Industri Energi og Safe representerer de ansatte, mens Norges Rederiforbund representerer arbeidsgiverne i meklingen, der forbundene ville ta ut henholdsvis 922 og 664 medlemmer i streik fra fredag om de ikke kom til enighet innen midnatt torsdag. Fire timer på overtid ble enighet oppnådd, etter 16 timer forhandlinger.
– Vi er overbevist om at den reelle streikeviljen i organisasjonen spilte en viktig rolle for å nå dette resultatet. Som forhandlingsutvalg var det viktig å ha dette mandatet i ryggen, opplyser Safe på sine nettsider
3,6 prosent opp
Resultatet etter meklingen innebærer at det gis et generelt tillegg på 3,6 prosent i gjennomsnitt, men minimum 24.679 kroner.
For gruppen individuelt avlønnede i den enkelte bedrift gis et lønnstillegg innenfor en ramme på 3,6 prosent i snitt, dog slik at hver individuelt avlønnet skal være sikret et lønnstillegg på 2,6 prosent. Minstelønnssatsene for gruppen individuelt avlønnede økes med 24.670 kroner.
I tillegg blir nattillegget økt med 3 kroner til 85 kroner per time, og helligdagsgodtgjørelsen økes med 50 kroner til 2.025 kroner per dag.
Fornøyde
– Vi må si oss fornøyd med resultatet til tross for at forventningene var noe høyere. Likevel har vi fått økt det tilbudet som arbeidsgiverne ga oss i forhandlingene betraktelig, opplyser Safe.
– Vi har sikret medlemmene våre på flyteriggområdet et skikkelig lønnsløft, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Også Alfheim understreker at meklingen førte med seg et resultat langt bedre enn tilbudet fra forhandlingene i slutten av mai.
Utfordrende
Rederiforbundet beskriver forhandlingene som svært utfordrende, men er tilfreds med at en streik blant i underkant av 1.600 riggarbeidere er avverget.
– Av hensyn til konkurransesituasjonen og arbeidsplasser på norsk sokkel er det helt avgjørende at vi har unngått konflikt og føler begge parter har måttet gi og ta, sier forhandlingsleder for Rederiforbundet Jakob Korsgaard, administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Resultatet gjøres gjeldende fra 1. juni 2019.
Torsdag ettermiddag var streiken på norsk sokkel over etter halvannen uke. 1550 arbeidere på 28 installasjoner var i streik.
Selv om partene, fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund, ble enige og signerte avtalen, er de fortsatt uenige om hvem som vant.
– Vi er veldig fornøyd. Vi har fått gjennomslag for vårt hovedkrav knyttet til pensjon, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla.
Forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Rederiforbundet er ikke enig.
– Jeg kjenner meg ikke igjen. Denne konflikten var helt unødvendig og ødeleggende, og det har vi ment hele tiden. Safes aksjon var uforståelig, sier Korsgaard.
Andre forbund sa ja
Konflikten mellom partene sto om lønn og pensjon.
Alt du trenger å vite om riggstreiken
Safe mente Rederiforbundet ville svekke pensjonsrettighetene for eldre, nyansatte arbeidstakere. Dette er aktuelt fordi flere nå får ny jobb etter å ha blitt sagt opp under oljekrisen. Samtidig hevdet Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i oljeindustrien.
Bakteppet for det hele var at de andre fagforeningene i samme tariffområde, Industri Energi og DSO, allerede hadde akseptert avtalen Safe gikk til streik på.
Roy Aleksandersen. Foto: Jan Inge Haga
Ingen ekstra lønnsøkning
Løsningen partene kom fram til torsdag innebærer følgende:
Safe får ingen lønnsøkning utover det de andre forbundene fikk. Det er gitt et generelt lønnstillegg på 20.000 kroner.
Nyansatte arbeidstakere har fortsatt rett til førtidspensjon på 66 prosent av sluttlønn fra de er 60 til 67, uavhengig av opptjeningstid. Dette er en ordning personer som i dag er ansatt allerede har.
– Eldre får ikke jobb
Jakob Korsgaard mener dette vil gjøre det mye vanskeligere for eldre arbeidstakere å få ny jobb.
– En slik ansettelse vil innebære en stor ekstraregning for selskapene, fordi den aktuelle personen etter få år vil ha krav på høy pensjon. Det vil føre til at personer over 58 år ikke blir ansatt, sier Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Fagforbundet Industri Energi frykter nettopp den effekten.
– Jeg er redd det eneste Safe har oppnådd er en avtale som gjør det vanskeligere å ansette eldre arbeidstakere med kort pensjonsopptjening. Det er grunnen til at vi skrev under på vår avtale, sier forbundsleder Frode Alfheim.
Det har lenge pågått et arbeid for å endre hele sjømannspensjonsordningen, og den betente ordningen er dermed trolig bare aktiv til dette er på plass. Industri Energi vil nå legge press på regjeringen for å få fortgang i prosessen.
Alfheim erkjenner at problemstillingene knyttet til pensjon er komplisert.
– Vi har brukt mye tid på å forklare dette overfor våre medlemmer, sier han.
Frode Alfheim. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Berømmer partene
Nestleder Aleksandersen avviser alt.
