I dag var rundt 100 gjester samlet hos Skagerak Energi i Porsgrunn på «Energifrokost». Tema for frokosten var «Veien til Paris», og på scenen stod Kristin Halvorsen, direktør i CICERO.
enerWE tok en prat med Kristin Halvorsen etter hennes foredrag.
– Dersom vi ikke klarer å nå to-gradersmålet vil vi få ekstremregn i Norge. Det kommer til å føre til flom og store skader i bysentra og annen infrastruktur, forteller Kristin Halvorsen, Direktør i CICERO til enerWE.
Hun forteller videre at tørke og hetebølger globalt kommer til å være det farligste.
– Vi kommer til å produsere mindre mat på områder der det produseres mat i dag, og folk må flytte etterhvert som vannmangel blir et større problem.
Kristin Halvorsen forteller at vi har ut århundret på å legge om fra en fossilbasert økonomi til en fornybar økonomi.
– Dersom vi skal klare å unngå global oppvarming over to grader, så må vi fange mer CO2 på slutten av dette århundret enn det vi slipper ut.
Halvorsen løfter frem den fantastiske vannkraften som gode løsninger i tillegg til å bygge ut annen fornybar kraft.
Kristian Norheim er konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi. Han opplever at vannkraftens rolle i det grønne skiftet er underkommunisert.
– Det er godt fokus på sol og vind, det man kan kalle sexy fornybar, forteller Kristian Norheim til enerWE. Da er det lett å glemme vannkraften. Den gode gamle arbeidshesten. Der har vi som jobber med vannkraft litt å gå på.
Rundt 18 % av statsbudsjettet finansieres av inntekter fra olje og gass. Kristin Halvorsen har bakgrunn som finansminister. Vi spør henne om hvordan vi skal klare oss uten inntektene fra olje- og gass.
– Det må vi klare. Heldigvis har vi bygget opp et oljefond som gjør at vi har en buffer som andre land som skal gjennom denne omstillingen misunner oss. Dersom vi lykkes med Parisavtalen så kommer våre olje- og gassreserver til å bli mindre verdt i fremtiden. Derfor må vi legge oss i selen for å investere i de nye løsningen så vi ikke blir sittende igjen med skjegget i postkassa og masse investeringer som ikke kommer til å gi avkastning.
—
Se hele intervjuet øverst i saken.
Denne uken presenterte SINTEF rapporten «Industrielle muligheter og arbeidsplasser ved CO2-håndtering».
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk Industri, Norsk olje og gass og Industri Energi.
Se videointervjuer øverst i saken, og lytt til podcast nederst i saken.
Statoil gjør en rekke endringer i konsernledelsen og selskapets struktur, skriver NTB. Lars Christian Bacher overtar som konserndirektør for økonomi og finans.
Bacher har vært konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI) og overtar etter Hans Jakob Hegge, som på sin side blir direktør for Statoils globale landbaserte ukonvensjonelle virksomhet.
Statoil opplyser at de mange endringene selskapet nå gjennomfører – både i ledelsen og i selskapsstrukturen, skjer for å sikre fornyelse og bredere erfaring i ledelsen, samt for å ytterligere styrke tilveksten av lederkandidater i selskapet. Alle endringene planlegges å tre i kraft mellom 1. mai og 15. oktober.
– Endringene i ledelsen og konsernstrukturen vil sette oss enda bedre i stand til å levere på vår strategi for sikker drift, høy verdiskapning og lave karbonutslipp, og styrke vår utvikling som et bredt energiselskap. Flere ledere vil gå inn i nye posisjoner der deres kompetanse kan benyttes på strategiske områder for Statoil, samtidig som de får bredere erfaring. Dette gir oss også anledning til å ta inn nye medlemmer med sterk kommersiell og driftsrelatert erfaring i konsernledelsen, sier konsernsjef Eldar Sætre i en pressemelding.
Nytt forretningsområde i Brasil
Torgrim Reitan, som i dag er konserndirektør for Utvikling og produksjon USA – det såkalte DPUSA, blir konserndirektør for et omstrukturert DPI, som også vil omfatte virksomheten som i dag eorganisert i DPUSA.
