Solcelleflyet Solar Impulse 2 landet tidlig tirsdag i De forente arabiske emirater og fullførte dermed verdens første soldrevne jordomflyging.
Flyet landet i Abu Dhabi like etter klokken 4 tirsdag morgen, etter å ha flyet rundt jorden uten å ha brukt en eneste dråpe drivstoff. Den siste etappen fra Kairo tok drøyt to døgn.
Jordomflygningen er en del av et prosjekt for å øke oppmerksomheten rundt bruk av fornybar energi.
Flyet er ikke tyngre enn en bil, men har et vingespenn som en Boeing 747 jumbojet. Den drives av 7.000 solceller og fire propeller og holder vanligvis en hastighet på rundt 50 kilometer i timen, men hastigheten dobles når det flyr under skyfri himmel.
Flyet la ut Abu Dhabi 9. mars i fjor. I juli samme år ble turen avbrutt på grunn av skader på batteriet etter en fem dager lang flygning fra Japan til Hawaii. I april i år fortsatte turen fra Hawaii til California, en strekning det tok tre dager å fullføre. I juni ble Solar Impulse 2 det første solcelledrevne flyet til å krysse Atlanterhavet.
André Borschberg og Bertrand Piccard har vekslet på å sitte bak spakene på den 35.000 kilometer lange reisen.
Styrker som støtter Libyas parallelle regjering, truer med å angripe oljetankere som nærmer seg landets kyst.
– Vi vil angripe enhver båt som nærmer seg den libyske kysten uten at det på forhånd er inngått en avtale med Det nasjonale oljeselskapet i Benghazi, sier general Abdulrazzaq al-Nadhouri, som leder styrkene som er lojale mot den parallelle regjeringen i byen Tobruk øst i landet.
I likhet med mange andre institusjoner i Libya ble landets nasjonale oljeselskap splittet i to da de to rivaliserende regjeringene vokste fram. Det nasjonale oljeselskapet i Benghazi viser til den delen av selskapet som er under Tobruk-regjeringens kontroll.
Trusselen kommer etter at FNs utsending til Libya, Martin Kobler, inngikk en avtale med Ibrahim al-Jadhran om å åpne oljeterminaler som har vært stengt. Al-Jadhran leder en milits som har fått i oppgave å vokte landets oljeanlegg, og som er lojal mot den FN-støttede regjeringen i Tripoli.
Avtalen er ment å få fart på oljeeksporten som har vært hardt rammet siden Muammar Gaddafi ble styrtet i 2011.
Foto: Ben Sutherland/Flickr (bildet viser havneområdet i Tripoli i Lybia).
Næringsminister Monica Mæland (H) vil be lovavdelingen om en habilitetsvurdering i forbindelse med utnevnelsen av Thorhild Widvey som ny styreleder i Statkraft.
De to er partifeller og satt sammen i regjeringen da Widvey var kulturminister mellom 2013 og 2015.
– Jeg mener fremdeles min relasjon til Widvey ikke er en relasjon som bryter forvaltningslovens regler for habilitet. Det har imidlertid vært mye oppmerksomhet rundt spørsmålet om min habilitet. For å unngå at det skapes ytterligere usikkerhet rundt selskapet vil jeg derfor be Lovavdelingen om å gjøre en vurdering av min habilitet tilknyttet valget av Widvey, sier næringsministeren (avbildet) i en pressemelding fredag.
Vurdering
Overfor NRK var jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo torsdag kritisk til framgangsmåten i saken. Hun mener Mæland kan ha vært inhabil og burde ha sørget for en habilitetsvurdering.
– Jeg har gjort vurderinger om habilitet sammen med medarbeidere i departementet. Ved tvil om denne vurderingen ville lovavdelingen i Justisdepartementet vært kontaktet. Det var det ikke i dette tilfellet, uttalte Mæland i en pressemelding i etterkant av NRK-intervjuet.
Forklaring
Martin Kolberg (Ap) ba næringsministeren forklare seg om utnevnelsen.
– Begge bekrefter jo tydelig at de er nære venner, og da ville det vært det ryddige og riktige at statsråden sjekket sin habilitet, og tok saken med lovavdelingen, sier Kolberg, som er leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, til NRK.
For tre uker siden ble Olav Fjell erstattet av Widvey som styreleder for Statkraft. Ifølge NRK ønsket ikke Fjell selv å gå av. Til kanalen sier han at næringsministerens begrunnelse var at hun ønsket en styreleder med en «annen profil».
Ifølge Mæland sto alle styremedlemmene i Statkraft på valg.
– Inhabil i enkeltsaker
Også Widvey får spørsmål om habilitet i forbindelse med det nye vervet. Dagens Næringsliv skriver at Widveys ektemann, Osvald Magne Bjelland, er daglig leder og i rådgivningsfirmaet Xynteo, som har samarbeidet med Statkraft i flere prosjekter. Disse er enten avsluttet eller i ferd med å avsluttes, ifølge Statkraft.
