seg fra forrige uke kan vi vente oss store bevegelser i oljeprisen.
Langt flere fat med oljer enn ventet var forrige uke med å sende oljeprisen ned hele fire prosent på ukens tredje handledag.
Forskningen kan allerede i dag gi oss langt mer miljøvennlige plastprodukter, bare vi endrer produksjon og tankesett. En overgang kan også gi store økonomiske gevinster.
All oljebasert plast kan erstattes med biobasert plast, ifølge eksperter.
Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, sier utviklingen går med museskritt, men at det er noen større aktører i Norge som har kommet i gang, deriblant Tine og Coca-Cola, som begge har tatt i bruk fornybar plast.
– Kunnskapsnivået og interessen er økende blant store aktører, forteller Gjerset.
Som flytrafikken
Ifølge Zero slipper plast laget av olje ut omtrent like mye klimagasser som flytrafikken i verden.
– Plast er et veldig bra produkt, men klimautfordringene vi står overfor, gjør at vi er nødt til å gå over til biomasse som byggesteiner, understreker Gjerset.
Forskningsleder Susie Jahren ved SINTEFs avdeling for materialer og kjemi sier forskningen har kommet så langt at man nå er i stand til å framstille alle typer plast fra andre kilder enn olje. Hun tror ikke det blir mindre plast i framtiden.
– Men vi må få systemer som gjøre at vi kan gjenvinne mye, mye mer. Omfattende gjenvinning vil ikke bare tjene miljøet, men også gi store økonomiske gevinster, understreker hun.
Kritikken mot bruk av plast i matvarebransjen mener hun er for unyansert, fordi plasten bidrar til at matvarene holder lenger.
Nedbrytbar plast ikke smart
– Rundt 90 prosent av CO2-avtrykket fra maten vår kommer fra jordbruksproduksjon med transport og distribusjon. Bare 10 prosent av CO2-avtrykket går til emballasje. Globalt utgjør matsvinn rundt 7 prosent av CO2-utslippet. Dersom man ikke hadde emballasje rundt maten, ville matsvinnet være mye større og CO2-avtrykket fra jordbruket øke, mener hun.
Jahren understreker at det er mye viktigere å tenke på hva man skal gjøre med plasten når den er brukt. Nedbrytbar plast synes hun ikke er veldig smart, fordi det gir faser med forsøpling, og fordi plasten som ressurs forsvinner.
– Men vi kan se for oss nedbrytbar plast i for eksempel fiskegarn, som i dag utgjør et stort problem for dyrelivet når de mistes i havet, sier Jahren.
Ingen virkemidler
Gjerset mener myndighetene bør stimulere til produksjon av biobasert plast.
Fungerende seksjonsleder i Miljødirektoratet, Hege Rooth Olbergsveen, sier de per i dag ikke arbeider med å innføre spesielle virkemidler.
– Vi må først ha nok kunnskap for å sikre at slik produksjon skjer på en miljøeffektiv måte totalt sett. Men for å nå målene om lavutslippssamfunn i 2050, ser vi at biobasert plast kan være et viktig bidrag, sier hun.
Statssekretær Lars Andreas Lunde i Miljødepartementet sier man i dag mangler en vurdering av mengden biomasse som kan erstatte fossilt materiale samlet sett, og hva som vil være den beste fordelingen av disse bioressursene.
– Så lenge bioressursene er begrenset, er det viktig at de brukes der det gir størst klima- og miljøeffekter, sier han.
En tragedie
Senterpartiets Per Olaf Lundteigen påpeker at alt som kan lages av olje, også kan lages av tømmer.
– Det er en samfunnsmessig tragedie at vi ikke har mange bioraffinerier i Norge som kan foredle tømmer til slike produkter. For å realisere det trengs nye økonomiske rammebetingelser hvor foredling av fornybare naturressurser blir mer lønnsomme enn bruk av fossile kilder, for eksempel olje, gass og kull. Dette trengs det offentlig debatt om, sier stortingsrepresentanten.
Kampen for likestilling og mot kameraderi i næringslivet har handlet mye om å skape åpenhet og bredde i rekrutteringsprosesser.
De som har snakket kvinnenes sak har, ofte med rette, angrepet Gutteklubben Grei for å holde et godt grep om maktposisjonene
ved å rekruttere folk de kjenner til nøkkelposisjoner.
