41 år gamle Hedda Felin har jobbet 14 år i selskapet. I sin nye stilling skal hun være sjef for konsernsjefens kontor og være hans primærrådgiver.
– Før jeg ble hentet til Storbritannia jobbet jeg som bærekraftekspert. Det er et viktig område og jeg vil bruke mye tid med Eldar Sætre for å jobbe videre med dette. Det står høyt på hans agenda, sier Felin, som har vært med å bygge opp det største kontoret utenlands etter USA og Brasil.
I Aberdeen er Statoil-sjefen blitt kjendis
– Jeg har bred kunnskap å bidra med operasjonelt, innen sikkerhet og med internasjonalt perspektiv, sier Felin.
Hun skal også følge konsernsjefen på mange av hans reiser. Kontoret hennes blir på Fornebu. Hun tiltrer 1. september og erstatter Siv Helen Rygh Torstensen, som har blitt juridisk direktør.
Krevende felt
Den nye sjefen i Storbritannia, Arne Gürtner, har jobbet på Equinors forskningssenter på Rotvoll utenfor Trondheim. Han har en doktorgrad fra NTNU, i tillegg til studier ved universitetene i Stavanger og Oslo. Gürtner er opprinnelig tysk, men har bodd de siste 19 årene i Norge.
Han har fram til han flyttet til Aberdeen for ett år siden, ledet avdelingen Marinteknikk, som gir ingeniørtjenester til alle Equinors 36 plattformer.
Det er godt kjent at Mariner, som er den største investeringen i selskapets satsing på britisk sektor, er et krevende oljefelt.
– Equinor har alltid hatt apetitt på å løse tekniske utfordringer. Derfor går jeg løs på denne jobben med hud og hår, sier Gürtner.
Undersøkelsene etter eksplosjonen i Bærum 10. juni viser at en feilmontert plugg på hydrogentanken gjorde at hydrogen lekket ut, skrev Teknisk Ukeblad torsdag. Rapporten er utarbeidet av GexCon for Nel, som har levert det meste av teknologien til stasjonen.
I en pressemelding fredag beklager selskapet overfor de berørte.
– Spesielt vil jeg beklage til dem som ble brakt til legevakten med lettere skader. Innsatsen til nødetatene var formidabel og vi har mottatt tilbud om bistand fra bransjeaktører over hele verden. Det har vi satt stor pris på, sier konsernsjef Jon André Løkke.
Nel sier de tar hendelsen svært alvorlig og skal se på innføring av nye rutiner, prosedyrer og manualer.
– Vi har mobilisert alle våre ressurser, både for komme til bunns i saken, og for at kundene våre raskest mulig skal få stasjonene sine i normal og sikker drift. Hydrogenstasjonene i Europa er av samme generasjon som Kjørbo, og vi forventer å kunne gi klarsignal til å gjenåpne stasjonene utover i tredje kvartal 2019, sier Løkke.
For å hente ut mer fra feltet skal Shell benytte våtgasskompresjon. Nå er det klart at OneSubsea skal levere havbunnsutstyr i forbindelse med prosjektet.
-Vi er fornøyde med å ha modnet prosjektet videre. Dette er viktig for å øke verdiskapingen fra Norges nest største gassfelt. Partnerne har jobbet godt sammen for å utnytte teknologiutviklingen i dette markedet, som har bidratt til en betydelig kostnadsreduksjon for hele prosjektet, sier Rich Denny, administrerende direktør i A/S Norske Shell, i en melding.
Det skal installeres to kompresjonsstasjoner på 850 meters dyp.
– Neste fase blir å modne detaljene i konseptet videre og gjennomføre tekniske tester. Shells subsea-team i Norge har jobbet tett med OneSubsea på andre prosjekter både her i Norge og globalt. Vi ser fram til å jobbe videre med dem frem mot endelig investeringsbeslutning, sier Lars Gjerdåker, leder for Ormen Lange forretningsutvikling, i meldingen.
I slutten av april leverte Equinor inn sin miljøplan til australske myndigheter. Selskapet ønsker å lete etter olje og gass i Australbukta. At selskapet ønsker dette, er blitt møtt med høylydte protester, i frykt for at olje- og gassutvinning skal gi miljøødeleggelser i området, skriver Aftenbladet.
Slik skal Equinor overbevise australske myndigheter om kontroversiell boring
Landsjef Jone Stangeland i Equinor har tidligere sagt til Aftenbladet at rundt 32.000 kommentarer har kommet inn i forbindelse med miljøplanen – og 15 australske kystkommuner har varslet at de ikke ønsker olje- og gassaktivitet i området.