Samtidig blir dagens konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD), Margareth Øvrum, ny konserndirektør for det nye forretningsområdet for virksomheten i Brasil – Utvikling og produksjon Brasil (DPB).
– Brasil er et nytt kjerneområde for Statoil, med lovende olje- og gassområder og en betydelig ressursbase, og vi etablerer derfor Brasil som et eget forretningsområde. Dette gir oss anledningen til å følge opp Brasil enda tettere i en viktig oppbyggingsfase, sier Sætre.
Nye fjes i konsernledelsen
Konserndirektøren for Nye energiløsninger (NES), Irene Rummelhoff, etterfølger nå Jens Økland som konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering. Økland blir på sin side direktør for forretningsutvikling i NES.
Anders Opedal trer inn i konsernledelsen og går fra nåværende stilling som landsjef og direktør i Brasil for å etterfølge Øvrum som konserndirektør for TPD. Direktøren for anskaffelser i TPD, Pål Eitrheim, overtar på sin side etter Rummelhoff som konserndirektør for NES, og blir dermed medlem av konsernledelsen.
Direktøren for driftsteknologi og partneropererte lisenser i DPI, Al Cook, etterfølger John Knight som konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) i konsernledelsen. Cook har tidligere besluttet at han ikke forlenger sin kontrakt med Statoil og trer ut av konsernledelsen 1. mai.
Lav kvinneandel i ledelsen av energiselskapet
På spørsmål fra enerWE om Statoil er fornøyde med kun tre kvinner i konsernledelsen, svarer Bård Glad Pedersen, Vice President Media Relations at det er et mål å øke kvinneandelen, og også mangfoldet når det gjelder bakgrunn, nasjonalitet og utdannelse, i selskapet og på alle ledernivåer i Statoil.
– Med tre kvinnelige konserndirektører har vi en kvinneandel på 30% på dette nivået. Margareth, Irene og Janniche fortsetter alle i konsernledelsen etter disse endringene, så kvinneandelen opprettholdes.
– Vi annonserer for øvrig i dag at Peggy Krantz-Underland vil ta over etter Pål Eitrheim som anskaffelsesdirektør og at Carri Lockhart vil etterfølge Al Cook som direktør for DPI OTP. I tillegg utnevnes Ana Serrano Oñate som direktør for Exploration Excellence.
Statoil har et spesielt ansvar
Dag Vevatne er partner i Visindi, Norges største selskap innen lederutvelgelse. Han forteller at de er markant over landsgjennomsnittet når det gjelder å bidra til at det rekrutteres kvinner til ledende stillinger.
– Vi tenker at de beste ledergruppene har en sammensetning av kvinner og menn med forskjellige kompetanse og personlighet. Statoil som selskap har et spesielt ansvar for å få frem dyktige kvinner i lederposisjoner, forteller Vevatne til enerWE.
Ikke veldig imponert
Heidi Aven er initiativtaker She, leder og seriegründer. She som er et nettverk for å øke antall kvinnelige gründere, ledere og investorer. De står blant annet bak She INDEX powered by EY, som blant annet måler antall kvinnelige ledere i ASA-selskaper.
– SHE ser at det er stadig større fokus på å jevne ut kjønnsbalansen i ledelsen. 3 av 15 er imidlertid ikke veldig imponerende, forteller hun til enerWE. Ved omorganisering kunne dette vært endret på. DnB er en av de som går foran som et godt eksempel i sin bransje vi oppfordrer Statoil også til å gjøre dette.
Neste uke arrangerer Eksportkreditt sin årlige Eksportkonferanse, og i den forbindelse har enerWE tatt en prat med Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og fornybar energi i Eksportkreditt Norge AS.
– Tallene fra 2017 er ikke klare ennå, men vi ser trolig ingen ekstrem vekst i eksport av teknologi og tjenester innen fornybar energi, forteller Ivar Slengesol.
Samtidig forteller han at oljeprisfallet har bidratt til moderat vekst innen fornybareksporten.
En del offshoreaktører har i oljekrisen beveget seg inn i offshore vind.
