Fra 2018 til 2020 vil det bli 22 000 nye ansatte i olje- og gassindustrien, viser nye tall fra forskningsinstituttet IRIS.
Det skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider. Samtidig mister titusener av arbeidstakere jobben i oljebransjen.
Det går for fort i svingene
Miriam Csango-Yaacov er Regional Manager i Kelly Services. Hun synes det går litt fort i svingene med tanke på alle oppsigelsene.
– Bør aktører i oljebransjen tenke mer langsiktig ifm. at de nå sier opp dyktige ressurser?
– Jeg er optimist av natur, sier Csango-Yaacov til enerWE. OPEC har blitt enige om et produksjonskutt som vil føre til en balanse i oljemarkedet tidlig neste år. Det betyr at oljeprisen vil stige, sier Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea Markets. Thina Saltvedt pleier å komme med solide spådommer. Dersom dette holder vann så kan jeg si meg enig i at det kanskje har gått litt fort i svingene.
Les også: Ekspertene spår høyere oljepris i 2017
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass er også optimist.
– Vi deler aldri ut jobbgarantier. Likevel kan vi med bakgrunn i de nye tallene slå fast at de som starter på en realfaglig- eller teknologisk utdanning høsten 2016 med stor sannsynlighet vil bli tatt imot med åpne armer av olje- og gassindustrien når de er ferdig utdannet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass på organisasjonens nettsted.
Dessverre mister oljeindustrien verdifull kompetanse
Csango-Yaacov mener mye dyktig kompetanse har blitt sagt opp i både store og mindre bedrifter.
– Dette er ansatte som bedriftene har brukt store ressurser på å lære opp for å bli spesialister på sitt område. Disse forsvinner nå inn i andre fagfelt, mange søker seg inn i offentlig sektor som ikke har så mye markedssvingninger, sier hun til enerWE.
Hilde-Marit Rysst, leder i fagforbundet SAFE er enig med Csango-Yaacov.
– Ja, bransjen bør helt klart ha is i magen og tenke langsiktig, sier leder i Hilde-Marit Rysst til enerWE. Kostnadskutt som gir rask effekt, gir ofte dobbelt så store kostnader å ta inn igjen etterpå. Mange bedrifter legger ned mye ressurser på sine ansatte, på å videreutvikle de, gjøre arbeidsplassen attraktiv og interessant.
Neste rekrutteringsrunde blir kostbar
Rysst tror vi står overfor en dyr rekrutteringsrunde.
– Og, da er det ikke erfarne, trygge arbeidstakere, men nye som må trenes opp. Den tiden firmaet i praksis ikke har nødvendig kompetanse, kan bli det avgjørende punkt når bransjen snur.
Csango-Yaacov påpeker at bedriftene i det lange løp ikke kan fylle de fremtidige ledige stillingene med nyutdannede uten relevant arbeidserfaring.
Morgendagens helter er fremtiden
Selv om Csango-Yaacov ikke tror alle stillinger kan fylles av nyutdannede, så er hun tydelig på at det er disse som er fremtiden.
– Når det er sagt så er nyutdannede fremtiden, men det tar mange år før de får opparbeidet seg den kompetansen lik den de som har vært i arbeidslivet i årevis, sier Csango-Yaacov. I store nedbemanninger forsvinner ofte også kompetanse og ansatte som man ikke vil miste.
Studenter ser petroleumsfag som usikkert
Saresh Mohamad er ferdig utdannet innen petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger. Han har det siste halve året i regi av Norsk olje og gass reist land og strand rundt for å diskutere hva vi skal leve av etter olja.
– Dersom jeg hadde visst om svingningene i arbeidsmarkedet på grunn av oljeprisen ville jeg kanskje valgt annerledes, forteller han til enerWE.
Mange følger seg utrygge
Csango-Yaacov tror mange dyktige ressurser forsvinner ut av oljebransjen fordi de føler seg utrygge.
– Dette er en konsekvens av at de føler seg utrygge og ikke vet om deres tur neste gang, dermed søker de seg over til tryggere jobber. Bedriftene som går igjennom store nedbemanningsprosesser må tenke to tanker på en gang og også passe veldig godt på de som blir igjen i bedriften og holde på ansatte med kjernekompetanse. Slik kan de møte oppturen og være konkurransedyktige når den tid kommer.
Dette er Rysst helt enig i.
– Ved hver bølgedal denne bransjen har vært i, har bølgehøyden opp igjen vært særdeles kort og bratt, sier Rysst til enerWE. Det er ingen grunn til at ikke det samme skjer igjen. Det er for seint å begynne rekruttering da! De bedriftene som vil overleve er de som tør satse langsiktig, holde ‘varme’ i maskineriet og bevare mannskapet sitt lengst mulig.
Forbereder seg på en opptur
– Ser dere et stort marked i olja i årene som kommer med tanke på innleie, eller vil de 22.000 i hovedsak bli fast ansatt?
– Flere av våre store kunder har kontaktet oss med tanke på fremtidig bemanning og hvordan vi kan løse dette, forteller Csango-Yaacov til enerWE. De forbereder seg på en opptur og uttrykker klart et ønske om at en større del av arbeidsstokken kommer til å være innleid i fremtiden.