– Jeg frykter overhodet ikke at eldre arbeidstakere ikke blir ansatt. Dette var ikke et problem før 1. juni, hvorfor ble det plutselig det nå? spør han.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
– Det sier seg selv at en ekstra prislapp i millionklassen gjør ansettelser av en eldre arbeidstaker uaktuell for bedriftene. Dette har de andre forbundene forstått, svarer Korsgaard.
Det var mekler Carl Petter Martinsen som mandag tok initiativ til at partene skulle tilbake til forhandlingsbordet. Da de tok opp dialogen torsdag, rullet ballen fort.
– Partene skal ha honnør for at de responderte da det kom et initiativ, sier Martinsen.
Etter to dager med forhandlinger ble Industri Energi og Norsk olje og gass enige i lønnsoppgjøret for oljeserviceansatte I årets oppgjør har partene kommet til enighet om bedre lønnsmatrise, lønnsvekst og en tryggere AFP-ordning, skriver Industri Energi. – Vi har fått på plass en forbedret lønnsmatrise, generell lønnsvekst, samtidig som årets samordnede oppgjør sikrer en framtidig AFP-ordning...
Source
Etter flere dårlige år for nye utbyggingsplaner på norsk sokkel, tar det seg kraftig opp i år. Bare i desember er det ventet planer for over 100 milliarder kroner.
I forrige uke kom den største – Statoils Johan Castberg-prosjekt til 49 milliarder kroner.
Fakta
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987, var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt ned på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt
En annen utbyggingsplan det er knyttet spenning til er Repsols forsøk på å gjenopplive Yme.
Skandale
Feltet har vært en langvarig verkebyll for selskapet som tidligere het Talisman Norge. Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi. Til slutt ble det bestemt at den måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i produksjon.
Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Etter langvarige vurderinger har Repsol nå bestemt seg for å forsøke å bygge ut feltet på nytt for åtte milliarder kroner. Denne gangen skal en betydelig overvekt av arbeidet gjennomføres av norske leverandører.
– Vi ønsker å gjøre utstrakt bruk av norske leverandører og norsk kompetanse for å få den kvalitet som forventes av en utbygging på norsk kontinentalsokkel, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol.
Leier rigg
Hun vedgår at de dårlige resultatene fra forrige utbyggingsforsøk er en viktig årsak til at selskapet denne gangen hovedsakelig ser til Norge.
– At det ligger erfaring og læring til grunn for denne beslutningen, bør være åpenbart, sier Foldnes.
Når Yme nå bygges ut igjen, er det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank.
Ni brønner som allerede er boret, skal også brukes videre. I tillegg skal det bores seks nye brønner.
Det bygges ikke ny plattform. Istedenfor skal det benyttes en kombinert bore- og produksjonsrigg. Repsol har allerede inngått en femårig leiekontrakt på den oppjekkbare riggen Mærsk Inspirer. I avtalen med Mærsk Drilling ligger også en opsjon på ytterligere fem år.
70 prosent til Norge
Grethe E. Foldnes. Foto: Repsol
Totalt ender investeringene på «Yme New Development» på rundt åtte milliarder kroner.
– Vi antar at norske leverandører vil stå for 70 prosent av dette, sier Foldnes.
Flere kontrakter er allerede tildelt, blant andre til Subsea 7, Kværner Værdal og DNV GL.
Mærsk-riggen må også oppgraderes før den kan tas i bruk. Det er ventet at denne kontrakten snart tildeles, og det samme gjelder produksjonen av ny brønnhodemodul.
– Her konkurrerer norske verft helt i front, men vi kan selvfølgelig ikke si noe om tildeling før anbudsprosess og forhandlinger er ferdige, sier Foldnes.
– Vitner om pågangsmot
Fagforeningene i oljenæringen har tidligere vært kritisk til at mange oppdrag gikk til utlandet. Safe-leder Hilde-Marit Rysst er fornøyd med at Repsol denne gangen i hovedsak velger norske leverandører.
– Det er gledelig at man satser på norsk kvalitet. Med norsk fagkompetanse har jeg tro på en solid gjennomføring av prosjektet, sier Rysst.
Hun berømmer Repsol for å ta en ny sjanse på Yme.
– Det vitner om pågangsmot og et ønske om å bidra på norsk sokkel, sier Rysst.
Hilde Marit Rysst, leder i fagforbundet Safe. Foto: Siv Dolmen
Bevis på snuoperasjon
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi er også glad for at Repsol nå velger norsk.
– Det er veldig bra. Norske leverandører trenger hver bidige kontrakt de kan få, sier Alfheim.
Mange nye utbyggingsplaner gir håp for norske oljeleverandører
Han mener dette er ett av bevisene på at norsk leverandørindustri har lyktes med snuoperasjonen etter at mange oppdrag gikk til Asia for noen år siden.
– Leverandørene har gjort seg konkurransedyktige. Det viser at hardt arbeid har gitt resultater, sier Alfheim.
-Hvis vi skal lykkes med å opprettholde produksjonen på norsk sokkel må olje- og gassnæringen ha tilgang på nytt areal, sier nestleder
Innlegget IndustriEnergi – konsekvensutredning viktig for fremtiden dukket først opp på Petro.no.