Jussprofessor Sjåfjell sier til avisen at Widvey vil være inhabil i saker som omhandler Xynteo.
– I utgangspunktet er det ikke et problem at noen i styret er gift med noen som har oppdrag for selskapet. Men i alle saker i styret hvor dette selskapet på noen måte kommer inn, så vil Thorhild Widvey være inhabil i styret, sier hun.
Widvey svarer at hun vil forsikre seg om at interessekonflikter ikke oppstår.
-Det er behov for flere fagarbeidere i fremtiden, og det er dermed en bekymring at søkertallet til yrkesfaglig utdanning er lavt, sier Hege Schøyen Dillner til vekst.media.
I løpet av de siste ti årene er antall søknader til videregående opplæring nesten halvert, riktignok med en liten oppgang i 2015.
Dillner er konserndirektør stab i Veidekke, et av skandinavias største entreprenørselskap innen bygg og anlegg samt eiendomsutvikling.
Hvordan kan dere i Veidekke få flere unge til å ta yrkesfag?
– Vi gjennomførte tidligere i år kampanjen «byggfremtiden.no» for å motivere flere elever til å søke seg til yrkesfag.
Startlønn på minst 500.000 kroner
Hun legger til:
-Alle som velger yrkesutdanning, får lønn i læreperioden, og når fagbrevet er sikret, kan en fersk fagarbeider i Veidekke se fram til en årsinntekt på over en halv million kroner.
Dillner bruker betegnelsen solid plattform for livet idet hun beskriver utdanningen innen bygg- og anlegg. En fagarbeider kan gå rett ut i arbeid eller ta påbygning til ingeniør.
Videre opplyser Veidekke-direktøren:
– Det er i dag rundt 5.000 ansatte i Veidekke Norge, av dem er nesten 3000 fagarbeidere. Som en av landets største lærlingebedrifter tar vi også ansvar for utdanning av egne fagarbeidere – med 170 lærlinger i Norge. I 2015 fikk vi 900 nye medarbeidere i Norge, fordelt på både fagarbeidere og funksjonærer.
Trenger flere på laget
Og flere trengs da bransjen er i vekst og Veidekke vokser seg sterkere gjennom både organisk vekst og oppkjøp.
– I løpet av de femten neste årene vil Norge trenge 90 000 nye fagarbeidere innen bygg og anlegg, dvs ca 6000 hvert år, illustrer Dillner til vekst.media.
I dag rekrutterer bemanningsselskapene om lag en fjerdedel blant fagutdannede, og en fjerdedel blant voksenlærlinger/ praksiskandidater i Norge og resten rekrutteres fra utlandet.
-Bygg- og anleggsbransjen er i ferd med å bli landets største næring, og prognosene for fremtidige jobber stiger. Vi vet at det vil komme store og små byggeprosjekter i all overskuelig fremtid, avslutter Hege Schøyen Dillner.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på søsteravisen til enerwe.no, vekst.media.
Fagforbundet SAFE har varslet Riksmekleren at de tar ut 663 medlemmer i streik fra natt til torsdag, dersom man ikke kommer til enighet med Norsk olje og gass (NOG) om Brønnserviceavtalen.
SAFE brøt forhandlingene 7. juni. Ifølge fagforbundet skyldtes dette at NOG krevde endringer i tariffavtalen knyttet til arbeidstidsordninger, at satsene for skift- og helligdagsgodtgjørelse skulle reduseres, og at skifttillegg ved overtid skulle bort.
– Vårt utgangspunkt er at arbeidsgivernes angrep på gjeldende tariffavtale skal bort, og våre medlemmer skal opprettholde kjøpekraften, uttaler 1. nestleder og tariffansvarlig i SAFE, Roy Aleksandersen, i en pressemelding.
Det er varslet mulig streik for Baker Hughes, Halliburton, Oceaneering, Schlumbergerm, Subsea 7, Vetco Gray og Weatherford.
Meklingen starter klokka 10 onsdag formiddag.
Tidligere Statoil-sjef Helge Lund kan være aktuell som styremedlem i Saudi-Arabias statsoljeselskap Saudi Aramco, ifølge britiske medier.
Ifølge den engelske avisen Sunday Times kan Helge Lund være på vei inn som styremedlem i Saudi-Arabias statsoljeselskap Saudi Aramco. Dagens Næringsliv , som først skrev om saken i Norge, skriver at den engelske avisens korrespondent i Persiabukta har sett Lund i selskapets lokaler.
Saudi Aramco er verdens største oljeselskap, heleid av den saudiarabiske staten, og ledes av oljeminister Ali al-Naimi.
Saudi Arabias visekronprins har lagt fram planer om å delprivatisere og børsnotere Saudi Aramco, noe som i så fall vil bli tidenes største børsnotering.
53-årige Lund sluttet i Statoil i 2014 etter ti år i stillingen og ble da toppsjef i olje- og gasselskapet BG Group. Han sluttet der da Shell overtok selskapet.