Innleie fremfor fast ansettelse
Hun forteller at industrien nå ønsker være mer fleksible i forhold til svingninger i markedet.
– Bedriftene vil ha en grunnstamme med kjernekompetanse og resten vil være innleid. Ser vi på det globale arbeidsmarkedet er en fleksibel arbeidsstokk noe som er helt vanlig, og arbeidstagerne er i større grad vant til å jobbe fra prosjekt til prosjekt.
Les også: 22.000 nye oljejobber
For første gang på 15 år tjener ferske sivilingeniører i oljenæringen mindre enn sine kolleger andre steder i privat sektor, skriver Dagens Næringsliv. Men det er allikevel lys i tunnellen.
Snart sort behov i olja
Fra 2018 til 2020 vil det bli 22 000 nye ansatte i olje- og gassindustrien, viser nye tall fra forskningsinstituttet IRIS. Det skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider.
– Vi deler aldri ut jobbgarantier. Likevel kan vi med bakgrunn i de nye tallene slå fast at de som starter på en realfaglig- eller teknologisk utdanning høsten 2016 med stor sannsynlighet vil bli tatt imot med åpne armer av olje- og gassindustrien når de er ferdig utdannet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
De ferske prognosene viser at vi når bunnen i begynnelsen av 2018. Deretter forventes det at pilene snur. Ifølge rapporten vil olje- og gassindustrien fra 2018 til 2020 ha behov for å rekruttere til 13 000 stillinger. I tillegg vil naturlig avgang måtte erstattes. Dette utgjør til sammen 9 000 stillinger. Samlet behov for nyrekruttering utgjør da 22 000 ansatte.
Stabilisering i 2018 – vekst i 2019
Rapporten anslår at før vi når bunnen i 2018 skal ytterligere 12 000 stillinger kuttes. Samtidig vet vi at i snitt vil over 4 000 personer gå av med pensjon hvert år. Dermed vil det reelle tallet på de som sendes ut på jobbjakt være betydelig lavere.
En av forutsetningene som ligger til grunn for prognosene er at oljeprisen snur i løpet av 2017.
– Landet er midt i en krevende omstilling. Vi har lenge visst at det vil gå lengre ned i 2016 og 2017. Det er derfor svært gledelig at denne analysen viser at det vil snu i 2018. Ifølge IRIS-tallene vil vi i 2020 være tilbake på samme nivå som nå. At analysen viser et behov for 22 000 nye rekrutteringer fra 2018 til 2020, er et viktig signal, sier Schjøtt-Pedersen.
Nå er det vanskelig å få jobb
Like før jul tok enerWE en prat med fem studenter som i regi av Norsk olje og gass har reist land og strand rundt for å diskutere hva vi skal leve av etter olja.
Se videointervju med de fem studentene.
Eyolf Strømme-Svendsen løfter frem realfag som noe av nøkkelen for AS Norge, men han er usikker på petroelumsfagene.
– Jeg tror realfag er veldig viktig. Jeg har troen på ingeniørfagene, sier han til enerWE. Jeg tror det kommer til å være et kjempemarked for ingeniører. Når det gjelder petroleum er det mye spennende, og det er det viktigste når man skal velge studie. Men det er et usikkert marked.
Saresh Mohamad har studert petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger.
– Dersom jeg hadde visst om svingningene i arbeidsmarkedet på grunn av oljeprisen ville jeg kanskje valgt annerledes, forteller han til enerWE.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Adm. Dir. i enerWE AS.
Seks gutter som delte kontor under sivilingeniørstudiet treffes igjen. Det er reunion.
En gang på slutten av 90-tallet
Husker du hun som vasket kontoret vårt i Trondheim, spør Edgar. Hun som alltid var så gretten?
Det demrer.
Ja, hun som alltid klaget over at vi aldri hadde ryddet pultene våre før hun skulle vaske, skyter Anton inn.
Erlend M. tar ordet.
Det var jo litt rørende da. Husker dere da vi hang en Twist-pose på dørhåndtaket og skrev en hilsen til henne da vi tok ferie? spør Erlend M. Etter ferien kom hun inn på kontoret vårt og takket. Hun begynte å gråte. Ingen hadde noen gang takket henne for jobben hun gjorde. Hun vasket jo bare kontorene til studentene.
Erlend M. forteller at han har vært på lederutvikling i UK i regi av oljeselskapet han jobber i . På samlingen lærte lederteamet at dersom en gir syv ganger så mye ros som en gir konstruktiv kritikk, så vil konstruktiv kritikk kunne oppleves som positivt. Dersom forholdet mellom ros og kritikk er mindre, vil kritikken kun ha negativ effekt.
Det tok oss mange år før vi gav henne positiv tilbakemelding, sier Håkon. Vi spøkte jo mest med at hun var så gretten.
Vi var kullet 1996 – 2000 på studiet for Marin Teknikk, NTNU. Det er mange år siden nå.