Det er for eksempel ikke lenge siden Telenor fikk kjørt seg da en mann (styreleder Svein Aaser) brukte en mannlig headhunter (Fred O. Jacobsen) for å ansette en ny mann (Sigve Brekke) som konserndirektør i Telenor. Prosessen ble kritisert for ikke å ta kvinnelige kandidater på alvor.
Kommentaren ble først publisert på enerwes søsteravis, vekst.media
Det er derfor overraskende at kvinner og kvinnenettverk ser ut
til å bruke de samme metodene som mennene de kritiserer.
Har vi ikke kommet lenger? Kan ikke kvinner bidra med noe bedre enn å kopiere gutta de kritiserer?
Olav Johansen
Det er mulig det må til for å fremme likestilling, men særlig bra for kampen mot kameraderi kan det ikke sies å være.
I denne saken fremstår prosessen som litt spesiell, ved at tidligere styreleder Olav Fjell ble kastet uten konkrete begrunnelser
og med forsikringer om at han ikke hadde gjort en dårlig jobb, samtidig som Thorild Widvey ble utnevnt til ny styreleder, også det uten veldig konkrete begrunnelser.
Nå er ministeren vurdert til å være habil, det ble slått fast i dag.
At de to likevel frekventerer i samme nettverk både privat og profesjonelt er hevet over enhver tvil. Widvey har selv beskrevet deres forhold som nært.
Og da vil man jo fortsatt kunne undres. De gjør det litt vanskelig for seg selv.
Jeg avslutter som Mæland gjør til Widvey i den ene SMS-en som ble frigjort i dag:
Med en profesjonell (eller privat) «klem».
Olav Johansen er høyskolelektor ved institutt for ledelse, Høyskolen i Kristiania.
Kontrollkomiteens leder Martin Kolberg (Ap) mener det fortsatt ikke er avklart om prosessen rundt utnevnelsen av Thorhild Widvey (H) til Statkrafts styreleder var reell.
Kolberg sitter igjen med flere spørsmål etter næringsminister Monica Mælands (H) redegjørelse og offentliggjøring av to sms-er om saken fredag.
– Derfor blir det nødvendig å gå videre på saksbehandlingssporet. Har det vært en reell prosess slik vi kan forvente? sier Kolberg til NTB.
– Vi må få avklart at det har vært en reell saksbehandling og ikke uttrykk for en vennetjeneste, sier han.
Les saken: Monica Mæland var habil i Statkraft-saken
Kolberg har bitt seg merke i en formulering i Widveys sms, hvor det står «når jeg er innstilt». Av sammenhengen fremgår det at det dreier seg om styrelederjobben i Statkraft.
– Hun sier hun vil vite hvor prosessen står for å få vite når utnevnelsen kommer, ikke om, sier Ap-politikeren.
Nye spørsmål reises
– Det reiser jo nye spørsmål. Var dette forhåndsavtalt, og har det ikke vært en reell prosess? Har ikke andre kandidater vært vurdert? På hvilket grunnlag kunne Widvey stille spørsmål om når utnevnelsen kommer?
Mæland forklarte på sin pressekonferanse at man «alltid har flere kandidater» til slike jobber.
– Jeg går ikke inn på antall og hvilke konkrete intervjuer vi har gjort. Det er en intern prosess, sa hun.
Industriproduksjonen i Norge gikk ned 1,1 prosent fra første til andre kvartal i år. Nedgangen er størst i næringen knyttet til oljebransjen.
Fra mai til juni i år var nedgangen på 2,9 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Sesongjusterte tall viser at nedgangen var størst innen maskinindustrien, der produksjonen gikk ned med 5,5 prosent. Maskinreparasjon og maskininstallasjon hadde en nedgang på 5,2 prosent og dataindustri og elektrisk utstyrsindustri gikk ned med 4,2 prosent.
Alle disse næringene er nært knyttet til oljenæringen og blir rammet av den lave investeringsaktiviteten her.
Forskere ved NTNU i Trondheim skal utrede mulighetene for et samarbeid med Israel om petroleumsforskning. Det kan bidra til folkerettsbrudd, frykter studentorganisasjon.
Leder Inga Marie Nymo Riseth i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) reagerer på at forskerne fra NTNU blir med olje- og energiminister Tord Lien (Frp) på tur til Israel, skriver Vårt Land.