– Flere av offshorerederne har engasjert skipene sine innen offshore vind, forteller Slengesol. Eksempelvis har Fred. Olsen Windcarrier har spesialisert seg innen offshore vind. Aker Solutions har også tatt en tydelig posisjon innenfor flytende vind ved å kjøpe seg opp og inngå partnerskap med Principle Power.
Slengesol forteller at halvparten av utenlandsomsetningen innen fornybareksport er offshore vind. Offshore vind er i stor grad relatert til datterselskaper i utlandet. Dersom en ser på ren eksport der produksjon eller arbeid utføres i Norge, så er solenergi mer dominerende.
– Totalt sett bidrar eksportindustriene foreløpig ikke i stort monn når det gjelder antall arbeidsplasser i Norge, men det er vekst og det er bra.
Grafene øverst i artikkelen viser fornybareksport sammenliknet med eksport i leverandørindustrien til olje- og gass. Her understreker Slengesol at tallene omhandler eksportbedrifter. Tallene inkluderer ikke salg av olje, gass eller strøm.
– Dersom en ser på grafen, så ser en at fornybareksporten ble redusert etter 2010. Dette skyldes at REC har flyttet utenlands. Økningen fra 2012 skyldes i hovedsak vekst innen offshore vind.
Vannkraften gjør at Norge står langt fremme i det grønne skiftet. Samtidig så forteller Slengesol at eksport fra leverandører til vannkraft er redusert fra toppen på nitti-tallet.
– Vannkraften er den minste industrien når en ser på fornybareksporten, forteller han. Eksport innen vannkraft utgjør mindre enn en promille av norsk eksport.
Også her understreker han at eksport av strøm ikke er inkludert, og at det kun er snakk om eksport fra leverandørbedrifter.
Slengesol forteller om en meget konkurranseutsatt fornybarindustri.
– Det positive er at vi har mange av byggeklossene på plass i en global industri i sterk vekst. Norsk fornybareksport vokser, og vi har flere ledende selskaper på sine områder. Utfordringen er at det fortsatt er relativt få aktører i Norge som satser på fornybareksport, og det er små verdikjeder innen hver teknologi. På globalt nivå er det veldig stor konkurranse.
Han avslutter med å si at det uten tvil er sterk vekst innen fornybar eksport på globalt nivå. Forhåpentligvis vil Norge på sikt ta en del av denne kaken.
Scatec Solar og Elkem er blant selskapene som på årets Eksportkonferanse vil delta fra scenekanten.
– Johan Casteberg er et gigantisk utbyggingsprosjekt med høy lønnsomhet, sier olje- og energiminister Terje Søviknes på dagens pressekonferanse.
Regjeringen har i dag lagt fram en proposisjon for Stortinget om utbyggingsplanen for Johan Castberg-feltet. Proposisjonen inneholder i tillegg en status for petroleumsvirksomheten.
– Utbyggingen av Castberg-feltet er et gigantisk industriprosjekt med høy lønnsomhet. Næringslivet i nord vil få nye forretningsmuligheter og oljemiljøene i Hammerfest og Harstad vil bli styrket. Jeg har stor tro på at olje og gass vil bety enda mer for den nordlige landsdelen framover. Statoil har på vegne av eierne lagt fram en god plan for utbygging og drift som regjeringen anbefaler godkjent, sier Søviknes.
Søviknes roser industrien for jobben som er gjort og trepartssamarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og myndigheter.
– Vi har styrket konkurransekraften til norsk sokkel, og gjennom dagens proposisjon har vi lagt føringer for norsk petroleumspolitikk de fire neste årene.
– Dette trepartssamarbeidet er veldig fremtredende i olje- og gassektoren.
Plan for utbygging og drift (PUD) for Johan Castberg-feltet ble levert til myndighetene 5. desember 2017. Større utbygginger på norsk sokkel legges fram for Stortinget før de godkjennes av Olje- og energidepartementet. Regjeringen legger i dag Castberg-utbyggingen fram for Stortinget og anbefaler at utbyggingsplanen godkjennes med enkelte vilkår knyttet til god ressursforvaltning og sikker drift.
– Dette blir tredje feltutbygging i Barentshavet, av det hittil største norske oljefeltet i havområdet. Det vil gi store ringvirkninger både i utbyggings- og driftsfasen, og skape store verdier for felleskapet gjennom inntekter til staten og mange lønnsomme arbeidsplasser i næringen, fortsetter Søviknes.