Jeg lurer på om hun fortsatt jobber på Tyholt? sier Erlend H. Mest sannsynlig er hun pensjonist. Hun var jo gammel allerede dengang, på slutten av 90-tallet.
Så er det ferie igjen
Jeg er sliten. Det er en stund siden reunion med gutta. Jeg sitter alene på kontoret og jobber med neste års budsjettall. Jeg hører det rasler i nøkler, og han som vasker kontorene våre kommer inn. Jeg vet ikke hva han heter. Han vet ikke hva jeg heter. Vi er kun på «nikk». Han har jo vasket her i flere år.
Jeg bestiller overtidspizza, og tenker tilbake på diskusjonen vi hadde på reunion med gutta.
Vil du ha et pizzastykke, spør jeg.
Han ser rart på meg. Vi har jo aldri pratet sammen.
Ja, gjerne, svarer han.
Han forteller at han opprinnelig er fra Chile. Han har kone og barn. De drømmer om engang å få råd til å kjøpe seg et hus. Det kan selvfølgelig ikke bli i Oslo, men kanskje et sted i en mindre by. Foreløpig har de ikke råd til dette. De bor i en liten leilighet i en av Oslos drabantbyer.
Det er snart ferie. Jeg tenker at nå er jeg et medmenneske. Nå tar jeg meg tid til å prate med de som ikke er så godt stilt som meg. Jeg tenker at jeg gjentar suksessen fra studietiden, da vi gav Twist til hun som vasket for oss.
Takk for pizzaen, sier han.
Jeg sier at det skulle bare mangle. Han fortsetter å vaske, og jeg fortsetter å jobbe med budsjettallene. EBITDA, vet du. Jeg er sliten, men fornøyd med at jeg tok meg tid til å prate med han som vasker for oss.
Så slår tanken meg plutselig. Kanskje hadde han allerede spist? Kanskje var han mett? Kanskje hadde han familie som ventet på han hjemme, og pga. pizzaen kom han nå enda seinere hjem fra jobb.
Kanskje var det ikke jeg som tok meg tid til å prate med han. Kanskje var det omvendt. Kanskje var det han som så at jeg var sliten, og tok seg tid til å prate med meg?
Jeg logger av og går hjem.
—
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Adm. Dir. i enerWE AS.
Norge dårlig på samarbeid sammenliknet med resten av Europa
Denne uken arrangerte Norsk olje og gass et annerledes lunsjmøte der representanter fra både miljøorganisasjoner, solenergi, gassindustri og politikere møttes for debatt.
– Klimadebatten i Norge er veldig polarisert, forteller Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Administrerende direktør i Norsk olje og gass til enerWE.no. Det er enten fornybar energi eller gass. I Europa er debatten mer nyansert, og det er et mye bedre samarbeid mellom industrien som leverer gass og industrien som leverer fornybar energi. For å nå klimamålene må vi få ned bruken av kull, og da er gass og fornybar energi det som må erstatte kull.
Sol og gass går hånd i hånd
Schjøtt-Pedersen mener også at fornybar energi er avhengig av gass.
– Jo mer fornybar energi vi bruker, jo mer avhengig blir vi av gass. Sola skinner i perioder, og i andre perioder skinner den ikke. Vi er avhengig av energi også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Da har vi to alternativer, enten energi fra kull eller energi fra gass. Gass forurenser bare halvparten av det kull gjør, og derfor er det lurt å få til en kombinasjon.
Schjøtt-Pedersen ønsker samarbeid fremfor krig
– Hvordan opplever du samarbeidsklimaet mellom Norsk olje og gass og miljøvernorganisasjonene?
– Debatten er veldig polarisert. Det som inspirerer oss er å se at energinæringen i Europa har større grad av samarbeid. Det er ikke slik at fornybar energi i Europa sier at de vil ha bort gass. Tvert i mot ser de at det er nødvendig av å få til et samarbeid. Derfor burde man også i den norske debatten få til en større grad av erkjennelse av at vi er to sider av samme sak. Vi må samarbeide istedenfor å krige mot hverandre.
Einar Wilhelmsen er fagansvarlig fornybar i miljøvernorganisasjonen Zero. Han er ikke helt enig med Schjøtt-Pedersen.
– Du sier at det ikke er sort-hvitt, men grått. Hva mener du med det?
– Dersom vi brenner mye gass så når vi ikke klimamålene våre, sier Wilhelmsen til enerWE.no. Når vi ser på klimamålene som både Norge og EU har satt seg, så er det ikke rom for å slippe ut CO2 fra energisektoren i det hele tatt. Her er det enten eller. Sort og hvitt sammen er grått, og da når vi ikke klimamålene.
Samtidig så er Wilhelmsen glad for å bli invitert med i debatten.
– Det er spennende at Norsk olje og gass har begynt å diskutere hvordan man skal nå klimamålene. Samtidig har ikke Norsk olje og gass tatt helt inn over seg at ingen skal ha produktene deres lenger. Men det viser i hver fall at klimapolitikken virker, for de må nå også på banen.