Nå har det australske myndighetsorganet National Offshore Petroleum Safety and Environmental Managment (NOPSEMA) bedt om mer informasjon om miljøplanen for leteboringen i Australbukta. Behandlingen av planen settes på pause mens Equinor frambringer ytterligere informasjon – med en frist på 60 dager.
Equinor vedtok å fortsette boreplanene i Australbukta
Myndighetenes eksperter er ikke fornøyd med informasjonen planen gir, og vil derfor ha klargjort noen ting.
Samtidig skriver myndighetene at en slik etterspørsel etter mer informasjon er et normalt steg i en slik saksbehandling. NOPSEMA viser til at deres hovedoppgave er å hindre storulykker offshore, ivareta arbeidernes sikkerhet og beskytte miljøet.
Industri Energi og Safe representerer de ansatte, mens Norges Rederiforbund representerer arbeidsgiverne i meklingen, der forbundene ville ta ut henholdsvis 922 og 664 medlemmer i streik fra fredag om de ikke kom til enighet innen midnatt torsdag. Fire timer på overtid ble enighet oppnådd, etter 16 timer forhandlinger.
– Vi er overbevist om at den reelle streikeviljen i organisasjonen spilte en viktig rolle for å nå dette resultatet. Som forhandlingsutvalg var det viktig å ha dette mandatet i ryggen, opplyser Safe på sine nettsider
3,6 prosent opp
Resultatet etter meklingen innebærer at det gis et generelt tillegg på 3,6 prosent i gjennomsnitt, men minimum 24.679 kroner.
For gruppen individuelt avlønnede i den enkelte bedrift gis et lønnstillegg innenfor en ramme på 3,6 prosent i snitt, dog slik at hver individuelt avlønnet skal være sikret et lønnstillegg på 2,6 prosent. Minstelønnssatsene for gruppen individuelt avlønnede økes med 24.670 kroner.
I tillegg blir nattillegget økt med 3 kroner til 85 kroner per time, og helligdagsgodtgjørelsen økes med 50 kroner til 2.025 kroner per dag.
Fornøyde
– Vi må si oss fornøyd med resultatet til tross for at forventningene var noe høyere. Likevel har vi fått økt det tilbudet som arbeidsgiverne ga oss i forhandlingene betraktelig, opplyser Safe.
– Vi har sikret medlemmene våre på flyteriggområdet et skikkelig lønnsløft, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Også Alfheim understreker at meklingen førte med seg et resultat langt bedre enn tilbudet fra forhandlingene i slutten av mai.
Utfordrende
Rederiforbundet beskriver forhandlingene som svært utfordrende, men er tilfreds med at en streik blant i underkant av 1.600 riggarbeidere er avverget.
– Av hensyn til konkurransesituasjonen og arbeidsplasser på norsk sokkel er det helt avgjørende at vi har unngått konflikt og føler begge parter har måttet gi og ta, sier forhandlingsleder for Rederiforbundet Jakob Korsgaard, administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Resultatet gjøres gjeldende fra 1. juni 2019.
Støttefartøyet Island Crown har fått kontrakt på East Anglia One Offshore Windfarm i Storbritannia, skriver Tradewinds.
Oppdragsgiver er Siemens Gamesa Renewable Energy på vegne av ScottishPower Renewables.
Oppdrager har en varighet på 275 dager, med opsjon på ytterligere 90.
– Kontrakten gir forutsigbarhet både for mannskap og oss eiere, uttaler Island Offshore-sjef Håvard Ulstein, ifølge Tradewinds.
Fiskesalgslagene inndrar verdien av fangst utover kvote og i andre tilfeller hvor fiskerilovgivningen ikke overholdes. Dette skjedde ved 2,6 prosent av landingene i fjor.
For å bli en mer åpen forvaltning, offentliggjør Fiskeridirektoratet for første gang en oversikt om hva som blir inndratt av fangst fra fiskerne.
– Slik inndragning skjer uavhengig av andre typer reaksjoner og skal forhindre at noen får en uberettiget vinning av ulovlig fangst, sier Thord Monsen, som er seksjonssjef ved kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratets ressursavdeling.
Reaksjonsformen er uavhengig av andre typer reaksjoner som overtredelsesgebyr, politianmeldelse og advarsel. De fleste inndragningene skjer på grunn av fiske utover kvote, men det foregår også ved ulovlig bifangst eller innblanding av fisk under minstemål.