Forventede utvinnbare oljereserver for Castberg-feltet er beregnet til 88,7 millioner standard kubikkmeter (Sm3), eller 558 millioner fat olje. Planlagt produksjonsstart er fjerde kvartal 2022, og forventet produksjonsperiode er 30 år. Totale, forventede investeringer til utbygging av Castberg-feltet er 47,2 milliarder 2017-kroner. Forventet nåverdi før skatt med syv prosent realrente er beregnet til 74,2 milliarder 2017-kroner. Utbyggingen er lønnsom ved oljepriser på over 31 dollar per fat.
Utbyggingen av Castberg-feltet vil medføre betydelig sysselsetting i norske bedrifter. Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen er av operatøren beregnet til om lag 47 000 årsverk i norske bedrifter, fordelt over perioden 2017–2024. I driftsperioden er nasjonale sysselsettingsvirkninger beregnet til i overkant av 1 700 årsverk i et normalt driftsår.
Utbyggingen vil gi positive ringvirkninger for Nord-Norge både i utbyggings- og driftsfasen. Samlede regionale sysselsettingsvirkninger i Nord-Norge i utbyggingsfasen er beregnet til om lag 1 750 årsverk, hvorav i overkant av 700 årsverk i Nord-Troms og Finnmark. Årlige regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen er beregnet til om lag 470 årsverk i et normalt driftsår, hvorav 265 årsverk i Nord-Troms og Finnmark. Operatøren planlegger å legge driftsorganisasjonen til Harstad og helikopter- og forsyningsbasen til Hammerfest.
– Johan Castberg gir arbeidsplasser både i de store leverandørene, og hos de mindre selskapene i nord. Det er et konkurransefortrinn for aktører i nord at de er lokalisert i nærområdet, forteller Søviknes. Her skal Statoil legge tilrette for lokalt næringsliv i driftsfasen som skal gå over mer enn 30 år.
Status for petroleumsvirksomheten
Proposisjonen inneholder i tillegg en gjennomgang av status for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. I 2017 bidro olje og gass med 168 milliarder kroner til statskassen, eller over 30 000 kroner per innbygger. Om lag syv prosent av samlet sysselsetting, eller i underkant av 200 000 personer, var tilknyttet petroleumsnæringen i 2016. Ressursregnskapet indikerer at om lag halvparten av de totale petroleumsressursene på norsk sokkel gjenstår å produsere.
– Framtidsutsiktene for norsk sokkel er positive, med en konkurransedyktig ressursbase, høy investeringstakt og god interesse fra oljeselskaper for fortsatt leting, utbygging og drift. Norsk petroleumspolitikk fungerer godt, og regjeringen vil videreføre en stabil, langsiktig petroleumspolitikk, sier Søviknes.
Ressurstilveksten fra nye funn har de siste årene vært lav. Dersom det ikke blir gjort nye, større funn vil dette medføre redusert investeringsaktivitet på mellomlang sikt. Det er god interesse fra næringen for videre utforskning av norsk sokkel. De siste årene, og særlig etter oljeprisfallet i 2014, er det gjennomført en rekke tiltak i næringen for å øke produktivitet og effektivitet og redusere kostnadsnivået. Tiltakene har gitt resultater og vises både i form av lavere investeringskostnader for nye prosjekter, reduserte kostnader på utvinningsbrønner på felt i drift og i reduserte drifts- og letekostnader. Dette er viktige tiltak for å sikre norsk sokkels konkurransekraft.
– Det legges ikke opp til elektrifisering fra land, men vi vil legge opp til en muliggjørelse av dette i fremtiden, forteller han.
Han avslutter med å si at landet har en letepolitikk som legger til grunn for at vi fortsatt skal gjøre funn og vår jobb er å skape størst mulig verdiskapning for det norske folk.
Subsea Valley Conference arrangerte nylig en paneldebatt med fokus på digitalisering i olje- og gassindustrien.