Bekymret for global oppvarming
Per Rune Henriksen fra Arbeiderpartiet forteller til enerWE.no at han er bekymret for global oppvarming.
– Men vi har også et sett med 17 mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt av FN sin generalforsamling i fjor, og det er mål som i sum fører til at energiforbruket øker. Da må vi se hva vi kan gjør for at økningen i energiforbruket skjer med fornybar energi.
Henriksen mener debatten i Norge er særnorsk.
– Det blir særnorsk siden vi bruker lite gass i Norge. Hvordan man bruker gass avgjøres ute i Europa. Vi diskuterer dette først og fremst fra leverandørsiden. Men jeg tror det er viktig at vi som nordmenn også har en forståelse for kompleksiteten i det europeiske energimarkedet og hvordan gassen blir brukt i Europa.
Francois-Régis Mouton er styreleder i Gas Naturally. Også han er bekymret for klimaendringene.
– Ja, jeg har fire barn som jeg bryr meg om, forteller han til enerWE.no.
Mouton peker på migrasjon som den største utfordringen til klimaendringene.
– Det handler ikke kun om krig, men også om mennesker som lever i områder der det blir varmere og tørrere. Vi må være bekymret.
– Hva er den største misforståelsen i klimadebatten?
– Den største misforståelsen er at man tror at man kan hente all energi fra fornybare kilder allerede i morgen. Vi trenger å utvikle nye energikilder, men vi trenger også stabile energikilder for å møte etterspørselen, og her er gass viktig.
Mouton understreker at det egentlig ikke er noen konkurranse mellom gass og fornybar energi. Han mener det er et stort behov for begge deler.
– Hvor stort behov er det for norsk gass i fremtiden?
Stort behov for norsk gass
– Andelen av gass i energimiksen vil forbli stabil frem til 2030-2035, forteller Mouton. Norsk gass er det beste alternativet for Europa. Vi har jo gass fra Russland og andre land, men Norge er det mest naturlige valget. Norsk gass er mer enn velkommen i Europa!
Per Rune Henriksen løfter også frem Russland som en ustabil leverandør av gass sammenliknet med Norge.
– Det er all grunn for europeiske ledere til å bekymre seg over det faktum at en så stor del av en samfunnskritisk ressurs som gassen er i det Europeiske energisystemet kommer fra et land som har et politisk styre som i beste fall kan sies å være uforutsigbart.
Sol vokser i rakettfart
Wilhelmsen er entusiastisk når han forteller om utviklingen innen solenergi.
– Sol vokser i rakettfart, forteller han. Solutbyggingen som vi så i fjor overgår alt hva noen noengang hadde trodd, og veksten fortsetter.
– Kan man få en bærekraftig produksjon av solenergi i Norge?
– Ja, men solenergi er prisgitt været, forteller Wilhelmsen.
– Hva betyr det grønne skiftet for folk flest? Vil vi få dårligere råd?
– Det betyr i hvert fall for oss som bor i Norge at vi må tenke nøye gjennom hvor vi putter pengene våre nå. Skal vi investere i olje- og gassfelt som skal produsere etter 2015?
Wilhelmsen stiller spørsmål til om det erklokt nåå bruke penger på investeringer i Barentshavet som skal produsere produsere gass etter 2050 etter at vi har sagt at vi skal være et lavutslippssamfunn.
– Vi ser jo allerede i landene rundt oss at utbygging av fornybart gjør at gassforbruket synker.
Han forteller også at gassforbruket faller i kraftmarkedet, men mer alvorlig er det at det også faller i oppvarmingsmarkedet.
– Europeerne isolerer husene sine og kjøper fornybar varme. De bruker mindre og mindre gass til oppvarming. Vi selger mer gass til oppvarming enn til å produsere strøm, så endringene i bygningsmassene i Europa får mye å si for hvor mye gass de trenger i fremtiden.
– Tror du Donald Trump vil bidra til et skifte i klimadebatten?
– Ja, jeg er litt redd for et tilbakefall, sier Wilhelsen til enerWE.no.
Også Ingrid Lomelde, leder for klima og energi i WWF Norge deltok på debatten i regi av Norsk olje og gass. Hun er også bekymret, men synes det var oppmuntrende at norske forskere kom på banen da Carl I. Hagen prøvde å dra frem klimaskepsis en gang til.
– Nå vet vi at menneskeskapte klimaendringer er reelle, forteller hun. Og så synes jeg at den eneste som Donald Trump har valgt som en del av sitt kabinett som tror på klimaendringene er den nye energiministeren som er ex-sjef i ExxonMobil. Alle som jobber med energi er i hvert fall klar over at klimaendringene er menneskeskapt.
– Hvordan skal vi klare å nå 2-gradersmålet.
– 90 % av menneskapte klimaendringer kommer fra produksjon og forbruk av fossil energi. og vi er nødt til å komme over til en 100 % fornybar energimiks i 2050.
– IEA mener vi vil ha 30 % energi fra fossilt i 2050. Tror du vi vil klare å 0 %?