Amerikansk påtalemyndighet mener Ingar Skiaker og Øyvind Ervik på vegne av selskapet blant annet har samarbeidet med konkurrenter, deltatt i budrigging og vært delaktig i prissamarbeid på biltransport til og fra USA, blant annet Baltimore havn. Det kommer fram av en pressemelding det amerikanske justisdepartementet sendte ut torsdag morgen, norsk tid.
Skiaker og Ervik har vært henholdsvis administrerende direktør og driftsdirektør i Höegh Autoliners.
– En tiltale er ikke det samme som en dom. Hva jeg gjør videre, har jeg ikke tatt stilling til, skriver Ingar Skiaker i en tekstmelding til Dagens Næringsliv.
Øyvind Ervik skriver til DN at han ikke har noen kommentar utover at han ikke lenger har noe forhold til Höegh-gruppen.
Gikk av som direktør
Ifølge tiltalen skal de straffbare forholdene ha pågått fra 2006 til 2012. Höegh Autoliners har tidligere erkjent straffskyld i saken og blitt dømt til å betale en bot på 21 millioner dollar – rundt 178 millioner kroner etter dagens kurs.
Skiaker gikk av som øverste leder for Höegh Autoliner i 2017 som en direkte konsekvens av myndighetenes etterforskning av bilfraktindustrien. Han hadde da vært i forskjellige stillinger i konsernet i rundt 30 år. Höegh Autoliners inngikk i september samme år et forlik med det amerikanske justisdepartementet, ifølge Hegnar.no.
Beklaget feil
Styreleder Leif O. Høegh beklaget «de feil som er gjort av selskapet» i et intervju om Skiakers avgang.
– Som konsekvens av at administrerende direktør har det øverste, organisasjonsmessige ansvar, har Ingar Skiaker besluttet å fratre sin stilling. Det er beklagelig at han fratrer, men i denne uheldige situasjonen føler jeg meg trygg på at vi har funnet en balansert løsning for alle involverte, sa Høegh.
Totalt er 13 toppsjefer tiltalt i den amerikansk straffesaken. I tillegg til Höegh har fem andre selskaper erkjent skyld i å ha deltatt i den konkurransehemmende virksomheten.
Det har ført til samlede bøter på totalt 255 millioner dollar.
– Anleggsarbeidene er i rute, og skal være avsluttet innen utgangen av året. På nyåret i 2020 vil vindkraftverket produsere og levere strøm inn på nettet, sier kommunikasjonsansvarlig Henriette Sarah Holberg i Tonstad Vindpark til Fædrelandsvennen.
Siden byggearbeidene startet i mars 2018, har flere hundre personer i kortere og lengre perioder arbeidet på anlegget. Det er Risa som har hovedentreprisen for selve utbygging, en kontrakt til en verdi av 400 millioner kroner.
EY-undersøkelse: tempoet i det grønne skiftet går for sakte
I disse dager starter transporten av vingene til vindturbinene fra Øye i Kvinesdal, der de ankom med båt. Før den 50 kilometer lange spesialtransporten med de 70 meter lange vingene kunne starte, har det blitt sprengt bort fjellknauser og rettet ut svinger langs fylkesveiene 465 og 42.
200 meter høye
Transporten av de til sammen 153 vingene vil foregå om natten for å ikke hindre trafikken i for stor grad. Spesialtransporten vil bli eskortert av Statens vegvesen og politi.
Tonstad Vindpark vil bestå av 51 vindturbiner, som på folkemunne ofte blir kalt vindmøller. Tårnene er 129 meter høye, og vingene 70 meter lange. Når vingene peker rett opp blir den totale høyden tett på 200 meter. Til sammenligning er hotell Caledonien i Kristiansand 43 meter høyt og domkirken 67 meter.
Når vingene står rett opp vil de nå 200 meter over bakken. Foto: Torbjørn Witzøe
Vei inn til vindturbinene
Inne i området der turbinene skal stå, er det bygd til sammen 44 kilometer med vei, som har hardpakket grus som dekke. Det er også gravd kabelgrøfter mellom turbinene og en transformatorstasjon som inngår i vindkraftverket. Fra denne og fram til Ertsmyra ved Tonstad er det satt opp en ny 15 kilometer lang 132 kilovolts kraftlinje.