– NTNU kan ha akademisk samarbeid med israelske forskere på andre områder, men hvis de deltar i dette prosjektet, risikerer de indirekte å bidra til folkerettsbrudd gjennom olje- og gassutvinning fra palestinsk eller syrisk territorium, sier Riseth. Hun viser til at NTNUs etiske retningslinjer sier at universitetet skal fremme menneskerettigheter og demokrati gjennom forskning.
– Jeg tviler på at dette prosjektet gjør noen av delene.
NTNU-rektor Gunnar Bovim sier han forstår problemstillingen og at saken ikke er uproblematisk. Samtidig sier han at NTNU i utgangspunktet skal ha akademisk samarbeid med andre land som ønsker det.
– Vi betrakter ikke det som en politisk handling, men som en faglig handling, som også kan være med på utvikle internasjonal forståelse. Men vi går ikke ukritisk inn i et samarbeid, og det vil tas nye vurderinger etter turen i september.
Forskere ved NTNU i Trondheim skal utrede mulighetene for et samarbeid med Israel om petroleumsforskning. Det kan bidra til folkerettsbrudd, frykter studentorganisasjon.
Leder Inga Marie Nymo Riseth i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) reagerer på at forskerne fra NTNU blir med olje- og energiminister Tord Lien (Frp) på tur til Israel, skriver Vårt Land.
– NTNU kan ha akademisk samarbeid med israelske forskere på andre områder, men hvis de deltar i dette prosjektet, risikerer de indirekte å bidra til folkerettsbrudd gjennom olje- og gassutvinning fra palestinsk eller syrisk territorium, sier Riseth. Hun viser til at NTNUs etiske retningslinjer sier at universitetet skal fremme menneskerettigheter og demokrati gjennom forskning.
– Jeg tviler på at dette prosjektet gjør noen av delene.
NTNU-rektor Gunnar Bovim sier han forstår problemstillingen og at saken ikke er uproblematisk. Samtidig sier han at NTNU i utgangspunktet skal ha akademisk samarbeid med andre land som ønsker det.
– Vi betrakter ikke det som en politisk handling, men som en faglig handling, som også kan være med på utvikle internasjonal forståelse. Men vi går ikke ukritisk inn i et samarbeid, og det vil tas nye vurderinger etter turen i september.
Nettavisen enerWE ansetter Anders Lie Brenna som ny ansvarlig redaktør og Per-Tore Meiholm som ny salgsdirektør.
– Med dette teamet er enerWE klare for å ta spranget fra å være en liten nystartet nettavis til å bli en agendasettende medieaktør for olje- og energibransjen, sier Chul Christian Aamodt, gründer og daglig leder i enerWE.
Anders Lie Brenna kommer fra konsulentselskapet Knowit hvor han har jobbet som forretningsutvikler og teknologievangelist. Han har en bachelorgrad i kultur og samfunn fra NKS/HIOA og en Master of Management fra BI. Brenna har tidligere jobbet som journalist og redaksjonssjef i digi.no og som nettsjef i Teknisk Ukeblad.
– Jeg gleder meg til å jobbe med en mediegründer som tør å satse selv om det er turbulente tider både i olje- og i mediebransjen, sier Brenna.
Kvalitetsjournalistikk
I motsetning til mange andre journalistiske nettavisprosjekter har enerWE tenkt kommersielt fra dag én, og var den første nettavisen som droppet bannerannonser og utelukkende satset på innholdsmarkedsføring og native advertising.
– enerWE skal levere kvalitetsjournalistikk som finansieres ved å ta betalt av kundene for selvpublisering av pressemeldinger, sier Brenna.
Med seg på laget har Aamodt også fått med seg Per-Tore Meiholm som salgsdirektør med ansvar for bygge opp en effektiv salgsorganisasjon for enerWE og fremtidige samarbeidspartnere.
– Vi skal bygge en profesjonell salgsorganisasjon for både våre egne og andre nystartede nettaviser. Mens andre medier tråkker på bremsen, skal vi gi full gass, sier Meiholm.
Meiholm kommer fra stillingen som Sales Manager hos Clear Channel hvor han har hatt ansvar for å bygge opp satsningen på Direkte- og Lokalsalg. Han har bred og lang erfaring fra mediebransjen fra blant annet Aftenposten og Media Norge Salg (Schibsted) som salgssjef og salgsdirektør, Tun Media som Annonsedirektør og Eniro som Salgsdirektør. Han har også jobbet som Salgs- og markedssjef hos Bertel O. Steen, Mercedes Benz, på detaljsiden.