– Jeg tror vi vil klare å ha null, sier Lomelde. Akkurat som IEA tror at det grå ann å ha 30 %, så finnes det også mange scenarier som mener det går an å ha null. Det FNs klimapanel forteller oss er at vi er nødt til å komme over i en helt utslippsfri energimiks dersom vi skal klare å nå målene fra Parisavtalen.
Lomelde er forøvrig enig med Mouton om at den største misforståelsen i klimadebatten er at vi skal gjøre alle endringene i dag.
– Dersom vi begynner å se på perspektivet som FNs klimapanel viser oss, at vi er nødt til å gjøre en omlegging frem mot 2050 så er det mye vi kan gjøre for å forbedre våre egne liv, få bedre luftkvalitet, bedre helse og bedre byer å bo i samtidig som vi skaper ny verdiskapning og da trenger det ikke å bli en så veldig vanskelig og kostbar endring.
Hun er glad for invitasjonen fra Norsk olje og gass
– Det er viktig at vi møtes på arenaer og bryner våre meninger. Vi har ulike forutsetninger for å gå inn i diskusjonene. Det er viktig at vi blir invitert, og at vi bidrar til å opplyse samtalen.
Godt fornøyd med debatten
Schjøtt-Pedersen er godt fornøyd med debatten.
– Ja, jeg er veldig fornøyd, sier Schjøtt-Pedersen til enerWE.no. Det er inspirerende å høre de fremste representanter fra solenergi i Europa og gassindustri i Europa stå sammen og si at de ser behovet og at de samarbeider veldig godt. Samtidig er det frustrerende at miljøorganisasjonene her hjemme fortsatt stå på det samme og si at det ikke er et realistisk samarbeid. Her er det ikke enten, eller. Fornybar energi trenger gass for å kunne utvikle seg videre. Uten gass er det ikke mulig å bygge mer fornybar energi rett og slett fordi man må levere også i perioder når sola ikke skinner og vinden ikke blåser.
Livet er som en bok med flere kapitler.
1. desember fikk Kenneth den tunge beskjeden som så mange før han har fått. Han mistet jobben.
– Livet er som en bok, forteller Kenneth Hareide til enerWE.no. Akkurat nå ser det ut til at et flott kapittel er over. Det er vemodig.
En krise kommer sjelden alene
Kenneth forteller at 2016 blir det tunge året da mye skjedde.
– Min kone og jeg ble nylig separert, og det er krevende og vanskelig for alle involverte, forteller han. Separasjonen satte tydelig preg på 2016.
Ned i kjelleren
Midt i separasjonen var det derfor ekstra tungt å motta den tunge beskjeden om at han ble rammet i nedbemanningen.
– Ja, luften gikk litt ut av meg da jeg mottok oppsigelsesbrevet. Jeg visste jo at det var nedbemanninger i selskapet, men hadde håpet å få behold jobben. De skulle beholde seks personer innen mitt fagfelt. Jeg var nummer syv.
Kenneth vært ansatt i Rowan Norway Ltd. i fire år.
– Det blir trist å forlate selskapet. Jeg trives godt i Rowan. Jeg kommer til å savne kollegene mine.
Opp igjen
Kenneth legger ikke skjul på at han tok beskjeden tungt, men han er også tydelig på at han klarer å se positivt på fremtiden.
– Ja, nå starter ett nytt kapittel i boka. Det er foreløpig uskrevet, og jeg har muligheten til å påvirke innholdet. Det motiverer meg. Jeg gikk ned i kjelleren, men nå er jeg oppe igjen.
Se også videointervju fra 2014: Riggselskap i vekst på norsk sokkel
Satser på egen bedrift
Kenneth jobbet som instruktør og senterleder ved sikkerhetssenteret NOSEFO TAU i perioden 2001 til 2006. Etter dette jobben han som prosjektleder og senterleder ved SOTS kurssenter i perioden 2006 til 2012.
– Jeg har jo opparbeidet meg god kompetanse og erfaring innen helse, miljø- og sikkerhet, og denne kompetansen ønsker jeg nå å bruke når jeg satser på egen hånd.
Et solid spark bak
Kenneth etablerte selskapet SafetyOne AS i 2015, men han hadde hverken tid eller mulighet til å løfte selskapet opp. Han var jo da også fast ansatt i Rowan.
– Nå som jeg har fått sparken, så har jeg også fått et spark bak, forteller Kenneth humoristisk. Jeg har fått et spark bak som gjør at jeg nå satser 100 % på drømmen min. Jeg drømmer om å bygge et eget selskap og skape nye arbeidsplasser.
Selskapet har som formål å tilby praktisk opplæring innen førstehjelp, brannvern og HMS.
– I det nye selskapet skal jeg ta bruk av alt jeg har lært i min tid i oljebransjen. Kanskje kan jeg også tilføre noe til andre bransjer, sier Kenneth.
Høy arbeidsledighet
40.000 stillinger i olje- og gassbransjen er blitt borte siden begynnelsen av 2014. Det er høy arbeidsledighet i Stavanger for øyeblikket, så det er mange søkere til de få ledige stillingene som lyses ut.