Foreløpig er en tredjedel av de 51 fundamentene som turbintårnene skal festes til ferdige. Service- og transformatorbygg står også klart, og skal testkjøres i sommer.
Samlet vil Tonstad Vindpark produsere 208 megawatt (1 MW er det samme som 1 million watt). Sagt på en annen måte vil kraften som kraftverket produserer tilsvare forbruket til 31.000 norske husholdninger.
Fundamentene er festet i fjell med 80 bolter som er henholdsvis 8 og 12 meter lange. Ytterligere 224 bolter skal sørge for at tårnet står helt fast til fundamentet. Foto: Tonstad Vindpark
Ja i kommunestyret
I høringsprosessen for konsesjonssøknaden til Tonstad Vindpark sa et knapt flertall i Sirdal kommunestyre ja til planene. Ordfører Thor Jørgen Tjørhom var blant dem.
– At grunneiere var positive fordi de ble sikret inntekter og fikk tilgang på anleggsveier var nok det som gjorde at kommunestyret sa ja. I utbyggingsfasen ville det også være stor aktivitet i kommunen og et boligområde har for eksempel fått gang- og sykkelvei som vern mot stor anleggstrafikk, sier Thor Jørgen Tjørhom.
Det foreligger planer for ytterligere vindkraftutbygging i Sirdal, men det tror ordførere vil møte større motstand.
– Sirdal har allerede ofret mye natur til energiproduksjon og kraftlinjer. Prinsipielt mener jeg det ville være bedre å effektivisere eksisterende vannkraftverk framfor å bygge flere vindturbiner i Norge. Jeg mener vi kan vente på at det utvikles gode løsninger for vindkraftverk til havs framfor å ofret mer uberørt natur, sier Thor Jørgen Tjørhom.
Fort i svingene
Sirdalsordføreren sier det har vært en utfordring at utbygger av Tonstad Vindpark har endret planene underveis, og at kommunen da har fått korte frister og begrensede muligheter til å komme med innspill. Han viser til at vindturbiner har blitt flyttet og at disse underveis har blitt 40–50 meter høyere enn det en først var forespeilet.
Denne uken kom meldingen om at regjeringen vil åpne «Utsira nord» for kraftproduksjon fra flytende havvindturbiner. Perfekt timing for ingeniøren fra Randaberg og arbeidsgiveren Rosenberg verft.
De siste årene har de jobbet med et helt nytt konsept for flytende havvind.
Den kraftige oljenedturen som startet høsten 2014, satte for alvor fart i planene om å ha nye bein å stå på for industrien. Høsten 2015 gjorde Rosenberg-ingeniør Einar Sundal tanker om til skisser på tegnebrettet. Han har klokkertro på løsningen han har tatt patent på.
– Konstruksjonen ligger som et teppe som flyter jevnt på havoverflaten selv om det er bølger på over 20 meter, forklarer Einar Sundal til Aftenbladet.
Testet i Viste Hageby
Modellen han bygget hjemme i garasjen ble heldigvis aldri kastet. Nå står den igjen midt i hagen i Viste Hageby der de første testene ble gjort.
To år er gått siden Sundal laget et provisorisk basseng av presenninger og fylte det med vann. En og annen nabo stakk hode fram og lurte på hva det var. Sundal satte modellen med vindturbiner oppi bassenget og dro i presenningen for å simulere bølger. Spennende, var de enige om.
Sju ting du trenger å vite om havvind: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt industrieventyr
Men best av alt. Hjemmetesten ga den erfarne plattformdesigneren de svarene han ville ha. Dette var noe han ville gå videre med.
Einar Sundal har laget en modell av havvindturbiner for Rosenberg. Modellen har han laget og testet ut hjemme i hagen på Viste. Foto: Marie von Krogh
Kuber lenkes sammen
Hele havvindstrukturen består av kuber på 30 ganger 30 meter som settes sammen i lenker. For prototypen har Sundal tatt utgangspunkt i at strukturen er 420 meter lang og 240 meter bred med ni vindturbiner per struktur.
“Norge bør satsa på flytande havvind”
Modellen i hagen er laget ved hjelp av tradisjonell hesjetråd, ståltråd og pontonger, eller med andre ord flyteelementer, i skumgummi. Skalaen er 1:200, forteller Rosenberg-ingeniøren.