– Nå gleder jeg meg til å jobbe med en av de mest spennende nystartede nettavisene i Norge, og et selskap med mye entusiasme og tydelige målsetninger, sier Meiholm.
Gründer og daglig leder Chul Christian Aamodt overlater redaktørrollen til Brenna for å konsentrere seg om å videreutvikle enerWE til å bli et nytt suksessrikt mediekonsern.
Aamodt har tidligere sittet i ledelsen av Mintra Trainingportal og var sentral i oppbyggingen av selskapet som i 2014 ble kjøpt opp av et internasjonalt Private Equity-fond. Denne kommersielle erfaringen tar han med seg når enerWE nå skyter fart.
– enerWE er bare den første av flere nettaviser som vi starter opp, og med dette teamet skal vi satse for fullt, sier Chul Christian Aamodt, gründer og daglig leder i enerWE.
I tillegg til enerWE som skriver om og for olje- og energibransjen, har selskapet også startet nettavisene Havbruk.media om havbruksnæringen og Vekst.media om bygg- og anleggsbransjen. En egen nettavis for IT-bransjen er også under etablering. enerWE hentet 3 millioner kroner i en emisjon, og har investorer som er villige til å trappe opp satsingen etterhvert som det blir behov for det.
Per-Tore Meiholm tiltrer som salgsdirektør i enerWE 1. september, og Anders Lie Brenna begynner som ansvarlig redaktør 1. oktober. I tillegg har enerWE en pågående prosess for å rekruttere byråleder.
Skrevet av Chul Christian Aamodt. Foto:
Nettavisen enerWE ansetter Anders Lie Brenna som ny ansvarlig redaktør og Per-Tore Meiholm som ny salgsdirektør.
– Med dette teamet er enerWE klare for å ta spranget fra å være en liten nystartet nettavis til å bli en agendasettende medieaktør for olje- og energibransjen, sier Chul Christian Aamodt, gründer og daglig leder i enerWE.
Anders Lie Brenna kommer fra konsulentselskapet Knowit hvor han har jobbet som forretningsutvikler og teknologievangelist. Han har en bachelorgrad i kultur og samfunn fra NKS/HIOA og en Master of Management fra BI. Brenna har tidligere jobbet som journalist og redaksjonssjef i digi.no og som nettsjef i Teknisk Ukeblad.
– Jeg gleder meg til å jobbe med en mediegründer som tør å satse selv om det er turbulente tider både i olje- og i mediebransjen, sier Brenna.
Kvalitetsjournalistikk
I motsetning til mange andre journalistiske nettavisprosjekter har enerWE tenkt kommersielt fra dag én, og var den første nettavisen som droppet bannerannonser og utelukkende satset på innholdsmarkedsføring og native advertising.
– enerWE skal levere kvalitetsjournalistikk som finansieres ved å ta betalt av kundene for selvpublisering av pressemeldinger, sier Brenna.
Med seg på laget har Aamodt også fått med seg Per-Tore Meiholm som salgsdirektør med ansvar for bygge opp en effektiv salgsorganisasjon for enerWE og fremtidige samarbeidspartnere.
– Vi skal bygge en profesjonell salgsorganisasjon for både våre egne og andre nystartede nettaviser. Mens andre medier tråkker på bremsen, skal vi gi full gass, sier Meiholm.
Meiholm kommer fra stillingen som Sales Manager hos Clear Channel hvor han har hatt ansvar for å bygge opp satsningen på Direkte- og Lokalsalg. Han har bred og lang erfaring fra mediebransjen fra blant annet Aftenposten og Media Norge Salg (Schibsted) som salgssjef og salgsdirektør, Tun Media som Annonsedirektør og Eniro som Salgsdirektør. Han har også jobbet som Salgs- og markedssjef hos Bertel O. Steen, Mercedes Benz, på detaljsiden.
– Nå gleder jeg meg til å jobbe med en av de mest spennende nystartede nettavisene i Norge, og et selskap med mye entusiasme og tydelige målsetninger, sier Meiholm.
Gründer og daglig leder Chul Christian Aamodt overlater redaktørrollen til Brenna for å konsentrere seg om å videreutvikle enerWE til å bli et nytt suksessrikt mediekonsern.