– Ved å ta saken i egne hender, slipper jeg å være en av mange som søker på de få jobbene her i distriktet. Nå kan jeg heller konsentrere meg om å bygge en bedrift. Jeg er selvfølgelig klar over at det blir utfordrende å skaffe oppdrag til bedriften, men dette er utfordringer jeg gleder meg til å ta tak i. Jeg gleder meg til å starte på et nytt kapittel i boka.
Les også:
Etterspørselen skraper bunnen
– Ledige fra olje og gass kan omskoleres til vekstbransjer som bygg og anlegg
25 prosent færre ledige stillinger i oljebransjen
Gjeldsbølge etter oljesmellen
Statoil ble denne uken tildelt blokk 1 og 3 i Salinabassenget i Mexicos første budrunde for letelisenser i dypvannsområder.
I den senere tid har Sør-Amerika fått mye oppmerksomhet for gigantiske korrupsjonsskandaler. Dette tar Statoil på alvor.
– Statoil har nulltoleranse for korrupsjon i alle land hvor vi har virksomhet. Vi har et sett med interne etiske retningslinjer som alle ansatte skal etterleve, samtidig som vi selvsagt følger alle relevante lover og regler, forteller Erik Haaland, Pressetalsmann internasjonal oppstrøm i Statoil til enerWE.no.
Verdens største korrupsjonssak
Petrobras-saken regnes som verdens største korrupsjonssak og har røtter tilbake til 2004, da 16 av de største entreprenørselskapene i Brasil sammen dannet et kartell som hadde som formål å svindle Petrobras.
Flere hundre personer er så langt tiltalt i saken, og mer enn 14 milliarder kroner påstås å ha blitt betalt i bestikkelser til politikere og korrupte Petrobras-direktører.
Statoil hyret inn eksterne eksperter i Petrobrasskandalen
I forbindelse med Petrobras-saken bekreftet Statoil at de hyret inn eksterne eksperter for å gjennomgå sine kontrakter.
– Statoil er ikke en del av den pågående etterforskningen, og i vår gjennomgang har vi heller ikke funnet indikasjoner på at vi er involvert i saken. Men det er viktig for oss å fortsette å monitorere saken, dette er jo en svært alvorlig og kompleks sak som fortsatt er under utvikling, sier informasjonssjef Knut Rostad i Statoil til Klassekampen i desember 2015.
Selskapet startet sin gransking da Petrobras-skandalen først ble offentlig kjent.
Korrupsjonsklubb
Skandalen er omfattende og mange politikere skal være innblandet i saken, hvor det hevdes at selskaper i oljeservice-bransjen dannet en klubb for å vinne milliardkontrakter med det brasilianske statseide oljeselskapet Petrobras.
Statoil tar grep i Mexico
I går meldte Statoil at selskapet er tildelt blokk 1 og 3 i Salinabassenget i Mexicos første budrunde for letelisenser i dypvannsområder.
– At Mexico åpner for utenlandske aktører gir bransjen store muligheter. Vi er derfor fornøyd med å sikre en tidlig posisjon. Tildelingen gir Statoil tilgang til et betydelig areal i et uutforsket område. Blokkene er i all hovedsak uutforsket, med betydelig usikkerhet knyttet til undergrunnen, men med potensial til å åpne en ny letemodell, sier Tore Løseth, Statoils direktør for leting i USA og Mexico.
For å sikre kunnskap om retningslinjer og lover gjennomfører Statoil blant annet intern opplæring innenfor anti-korrupsjon.
– Vi gjennomfører også en såkalt integrity due diligence (IDD) når vi inngår kontrakter med partnere og leverandører. Vi stiller i tillegg krav i våre kontrakter om at våre partnere og leverandører følger lover og regler i de ulike landene hvor vi har virksomhet, sier Erik Haaland til enerWE.no.
Les også: Statoil tildelt lisenser i Mexicos dypvannsrunde.
NTB melder at OPEC bekrefter at oljekartellet er enig om å kutte oljeproduksjonen. Det opplyser Qatars energiminister Mohammed Bin Saleh Al-Sada.
OPEC bekrefter at oljekartellet er enig om å kutte oljeproduksjonen med 1,2 millioner fat per dag.
Torbjørn Kjus, DNBs oljeanalytiker forteller til enerWE at dette er veldig positivt.
– Hva betyr OPEC kutt på kort sikt for oljeprisen?
– Det ser vi jo allerede. Oljeprisen har gått opp over fire dollar på morgendagens kontrakt. Januarkontrakten går av i dag, og februarkontrakten står i 51,60. Vi tror det vil fortsette å stige frem til jul.
– Hva tror du oljeprisen står i til jul?
– Vi tror på 60 dollar til jul.
Torbjørn Kjus forteller at det er ekstra positivt at Russland har forpliktet seg til å sin produksjon med 300.000 fat per dag.
– Ja, Russlands kutt er også veldig positivt for oljemarkedet. Det var også viktig at Russland bekreftet dette på pressekonferansen
Secondary sources
Torbjørn Kjus peker også på kravet om bruk av cecondardy sources som utgangspunkt for kuttene.