Her deltok
Torbjørn Folgerø – SVP & Chief digital officer, Statoil
John M Lervik – CEO, Cognite
Morten Dalsmo – EVP, SINTEF
Christian Møller, Senior Vice President and Chief Technical Officer, Kongsberg Digital.
Debatten ble ledet av Walter Qvam, styreleder i Digital Norway.
Se videointervju øverst i saken.
På Subsea Valley i forrige uke tok enerWE en prat med Erik Wærness i Statoil for å høre mer om hva han og Statoil tror om fremtidens energibehov.
– Fremtiden ser veldig forskjellig ut avhengig av hva du tror og hvilke forutsetninger du legger til grunn, sier Wærness til enerWE.
Han tror energietterspørselen vil øke.
– Hvis vi blir veldig mye mer energieffektive så kan du tenke deg en fremtid der energietterspørselen ikke vokser så mye, men det skal veldig mye til, sier Wærness.
IEA har bommet mye i sine analyser av hvordan sol ville utvikle seg. Wærness mener det ikke har stor praktisk betydning.
– Nå er det veldig mange som spår utviklingen innen energi. Det er veldig vanskelig å spå, men det betyr ikke så mye for den totale energietterspørselen. De har ikke bommet så mye på olje og gass, sier Wærness.
Han mener at det er forutsetningene bak som er det viktigste å tenke gjennom når man ser på slike prognoser, og at det er viktig å se på flere kilder.
Statoil har uansett redefinert seg som et energiselskap, og satser også på fornybare energikilder. Det inkluderer også et solenergiprosjekt i Brasil, men det er i vinden Statoil legger mesteparten av sine fornybarinvesteringer.
– Vi satser primært på offshore vind for det er der vi har kompetanse som er konkurransedyktig. Vi tror at veksten i ny energi kommer til å være raskere en i alle andre energiformer, og vi vil være en del av det, sier Wærness.
Han tror på et stort potensiale, men slår likevel fast at det Statoil fortsatt primært vil være et olje- og gasselskap også i overskuelig fremtid.
– Hvis vi lykkes så tror vi at 15-20 prosent av våre samlede investeringer vil være innen fornybare energiformer. Det betyr at vi fortsatt vil ha 80-85 prosent innen olje og gass, sier Wærnes.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
enerWE var til stede på åpningen av det nye samhandlingssenteret til ABB. Vi spurte hva de mener er den største trusselen fra cyberangrep.
– Den største faren er tap av menneskeliv, men vi har ikke så mange eksempler på det ennå. Det vi ser er at systemet går ned, og kunden taper masse penger, sier Svein Henry Hagen, global product manager i ABB.
– Det vi ser nå er at det er insider-trusselen som er størst. Vi er ikke så bekymret for at det kommer noen utenfra og inn, sier Hagen.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Denne uken åpnet ABB sitt nye samhandlingsenter i Oslo.
Borghild Lunde leder ABB Olje og gass.
– Vi ønsker å hjelpe kundene våre til å få mer ut av sine anlegg, forteller hun til enerWE.
Espen Storkaas er Vice President Digital, Upstream Oil & Gas, ABB.
– Nå kan vi innovere raskere og levere bedre verdi, forteller Storkaas til enerWE. Vi kan utvikle teknologi raskere ved å putte tjenesteleveranser sammen med innovasjonsprosesser.
Borghild Lunde forteller at kundene nå skal kunne abonnere på en tjeneste som kombinerer software og eksperter.
– Dette har først blitt mulig nå fordi oljeselskapene trenger å få mer ut av sine penger.
Se intervju fra åpningen øverst i saken.
enerWE er tilstede på Subsea Valley Conference. Bjørn Tore Markussen er styreleder i Subsea Valley. Han forteller at de rundt 200 medlemmene i Subsea Valley bidrar med stor verdiskapning i regionen.
– Vi sysselsetter ca. 32.000 ansatte i våre medlemsbedrifter og har en netto verdiskapning fra regionen til nasjonal økonomi på 49,3 milliarder kroner.
Han forteller at de også har sammenliknet seg med andre industrier.
– Verdiskapningen vår i Akershus er nesten dobbelt så stor turistindustrien. I Oslo så er vi halvparten av turistindustrien.
Se hele intervjuet øverst i saken.