Aamodt har tidligere sittet i ledelsen av Mintra Trainingportal og var sentral i oppbyggingen av selskapet som i 2014 ble kjøpt opp av et internasjonalt Private Equity-fond. Denne kommersielle erfaringen tar han med seg når enerWE nå skyter fart.
– enerWE er bare den første av flere nettaviser som vi starter opp, og med dette teamet skal vi satse for fullt, sier Chul Christian Aamodt, gründer og daglig leder i enerWE.
I tillegg til enerWE som skriver om og for olje- og energibransjen, har selskapet også startet nettavisene Havbruk.media om havbruksnæringen og Vekst.media om bygg- og anleggsbransjen. En egen nettavis for IT-bransjen er også under etablering. enerWE hentet 3 millioner kroner i en emisjon, og har investorer som er villige til å trappe opp satsingen etterhvert som det blir behov for det.
Per-Tore Meiholm tiltrer som salgsdirektør i enerWE 1. september, og Anders Lie Brenna begynner som ansvarlig redaktør 1. oktober. I tillegg har enerWE en pågående prosess for å rekruttere byråleder.
Hvis en kun leser nyhetsoverskrifter og kommentarfelt, er det lett å få inntrykk av at det norske folk har utviklet full allergi mot vindkraft. Men de fleste meningsmålinger tyder på noe annet. Tall fra CICERO i høst viser at over 50 prosent av befolkningen mener Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land. Bare halvparten så mange – rundt 25 prosent – er tydelige motstandere av mer vindkraft.
Selv i DNTs undersøkelse fra mai i år, støtter et flertall av de spurte utbygging av vindkraft på land, og aksepterer at dette medfører visse naturinngrep. Men bildet snur seg naturlig nok når det blir spørsmål om betydelige inngrep i urørt natur og forstyrrelse av dyreliv.
Undersøkelsene viser at befolkningen har et langt mer nyansert syn på vindkraft enn mange motstandere vil skape inntrykk av. Folk flest forstår at vi trenger mer fornybar energi om vi skal beholde et miljø hvor både mennesker og dyr kan overleve. Folk flest forstår også at utbygging av ny vindkraft bidrar til lavere strømpriser og flere arbeidsplasser.
Debatten har imidlertid vist oss at mange vindkraftprosjekter har vært for dårlig forankret i lokalsamfunnene, og at det er gått for lang tid fra konsesjon er søkt til utbygging har startet. Når mange av prosjektene blir endret underveis, fordi det utvikles større og høyere vindturbiner, er det forståelig at protestene er blitt skarpe mange steder i landet.
Dette må både myndighetene og vindkraftbransjen ta lærdom av. For å få til en videre utvikling av vindkraft i Norge, foreslår vi tre hovedgrep:
1) Bedre forankring: Berørte parter må involveres tidligere og mer kontinuerlig i prosjektene. Det må inkludere lokale friluftsinteresser og lokalt reiseliv. Planlagte anlegg må visualiseres digitalt, og visuelle effekter for omgivelsene må tillegges større vekt. Lokalsamfunnet må tas med på råd dersom et prosjekt endres etter at det har fått konsesjon.
2) Raskere prosesser: Konsesjonsprosessene må effektiviseres, slik at lokalsamfunn slipper å vente i årevis på en avklaring. Det samme gjelder tiden fra konsesjon er gitt til utbygging starter. Ulike deler av forvaltningen bør snakke sammen tidligere for å avklare eventuelle hindringer. NVE og Miljødirektoratets oppdaterte kunnskapsgrunnlag om vindkraft, kan effektivisere prosessene.
3) Større verdier lokalt: Kommunen må sitte igjen med en større andel av verdiene som skapes i vindkraftverket. En naturressursskatt, slik man har for vannkraft i dag, bør innføres for å gi forutsigbare rammer både for lokalsamfunn og utbygger.
Regjeringen skrotet forslaget til nasjonal ramme for vindkraft. Det var en klok beslutning med støtte fra fornybarnæringen. Men det betyr ikke frislipp av vindkraftutbygging i Norge. Tvert imot har debatten gitt ny kunnskap om hvordan vindkraft kan bygges mer skånsomt og med bedre lokal forankring.
The post «Vi skal lytte til motvinden» appeared first on SYSLA.