I juni ble det kjent at Lund blir styremedlem i oljeserviceselskapet Schlumberger. Den tidligere Statoil-sjefen har også skutt inn 43 millioner kroner i et investeringsselskap som blant annet skal gi gaver til veldedige formål.
Pengene kommer fra kompensasjonen han fikk da han gikk av som toppsjef for BG Group, ifølge den norske avisa.
Men den globale etterspørselen etter primærenergi økte kun med en prosent, betydelig lavere enn snittet for de siste ti år.
-Som det fremgår tydelig av denne utgaven av Stats review gjennomgår energiverdenen igjen en periode med store endringer. Men dette er intet nytt i vår bransje. Gjennomgangen har i løpet av de siste 65 årene vist kontinuerlig endring i det globale energilandskapet, sier Bob Dudley fra talerstolen torsdag.
Dudly presenterte torsdag BPs globale energistatistikk, Statistical Review, i Oslo.
Les saken: Norsk sokkel har fått et nytt oljeselskap – Aker BP
Svak etterspørselsvekst
Gjennomgangen viste at den globale etterspørselen etter primærenergi økte med kun en prosent i 2015 mot et gjennomsnitt de siste ti år på 1,9 prosent.
Olje er fremdeles det mest brukte brennstoffet verden over med en andel på 32,9 prosent av det globale energiforbruket, og markedsandelen økte i 2015 for første gang siden 1999.
Råoljeprisen noterte imidlertid den største årlige nedgangen noensinne beregnet i amerikanske dollar, og den største prosentvise nedgangen siden 1986.
Et fat med brentolje hadde gjennom 2015 en snittnotering på 52,39 dollar fatet.
Ekspertpanel under konferansen: – Oljeprisen skal videre opp
Et samlet ekspertpanel er samstemte i at oljeprisen skal videre opp, hvor mye strides de imidlertid om.
— Oljeprisen har steget med over 100 prosent i år, innledet Thorodd Bakken torsdagens konferanse til humring blant de fremmøtte i sal 2 på Colosseum kino i Oslo. Bakken er direktør for rente- og valuta i Nordea markets og var medarrangør med BP under fremleggelsen av BPs energistatistikk.
Et fat med nordsjøolje noteres nå til underkant av 52 dollar fatet mot en oljepris på 38 dollar fatet ved årets begynnelse.
Konferansen ble avsluttet med en debatt om oljeprisens videre utvikling.
— Det er tydelig at oljeprisen skal videre opp, men det er lettere å snakke om retning enn nivå. Vi tror på en likevektspris på 70 dollar fatet på sikt, og at prisbunnen for denne gang ender på 50 dollar fatet, sier Oddvar Bjørgan, senioranalytiker i meglerhuset til Nordea.
Bjørgan har av Kapital blitt kåret til Norges beste oljeanalytiker og kan skilte med 19 års erfaring på feltet.
Alle var lykkeligere med en lavere oljepris
—Jeg er ikke enig. Det finnes ingen likevekt i oljemarkedet, det er ikke et normalt marked. Kostnadene vil tilpasse seg prisnivået og ikke motsatt. Vi skal ikke lenger tilbake enn i 2004 og oljeprisen var under 40 dollar fatet og alle var lykkelige, skyter sidemannen inn.
Sidemannen er Øystein Noreng, professor fra Handelshøyskolen BI og nærmest av alle oljeeksperter å treffe på oljeprisen i 2015.
Panelmoderator Thina Saltvedt, Nordeas egen oljeanalytiker, kaster ballen videre til direktøren for energiøkonomi i BP Paul Aplleby.
Han ønsker ikke å komme med et eksakt prismål, men medgir at oljeprisen vil fortsette å overraske og at det historiske snittet er på 50 amerikanske dollar fatet.
Vannkraft skattlegges mye hardere enn olje og gass, ifølge Energi Norge. I en ny undersøkelse får en slik skattlegging av vannkraften liten støtte blant de spurte.
I det årlige Klimabarometeret, som TNS Gallup står bak, sier bare 6 prosent av de spurte at de er enige i at produksjon av vannkraft bør skattlegges betydelig hardere enn utvinning av olje og gass.
Hele 70 prosent sier de er uenige i dette.
– Dette viser at det store flertallet av folket ser paradokset i at vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass. Vi trenger mer levelige skatteforhold for vannkraften, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Han mener den høye skatten hemmer investeringer.
– Vi har eksempler på selskaper som må betale over 100 prosent av resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke mye igjen til investeringer, sier Ulseth.
Vannkraftverk betaler en grunnrenteskatt til staten i tillegg til alminnelig skatt på overskuddet. For å unngå at dette rammer investeringer, er normalavkastningen skjermet fra beskatning. Energi Norge mener likevel at økt samlet skattetrykk kombinert med lave strømpriser i dag gjør det vanskelig for mange kraftselskaper å gjøre investeringene som trengs.
Begrunnelsen for skatten er at fortjenesten fra vannkraften skal komme hele samfunnet til gode.