– Ja, det er positivt at secondary sources skal bli brukt til å bestemme kuttene, dvs. at det kuttene ikke kun skal basere seg på produksjonstallene som landene selv melder inn.
– Så du mener dagens OPEC-møtet gir optimisme?
– Ja, alt i alt kom dette veldig sterkt ut.
– Hva estimerer dere som snittpris per fat i 2017?
– Nå tror vi på snittprisen blir på 65 dollar per fat 2017.
– Kan skifteroljen påvirke oljeprisen negativt?
– Vi tror ikke på argumentet om at skifterolje vil komme tilbake og knuse prisen. Det er behov for oppblomstning av skifter neste år. Ett år frem i tid er det enda større etterspørsel etter olje.
Dårlig strategi å basere seg på 100 dollar fatet
I dag bikket oljeprisen 50 dollar fatet, men Olje- og energiminister Tord Lien jubler ikke av den grunn.
– Nei, jeg får bare notere meg at måten OPEC-landene kommuniserer på i det korte bildet bidrar til en ikke ubetydelig volatilitet i oljemarkedet. Det er en kortsiktig effekt. Samtidig så tror jeg at oljemarkedet er i ferd med å balansere seg i løpet av månedene og årene som ligger foran oss uavhengig av hvordan OPEC måtte peke på, sier Tord Lien til enerWE.
Se videointervju med Tord Lien: Vi må ikke tisse i buksa for å bli varm på føttene.
Lien mener det vil være en dårlig strategi for Norge og norsk industri å basere utviklingen av industrien på en forhåpning av priser på 100 dollar fatet.
– Vi må tvert imot forberede oss til et prisleie som er lavere enn det vi har vært vant med frem til 2014.
—
Saken er publisert den 30 november kl. 18.19. Saken oppdateres.
– Man må ikke slutte å planlegge for fremtiden selv om man må gjennom tøft forbedringsarbeid, sier Tord Lien til enerWE.
OG21 ble etablert i 2001 for å møte utfordringene med en effektiv og forsvarlig petroleumsvirksomhet. I dag var bransjen invitert til lansering og diskusjon av ny teknologistrategi. Den røde tråden var hvordan ny teknologi kan gi mer olje og gass fra norsk sokkel, til reduserte kostnader og med lavere klimagassutslipp.
enerWE tok en prat med Olje- og energiminister Tord Lien.
– Hvordan vil etterspørselen etter norsk olje og gass være de neste 30 årene?
– Det er ikke noen tvil om de globale energimarkedene i årene fremover kommer til å være preget av at vi må føre en strammere klimapolitikk globalt, sier Tord Lien til enerWE.no. Samtidig er det ingen scenarier som ikke peker i retning av at fossile energikilder kommer til å utgjøre ryggraden i den globale energiforsyningen.
Lien understreker at verdens energibehov i tiårene som ligger foran oss.
– Det kommer også i fremtiden til å være etterspørsel etter olje og gass, og da er det viktig at dette leveres av leverandører som klarer å produsere denne så miljøvennlig og klimavennlig som mulig.
Jubler ikke for små svingninger i oljeprisen
I dag bikket oljeprisen 50 dollar fatet. Lien jubler ikke av den grunn.
– Nei, jeg far bare notere meg at måten OPEC-landene kommuniserer på i det korte bildet bidrar til en ikke ubetydelig volatilitet i oljemarkedet. Det er en kortsiktig effekt. Samtidig så tror jeg at oljemarkedet er i ferd med å balansere seg i løpet av månedene og årene som ligger foran oss uavhengig av hvordan OPEC måtte peke på.
Lien mener det vil være en dårlig strategi for Norge og norsk industri å basere utviklingen av industrien på en forhåpning av priser på 100 dollar fatet.
– Vi må tvert imot forberede oss til et prisleie som er lavere enn det vi har vært vant med frem til 2014.
170 millioner til forskning i petroleumsindustrien
Olje- og energiminister Tord Lien har foreslått 100 millioner ekstra til utvikling av teknologi innen petroleumsnæringen over Statsbudsjettet for 2017. Pengene er en videreføring av tiltakspakken for å sikre kompetanse og sysselsetting i petroleumsnæringen. De vil gå til Forskningsrådsprogrammet DEMO 2000 og kommer i tillegg til et foreslått budsjett på 70 millioner.
– Hva er kriteriene for å få tildelt forskningsmidler?
– Nå vet det fleste som følger med på norsk politikk at det er noen uklarheter om hvorvidt budsjettet blir vedtatt eller ikke, men vi har valgt å organisere petroleumsforskning i mange tiår i Norge på en måte som inkluderer industrien i utviklingen av de forskningspolitiske strategiene. I det lyset må vi se rapporten vi har mottatt i dag fra OG21, og den vil departementet ta med seg i det videre arbeidet. Men mesteparten av midlene blir tildelt Forskningsrådet med en klar formening fra vår side om hvordan vi mener strategien skal følges opp.
Norsk samba
– Du kom nettopp tilbake fra Brasil. Hvordan kan norsk teknologi lykkes i Brasil?