Systemet har fått navnet Flexifloat. Løsningen er helt ulik de rådende løsningene på feltet hvor de dominerende retningene er at turbinene monteres offshore en og en. Sundal har laget en rektangulær, sterk og fleksibel ramme som kan bære ni turbiner. Tanken er at hele innretningen skal kunne produseres for eksempel på Rosenberg, monteres ferdig og slepes ut i havet.
Hør podkast om havvind:
Olje alene for usikkert
Sundal selv har vært initiativtaker. Som så mange andre, innså også han at utelukkende satsing på olje og gass framover ville være svært sårbart for en leverandørindustri som trengte nye områder å tenke butikk på.
Industrien hadde behov for flere bein å stå på og ikke utelukkende være avhengige av oljeprisens opp- og nedturer.
Sundal har lang erfaring med design og layout av plattformdekk til oljeindustrien. Der har han lært å jakte på nye og bedre løsninger.
Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland
Et av de store ankepunktene til flytende havvind er de høye kostnadene. Sundal begynte derfor å se på hva som må til for å få ned kostnadene og gjøre flytende havvind mer aktuelt som utbyggingsløsninger.
Han landet på en løsning med seks turbintårn per struktur. Med 9 vindturbiner (3 twin rotor turbiner) plassert på en struktur, blir også vedlikeholdsarbeidet enklere enn å farte fra en vindturbin til den neste. Bruken av stål går også betydelig ned, slik at vekten per vindturbin reduseres sammenlignet med andre konsepter på markedet som bygger på prinsippet om enkeltvise vindturbiner etter mønster fra de bunnfaste havvindinnretningene.
– Utviklingen har vært positiv. Kostnadene har gått ned og energiproduksjonen opp, sier Einar Sundal mens han pusler med modellen som er har vindturbiner med såkalt vertikalakse (derav den runde formen). En eventuelt pilot vil bli bygget med tradisjonell horisontal bevegelse. Uansett er det rammekonseptet ingeniøren har tatt patent på. Foto: Marie von Krogh
Vekt redusert
Mens flexifloat har en vekt på vel 5700 tonn per struktur med ni vindturbiner, har enkeltvise turbiner typisk 3500 tonn per vindmodul. Når vekten går ned, går bruken av stål ned og dermed også kostnadene. Også bruken av ankere er redusert, mens andre konsept på markedet krever tre anker per vindturbin, trenger Flexifloat-systemet seks ankere per innretning.
I store trekk har Einar Sundal utviklet konseptet i egen regi, men noe samarbeid har det vært; høsten 2016 ble det inngått et samarbeid med Validé på Ullandhaug innen forretningsutviklingen. I 2018 inngikk han et formelt samarbeid med arbeidsgiver Rosenberg Worley om konseptet.
Finansielt har prosjektet også blitt støttet av innovasjon Norge og VRI Rogaland (Virkemidler for regional innovasjon, underlagt fylkeskommunen).
– Dette er absolutt noe jeg har stor tro på. Fra vi startet har utviklingen bare gått en vei. Kostnader er redusert og effekten er gått opp. Vi har ikke møtt på noen store hindre underveis, sier Sundal.
Lavere utbyggingskostnader
Konseptet har også samarbeidet med Danmarks Tekniske Universitets avdeling for vindenergi i Roskilde, og nå venter også en omfattende laboratorietest hos Sintef i Trondheim før den videre veien planlegges. Går ting som Sundal og Rosenberg håper, ligger det an til bygging og utskiping av et pilotprosjekt i perioden mellom 2021 og 2024.
– Vi har en vei å gå før dette er oppe og går, men dersom dette viser seg å fungere og samtidig er noe markedet vil vi kunne stå for prosjektering og bygging. Her er det også store muligheter for eksport, sier Ivar Sløveren, markedsdirektør hos Rosenberg Worley.
Etterlyser statlig selskap for havvindsatsing
Det er tidlig å si hva prisen for en eventuell Flexifloat-utbygging vil ligge på. Men Einar Sundal har per nå et anslag på rundt 680 millioner kroner for et ferdig produkt. I tillegg kommer installasjonskostnader og kostnader for nettilkobling.
– Uten at vi skal sammenligne for mye med andre prosjekt, så ligger utbyggingskostnadene på godt under halvparten av andre løsninger. Konseptet er også rimeligere enn de tradisjonelle utbyggingsløsningene for bunnfast havvind, sier oppfinner Einar Sundal.
– Hvor sikker er du?
– Jeg er veldig sikker. Vi har gjort en god del simulering i Danmark og det har gitt resultater som forventet, sier Sundal med et smil.