– I Brasil er det stor oppmerksomhet rundt norsk oljeforvaltning og norsk oljeindustri er betydelig. Her ligger det store muligheter for norsk leverandørindustri, men også for forskningssamarbeid mellom norske institutter og bedrifter i Norge og Brasil.
– Teknologi skal gjøre norsk industri konkurransedyktig. Samtidig struper bedriftsledere igjen pengekranen. Hva er din beskjed til de som ikke tør satse på forskning og utvikling?
– Vi har et uttrykk i nord-norge som heter å tisse i buksa for å bli varm på føttene. Det er en strategi som på lang sikt fungerer dårlig. Jeg vil oppfordre alle industriledere til å gjennomføre nødvendige forbedringer og grep for å få kostnadene under kontroll. Samtidig må man ikke slutte å planlegge for fremtiden selv om man må gjennom tøft forbedringsarbeid.
Det begynte som en morsom ide, og endte med et nytenkende 3D-spill, da den norske Harvard-studenten skulle lage kortspill av plattformer i Nordsjøen. Nå lanserer han “Norske plattformer 3D”.
Gisle Birkeland (30), studerer for tiden datateknologi ved Harvard University i Cambridge, USA. Som en del av studiene utfordres studentene til å tenke nytt i sammenhenger hvor teknologi kan innføre en ny dimensjon til eksisterende produkter eller løsninger.
Målet er er ikke å bli rik
– Dette er ikke et prosjekt vi i Codefish AS har som mål å bli rik på.Målet er heller å lære mest mulig om AR-teknologien (Augmented Reality), som i større og større grad vil komme til å prege hverdagen vår i løpet av de neste 5 årene. Sånn sett er dette bare en «prøvebalong» for mer ambisiøse prosjekter som vi jobber med å kommersialisere, sier han til enerWE.no.
Altfor få nordmenn forstår hva oljebransjen er
– Jeg jobbet jo offshore under studietiden i Norge, forteller Birkeland, og lærte mye om en industri som dessverre altfor få nordmenn har skikkelig kjennskap til. Samtidig ble jeg jo kjent med mange flotte mennesker, som har utrolig mye kunnskap om næringen og norsk oljehistorie, forteller Birkeland.
Kombinasjonen av historiene, litt ventetid i helikopterlounger og en sterk interesse for ny teknologi, førte til at Birkeland lagde et nytt type kortspill. Spillet kan spilles som et ordinært kortspill, hvor man samler poeng på plattformenes ulike egenskaper, og inneholder derfor utvalgt nøkkelinfo om plattformene.
En av målsettingene med plattformspillet, er at også venner og familie til oljearbeiderne skal bli kjent med den industrien som preger arbeidshverdagen til så mange nordmenn. For alle som har vært offshore, vet man at det er et stort samfunn der ute, som er helt avskilt fra fastlandet.
– For den som ikke har vært ute og sett dette, er det nok vanskelig å skjønne hvordan industrien og samfunnet er bygd opp, forklarer Birkeland. Spillet han har utviklet, håper han derfor kan bidra til å spre litt mer innsikt og kunnskap. Ikke bare blir man kjent med nøkkelinformasjon fra installasjonene, man kan også utforske utvalgte installasjoner i full 3D!
Ved å holde telefonen over utvalgte kort, spretter det opp en fullt skalerbar 3D-modell av plattformen på telefonskjermen. Modellene kan man observere fra alle retninger ved å snurre kortene rundt, zoome inn og utforske detaljer på dekk eller installasjon.
– Tanken er at mor eller far skal kunne vise hvilken lugar de bor på, og hvilken avdeling på plattformen de pleier å jobbe på, forklarer Birkeland.
Kortspillet har fått god mottagelse
Birkeland gleder seg over at Norske Plattformer 3D, som ble lansert den 21. november, har fått veldig god mottagelse, og ser frem til å lage nye produkter i krysningen mellom tradisjonelle produkter og ny teknologi.
Nedbemanning tvinger frem innovasjon
Birkeland synes det er trist å se slekt og venner bli rammet av nedskjæringene i bransjen.
– Det å miste deler levebrødet sitt er jo noe av det vanskeligste en familie kan oppleve. På en annen side har vi jo lenge vært klar over at det ville komme nedgangstider – spørsmålet var bare når. Som evig optimist så velger jeg å se på kriser som en anledning til å få fram det beste i oss, og kan derfor tvinge fram nye og bedre måter og metoder å gjennomføre arbeidet på. Så, i et langsiktig perspektiv tror jeg dette bidrar til at bransjen blir mer levedyktig og innovativ, sier Birkeland til enerWE.no.
The sky is the limit
Kortspillet trykkes på norsk, og Birkeland forteller at det ikke er konkrete planer om en engelsk versjon.
– Men jeg samarbeider tett med den kjente Boston-baserte multi-kunstneren og arkitekten, Piper Ainsley, her borte i Boston for å bruke AR-teknologien på måter ingen har drømt om før. Mer enn det kan jeg ikke røpe ennå, men jeg er ikke tvil om at denne teknologien vil revolusjonere flere bransjer – også oljebransjen avslutter Birkeland.
